Hege og Øivind går til Operaen

Hva i alle dager gjør Hege og Øivind i Operaen?  

Ja, det lurte vi også på, så vi bestilte billetter til deres forestilling på Operaens scene 2. 

Forestillingen skulle vise at de faktisk hadde litt av hvert å by på - humor, gags, falske toner og vakre arier. Sammen med Hege og Øivind var Operaens egne Thor Inge Falck og Eli Kristin Hanssveen (tenor og sopran).

Historien var to delt - den ene var Hege og Øivinds musikalske liv og samarbeid, og det andre var prosessen fra de ble kontaktet av Operaen til de faktisk kunne fremføre kjente og kjære operasvisker uten ironi.

Humor og "moves" a la Grand Prix

Utdrag fra "La Boheme"

Det var en annerledes og utrolig morsom forestilling som sluttet med et potpourri av de mest kjente sangene fra  de store operaene som Tosca, La Traviata, Turandot, Tryllefløyten og andre.  

Det må tilføyes at det er stor forskjell på profesjonelle operasangere og de som prøver å være det. Thor Inge Falck var i en klasse for seg da han avsluttet med "Nessun Dorma", og Eli Kristin Hanssveen sang "Si mi Chiamano Mimi" meget vakkert.  Av Hege og Øivind var Øivind den klart beste.

Forestillingen var utsolgt, som vanlig, og vi storkoste oss.  Tidligere har jeg vært skeptisk til å "dra inn" populærsjangere i Operaen, men det er kanskje ikke så dumt allikevel.  Jeg tror denne type forestillinger tiltrekker seg mennesker som ellers ikke går i Operaen.  De får en liten smak, og neste gang kaster de seg på større utfordringer.  God pedagogikk og markedsføring!!!

Knut Nærum hadde skrevet manus og Helge Evju var musikalsk leder.  Vel blåst!

Marbella

Onsdag kjørte vi ned til kysten igjen og tilbrakte de siste dagene i Marbella.  Hotellet lå langs "The Golden Mile", og hver morgen gikk vi tur på den vakre strandpromenaden - enten i retning Marbella eller Puerto Banus.

Ellers hygget vi oss med små "pit stop", litt shopping, soling ved bassenget og koselige middager både i Marbella og Puerto Banus sammen med de unge.

Jeg må tilføye at Puerto Banus ikke akkurat er min favoritt - jeg synes faktisk det er skikkelig Harry å se nyrike gli frem på "stripa" i Ferrari og Porsche og oppstrammede GUCCI-damer med botox-lepper - mens familiens øvrige medlemmer synes det er moro.

Her er noen stemningsbilder fra Puerto Banus og Marbella.  Enjoy!!! Det gjorde vi.

Far og sønn i Puerto Banus

Vakker vegg i Marbella

Salvador Dali og gemalen i Marbella

Vakkert langs "The Golden Mile"

"Pit stop" ved strandpromenaden

Granada

Vi ankom altså Granada lørdag kveld, og tok en tur på byen.  Det var smekkfullt av folk overalt - brylluper, utdrikningslag og fulle restauranter.

I det vi passerte den flotte Granda Cathedral, kom et brudefølge ut - rød løper og store blomsteroppsatser ved inngangen, staselig.  Men her så vi noe merkelig.  Damen på bildet nedenfor er brudens mor, og hun hadde virkelig kledd seg opp for å få oppmerksomhet. Bruden stakkar var veldig kjedelig og blass i en enkel kjole og brudebukett av tørket lavendel. Hva slags mor/datter-forhold er det når moren gjør alt for å overstråle sin datter på hennes store dag?????   Det var moren alle ville fotografere.... inkl. bloggeren....

Brudens mor....

I tillegg til "support" til syklistene benyttet vi dagene i Granada til kos og kultur.  Vi gikk i den gamle bydelen Albaycin hvor maurernes spor er tydelige og opp til den vakre utsikten San Nicolas.  På tirsdag kom Wenche og John en tur, og vi tok pånytt turen til San Nicolas. Der ble det Cava og tapas og senere mer tapas nede i byens historiske sentrum.

Granada er en veldig flott og koselig by, og dette er femte gang vi er her.  Vi kommer nok tilbake da syklistene allerede har planlagt ny tur i mai 2016.  De trenger sikkert støtteapparat neste gang også!!

Granadaminner

Granadaminner

Sykkelpoteten

Lørdag forlot vi kysten og satte kursen mot Granada.  Da ankom også Sykkelpoteten (Marius) og skjønne Cathrine med fullt sykkelutstyr.  Deres mål var sykling i fjellene Sierra Nevada, og "fossilene" skulle være støtteapparat - veldig moro.

Søndag syklet de begge en "liten" treningstur på 8 mil, men mandag var den store manndomsprøven for Marius, som skulle til topps på 2.500 m.o.h.   Ikke nok med at han skulle til topps, han tok en spesielt utfordrende løype med stigning til Guejar Sierra, derfra bratt ned til elven og kjempebratt (opp til 22 % stigning) opp igjen.  

Støtteapparatet tok igjen Cathrine i de bratteste kneikene og hun tok imot tilbudet om bilskyss videre, men Sykkelpoteten skulle sykle....  Sprekingen!!!

Vi kjørte opp til toppen (der veien stopper) og ventet på den spreke syklist der.  Han ankom i fin stil og virket ikke sliten en gang.  Jeg har ikke detaljer om lengde og tid, men håper Sykkelpoteten kan supplere, slik at jeg får med alt.  Kommentarer imøteses Sykkelpoteten.

På toppen spiste vi pizzalunsj ute i det strålende været med verdens mest spektakulære utsikt.

Avgang fra Granada

Cathrine på 2.500 m.o.h.

Snart på toppen (Sierra Nevada ski resort i bakgrunnen)

2.500 m.o.h. yeah......

Den stolte fjellklatrer

Utelunsj på 2.500 m.o.h.

Mandag kveld inviterte bloggeren til middag på "Le Balcon de San Nicolas", en restaurant med bakker utsikt til Alhambra, og her nøt vi solnedgangen og etterhvert et flombelyst Alhambra.

Jeg hadde reservert bord på internett  og fått det bekreftet, men det hadde de ikke notert (vi er jo i Spania....) da de ikke hadde sjekket nettet.... Herregud... går det an!!  Heldigvis for oss så var det ledig bord.....og de hadde åpent internett hvor vi kunne surfe gratis så mye vi ønsket......  Sukk!!!

Le Balcon de San Nicolas (Alhambra i bakgrunnen)

En flott dag i fjellene - nydelig vær, store idrettsprestasjoner, koselig familie og deilig mat.  Vi er heldige!

Venner

Under vårt opphold i Spania hadde vi flere hyggelige utflukter sammen med de "fastboende" Wenche og John. Dagen etter fødselsdagen min tok vi en tur til Vejer de la Frontera som Wenche hadde lest om.  Vi kjørte vestover til Algeciras og deretter et stykke nordover før GPS'n tok oss ut på landsbygda og svingete, smale veier til Vejer.  

Vejer de la Frontera er en juvel av en hvit andalucisk by og omtales til og med som "Spain's most spectacular village".  Fra toppen har man utsikt over vakkert landskap og mot Atlanterhavet og man kan til og med se Afrikas horisont i syd.  Vi spaserte i de smale gatene med små kafeer, antikvitetsbutikker og nydelige flislagte innganger. Vi tittet inn på landsbyens kirkegård som var meget spesiell og endte på Plaza de Espana hvor vi spiste tapaslunsj. Mens de andre foretrakk kjent mat, prøvde bloggeren seg på en ny spansk spesialitet, nemlig carpaccio (tynne, tynne skiver av rått kjøtt med litt olivenolje og olivenpasta på).  Det smakte nydelig sammen med brød og et glass hvitvin. 

Tilbake tok vi veien om Tarifa og passerte hundrevis (ja tusenvis) av vindmøller.  Ikke noe vakkert syn i landskapet det heller selv om det er miljøvennlig.... 

Kirkegården i Vejer de la Frontera

Butikken matchet damen....

Prøveromselfie (fint speil)

Plaza de Espana

Carpaccio

På terassen til Wenche og John i Calahonda

De neste dagene var vi litt rundt og tittet på områder, og nå har vi tatt en endelig beslutning om ikke å kjøpe noe i Spania.   Vi kan reise hit når vi vil, bo i nye områder og kose oss uten å ha masse forpliktelser med en leilighet.

Kanskje var det besøket hos de "bofaste" som bidro til den endelige beslutningen.  Ikke et vondt ord om andres prioriteringer og liv, men vi ønsker å leve et aktivt liv og delta på aktiviteter som er uforenlig med  slaraffenliv i Spania.  Sånn er det med den saken!

Caminito del Rey 2015

Her er Caminito del Rey etter renoveringen og nyåningen i mars 2015.

Bursdag

I år ble det en litt annerledes bursdagsfeiring sammen med gemalen og gode venner i Spania. Etter at vi kjørte litt rundt i Ardales/Alora-området i fjor, hadde jeg drømt om å spise bursdagslunsj på terrasserestauranten med utsikt til Caminito del Rey (kongens lille sti) i El Chorro, og slik ble det!!

Caminito del Rey er en smal, veldig smal sti på de stupbratte fjellsidene ved El Chorro-kløften litt nord for Alora.  Stien ble bygget tidlig på 1900-tallet for å frakte materialer til kraftutbyggingen i området.  I 1921 gikk Kong Alfonso XIII på stien da han innviet dammen Conde del Guadalhorce, og stien fikk deretter sitt nåværende kongelige navn.  

Å gå på denne stien - verdens farligste sti - beskrives som et "kick" for fjellklatrere, og etter flere ulykker og dårlig vedlikehold, ble stien stengt.  I 2011 ble regjeringen i Andalucia og den lokale regjeringen i Malaga enige om å dele kostnadene ved en skikkelig renovering, og stien ble nyåpnet nå i mars 2015.  Man må forhåndskjøpe billetter, og det er allerede solgt 30.000 billetter.  I disse dager legges det ut billetter fra september og utover høsten.

Med utsikt til dette "under" spiste jeg altså bursdagslunsj sammen med min kjære og Wenche og John (som har kjøpt leilighet i Calahonda).  Det var nydelig vær, og vi spiste ute på terrassen med vakker utsikt til stien og fjellene rundt.

Jeg spiste en av mine spanske favoritter- Gazpacho (kald tomatsuppe med tilbehør av hakket løk, paprika og kroketter) og iskald Cava (Spanias svar på champagne).

Med Wenche og John i El Chorro

The King.....

Caminito del Rey i bakgrunnen

Gazpacho nam nam

Da vi kom tilbake til hotellet, sto det en flaske Cava og fruktfat på rommet - en gave fra hotellet som hadde registrert min fødselsdato ved innsjekking.  Veldig overraskende og koselig.  Vi fikk dermed en gratis aperitif på balkongen før vi avsluttet dagen med middag i "landsbyen".

Bursdagsbarnet var veldig fornøyd med dagen og fikk i tillegg ca. 200 hilsener på facebook.  I like!!!

Cava og frukt på rommet

Lohengrin

Kulturopplevelsene står i kø om dagen.  I går var det andre besøk i Operaen i løpet av de tre siste dagene.....

Min operaelskende og gode venninne Dalia og jeg opplevde Richard Wagners store opera "Lohengrin".  Det ble en storslagen operaaften av de sjeldne.

• "En demonstrasjon på hva en ordentlig god besetning kan utrette" skrev Dagladet.

• "Et glitrende operakor viser Bjørvika-operaen på sitt beste" skrev  Aftenposten

Lohengrin er historien om hertuginne Elsa av Brabant som blir beskylt for å ha drept sin mindreårige bror hertug Gottfrid.  Kong Heinrich ankommer og det skal avsies dom, men Elsa sier at hun vil overlate til Gud å dømme gjennom en kamp mellom to riddere.  Hun påkaller den ukjente ridder som hun har drømt om, og Lohengrin ankommer i båt trukket av en svane.  Lohengrin vinner og Elsa blir frikjent, men han sparer livet til motstanderen, Telramund.  Deretter ber Lohengrin om Elsas hånd og hun må love aldri å spørre om hans navn eller hvor man kommer fra.

Deretter starter forviklingene og Telramund blir tilslutt drept av Lohengrin og Elsa spørr om hans navn og hvor han kommer fra og alt ender i dramatikk.  Her er lidenskap, sterk kjærlighet og dramatisk død, slik det skal være i opera.

I rollen som Lohengrin så og hørte  vi den amerikanske tenoren Paul Groves, som synger på Metropolitan i New York, Wiener Staatsoper og andre store scener rundt i verden. Nydelig sang!

Paul Groves som Lohengrin og Nina Gravrok som Elsa

Elsa av Brabant ble sunget  av operaens egen sopran Nina Gravrok, som har høstet stor anerkjennelse for rollen.

I tillegg må bassen Magne Fremmerlid som Kong Heinrich nevnes - fantastisk at det går an å gå så lavt..... 

Magne Fremmerlid som Kong Heinrich

Hele operakoret på 79 medlemmer var med, og det ble ståpels (gåsehud) flere ganger når det mektige koret stemte i.  Flotte innslag var også blåserne fra balkongene.

Dette var en operaopplevelse av de helt store, og forestillingen var utsolgt.  Jeg tror vi kjøpte billetter tidlig i fjor høst, så det gjelder å følge med i god tid.

Omtenksomme Dalia hadde forhåndsbestilt hvitvin og snacks i pausen (spanderte i anledning min bursdag), tusen takk.  Der kom vi prat med to hyggelige damer - den ene jobbet i operaen og den andre sang i publikumskoret - og alle ville ha selfie....  Koselig!

Vin og oliven - tusen takk

Operaselfie med koselige damer

I går var det avskjed med musikksjef John Helmer Fiore som har ledet operaorkesteret i 6 år og brakt det opp på et topp internasjonalt nivå.  Etter forestillingen var det taler og overrekkelse av gaver og laurbærkrans og kjempeapplaus.  Veldig moro at vi fikk med oss dette også.

Takk til musikksjef John Helmer Fiore (tatt med min mobil)

EN STORSLAGEN AFTEN

Carmen

FARGERIK, SÅR OG VAKKER CARMEN

skrev Aftenposten etter premieren, og det kan vi underskrive på.  I tillegg vil vi tilføye 

ILDFULL og LIDENSKAPELIG...

Forestillingen var en fest fra start til slutt med de enestående cubanske danserne Yolanda Correa som Carmen og Yoel Correno som Don Jose.  Stor applaus og muntre tilrop fikk også Osiel Gouneo som Escamillo da han danset "Torreador.."  Du verden!

I rollen som Micaëla danset Eugenie Skilnand nydelig sammen med Don Jose. Ja, det var så vakkert at man fikk både gåsehud og tårer i øynene.

Vi har sett Carmen som opera tidligere (flere ganger faktisk), men dette var første gang som ballett. Kjent og kjær musikk og sprakende fargerike kostymer.

Carmen og Don Jose i den siste dansen

Da husbonden (som ikke alltid er "fæn" av ballett) sa at dette var det beste han hadde sett, ja da må det ha vært meget bra.

Stappfullt som vanlig, og et begeistret publikum som nesten ikke ville avslutte applausen.  

Vi storkoste oss.

Påsken

Hvilken vidunderlig påske!!  Vi kom opp palmesøndag, og ble møtt av nysnø, sol og vakkert vinterlandskap.  Alt lå til rette for drømmepåske med laaange skiturer.  Slik ble det også!

Gjestene ankom i rask rekkefølge, - først Marius, så Cathrine og tilslutt Alexander (som måtte jobbe de første dagene).

Supert skivær - litt kaldt, flotte løyper, sol og årets nyvinning, tape istedet for smørning. Det fungerte perfekt, satt godt i motbakker og gled fantastisk i nedoverbakker.   En dag kom en liten snøstorm på vår tur, og alle vi så måtte smøre om, men ikke vi...  Vi suste forbi i (stor) fart med supert gli.

Ellers koste vi oss med afterski, grilllunsj, brettspill, gode middager og masse latter. Cathrine hadde med gull ansiktsmaske, og damene hadde også en ørliten spa-behandling.

Tilsammen gikk seniorene 10,5 mil på fem dager, og det er vi fornøyde med.  Flott for både fysisk og psykisk helse.

På Søndre Rensjøen

Kyllingwok til middag

Mor og sønn venter på kyllingwok

Tomt for dessert, men like blid....

Klar for skitur med tape, pysj og topplue....

Moro i snøen

Damene på afterski

Hvem blir millionær??? (alle her er vel det.....)

Påskelammet er klart

Gullmaske på damene

Noen reiser og noen blir

Takk for en super påske!!  Såå koselig med besøk av ungdommen.  Vi savnet Margrethe, som delvis måtte jobbe og delvis feiret med sin storfamilie i Numedal.

43 år

No words necessary......