Vatnajøkull og sydkysten

Syd på Island er det mye spennende,- først og fremst Europas største isbre Vatnajøkull med alle sine bretunger.  Hele breen dekker mer en 8% av Island og isens tykkelse er opptil 1000 meter.

Vi stoppet flere ganger for å beskue bretungene, og den vakre isbrelagunen Jökulsarlon.  Her flyter isberg som har løsnet fra breen, og hele synet er som et eventyr der isfjellene "svømmer" ut mot havet.

Jeg lar bildene tale for seg.

Ved Vatnajøkulls isbrelagune Jökulsarlon

Isfjell på vei ut i havet 

Far ved Vatnajøkull

Bretunge fra Vatnajøkull

Lek  med isfjell i vannkanten

Her sees tre bretunger samtidig fra Vik

Skogarfoss

Helt syd på Island  - der havet møter vulkanske sandsletter - ligger de vakre klippene og naturreservatet Dyrholaey.  Her hekker tusenvis av sjøfugler, bl.a. den berømte lundefuglen. Lundefuglene kan sees frem til midten av august da de forsvinner ut til sjøs igjen.  Vi var heldige som fikk se dem fly til og fra fuglefjellet, samt sitte i fjellsiden.  Det var første gang vi opplevde denne rare fuglen som på engelsk heter "puffin".

Dyrholaey

Lundefugler

Lavavarder 

Flere lavavarder 

Vi kjørte over store sletter av svart sand, passerte karrige lavafelt, forbi brusende fosser og langs mektige fjell med irrgrønne fjellsider.  Landskapet var meget variert og skiftet hele tiden - det samme gjorde været.  Det var magisk med sol og tåkeskyer og noen "dusk" av yr.

Midt i ingenmannsland lå gården HALI, og der var det et hotell hvor vi overnattet i den nyeste bygningen. Flott rom direkte ved havet med varmtvann direkte fra jorden, restaurant med lokal mat og museum over en kjent islandsk forfatter (ukjent for oss) som var fra Hali.  Veldig koselig og spesielt sted.

Langs sydkysten

Langs sydkysten 

Hali Hotell

Varmtvann direkte fra jorden

Restaurant og museum (den ene veggen laget som en bokhylle)

Vi gjorde også et stopp ved den gamle vikingboplassen Stokksnes.  Her er Islands mest fotograferte fjell Vestrahorn, en artig gammel vikingkafe som serverte kaffe og vafler med islandsk rabarbrasyltetøy og en gammel vikinggård. Hit kom Hrollaugur Mørejarl fra Norge som en av de første innbyggerne på Island.   Stedet er brukt i filminnspillinger, og det meste på "den gamle gården" er nå av nyere historie.

Vikingkafe på Stokksnes

Den gamle farm

Nyere bygning på "den gamle farm"

Hrollaugur Mørejarl fra Norge - den første som kom til Stokksnes

Vestrahorn

Fra Stokksnes kjørte vi inn i en av de få veitunnellene på Island og fortsatte turen ut og inn av fjorder og fiskelandsbyer på østkysten, men det er en annen historie.

The Golden Circle og litt til

De fleste turistene på Island besøker "The Golden Circle" som består av Thingvellir Nasjonalpark, området Geysir med Islands mest aktive geiser Strokkur og Gullfoss - den mest kjente av alle Islands fosser.  Det går strømmer med bussturister fra Reykjarvik hver eneste dag, og det myldret av asiatiske og andre tungemål her.  

Thingvellir Nasjonalpark er meget interessant  både av historiske og geologiske grunner.  Her samlet nemlig verdens første parlament, det islandske Alltinget seg, allerede på 900-tallet. Møtene ble holdt utendørs, og man kan fortsatt se steinformasjoner som indikerer hvordan "representantene" bodde under Alltingets sesjoner.

På Thingvellir finner man også sommerresidensen til Islands Statsminister, og her holdes mottakelser for utenlandske offisielle gjester med statsministeren som vert.

Ved siden av ligger den vakre lille kirken Thingvellir Kirke.  Den første kirken her ble bygget på initiativ av Olav den Hellige, som sendte både tømmer og kirkeklokke til Island kort etter at kristendommen var innført i Norge i år 1000. Den nåværende Thingvellir Kirke ble innviet i 1859.

Sommerresidensen til Islands statsminister

Thingvellir Kirke

Thingvellir Kirke

Verdens første parlament ble holdt her

Det geologisk interessante med Thingvellir er forkastningen som er formet ved at de to kontinentene Europa og Amerika sakte har glidd fra hverandre.  Island ligger midt på sprekken mellom de europeiske og amerikanske kontinentalplatene, og her på Thingvellir kunne man tydelig se dette.  Vi gikk en lang tur i "sprekken" - veldig spesielt og flott.

På tur mellom Europa og Amerika

Far på tur mellom Europa og Amerika

Neste store attraksjon var Geysir, og her var det virkelig folksomt.  Alle skulle se Strokkur.  Ja, visst er den flott der den spruter varmt vann mot himmelen med fullt trykk, men for oss som har vært på New Zealand var dette "same procedure as last time", og New Zealand ga fakstisk større opplevelser. Det kan selvfølgelig ha noe med "first time"....

Strokkur

Det koker i Gysir 

Vi valgte også å legge turen om Skålholt - det mest betydningsfulle kulturelle senteret på Island. 

I dag består Skålholt kun av en stor kirke og noen få hus, men den har hatt stor betydning for Islands historie.  Fra 1056 til 1785 var Skålholt det ene av to bispeseter på øya.  Den siste katolske erkebiskopen Jon Arason av Holar ble henrettet på Skålholt sammen med sine to sønner, og etter 1796 ble bispesetet flyttet til Reykjavik.  Skålholt kirke ligger fredelig og vakkert på en liten ås, og vi nøt stillheten og det vakre været på dette historiske stedet.

Skålholt Kirke - gammelt bispesete

Litt nordøst for Reykjavik og utenfor "The Golden Circle" ligger Reykholt som var skalden Snorre Sturlassons residens og hvor han ble drept på 1200-tallet.  Ikke så mye folk her, og flere som snakket norsk (det hørte vi ikke andre steder på Island).  

Her er både en gammel og ny kirke og et museum i tillegg til Gustav Vigelands statue av Snorre Sturlasson.   I museet fikk vi historien om den mektige Snorre og utenfor så vi utgravninger av Snorres gamle herresete og en rekonstruksjon av hans bad.  Allerede på den tid badet man i de varme kildene på Island, og Snorre hadde egen trapp innenfra huset og direkte ned i badet. 

Den nye kirken med museum

Snorre Sturlasson på sokkel laget av Gustav Vigeland

Snorres bad

Den gamle kirken

Den lille byen Borgarnes ca. 60 km nord for Reykjavik er først nevnt i Egils Saga, og byen preges av Egil Skallagrimssons historie med eget museum og minnesmerker. Byen ligger på en halvøy ved bredden av Borgarfjördur, og har veiforbindelse til andre steder på Island via øyas nest største bro Borgarfjardarbru. 

Historien om vikingene er slett ikke pen, og vi må vel gremmes over våre forfedre som for frem med hard hånd.  

Borgarnes

Reykjavik

Island har stått på "bucket list" lenge, og heldige meg fikk en rundreise på Island i gave av familien. Tusen takk!!! Bedre gave kunne jeg ikke fått!!

Mandag 31. juli startet jubilanten og gemalen denne eventyrlige rundturen.  

Vi landet på Keflavik i nydelig vær, og allerede på veien inn til Reykjavik opplevde vi vakker natur med gold lava og overraskende frodige hager.  Vi gjorde et stopp ved den islandske presidentboligen Bessastadir som ligger nydelig til på odden Alftanes like utenfor Reykjavik. 

Bessastadir var på 1200-tallet en av Snorre Sturlasons gårder, men etter drapet på Snorre i 1241, falt eiendommen under Håkon Håkonsson og fungerte som boplass for øverste norske tjenestemenn i landet. Dagens hovedbygning ble oppført 1761 - 1766, og i perioden 1805 - 1846 var Bessastadir skolehus for Islands mest kjente personer.  Siden 1944 har Bessastadir vært residens for den islandske presidenten.  

Foran hovedbygningen ligger Bessasdadjakirkja, men hverken kirke eller hus var åpent, så vi bare vandret rundt og kjente den historiske susen.  Her var det ikke mye sikkerhet til å være presidentbolig.  Vi så kun en politibil diskret plassert på siden av huset.  

Bessastadir

Vel inne i Reykjavik, var det en annen kirke som fanget oppmerksomheten - Hallgrimskirkja som er Islands største og hele 74,5 m høy der den rager som et flott landemerke over byen. Kirken har navn etter Hallgrimur Petursson,- en islandsk poet og salmedikter.

Kirken er tegnet av arkitekt Gudjon Samuelsson i 1937 og sto ferdig først i 1986 etter 38 års byggetid.  Det var mange kontroverser underveis i byggingen, og arkitekten opplevde aldri selv å se Hallgrimskirkja ferdig.

Foran kirken står statuen av Leiv Eriksson, mannen som oppdaget Amerika. Statuen var en gave fra USA i forbindelse med Alltingets 1000-års jubileum i 1930.

Hallgrimskirkja

Reykjavik er en koselig og spesiell liten hovedstad med fine småhus i mange farger og utforming, rare butikker, restauranter av alle slag , et flott konserthus i glass med det klingende navn Harpa, vakre parker og innsjøen Tjörin og mange museer hvorav vi besøkte National Museum for å lære mer om Islands historie og vår felles fortid.

Hverfisgata

Laugavegur

National Museum

Vi måtte selvfølgelig bade i Den Blå Lagune selv om vi visste at dette var Islands største turistfelle. Her myldret det av "badenisser" fra hele verden, men vi fikk da opplevd det deilige svovelbadet og tatt de obligatoriske bildene.  Moro var det lell....

Den Blå Lagune

Den Blå Lagune

Vi hadde nydelig vær i Reykjavik både ved start og avslutning av vår reise, og dette gjorde selvfølgelig oppholdet til noe spesielt.  Vi koste oss.

Ene kvelden i Reykjavik spiste vi på Restaurant Grillmarkadurinn http://www.grillmarkadurinn.is/ - en fancy restaurant for turister med fin mat og vin, men jækla dyr.....  

Vi bodde på to forskjellige hoteller, men anbefaler Skuggi Hotell https://www.keahotels.

is/en/hotels/skuggi-hotel - et nytt (og grått) hotell i Hverfisgata med gangavstand inn til sentrum.

Recito 2. halvår 2017

Torsdag 09. november 2017 hos Karin

En av høstens mest omtalte bøker "En moderne familie" av Helga Flatland sto på programmet.  Boken har fått rosende omtaler og høye terningkast, og forfatteren har tidligere fått mange priser.

I boken tar Flatland opp forholdet mellom søsken når foreldrene bestemmer seg for å skilles ved 70-års alder.  Det er ved en familiefeiring i Toscana at foreldrene kunngjør nyheten, og feiringen blir absolutt helt annerledes enn forventet.

Etter skilsmissen følger vi hver av de tre søskenene, deres hverdag og hvordan de på forskjellig måte opplever foreldrenes skilsmisse. 

Boken var grei nok, men ingen i gruppen forsto helt hvorfor denne er rost slik opp i skyene i høst.  Vi syntes den til tider ble litt kjedelig, og yngstebroren Håkon fikk vi ikke møte før helt på slutten.

Vi hadde en bok til på programmet denne kvelden, nemlig "Den største forbrytelsen" av Marte Michelet.  Denne har også fått høye terningkast, og VG ga den terningkast 6 og kåret den til "Årets beste sakprosabok" i 2015.

Marte Michelet skriver om ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust og gir oss en gripende fortelling om historien generelt og om familien Braude spesielt.  Dette var en gripende, tung og trist bok som de fleste hadde lest med stor interesse.  Noen hadde dog hoppet over de verste kapitlene.

Les den gjerne hvis du vil lære mer om den grusomme behandlingen av de norske jødene.  Boken førte til at vi tok en tur til HL-senteret på Bygdøy for å sette oss nærmere inn i historien.

Mandag 25. september hos Hilde

Vi er kommet til tredje bok i Edvard Hoems store romanserie om de som reiste til Amerika og de som ble igjen i "gamlelandet".  Boken "Land ingen har sett" handler om 2. og 3. generasjon, og mest om Eilert på prærien og Anton Edvard som drev gard hjemme i Molde.   Begge var driftige karer, og kunne etterhvert betale ned gjelden sin,- noe som var det store målet den gang.  

Vi følger familiene på prærien og i Molde i hverdagsslit og fest, alt satt inn i en meget interessant historisk tid med 1. verdenskrig som dystert bakteppe.

Nok en drivende god bok av Edvard Hoem som ender med at Eilert kommer til Norge på besøk etter at hans hustru dør etter en vanskelig fødsel av barn nummer 9.  

Hoem sier at det kommer en bok nummer fire, og den gleder vi oss til.  Bøkene er på nynorsk, men intet problem.  Les dem og lær om vår historie.

Tirsdag 08. august 2017 hos Elna

Kveldens bok var "Arv og miljø" av Vigdis Hjorth,- en svært aktuell bok om familiestrid og incest. Boken ble særdeles aktuell da søsteren Helga Hjorth dagen etter kom med en svarbok "Fri vilje" hvor hun forteller sin historie om familietvisten. 

Det har vært mye debatt om "Arv og miljø", og strid om Hjorths bruk av levende modeller,- her hennes egne foreldre og søsken.  Boken er en roman, men søsteren sier at hun kjenner igjen alt fra egne brev og mailer til programmet for farens begravelse og morens antrekk.

Vi fant "Arv og miljø" interessant og drivende godt skrevet, men også svært trist og nedstemmende. En familiekonflikt som dette for "åpen scene" er stygge greier.

Les den gjerne og bedøm selv.