Venner

Under vårt opphold i Spania hadde vi flere hyggelige utflukter sammen med de "fastboende" Wenche og John. Dagen etter fødselsdagen min tok vi en tur til Vejer de la Frontera som Wenche hadde lest om.  Vi kjørte vestover til Algeciras og deretter et stykke nordover før GPS'n tok oss ut på landsbygda og svingete, smale veier til Vejer.  

Vejer de la Frontera er en juvel av en hvit andalucisk by og omtales til og med som "Spain's most spectacular village".  Fra toppen har man utsikt over vakkert landskap og mot Atlanterhavet og man kan til og med se Afrikas horisont i syd.  Vi spaserte i de smale gatene med små kafeer, antikvitetsbutikker og nydelige flislagte innganger. Vi tittet inn på landsbyens kirkegård som var meget spesiell og endte på Plaza de Espana hvor vi spiste tapaslunsj. Mens de andre foretrakk kjent mat, prøvde bloggeren seg på en ny spansk spesialitet, nemlig carpaccio (tynne, tynne skiver av rått kjøtt med litt olivenolje og olivenpasta på).  Det smakte nydelig sammen med brød og et glass hvitvin. 

Tilbake tok vi veien om Tarifa og passerte hundrevis (ja tusenvis) av vindmøller.  Ikke noe vakkert syn i landskapet det heller selv om det er miljøvennlig.... 

Kirkegården i Vejer de la Frontera

Butikken matchet damen....

Prøveromselfie (fint speil)

Plaza de Espana

Carpaccio

På terassen til Wenche og John i Calahonda

De neste dagene var vi litt rundt og tittet på områder, og nå har vi tatt en endelig beslutning om ikke å kjøpe noe i Spania.   Vi kan reise hit når vi vil, bo i nye områder og kose oss uten å ha masse forpliktelser med en leilighet.

Kanskje var det besøket hos de "bofaste" som bidro til den endelige beslutningen.  Ikke et vondt ord om andres prioriteringer og liv, men vi ønsker å leve et aktivt liv og delta på aktiviteter som er uforenlig med  slaraffenliv i Spania.  Sånn er det med den saken!