Sølen/Femunden

Klare for Skartjønna

Årets hyggelige fjelltur med DNB-kolleger gikk til Galten Gård og fotturer i Sølen/Femunden. Som alltid, hadde Thor-Erik forberedt og tilrettelagt et flott program både for kropp og sjel.

Først noen ord om Galten Gård http://www.galtengard.no/ . Dette er en perle av en gammel gård som stadig utvides av de dyktige eierne (ny generasjon Eggen) og som ligger ved Galtsjøen i Engerdal Kommune.  De fleste turistene er nok fiskere, men stedet egner seg utmerket som utgangspunkt for turer i fjellområdene omkring.  Denne gang var det Sølen-massivet og Femundsmarka som var valgt, men det myldrer av turmuligheter i alle retninger her.

Vi møtte den glade gjeng ved Grøndalen fredag morgen, og første tur gikk til Skartjønna i Sølen. Dette er en 6 timers tur t/r og hvis man vil bestige Sølen (1755 m), er det 3 timer til.  Et par prøvde seg på toppen, men måtte snu halvveis på grunn av mye snø.

Vi hadde sol hele veien innover, men da lunsjen skulle inntas, kom det litt regn.  Slitne og glade inntok vi Galten Gård på ettermiddagen og ble innlosjert i ny og koselig leilighet.  Vertskapet hadde i løpet av vinteren bygget ny spisesal, og vi var av de første som fikk nyte middagen her.  Og middagen ja.... den var langt utover det man forventer på en gård i Østerdalen.  Maten var bygget på lokale råvarer som sik og reinsdyr, men nydelig tilberedt og med internasjonal "touch".  Dette kan den unge Eggen..... Nydelig!

På vei til Skartjønna

Lunsj i "telt" regnponcho

Skartjønna

Lørdag gikk turen til østsiden av Femundsmarka - et område vi ikke hadde besøkt tidligere.  Vi kjørte inn til Jonasvollen - veldig koselig sted - og tok Femund II til Femundshytten http://www.femundshytten.no/ . Femund Hytte var smelteverk under Røros Kobberverk fra 1739 til 1822, og på det meste var det 11 gårdsbruk av 80 - 90 fastboende her inne.  Femundshytten kom på UNESCO's verdensarvliste i 2010. I dag er stedet turisthytte og et utmerket utgangspunkt for fotturer i vakre Femundsmarka.

Femundshytten er et nydelig sted med velholdte bygninger og pen hage beliggende ved Femundens bredd. Denne lørdagen var det konfirmasjon der, og på kaia ble vi mottatt av kvinner (og noen menn) i vakre bunader.  

Målet var å gå fra Femundshytten tilbake til Jonasvollen på den gamle stien (Femundshytten har i dag bilvei), og det gikk bra en stund, men etterhvert ble stien så dårlig og de moselagte steinene så gladde at vi satte kursen mot veien og gikk den de siste kilometrene til Jonasvollen.  Flott vær denne dagen også, og slitne ble vi.... selv om turen var kun 9 km.

Igjen stor takk til Thor-Erik som år etter år legger opp flotte fjellturer hvor vi treffer noen nye og noen gamle DNB-kolleger hvert år. Vi venter spent på neste års tur.

Ved Jonasvollen (Store Svuku i bakgrunnen)

Ærverdige Femund II

Ikke helt stødig i norsk, men godt ment.....

Utvalgte retter fra Galten Gård

Liskollen/Rognstadkollen

Dagens "Ti på Topp" gikk til Hurdal og Liskollen/Rognstadkollen.  Vi kjørte til Hurdal Verk og fulgte Rognstadveien helt opp til Øvre Rognstad Gård.  Der var det en liten parkeringsplass ved turens startpunkt.

Derfra gikk turen langs et jorde, gjennom ei grind og så oppover i åpen skog, og deretter inn i gammel skog.  Det var bratt ja - vi startet på 340 moh og skulle opp til 640 moh på 2,5 km.  Like før Liskollen (og turkassen) hadde vi flott utsikt nordover i Hurdal, og i tillegg til store skoger så vi både gårder og hus....  Vi som trodde det var øde oppover i Hurdal.

Vi sjekket inn på Liskollen 640 moh, og fortsatte gjennom myr og åpent terreng til Rognstadkollen 610 moh.  Her hadde vi flott utsikt utover Hurdalsjøen og åsene rundt.  Ute på myrene kom det en skikkelig haglskur, men da vi kom til Rognstadkollen, skinte solen og vi nøt matpakken i gapahuken.

Fra Rognstadkollen tok vi en kjempebratt nedstigning ned tilbake på stien og derfra tilbake til bilen.

Hele turen var på 4,8 km og er markert som krevende, og vi ble slitne av bratt opp- og nedstigning. Men det var en fint tur, og som vanlig møtte vi flere andre "Ti på Topp're".  

4 down ...... 6 to go !!!

Liskollen 640 moh

Lunsj på Rognstadkollen 610 moh

Flott utsikt fra Rognstadkollen 610 moh

Taraldrud

Min første vårtur med Markatraverne gikk til Taraldrud i Ski kommune hvor den historieinteresserte og kunnskapsrike Knut Falla ledet oss rundt på historiske trakter.  Det var litt ruskete vær og våte stier, men pytt, pytt.... det skremmer ikke aktive turgåere.

Taraldrud er det nye området hvor Politiet skal bygge sitt nye beredskapssenter.  Her skal hus og gårder river, og eiendommene bar allerede preg av det.

Området som ligger på begge sider av E18 har aner tilbake til 1500-tallet og vel så det, ja, man har også gjort et sensasjonelt funn av bo- og jaktplasser fra 11.000 år tilbake.  Milorg gjemte seg i dette området under krigen, og vi besøkte en glemt bauta (et minnesmerke fra Milorg) inne i svarteste "skauen".  

Nå gjør arkeologene fra Akershus Fylkeskommune undersøkelser i området før byggingen skal ta til.Vi så imidlertid ingen denne dagen.

Vi avsluttet turen med rast på Taraldrud Gård hvor Knut hadde bestilt stoler til hver enkelt.  Fin tur med masse historie og masse ukjente detaljer fra krigen.  

Klar for tur i Taraldrud

En bauta i svarteste "skauen"

Bautaen

Markatravernes eminente leder Ragnhild

Ti på Topp Romerike 2017

Vi er i gang med årets Ti på Topp Romerike, og på fire dager tok vi de tre første turene.  To av toppene (Farshatten og Bjønnehiet) var kjent fra i fjor, men Årnestangen i Nordre Øyeren Fuglereservat var ny for oss.

Det er "å ta i" å kalle Årnestangen for en topp, for her var det paddeflatt, men det var en TOPP TUR...  

Årnestangen ligger i Nord-Europas største innlandsdelta, og er et yndet sted for fuglekikkere. Ved fuglekikkertårnet er det bord og benker, og klatrer man opp i tårnet, har man flott utsikt utover det helt spesielle landskapet i deltaet.  Det er også mulig å gå på plankesti utover myrene til en utsiktsplattform, men det var for mye vann da vi var der.

Det var mange folk på tur denne dagen, og mange polakker som fisket langs bredden.  Store fisker fikk de også, blant annet en type (asp???) som bare gyter i Nordre Øyeren.  En veldig koselig vandring i et for oss helt nytt område. 

Fuglekikkertårnet på Årnestangen

Utsikt fra fuglekikkertårnet

Fuglekikker Berntsen

Her er noen glimt fra våre øvrige turer.

Farshatten

Farshatten

Bjønnehiet

Bjønnehiet

Langs Glomma fra Bingsfoss til Rånåsfoss

Ved Blakersund

Langs Glomma

Musikk i Zürich

Målet med reisen til Zürich var først og fremst Juan Diego Florez i Opernhaus Zürich, men også Lang Lang i Tonhalle Zürich.

Kort tid før avreise fikk vi beskjed om at Lang Lang hadde fått en skulderskade (ikke rart når man ser hvordan han håndterer pianoet) og måtte avlyse alle konserter til slutten av juli.  Men heldigvis for oss og alle andre som hadde bestilt billett så lyktes det Tonhalle Zürich å skaffe en erstatter, nemlig Jean-Yves Thibaudet, og det var slettes ingen dårlig erstatter.  Thibaudet er født i 1961, har tysk mor og fransk far, bor i LA og Paris og regnes som en av verdens fremste pianister.

Den vakre Tonhalle var fullsatt, og det ble en riktig feststund med Klavierkonzert G-Dur av Maurice Ravel med Thibaudet før pausen og deretter L'Oiseau de feu av Igor Strawinsky med orkesteret Tonhalle Orchester Zürich.  

Jean-Yves Thibaudet

Tonhalle Zürich

Neste dag var vi klare for turens absoluttehøydepunkt, nemlig operaen Werther med Juan Diego Florez i hovedrollen som Werther og den norske baryton Audun Iversen i den andre store mannlige rollen.

Handlingen var tradisjonell med humor, intriger, kjærlighet, lidenskap og tragisk død, og dessverre døde vår kjekkas Werther.  Han sang utrolig flott, og var et syn for guder  (d.v.s. damer.....)

Vi hadde en strålende kveld!!!

Vakkert tak i Opernhaus Zürich

Blide damer klare for opera

Juan Diego Florez

Når man ser og opplever så mye flott som Dalia og jeg har fått anledning til, så blir man kresen.  Vi synes programmet for Den norske Opera og Ballett er kjedelig og med alt for mange gjengangere. Dessuten er det for få store operaer og for mye annet rart.  Vi vil ha klassiske operaer med store internasjonale sangere, men det er for dyrt for Norge....   

Mange synes operabilletter er dyrt i Norge, men de er veldig billige sammenlignet med alle andre land vi har vært i.  I Norge koster billetten ca. kr. 600,-, mens vår billett i Zürich kostet ca. kr. 2.500,-. I Wien og New York har vi betalt enda mere.  

Vi ser at det er uforening med billige billetter og store forestillinger, så vi må fortsette å reise ut.... Nå følger vi programmet til den tyske stjernen Jonas Kaufmann, så kanskje det blir han vi skal høre neste år.  

Zürich

Årets kultur- og musikktur med venninne Dalia skulle gå til Zürich for bl.a. å se/høre den peruanske stjernetenoren og kjekkasen Juan Diego Florez i rollen som Werther i operaen av samme navn.  Jeg kommer tilbake til operaen, men vil først skrive litt om selve turen som ble ganske annerledes enn vi hadde planlagt.

Det hele begynte med snøkaos på Gardermoen og kansellert fly.  Det var komplett kaos på Gardermoen denne dagen (verste siden askeskyen i 2010....), men etter flere timer i kø sammen med hundrevis av andre fortvilede mennesker og med en dame i skranken, kom vi oss avsted til Stockholm ved 18:00-tiden.  Ved ankomst Stockholm, var flyet til Zürich reist, så vi fikk en overnatting på Radisson Blue på SAS'regning.

Neste morgen kom vi avgårde derfra til Zürich på tid, og Stockholm bekreftet at bagasjen vår var med flyet, men det var den slettes ikke.  Vi måtte melde den savnet på flyplassen i Zürich og kaste oss ut i shopping på DNB Reiseforsikrings regning.   

Snøværet som skapte kaos hadde forplantet seg sydover i Europa, så det regnet "kattunger" i Zürich og både slagstøvler, regnponcho og paraply ble innkjøpt.

Komplett kaos på Gardermoen 

Shopping, shopping....

Blide damer i regnponcho

Denne gang forsøkte vi Airbnb for første gang, og var veldig fornøyde.  Vi hadde en fin liten leilighet veldig sentralt med kjøkken (fullt utstyrt), spisebord, sofa, bad og gang i et pent og rolig strøk til halve prisen av et hotellrom.  Dessuten var det fint å kunne kjøpe inn frokostmat selv og ta en ostebit og et glass vin om kvelden etter konsert og opera.  Vår erfaring var utelukkende positiv, og det var praktisk tilrettelagt med nøkkelboks med kode.  Selvsagt var det wi-fi og tv.

Programmet i Zürich ble naturlig nok preget av den kronglete starten og været, men vi tok en fin rundtur i byen, så interessant utstilling (Kirchner - Die Berliner Jahre) i Kunsthaus Zürich, spaserte i gamlebyen, besøkte Zürichs eldste kafe, spiste hyggelige middager på koselige restauranter og var på konsert i Tonhalle Zürich og opera i Opernhaus Zürich,- ja da var faktisk dagene gått.

Lørdag morgen måtte vi opp kl. 04:00 for avreise kl. 04:30, og et par timer senere skinte solen.....  

Men vi hadde en strålende tur, og lot ikke været ta fra oss gleden over kunst, musikk, vakre Zürich og hverandre. Det er flott i Sveits altså!!!!

Og takk DNB reiseforsikring for nye klær og toalettsaker for kr. 5.000,-.  Det er vi fornøyde med.

Møkkavær i Zürich

På vei til konsert i Tonhalle Zürich

Tog til Zürichberg

The Dolder Grand Hotel

Kirchener - Die Berliner Jahre

Vakre omgivelser der vi bodde

Lokal restaurant "Rufino" med deilig mat og ypperlig service

Ikaria

Vil du våkne opp til soloppgangen over Egeerhavet, sitte på terrassen i fullmåne, bade på folketomme strender som Nas og Messakti, se på gubbene i Agios Kirikos, spise lokal middag hver dag hos far og sønn (solstrålen) og de lokale og treffe et par "trevliga" svenske damer på "fruentimmersemester" ???

Ja, da er den greske øya Ikaria stedet!

Soloppgang over Egeerhavet 

Fullmåne over Egeerhavet 

Nas Beach (for de med og uten badetøy)

Messakti Beach (nudisme ulovlig)

Gubbe nyter formiddagskaffe i Agios Kirikos

Sønnen (solstrålen) serverer 

Far (også veldig blid) lager maten

Lokal stamgjest

Svenske damer på fruentimmersemester 

Vi har altså vært på en av de mest særpregete øyene i Hellas.  Dette er et annerledes paradis med spreke hundreåringer, rolig tempo og vidunderlige strender.  Her er ingen masseturisme og ingen turistmat, bare vakker natur med nydelig blomstring overalt, smale og svingete veier og ekte mennesker som lever sitt enkle dagligliv. Stress eksisterer ikke, og befolkningen her lever i gjennomsnitt 10 år lenger enn gjennomsnittet i Vest-Europa. Her er det få som får kreft og hjerteproblemer, stressrelaterte sykdommer er ukjente og det samme er demens og allergier. 

Solen og naturen bestemmer tilværelsen, og folk jobber akkurat passe med kroppsarbeid og tilbringer kveldene i selskap med familie og venner.  Maten virker ikke spesielt sunn på oss, men den er naturlig og de har aldri hatt hverken lyst eller råd til å kjøpe halvfabrikata eller ferdigmat.  

Det bor kun 8.420 innbyggere på hele øya og det er kun ett eneste **** hotell (et lite et), Erofili Beach Hotel, og der bodde vi.   Ellers så er det mange "rom til leie", og de fleste som besøker øya bor privat i slike rom.  Billig og bra.

Vi leste om Ikaria i reisemagasinet Vagabond, og bestemte oss for å prøve noe alternativt.  Det angret vi ikke på selv om reisen ble like lang som til Asia.  Fra havnebyen Pireaus tok det 7,5 timer med ferge til Ikaria med stopp på Syros og Mykonos.  Reiseruten vår var Oslo - København - Athen - Pireaus (buss fra flyplassen i Athen) - Ikaria, og det gikk nesten et døgn fra vi sto opp hjemme til vi sovnet på Ikaria. På hjemreisen tok vi en overnatting i Pireaus.

Man kan også ta ferge fra Samos og andre mindre øyer, men da må man først komme seg dit, og det er ikke enkelt utenom turistsesongen.  

Vi leide bil og kjørte litt rundt, bl.a. fra Armenistis (hvor vi bodde) til "hovedstaden" Agios Kirikos på andre siden av øya.  Det var ca. 45 km, men svingete og smal vei hele tiden, så vi ble faktisk slitne av det.  Men turen var flott med utsikt til småøyene omkring og det vakre turkise Egeerhavet på alle kanter.

Vi bare koste oss, leste noen bøker, spiste lokal mat, hilste på de lokale vi møtte og nøt livet. 

Her er noen flere bilder fra denne vidunderlige øya.