Carmen og Tryllefløyten i Berlin

Berlin og Dresden er målet for årets dannelsesreise sammen med Dalia.  Som vanlig, er det musikk og kultur som står på programmet.  I et iskaldt Berlin var det godt å varme seg med "Carmen" - denne livlige operaen av Georges Bizet.

Allerede første kvelden tok vi turen til Deutsche Oper for å se forestillingen, og vi ble ikke skuffet.  Fantastisk sang og spill i deilige klassiske kulisser  (vi er egentlig lei grå og firkantede kulisser på operaen i Oslo.....)

Det var fullt kor (inkludert barn) på scenen og et gnistrende orkester i graven.  Med førsteklasses billetter hadde vi god tilgang til begge deler.  

I rollen som Carmen hørte vi franske Clementine Margaine - en ildfull Carmen på vei opp karrierestigen.

Don Jose ble sunget av Gaston Rivero - ikke fullt så ildfull og litt for gammel for vår smak .... (virket i hvertfall litt for gammel...), men bevares, her var det prestasjoner av høy kvalitet.

Vi kjente både handlingen og musikken, og hygget oss og nynnet faktisk med enkelte ganger.  Operaen var fullsatt med mennesker i alle aldre (koselig å se så mange ungdommer), og i pausen delte vi bord med en familie fra Berlin som ikke forsto et ord engelsk.   Pytt, pytt.... hva gjør vel det?  Vi konverserer jo på alle de store verdensspråk.   En flott kulturopplevelse av høy kvalitet.

Kvelden etter hadde vi billetter til "Tryllefløyten" i Philharmonie, og dette var en enestående opplevelse utover det forventede.  Konsertsalen er formet slik at orkesteret sitter i midten, og publikum sitter rundt på alle kanter.  Alle ser og hører like godt, og konsertsalen skal ha akustikk av ypperste kvalitet.  I programmet blir man anmodet om å ikke hoste under forestillingen, da dette kan forstyrre både musikere og publikum.   Philharmone ble bygget i 1963 og har plass til ca. 2.500 personer.  Ved siden av finnes det en tilsvarende sal for kammermusikk som har plass til ca. 1.500 personer.

Vi hørte altså en konsertversjon av Mozarts "Tryllefløyten" med mange solister (inkludert tre unge gutter) under ledelse av Sir Simon Rattle.  Vi satt slik at vi så direkte på dirigenten forfra, og ble helt fascinert av å se på ham.  Hvordan kan noen bli dirigent på dette nivået??  Jeg forstår det ikke.  Det må tilføyes at Sir Simon Rattle var mannen som dirigerte orkesteret under åpningesermonien under OL i London i 2012.

Denne aftenen var noe helt spesielt med prestasjoner av høyeste kvalitet.  Så ville da heller applausen ingen ende ta....   Tilslutt kom dirigent og solister ut på scenen med hvert sitt ølglass for å motta applaus.

En fantastisk konsert i en fantastisk konsertsal med fantastiske musikere og sangere.  Bedre kan det ikke bli!

Vi avsluttet kvelden med litt ost, antipasti og et glass hvitvin på Cafe Kaisersaal i Sony Center.  Veldig koselig sted med utmerket service.

Vi er heldige som får oppleve så mye fint.  Og vi har selvfølgelig opplevd mye mer her i Berlin, men det må jeg få komme tilbake til når jeg får tid.  Dameturer er alltid travle.....