Mandalay

Vi startet dagen med en times båttur på Ayeryarwady River mens vi iakttok fiskebåter og liv langs elvebredden.  Målet med turen var Mingun, hvor vi skulle se både halvferdig og ferdig pagode samt verdens største klokke, Mingun Bell.

Mingun Bell

Den halvferdige pagode var i murstein og påbegynt av Kong Bodawpaya. Han døde i 1819 da pagoden var 1/3 ferdug, og slik har den stått siden.  I 1838 var det et kraftig jordskjelv, og det ble kraftige sprekker i konstruksjonen,- og slik er den den dag i dag.

Mingun Paya

Mingun er et sted for turister, og vi så flere bli fraktet til severdighetene i lokale drosjer, se nedenfor. Vi brukte imidlertid apostelenes hester, og selv om far var litt slakk etter en magerunde i går, så gikk det fint.

Vi spaserte videre til Mingun Bell, verdens største klokke som er laget av bronse og veier 90 tonn. (Det skal visst finnes en større i Moskva, men den er ødelagt og kan ikke henges opp).

Siste stopp i Mingun var Hsinbuyme Paya, en pagode som så ut som en bløtkake sprøytet med krem.  Dette er en svært uvanlig pagode, men har visst sine forklaringer i busshismen.

Lokal taxi ved Mingun

En koloniherre ved Mingun Bell

Hsinbyume Paya

Etter en lunsj med burmesisk mat som vi pirket i, valgte Arild å pleie magen på rommet i ettermiddag, men fruen fortsatte med nye opplevelser.  Først var vi på et verksted hvor de produserte bladgull - veldig interessant.  Deretter fortsatte vi til en ny og stor sittende Buddha i gull,  nemlig Mahamuni Paya.  Her slapp kun menn helt inn til Buddha, og de kunne klistre bladgull på Buddhas kropp. Kanskje de da får et bedre liv i det neste?  Ja, i Buddhismen er troen på reinkarnasjon svært viktig, og det gis mange offer for å oppnå et bedre neste liv. Vår guide fortalte at da hennes mor døde hadde hun ofret morens smykker av gull til Buddha i håp om at moren skulle få et godt liv på den andre siden.

Mahamuni Paya - kun menn fikk legge bladgull på Buddha

Menn legger bladgull på Buddha

På denne gullbuddhaen var det kun lov å legge nytt bladgull på kroppen og ikke på ansiktet, så figuren (uærbødig betegnelse kanskje) så nokså underlig ut med lite hode og svær kropp.

Vi damene fikk stå utenfor sperringene og fotografere, og det kostet 1 dollar.

Siste stopp i dag var Sagaing Hill.  Herfra så vi solnedgangen over 80 pagoder.  Riktignok visste vi at det var et spesielt land vi skulle til, men det vi ser her overgår alt vi visste og forventet.  Buddhismen har enorm betydning i folks hverdag, og den (av)gudsdyrkelse og ofring vi ser overalt virker veldig fremmed på oss.

Bloggeren skal raffinere teksten og sette inn flere bilder når vi kommer hjem, så dette er kun en midlertidig tekst for å huske alle de rare navnene. Det går jo helt i surr for oss, og guiden får de samme spørsmål om og om igjen.

Hittil har vi vært så heldige å bo på store internasjonale hotell med gratis internett med god hastighet, men vi vet ikke om det fortsetter fremover.  Hvis det blir slutt på bloggingen, så er det fordi det er slutt med internett.

I morgen fortsetter reisen med en 10 timers båttur på Ayeyarwady River til Bagan.  Der er det 2.231 pagoder....

Jeg avslutter med et bilde jeg tok av hjelpemannen på båten vår idag.  Jeg synes selv at det er et godt "shot" og har også delt det på Instagram.

Tenkeren ????

Bloggeren har nå kvalitetssikret teksten og satt inn noen flere bilder.