The road to Mandalay

.. er en bok av Rudyard Kipling.  Vi har ikke lest boken, men i dag har vi vært on "the road to Mandalay" i fly og buss.

Det hele startet med vekking allerede kl. 03.45 (sukk....) og avreise fra hotellet kl. 04:30.  Snakk om nattøvelse!!!! Flyavgang var allerede kl. 06:00, og denne gang fra innenriksterminalen på Yangon Inernational Airport.  Her var rutinene noget annerledes enn vi er vant med...  Det startet i en meget enkel sikkerhetskontroll hvor det så ut som om den som leste skjermen sov enda....  Det pep hele tiden og vannflasker var fullt lovlig....  

Terminalen var en stor sal hvor stolene sto etter hverandre som i en konsertsal.  Etterhvert forsto vi hvorfor.  Det var ingen dataskjermer eller høytalerannonsering, og heller ingen e-ticket...  Vi fikk en klistrelapp med navnet på flyselskapet (det er 6 innenriksselskaper), og da flyet var klart for boarding, kom en mann og viste frem en plakat.

Bemanningen var det ikke noe å si på - det myldret av menn som bar kofferter og rettledet oss på alle måter og flyvertinnene var flinke og nydelige i sin rosa sarong og blomster i håret.

Yangon Airways jadda.....

Vel avgårde kom frokosten (2 søte kaker) og på boksen ble det forkynt "you're safe with us"... 

Etter 1 time og 20 minutter landet vi på Mandalay International Airport - en flott ny flyplass bygd for fremtiden for nå landet kun 4 internasjonale fly i uken, 2 fra Kina og 2 fra Thailand.  Vi ble tatt i mot av en herskare unge menn som bar kofferter og viste oss til den ventende bussen.  Og hvilken buss - her var det blå gardiner og "duk" i ryggen, riktig lekkert.

Frokost på flyet - legg merke til teksten 

Buss med blå gardiner og "duk" i ryggen - Alice og Arne

En lokal sjarmør

... og en til

Langt frem til moderne jordbruk.....

Tilbud om båttur

Verdens lengste bro i teak - Amarapura U-bein bridge

Amarpura U-bein bridge

På vei mot byen stoppet vi ved Amarapura og gikk ut på verdens lengste og mest kjente teakbro, U-bein bridge som er 1,2 km. lang og bl bygget i 1782.  Her var det både dyre- og folkeliv langs elven og på broen.

Vi fortsatte til et guttekloster med 1.300 gutter fra 7 til 17 år (ja, noen var nok ikke mer enn 5 år) for å iaktta deres prosesjon til lunsj.  Dette er gutter som er under opplæring til å bli munker, og de lever et svært disiplinert og asketisk liv.  De står opp kl. 04:00 om morgenen og ber før de spiser frokost kl.05:00.  De får totalt 2 måltider om dagen, og lunsjen inntas kl. 10:00.  I mellomtiden har de vært rundt i nabolaget og fått donasjoner av mat som blir fordelt på alle.  Dette er ikke tigging.  De som gir til munkene får anledning til å gjøre en god gjerning, og det er viktig for buddhister.  Det skal noe til å fø 1.300 gutter....  Før lunsjen stiller alle seg i 2 rekker og står alvorlig og ser rett frem.  Så marsjerer de stille og rolig inn i spisesalen og spiser i stillhet.  En underlig opplevelse.

Klare for lunsj med dagens donasjoner i boksen

På vei inn til lunsj

Nå er vi altså fremme i Mandalay som er Myanmars kulturelle og åndelige sentrum og tidligere kongeby. Her finnes Mandalay Fort med kongepalasset og templer og pagoder i massevis.  Men det er en annen historie.