I dag gikk turen vestover til Stillhavskysten og byene Valparaiso og Vina del Mar.
Valparaiso er virkelig en særegen og meget spesiell by der den kneiser på 43 små åskammer med bratte gater som snor seg opp fjellsidene. Byen står på UNESCO’s verdensarvliste og 14 trikker (som Fløybanen i Bergen) trafikkerer åsene. Valparaiso ble hardt rammet av jordskjelv i februar 2010, og dette var merkbart å se over alt.
Valparaiso er Chiles viktigste havneby og godt kjent i Norge av sjømenn av den eldre garde.
Valparaiso er også byen med et av poeten Pablo Nerudas hus – La Sebastiana – som nå er museum. Pablo Neruda er Chiles nasjonaldikter, og han fikk Nobelprisen i litteratur i 1971. Pable Neruda var også politisk aktiv og var presidentkandidat for venstresiden før han overlot sitt kandidatur til Salvador Allende og selv var aktiv i valgkampen. Et besøk i hans hus er et ”must”, og dette var artig. Huset består av fem etasjer og ligger i fjellsiden med fantastisk utsikt over havnen og Stillehavet. Neruda var en samler, og alle rom innholdt møbler og objekter han hadde samlet. Det hører med til historien at han ble begravet to ganger, først i Santiago og deretter ble hans jordiske levninger gravlagt i hans hus på Isla Negra.
Pablo Nerudas hus
Etter dette besøket vandret vi nedover fjellsiden. Her var det mye artig å se – hus i alle regnbuens farger, veggmalerier, kirker, masse pågående arbeid etter jordskjelvet og masse løshunder. Tilslutt tok vi den eldste av byens Fløybaner ned til havnen.
Endelig var det tid for lunsj, og den ble inntatt på en flott restaurant i fjellsiden med fantastisk utsikt over Stillehavet. Også i dag var det fisk på menyen akkompagnert av chilensk vin. Ved ett av bordene ble det i overkant livlig …… (det var ikke vårt bord).
Valparaiso
Valparaiso
Etter lunsj fortsatte vi til Vina del Mar – en flott by med *****stjerners hoteller, vakre avenyer med blomster og palmer og høyhus – et feriemål for rike chilenere. Dette kunne like gjerne vært en ferieby i Syd-Frankrike. Selv om denne byen var mindre preget av jordskjelvet enn Valparaiso, så vi også her hva et jordskjelv kan forårsake.
Inger på jordskjelvbenk
Jordskjelvskader i Vina del Mar
Vel tilbake i Santiago, tok vi en liten snack på en lokal kafe,- og der var det liv. Det var nemlig landskamp i fotball mellom Chile og Paraguay, og her i Syd-Amerika er fotball religion. Vi forlot kafeen litt før slutt, og da ledet Chile 2 – 0.
Nok en interessant dag her i Chile. Og så mange interessante mennesker man treffer på en slik tur – utadvendte, kunnskapsrike og bereiste. Folk har jo vært på de underligste steder – fra Turkmenistan til ørkenen i Namibia, fra fjellene i Pakistan til Iran og selvfølgelig alle de vanlige stedene som Peru, Syd-Afrika, Argentina, Vietnam, Thailand etc. Verden er blitt liten, og nordmenn er et farende folk. På fotballkafeen traff vi forresten et par fra Oslo som var på reise til Peru, Bolivia, Chile og Argentina. De reiste alene og tok buss og offentlige transportmidler og var svært begeistret over dette kontinentet. Det er vi også!
Valparaiso er virkelig en særegen og meget spesiell by der den kneiser på 43 små åskammer med bratte gater som snor seg opp fjellsidene. Byen står på UNESCO’s verdensarvliste og 14 trikker (som Fløybanen i Bergen) trafikkerer åsene. Valparaiso ble hardt rammet av jordskjelv i februar 2010, og dette var merkbart å se over alt.
Valparaiso er Chiles viktigste havneby og godt kjent i Norge av sjømenn av den eldre garde.
Valparaiso er også byen med et av poeten Pablo Nerudas hus – La Sebastiana – som nå er museum. Pablo Neruda er Chiles nasjonaldikter, og han fikk Nobelprisen i litteratur i 1971. Pable Neruda var også politisk aktiv og var presidentkandidat for venstresiden før han overlot sitt kandidatur til Salvador Allende og selv var aktiv i valgkampen. Et besøk i hans hus er et ”must”, og dette var artig. Huset består av fem etasjer og ligger i fjellsiden med fantastisk utsikt over havnen og Stillehavet. Neruda var en samler, og alle rom innholdt møbler og objekter han hadde samlet. Det hører med til historien at han ble begravet to ganger, først i Santiago og deretter ble hans jordiske levninger gravlagt i hans hus på Isla Negra.
Pablo Nerudas hus
Etter dette besøket vandret vi nedover fjellsiden. Her var det mye artig å se – hus i alle regnbuens farger, veggmalerier, kirker, masse pågående arbeid etter jordskjelvet og masse løshunder. Tilslutt tok vi den eldste av byens Fløybaner ned til havnen.
Endelig var det tid for lunsj, og den ble inntatt på en flott restaurant i fjellsiden med fantastisk utsikt over Stillehavet. Også i dag var det fisk på menyen akkompagnert av chilensk vin. Ved ett av bordene ble det i overkant livlig …… (det var ikke vårt bord).
Valparaiso
Valparaiso
Inger på jordskjelvbenk
Jordskjelvskader i Vina del Mar
Vel tilbake i Santiago, tok vi en liten snack på en lokal kafe,- og der var det liv. Det var nemlig landskamp i fotball mellom Chile og Paraguay, og her i Syd-Amerika er fotball religion. Vi forlot kafeen litt før slutt, og da ledet Chile 2 – 0.
Nok en interessant dag her i Chile. Og så mange interessante mennesker man treffer på en slik tur – utadvendte, kunnskapsrike og bereiste. Folk har jo vært på de underligste steder – fra Turkmenistan til ørkenen i Namibia, fra fjellene i Pakistan til Iran og selvfølgelig alle de vanlige stedene som Peru, Syd-Afrika, Argentina, Vietnam, Thailand etc. Verden er blitt liten, og nordmenn er et farende folk. På fotballkafeen traff vi forresten et par fra Oslo som var på reise til Peru, Bolivia, Chile og Argentina. De reiste alene og tok buss og offentlige transportmidler og var svært begeistret over dette kontinentet. Det er vi også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar