fredag 29. november 2013

Munker


En reise i Myanmar er også en reise i Buddhismen.  På skolen lærte vi at Buddhismen er en religion, men i Myanmar lærte vi at dette er en filosofi.  Jeg skal ikke gi meg inn på forklaring eller beskrivelse av Buddhismen her, men alt vi så av templer, pagoder og munker tyder på at det også er en religion.  

Alle gutter må være munker en kort periode (en uke kanskje...), mens andre går inn som munker i tidlig alder og forblir det.  For jenter er det frivillig.  Både jente- og guttemunker er barberte på hodet, men jentene har rosa "kjortler".

Fire jenter og en gutt


Vi så mange munker i Myanmar.  Hver morgen gikk de rundt med sine boller for å samle inn mat.  Dette kunne være barn helt ned i 7 års alder.  Dette er ikke tigging, men anmodning om offergaver.  Buddhistene gir gjerne offergaver, og over alt i templer og pagoder sto det fruktoppsatser, blomster og annet som var ofret.  

Noviser (små gutter)


Vår guide fortalte at hennes form for "offer" var å jobbe frivillig på et barnehjem for foreldreløse barn.  Der underviste hun i engelsk.  Hun kjøpte også klær, ulltepper og annet til fattige barn i nabolaget fortalte hun.  

Overalt så vi munker i alle aldre, og nedenfor er et lite knippe.



I bønn
I bønn

 
Liten munk ber om offer
På tur

         

Ved Schwezigon Paya
På tur 
Lunsj i klosteret i Mandalay



På vei til lunsj

Ved grotten i Pindaya


Det var spesielt å se små og store vandre rundt barbent bare ikledd et teppe og bærende på sine offerboller.  Verden er mangfoldig! Og det neste livet blir kanskje bedre?


torsdag 28. november 2013

The Lady

Aung San Suu Kyi er Myanmars mest kjente person og en "hero" i sitt eget land.  Takket være hennes utrettelige kamp for demokrati i Myanmar, har militærjuntaen de siste årene vist vilje til forhandling, åpnet for valg, frigitt politiske fanger og tillatt fagforeninger.  

Ved suppleringsvalget i 2012 vant hennes parti NLD (National League for Democracy) 42 av 45 ledige plasser i Parlamentet, og Aung San Suu Kyi ble dermed parlamentsmedlem 02. mai 2012.

Allerede i juni 2012 kom hun til Norge for å holde sitt Nobel-foredrag, over 20 år etter at hun fikk prisen. Suu Kyi fikk Nobels fredspris i 1991.  Hvis du vil lese mer om hennes liv, se her

T-shirt med "The Lady" 
Under vårt besøk i Yangon, fikk vi anledning til å se det berømte huset hvor "The Lady" har sittet i husarrest i mange år og som vi har sett så mange ganger på TV.  Nå kan turistbusser stoppe ved sjøen og alle kan fotografere så mye de vil.  Det var over denne sjøen at en amerikaner svømte til huset hennes i 2009, og hun deretter ble anklaget av militærjuntaen for å ha brutt vilkårene for husarresten og dømt til nye 18 måneder i husarrest.  Dette forhindret henne akkurat fra å delta i valget 07. november i 2010.   Aung San Suu Kyi ble satt fri fra husarrest 13. november 2010.

Aung San Suu Kyis villa

Aung San Suu Kyis villa med Karin i forgrunnen
Aung San Suu Kyis far var en fremtredende general som forhandlet frem Burmas selvstendighet fra Storbritannia i 1947.  Han ble myrdet senere samme år av motstandere.  Han er fortsatt frihetshelt og står på sokkel i Yangon.  Det henger et stort bilde av han over inngangen til Suu Kyis villa, se nedenfor.  Som bildene viser, er villaen strengt sikret.  Bildene nedenfor er tatt på baksiden av villaen hvor vi kunne stoppe rett utenfor.

Det blir spennende å følge utviklingen fremover.  Vi kommer nok til å spisse ørene litt ekstra hver gang vi hører nyheter fra Myanmar.

General Aung San

Gjerde rundt villaen


Inngangen til villaen (se general Aung San over porten)
Her bruker jeg både Myanmar og Burma helt bevisst.  Ved frigjøringen i 1947 het landet Burma, men navnet ble offisielt endret til Myanmar i 1989.  Dette ble gjort av militærjuntaen uten at folket fikk delta, og Ayng San Suu Kyi bruker derfor fortsatt navnet Burma.  Iflg. vår guide ble navnet endret for å omfatte alle folkegruppene i landet og ikke bare burmesere som utgjør ca. 70 %.  Internasjonalt er navnet Myanmar nå akseptert og godkjent.  Norge åpnet en fullverdig ambassade i Yangon, Myanmar i februar 2013.

fredag 15. november 2013

Mandalay




Vi startet dagen med en times båttur på Ayeryarwady River mens vi iakttok fiskebåter og liv langs elvebredden.  Målet med turen var Mingun, hvor vi skulle se både halvferdig og ferdig pagode samt verdens største klokke, Mingun Bell.

Mingun Bell
Den halvferdige pagode var i murstein og påbegynt av Kong Bodawpaya. Han døde i 1819 da pagoden var 1/3 ferdug, og slik har den stått siden.  I 1838 var det et kraftig jordskjelv, og det ble kraftige sprekker i konstruksjonen,- og slik er den den dag i dag.

Mingun Paya
Mingun er et sted for turister, og vi så flere bli fraktet til severdighetene i lokale drosjer, se nedenfor. Vi brukte imidlertid apostelenes hester, og selv om far var litt slakk etter en magerunde i går, så gikk det fint.

Vi spaserte videre til Mingun Bell, verdens største klokke som er laget av bronse og veier 90 tonn. (Det skal visst finnes en større i Moskva, men den er ødelagt og kan ikke henges opp).

Siste stopp i Mingun var Hsinbuyme Paya, en pagode som så ut som en bløtkake sprøytet med krem.  Dette er en svært uvanlig pagode, men har visst sine forklaringer i busshismen.


Lokal taxi ved Mingun

En koloniherre ved Mingun Bell

Hsinbyume Paya

Etter en lunsj med burmesisk mat som vi pirket i, valgte Arild å pleie magen på rommet i ettermiddag, men fruen fortsatte med nye opplevelser.  Først var vi på et verksted hvor de produserte bladgull - veldig interessant.  Deretter fortsatte vi til en ny og stor sittende Buddha i gull,  nemlig Mahamuni Paya.  Her slapp kun menn helt inn til Buddha, og de kunne klistre bladgull på Buddhas kropp. Kanskje de da får et bedre liv i det neste?  Ja, i Buddhismen er troen på reinkarnasjon svært viktig, og det gis mange offer for å oppnå et bedre neste liv. Vår guide fortalte at da hennes mor døde hadde hun ofret morens smykker av gull til Buddha i håp om at moren skulle få et godt liv på den andre siden.

Mahamuni Paya - kun menn fikk legge bladgull på Buddha

Menn legger bladgull på Buddha
På denne gullbuddhaen var det kun lov å legge nytt bladgull på kroppen og ikke på ansiktet, så figuren (uærbødig betegnelse kanskje) så nokså underlig ut med lite hode og svær kropp.

Vi damene fikk stå utenfor sperringene og fotografere, og det kostet 1 dollar.

Siste stopp i dag var Sagaing Hill.  Herfra så vi solnedgangen over 80 pagoder.  Riktignok visste vi at det var et spesielt land vi skulle til, men det vi ser her overgår alt vi visste og forventet.  Buddhismen har enorm betydning i folks hverdag, og den (av)gudsdyrkelse og ofring vi ser overalt virker veldig fremmed på oss.

Bloggeren skal raffinere teksten og sette inn flere bilder når vi kommer hjem, så dette er kun en midlertidig tekst for å huske alle de rare navnene. Det går jo helt i surr for oss, og guiden får de samme spørsmål om og om igjen.

Hittil har vi vært så heldige å bo på store internasjonale hotell med gratis internett med god hastighet, men vi vet ikke om det fortsetter fremover.  Hvis det blir slutt på bloggingen, så er det fordi det er slutt med internett.

I morgen fortsetter reisen med en 10 timers båttur på Ayeyarwady River til Bagan.  Der er det 2.231 pagoder....

Jeg avslutter med et bilde jeg tok av hjelpemannen på båten vår idag.  Jeg synes selv at det er et godt "shot" og har også delt det på Instagram.


Tenkeren ????
Bloggeren har nå kvalitetssikret teksten og satt inn noen flere bilder.

torsdag 14. november 2013

The road to Mandalay


.. er en bok av Rudyard Kipling.  Vi har ikke lest boken, men i dag har vi vært on "the road to Mandalay" i fly og buss.

Det hele startet med vekking allerede kl. 03.45 (sukk....) og avreise fra hotellet kl. 04:30.  Snakk om nattøvelse!!!! Flyavgang var allerede kl. 06:00, og denne gang fra innenriksterminalen på Yangon Inernational Airport.  Her var rutinene noget annerledes enn vi er vant med...  Det startet i en meget enkel sikkerhetskontroll hvor det så ut som om den som leste skjermen sov enda....  Det pep hele tiden og vannflasker var fullt lovlig....  

Terminalen var en stor sal hvor stolene sto etter hverandre som i en konsertsal.  Etterhvert forsto vi hvorfor.  Det var ingen dataskjermer eller høytalerannonsering, og heller ingen e-ticket...  Vi fikk en klistrelapp med navnet på flyselskapet (det er 6 innenriksselskaper), og da flyet var klart for boarding, kom en mann og viste frem en plakat.

Bemanningen var det ikke noe å si på - det myldret av menn som bar kofferter og rettledet oss på alle måter og flyvertinnene var flinke og nydelige i sin rosa sarong og blomster i håret.

Yangon Airways jadda.....

Vel avgårde kom frokosten (2 søte kaker) og på boksen ble det forkynt "you're safe with us"... 

Etter 1 time og 20 minutter landet vi på Mandalay International Airport - en flott ny flyplass bygd for fremtiden for nå landet kun 4 internasjonale fly i uken, 2 fra Kina og 2 fra Thailand.  Vi ble tatt i mot av en herskare unge menn som bar kofferter og viste oss til den ventende bussen.  Og hvilken buss - her var det blå gardiner og "duk" i ryggen, riktig lekkert.

Frokost på flyet - legg merke til teksten 

Buss med blå gardiner og "duk" i ryggen - Alice og Arne

En lokal sjarmør

... og en til

Langt frem til moderne jordbruk.....

Tilbud om båttur

Verdens lengste bro i teak - Amarapura U-bein bridge

Amarpura U-bein bridge
På vei mot byen stoppet vi ved Amarapura og gikk ut på verdens lengste og mest kjente teakbro, U-bein bridge som er 1,2 km. lang og bl bygget i 1782.  Her var det både dyre- og folkeliv langs elven og på broen.

Vi fortsatte til et guttekloster med 1.300 gutter fra 7 til 17 år (ja, noen var nok ikke mer enn 5 år) for å iaktta deres prosesjon til lunsj.  Dette er gutter som er under opplæring til å bli munker, og de lever et svært disiplinert og asketisk liv.  De står opp kl. 04:00 om morgenen og ber før de spiser frokost kl.05:00.  De får totalt 2 måltider om dagen, og lunsjen inntas kl. 10:00.  I mellomtiden har de vært rundt i nabolaget og fått donasjoner av mat som blir fordelt på alle.  Dette er ikke tigging.  De som gir til munkene får anledning til å gjøre en god gjerning, og det er viktig for buddhister.  Det skal noe til å fø 1.300 gutter....  Før lunsjen stiller alle seg i 2 rekker og står alvorlig og ser rett frem.  Så marsjerer de stille og rolig inn i spisesalen og spiser i stillhet.  En underlig opplevelse.
Klare for lunsj med dagens donasjoner i boksen

På vei inn til lunsj
Nå er vi altså fremme i Mandalay som er Myanmars kulturelle og åndelige sentrum og tidligere kongeby. Her finnes Mandalay Fort med kongepalasset og templer og pagoder i massevis.  Men det er en annen historie.

onsdag 13. november 2013

Yangon





Schwedagon Pagoda
Vi har innledet vår lenge planlagte reise til Myanmar.  I morgentimene i går landet vi i Yangon, den tidligere hovedstaden i landet. Regjeringen har nå bygget en helt ny hovedstad inne i landet som heter Nay Pyi Taw, og regjeringskontorene og all offentlig administrasjon flyttet dit i 2006.  Yangon er imidlertid fortsatt den kommersielle hovedstaden, mye takket være sin nærhet til havet. 

Myanmar har ca. 60 mill innbyggere, og ca. 5 mill bor i Yangon som er den største byen.  Dette er en livlig by med ”traffic jam” hele dagen og folkeliv som man finner i andre byer i Østen, bygninger i kolonistil, pagoder og templer.

Vi bor på et nydelig ***** hotell ved Kan Daw Dyi Lake, og her er det både EU/Myanmar-konferanse og en storslått ”wedding reception”.  Vår søte guide heter Tin Tin Aye, og bussen har i tillegg både sjåfør og hjelpemann med krakk.  Dessuten har den lilla gardiner….

I dag har vi utforsket Yangon, og vi startet i Botantaung Pagoda ved Yangons sjøside. Det var gull og glitter, munker og buddhister i bønn og vi kunne kjøpe offergaver (bananer, blomster eller annet….).  Vi gikk i gullabyrinter og var mektig imponerte, men dette var bare småtteri mot det som skulle komme senere – nemlig Schwedagon Pagoda.  Denne ble påbegynt omkring år 600 før kristus, og landets konger har bygget den ut både i høyde og bredde, slik at den i dag er 100 meter høy, og pagoden og alle byggene omkring dekker et område på 46 mål.  Her var det gull og edelstener i tonnevis, ja faktisk 11 tonn rent gull...  Det var et yrende liv av turister og buddhister og munker i bønn.  Det er helt umulig å beskrive dette og den følelsen det var å vandre barbent rundt på området og se solen gå ned over alt gullet.  En ”out of this world”opplevelse.

Ellers så har vi sett det gamle regjeringsbygget (the ”secretariate” som guiden sa), som kanskje skal bli museum eller bibliotek.  Nå så det bare falleferdig ut med høyt piggtrådgjerde rundt.  Vi har vært i Chinatown og sett mat av alle slag bli tilberedt på gaten, vi har spist lokal lunsj og kinesisk middag og mye mer. 

Vår første dag i Myanmar har vært rik på opplevelser, og i morgen flyr vi videre til Mandalay. Bloggeren er sliten etter lang flytur, varm og fuktig luft og masse inntrykk, så nå er det byssan lull.  Klokken ringer allerede kl. 03:45....  Dette er ikke tur for pingler...

The "secretariate"
Ristede gresshopper i Chinatown

Baking i Chinatown

Buddhistmunk ved Schwedagon

Schwedagon Pagoda

Schwedagon
Bloggeren har litt tid, og vil legge inn noen flere bilder fra Yangon
Litt shopping på markedet
Alice og Karin blir sjekket opp.....

Vakkert spill av vakre mennesker
Karaweik - lokal attraksjon og restaurant
I bønn i Botataung Pagoda


The "umbrella" of Schwedagon