Kylian: Different Shores

MAGISK, MØRK OG INTENST VAKKER

ja, slik fortoner en kveld i Jiri Kylians verden seg.

I går kveld hadde Dalia og jeg nok en gang gleden av å se en ballett av denne geniforklarte tsjekkiske koreografen.  

Forestillingen har fått strålende kritikker, og danserne høstet stor applaus fra en fullsatt opera.  Her er noen av kritikkene.

«Det er timer med estetiske øyeblikk, det ene etter det andre. Selv når teppet har gått ned for siste gang finnes ønsket om at det kunne vare lenger.» 
– VG, terningkast 5.

«Mesterlig og musisk: Ny suksess for Nasjonalballetten. Hver eneste danser utfyller koreografens intensjoner med nesten overveldende talent og dyktighet.» 
– Aftenposten

«Det er besynderlig vakkert. Scenografi, musikk og dans smelter sammen og lever. (…) Kylián fører oss nok en gang inn i det menneskelige mysterium gjennom trollbindende dans.» 
–Vårt Land

Forestillingen var i tre akter:  Stepping Stones, Gods and Dogs og Soldiers' Mass som var svært forskjellige.  Hvilke prestasjoner disse danserne viste - dette var akrobatikk på høyeste nivå.  En flott danseaften!

Vi har sett mange fine moderne balletter i Oslo, og de er kanskje bedre på dette enn store klassiske oppsettinger som krever mange dansere og store kulisser. 

Men snart kommer "Tornerose" i klassisk versjon, og dit skal vi hele familien.  Det er vi spente på!!

Jødisk Museum i Oslo

Etter å ha besøkt Jüdisches Museum i Berlin, fikk Karin lyst til å lære litt mer om jødenes historie i Norge.  Hun ønsket seg derfor et besøk på Jødisk Museum i Oslo på fødselsdagen - et ønske Arild oppfylte med glede.

Vi fant museet inne i gården i Calmeyers gate 15 B, i en gård hvor det hadde bodd flere jødiske familier som ble deportert til Auschwitz under 2. verdenskrig.   Det så litt "rufsete" ut utenfor, men inne var museet fint.

Museets formål er å formidle kunnskap om jødisk innvandring, liv og integrering i det norske samfunnet, og en stor del av museet er viet skjebnen til de jødiske familiene som ble helt eller delvis deportert under krigen.  Vi fant flere kjente navn som Benkow, Bodd og Levin.

På fortauet utenfor var det snublestener laget av den tyske kunstneren Gunter Demning med navn på personer som hadde bodd i huset og som ble deportert under krigen.  Stenene skal gi opphav til undring og gjøre den forbipasserende oppmerksom på at Holocaust fant sted også akkurat her.  På bildene nedenfor ser vi igjen kjente navn som Bodd og Rothschild.

Museet er pedagogisk lagt opp, slik at man kan vandre på egen hånd og bruke den tiden man ønsker.  

Vi tilbragte et par stille formiddagstimer i museet og oppdaterte våre kunnskaper om jødene i Norge.  En søndags formiddag til ettertanke og en spesiell bursdagsgave.  

Spansk aften "På Druen"

Vinklubben "På Druen" feirer 10 års jubileum i år, og vi startet aftenen med å ta et gruppebilde.  Etter en liten Sangria som aperitif, var vi her klare for testing og smaking.

Temaet var spanske viner og druer, og vi hadde fått to glass med vin av Tempranillo-druen og ett glass med vin av blandingsdruer.  Oppgaven var å finne hvilket glass som hadde blandingsdruene.   Denne gang overrasket "På Druen" med god kompetanse, og hele fire av gruppen greide den oppgaven.  May-Brith og Karin greide også å skille de to glassene med Tempranillo-viner, så det ble topp score.

Her er det lukting og smaking i stort alvor

... før Gunn kunne avsløre den riktige løsningen.

Middagen startet med et lite innslag russisk - ekte kaviar innkjøpt i St. Petersburg og et glass vodka.  Deretter kom "Mors spanske gryte" med tilbehør, og tilslutt en deilig bærdessert med Dajmkuler og vanilje.

En højdare av et måltid som vanlig.  Og praten gikk om stemmerettsjubileet, data for eldre, det forestående valget og mye annet.... og plutselig var klokken 02:00....  Ja, "de gamle" i denne eksklusive klubben er i hvertfall ingen festbremser.

Neste møte blir hos Karin og Arild 8. juni.  Da er det kongelig bryllup i Sverige, og antrekket "På Druen" er selvsagt kongelig galla....  Vi gleder oss!

Dresden

Dresden har ristet av seg asken etter krigen og skinner igjen i sølv, gull og edelstener.  

Ja, det er faktisk helt sant.

Hovedstaden i Sachsen og kulturbyen Dresden ble bombet i hjel av de allierte 13. februar 1945.  Her var det ingen militære mål, men masse flyktninger og gammel kultur.  Alt ble lagt i grus, og det offisielle tallet på døde er 35.000.  (Men det kan ha vært mange flere. Ingen vet hvor mange mennesker som befant seg i Dresden på det tidspunktet p.g.a. flyktningestrømmen og turbulensen i krigens sluttfase).

Men nå er byen bygget opp igjen til sin fordums prakt, og det er virkelig praktfullt. Kommunistene i DDR startet gjenoppbyggingen, og allerede i 1985 kunne man innvie Semper Oper på nytt.

I 2006 ble byen ansett som ferdig gjenoppbygget, og portene ble igjen åpnet til herligheten "Das Grüne Gewölbe" - en helt unik samling edelstener og kostbarheter som kurfyrst August den Sterke samlet på 1700-tallet.  Angela Merkel nølte ikke med å kalle dette "Underet i Dresden".  Vi var selvsagt der og lot oss imponere av prakt og rikdom. Helt uforståelig at noen kunne samle så store rikdommer... 

Det var ikke lov å fotografere der inne, så jeg har snoket et par bilder fra nettet.  De yter på ingen måte dette skattkammeret rettferdighet.

Vi registrerte også at President Barack Obama hadde vært i Dresden sammen med Angela Merkel, så dette er noe hun er stolt av.  Hvordan de gamle rikdommene kan ha overlevd kriger og grusomheter er uforståelig, men de må ha vært gjemt unna.  Vi leste at noe var kommet tilbake fra Russland.

Men "Das Grüne Gewölbe" er kun ett av 12 museer i Sachsens kunstsamlinger.  Vi så også enorme malerisamlinger og verdens største samling av porselen, bl.a. fra Meisen.  Nedenfor er noen bilder av de gjenoppbygde bygningene utenfra. 

Nede ved elven lå restauranthuset Italienisches Dörfchen, et meget spesielt og imponerende etablissement med flere forskjellige restauranter, kafe og Bierstube.  http://www.italienisches-doerfchen.de/   Bildet nedenfor er tatt inne i kafeen.  

Vi spiste middag her i Kurfürstennzimmer - tysk middag med kokt kalv med pepperrotsaus og "Kartoffelklössen".  Meget smaklig!

Angela Merkel hadde selvfølgelig vært her også, og her er hennes takk.

Så til underet Frauenkirche.  Kirken lå som en steinhaug helt frem til 1991 da en gruppe privatpersoner tok initiativ til gjenoppbygging.  Ca. 8.000 steiner ble funnet og ca. 3.000 av dem er benyttet i gjenoppbyggingen.  Man ser de gamle sorte steinene innimellom de lyse nye.  I 2005 sto Frauenkirche (Dresdener Dom) ferdig i sin fordums prakt midt på torget, og man holder fortsatt på med oppbygging av husene rundt plassen.  Foran kirken står Martin Luther på sokkel

Inne er kirken et eventyr med sine detaljer i gull og pastellfarger.  Det hører med til historien her at et kors er laget av sønnen til en av de engelske pilotene som bombet Dresden i 1945, og at dette var en gave fra det engelske folk til gjenoppbyggingen. Forsoning i praksis altså.

Tilslutt litt mer om Semper Oper.  Den er bygget opp for tredje gang, og er mulig verdens vakreste operahus med sine vakre dekorasjoner i tak og på vekker og sine søyleganger. Arild synes takmaleriene minner om Det sixtinske Kapell i Vatikanet.  Bildene nedenfor viser litt av prakten.  Det er klart man får andaktsfølelse av å lytte til musikk i disse omgivelsene.

De tre dagene i Dresden gikk raskt, og plutselig måtte vi ta bussen tilbake til Berlin og fly til Oslo.  Det kostet Euro 15,- for innsjekking og Euro 30,- pr. koffert med Air Berlin. Snakk om luringer.

Ble det noe shopping i Dresden da?  Ja, et belte.  Shopping har vi liten tid til.

Anbefaler på det varmeste Hilton Dresden Hotel - midt i Altstadt, hyggelig, god service og rimelig.

Jeg reiser gjerne tilbake til Dresden. Veldig hyggelige mennesker også.

Over hodet under huden

Dagen før avreise til Berlin, var vi på Operaen og så balletten "Over hodet under huden" på scene 2.  Dette var en slags reality-forestilling hvor danserne "utleverte" seg gjennom innspilte samtaler samtidig som de danset. 

Vi fikk høre om livet som danser kombinert med familie og barnehage, hvordan det er å være utlending i Norge, at danserne må bo sammen da de ikke har råd til hver sin leilighet etc. Danserne hadde selv valgt kostymer, så det var truse og vippeskjørt (og ikke noe.....)

Et lite ensemble bestående av norske og utenlandske dansere deltok.  Dette var facebook-generasjonens ballettforestilling.

Koreografi var ved 28 år gamle Cina Espejord.  En artig og annerledes danseopplevelse.

Berlin

Berlin er Europas kulturhovedstad, og her er det tilbud for enhver smak.  Både Dalia og jeg hadde vært her tidligere, så vi konsentrerte oss i hovedsak om ting vi ikke hadde sett eller som bare en av oss hadde sett.

Vi bodde meget sentralt ved Potsdamer Platz på Winters Hotel Mitte Am Gendarmenmarkt http://www.winters.de/.  Herfra er det enkelt å orientere seg i alle retninger, og U-Bahn stasjonen er rett utenfor.

Ved Potsdamer Platz ligger mange kulturinstitusjoner, så vi konsentrerte oss om disse de første dagene.  I Kulturforum finnes samlinger av både klassisk og samtidskunst, samt rustningskammer og litt av hvert annet.  Rett på andre siden av gaten ligger konsertsalene Philharmonie, et museum for musikkinstrumenter, et filmmuseum og det kjente Sony Center, hovedkontoret for Sony Europa som er består av bygninger i stål og glass med et enormt telt over.   

Potsdamer Platz var Europas største veikryss og sentrum for borgerskapet på 1920-tallet, men ble rasert av allierte bombinger under krigen og delt av Muren i 1961.  Nå fremstår den som senter for forretninger og handel i den gjenforente byen.

Bildet nedenfor viser rester av muren og fotografier som viser fortid og nåtid.  

I Berlin opplever man historiens spor overalt, og det er merket hvor muren sto.  Dette er like ved Checkpoint Charlie. (Legg merke til fotografens arm - nesten kreativt.....)

Sist søndag var det et stort halvmaraton i Berlin med over 30.000 deltakere, og her løper de gjennom Checkpoint Charlie, mens en historisk grensevakt heier dem frem.

Berlins kanskje største turistattraksjon er Jüdisches Museum som ligger i bydelen Kreuzberg.  Bygget er tegnet av Daniel Libeskind og er formet som en knust Davidstjerne, og museet er viet den tysk-jødiske historien og kulturen fra 1200-tallet og frem til i dag.   Museet er meget pedagogisk lagt opp, og her kan man vandre igjen og igjen på egen hånd og stadig lære noe nytt.  

Bildet nedenfor viser jordkloden, og har piler til alle land jødene flyktet til under nazistenes "endelige løsning".  Vi vandret rundt her i flere timer, og avsluttet med lunsj i museets koselige kafe. 

Et annet museum vi besøkte var "The Story of Berlin" på Kurfürstendamm. Her vises byens 800 år lange historie frem til Murens fall i 1989.

Vi var ikke så imponert over dette museet, men fikk jo sett litt av hvert, bl.a. en gammel Trabant.

Kurfürstendamm er forøvrig et fint område med jugendbygninger, trær, kulturinstitusjoner, hotell, masse flotte butikker og koselige restauranter.  Vi koste oss både med kaker (!!!!) og senere middag i det området.

Vi gikk mye og tok U-Bahn, så vi fikk god oversikt over byen og ble bedre kjent.  "Krumme Lanke" er altså navnet på en U-Bahn stasjon....  Litt morsomt syntes vi!!

Men hva er dette???  Jo, det er Brandenburger Tor i sjokolade.  Vi bodde like ved siden av verdens største "Chocolaterie", og dette var et sjokoladehimmelrike.  Vi kjøpte noen kunstverk av konfekt og spiste noen kunstverk av kaker.   Har aldri sett makan!!

Noen dager i Berlin går raskt, og vi rakk ikke alt denne gangen heller.  Da vi var på Pergamon-museet på Museumsinsel, falt "rullgardinen" ned og vi måtte hvile litt....

Mandag morgen tok vi buss til Dresden og nye opplevelser, men det er en egen historie.

Brahms og Coppelia i Dresden

Vi fortsatte vår kulturelle dannelsesreise til Dresden - denne fantastiske kulturby som er bygget nydelig opp igjen etter at den ble bombet i hjel av de allierte 13. februar 1945 (kommer tilbake til dette senere).  Først vil jeg skrive litt om våre musikalske opplevelser i Dresden.

Grunnen til at vi reiste til Dresden var først og fremst Semper Oper, og vi fikk nyte den i fulle drag med to flotte forestillinger.

Første kvelden hørte vi en Brahms-konsert med Staatskapelle Dresden - et av verdens 10 beste orkestre - dirigert av Christian Thielemann - Tysklands beste dirigent.  Og ikke nok med det - en fiolinvirtuos av en ung og vakker dame fra Georgia ved navn Lisa Batiashvili både spilte og så ut som en drøm.

Stappfull sal og heidundrende begeistring - her trampet man med bena for å vise sin begeistring.   Det er så utrolig morsomt å oppleve kunst på dette toppnivået sammen med et publikum som forstår og verdsetter prestasjonene.  

Kvelden etter var vi klare for "Coppelia" - en utrolig vakker ballett basert på "Hofmanns eventyr" og med musikk av Leo Delibes. 

Dette er den flotteste ballettforestillingen jeg noensinne har sett - fantastiske kulisser i nydelige farger, fantastiske dansere (mange solister, stort ensemble, stort ensemble med barn/unge) med de nydeligste kostymer i vakre pastellfarger.

Dette var bare en drøm, og denne forestillingen skulle jeg gjerne se om igjen.  Ikke et stygt ord om Operaen i Oslo, men dette er av en annen klasse.

Dalia og jeg er enige om at vi må bruke tiden på det beste, så det blir nok flere dannelsesreiser til de store verdensscener.  Det er mye å velge i.

Denne gangen klaffet alt.  Vi opplevde fire helt forskjellige forestillinger med kunstnere av verdensklasse og vi hadde meget gode billetter.  

Tusen takk til Dalia som forslo turen til Dresden og Semper Oper.

Carmen og Tryllefløyten i Berlin

Berlin og Dresden er målet for årets dannelsesreise sammen med Dalia.  Som vanlig, er det musikk og kultur som står på programmet.  I et iskaldt Berlin var det godt å varme seg med "Carmen" - denne livlige operaen av Georges Bizet.

Allerede første kvelden tok vi turen til Deutsche Oper for å se forestillingen, og vi ble ikke skuffet.  Fantastisk sang og spill i deilige klassiske kulisser  (vi er egentlig lei grå og firkantede kulisser på operaen i Oslo.....)

Det var fullt kor (inkludert barn) på scenen og et gnistrende orkester i graven.  Med førsteklasses billetter hadde vi god tilgang til begge deler.  

I rollen som Carmen hørte vi franske Clementine Margaine - en ildfull Carmen på vei opp karrierestigen.

Don Jose ble sunget av Gaston Rivero - ikke fullt så ildfull og litt for gammel for vår smak .... (virket i hvertfall litt for gammel...), men bevares, her var det prestasjoner av høy kvalitet.

Vi kjente både handlingen og musikken, og hygget oss og nynnet faktisk med enkelte ganger.  Operaen var fullsatt med mennesker i alle aldre (koselig å se så mange ungdommer), og i pausen delte vi bord med en familie fra Berlin som ikke forsto et ord engelsk.   Pytt, pytt.... hva gjør vel det?  Vi konverserer jo på alle de store verdensspråk.   En flott kulturopplevelse av høy kvalitet.

Kvelden etter hadde vi billetter til "Tryllefløyten" i Philharmonie, og dette var en enestående opplevelse utover det forventede.  Konsertsalen er formet slik at orkesteret sitter i midten, og publikum sitter rundt på alle kanter.  Alle ser og hører like godt, og konsertsalen skal ha akustikk av ypperste kvalitet.  I programmet blir man anmodet om å ikke hoste under forestillingen, da dette kan forstyrre både musikere og publikum.   Philharmone ble bygget i 1963 og har plass til ca. 2.500 personer.  Ved siden av finnes det en tilsvarende sal for kammermusikk som har plass til ca. 1.500 personer.

Vi hørte altså en konsertversjon av Mozarts "Tryllefløyten" med mange solister (inkludert tre unge gutter) under ledelse av Sir Simon Rattle.  Vi satt slik at vi så direkte på dirigenten forfra, og ble helt fascinert av å se på ham.  Hvordan kan noen bli dirigent på dette nivået??  Jeg forstår det ikke.  Det må tilføyes at Sir Simon Rattle var mannen som dirigerte orkesteret under åpningesermonien under OL i London i 2012.

Denne aftenen var noe helt spesielt med prestasjoner av høyeste kvalitet.  Så ville da heller applausen ingen ende ta....   Tilslutt kom dirigent og solister ut på scenen med hvert sitt ølglass for å motta applaus.

En fantastisk konsert i en fantastisk konsertsal med fantastiske musikere og sangere.  Bedre kan det ikke bli!

Vi avsluttet kvelden med litt ost, antipasti og et glass hvitvin på Cafe Kaisersaal i Sony Center.  Veldig koselig sted med utmerket service.

Vi er heldige som får oppleve så mye fint.  Og vi har selvfølgelig opplevd mye mer her i Berlin, men det må jeg få komme tilbake til når jeg får tid.  Dameturer er alltid travle.....