fredag 29. september 2017

Øyloffing - Mykonos

Siste øy på denne "studieturen" var Mykonos - selveste kjendisøya i Kykladene i Egeerhavet.  Øya er en av de store turistdestinasjonene i Hellas, og kjent for sitt yrende natteliv og sin liberale holdning til homofili.

Øya består hovedsakelig av granitt,- og det var stengjerder overalt. Øya er kun ca. en mil på kryss og tvers og har en befolkning på ca. 10.000, men dette dobles nok flere ganger i turistsesongen.  Det er bygget en ny cruisehavn utenfor Mykonos by, og en kveld så vi hele tre store cruiseskip i havnen.

Mykonos tiltrekker seg "the rich and the famous", og inne i byen vrimler det av eksklusive butikker i de pittoreske og smale gatene.  Vi valgte å bo på et lite familiehotell ved Agrari Beach ca. 8 km. utenfor Mykonos by, og det hadde både sine fordeler og ulemper.

Fordelene var at hotellet lå helt på stranden, hadde et rolig bassengområde med restaurant/bar, og terrasserestaurant hvor frokost og middag ble servert.  Personalet var usedvanlig serviceinnstilt, og stemningen svært god.  Vi koste oss her.

Ulempen var avstanden til Mykonos by, og de håpløse veiene.  Det var kun en restaurant (i tillegg til hotellet) i gangavstand, og maten var dårligere enn på hotellet, så vi spiste stort sett på hotellet.  Det gikk shuttle inn til byen hver kveld,- og den benyttet vi oss av et par ganger, men oppholdet inne i Mykonos ble for lenge hvis man bare ønsket å spise.



Solnedgang over  Panagia-Paraportiani
Mer solnedgang

Kato Mili, de fem vindmøller - Mykonos visuelle symbol

Little Venice i Mykonos By

Room with a view

Agrari Beach

Kveldsro over basseng og bar 

Nye venner fra India
Stemningen på stranden var svært avslappet, og det var mennesker med og uten badetøy overalt. Ingen tok notis av det, og praten gikk livlig mellom solsengene.  Vi traff to damer (et gammelt ektepar) fra Tyskland som hadde feriert på Mykonos i 26 år.  Da de kom hit var det ingen ting, sa de, men nå var det privatfly og store brylluper av rike libanesere....  Vi så ikke noe til det,- kun et bryllup inne i katedralen i Mykonos by.

På hotellet vårt var det gjester fra mange land i Europa, samt India og Sør-Amerika, men vi traff ingen fra Skandinavia.  De ligger nok gjerne i flokk på de store turisthotellene......

Våre tre greske uker gikk raskt - det er utrolig hvordan dagene flyr når man gjør ingen ting.  Vi hadde deilig vær og badevann hele tiden og så ikke en sky på tre uker.  Vakre soloppganger og - nedganger, samt fullmåne kompletterte opplevelsen.

Takk for denne gang Hellas.  Vi kommer gjerne tilbake til nye øyer og nye eventyr.

Øyloffing - Ikaria

Ikaria ligger 19 km sørvest for Samos og er en del av den samme undersjøiske fjellkjeden som knytter Samos til Anatolia.  Den har sitt navn fra den flyvende Ikaros, sønn av Daidalos, som i henhold til gresk mytologi falt i havet etter at solen smeltet voksen som festet fjærene på hans vinger.

Ikaria er en meget vakker øy med høye fjell og dype daler og veldig lokal.  Vi besøkte øya i mai, og bestemte oss for å gjøre et gjenbesøk nå.  Litt mer sesong nå med parasoller og solsenger på strendene og noen flere åpne restauranter.  Ellers var stemningen og menneskene de samme, og vi ble ønsket hjertelig velkommen tilbake til det hyggelige hotellet Erofili Beach Hotel  http://www.erofili.gr  

Vi hadde en vakker seiling med "Nissos Mykonos" langs øya og gikk i land i Evdilos. Her hadde vi bestilt leiebil, og en frodig dame tok oss hjertelig imot og fortalte at bulkene på bilen hadde hun forårsaket selv.....  

Dagene tilbrakte vi stort sett på Nas Beach sammen med andre "raddiser" i alle aldre fra mange land. Hver dag bestilte vi sandwich without maionnaise i det lokale bakeriet, og det lå klart når vi kom.  

Om kveldene prøvde vi det som var av små lokale restauranter, og igjen erfarte vi at de er best på det de kan: fisk og greske ovensretter + gresk salat selvfølgelig.

Vår stamrestaurant fra forrige besøk svarte ikke helt til forventningene da vår bestilte cod-fish kom i fritert form (som fish and ships)....  Men far og sønn var like blide som sist og bød på en liten Metaxa som avslutning på måltidet.  Det underlige er at jeg kommenterte "bokholderiet" med masse håndskrevne lapper utover et bord.....  og neste dag var restauranten stengt av politiet p.g.a. skattesvindel...   Grekerne så ikke ut til å ta dette så alvorlig.  "A little mistake and they close"... sa naboene "they will open again in three weeks"......  Ikke rart at EU har problemer med å innkreve gjelden sin fra dette landet.



Nissos Mykonos

Nas Beach

Nas Beach

På vei til Nas Beach

Stengt p.g.a. skattesvindel 
En dag tok vi en biltur på de svingete og smale veiene tvers over øya til Seychelles-stranden og den lille byen Magganitis.  Spektakulær natur og skumle veier, ja dette minnet om selveste Trollstigen...

"Trollstigen" på Ikaria

På vei over fjellet

Badenissen Berntsen
Vi hadde nok et hyggelig opphold på Ikaria, men likte dårlig at det vrimlet av bier rundt frokosten hver dag - svært ubehagelig.  Så er da også Ikaria "honningøya" i Hellas, og da må det vel bier til....

Ikaria anses som ferdig utforsket nå, så neste gang blir det andre øyer - det er mange å ta av.  



tirsdag 26. september 2017

Øyloffing - Samos


Nok en gang valgte vi å forlenge sommeren med noen uker i Hellas.  Det sies at Hellas er nordmenns foretrukne reisemål i 2017, men vi hørte ikke norsk en eneste gang fra vi forlot Gardermoen til vi entret flyet til Oslo i Wien på hjemreisen.   Hvor er alle nordmennene?

Vi startet vår øyloffing på Samos - en øy "alle" har vært på og som beskrives som den grønneste av de greske øyene.  Øya ligger like utenfor kysten av Tyrkia og har ca. 33.000 innbyggere.  Her hadde vi valgt et lite familiedrevet hotell http://www.samos-hotel.gr i Kampos Marathokampos på sydkysten ca. 30 km fra flyplassen ved Pythagorion.  Hotellet var enkelt og greit, men kanskje litt under den standarden vi foretrekker. Imidlertid så det ut til å være populært for svensker, for nesten alle gjestene var svenske pakketurister.....   Ikke var det spesielt billig heller.....


Aphrodite Hotel & Suites

Dagene ble stort sett benyttet til soling, bøker og bading og avsluttet med hyggelige middager om kvelden.

Et par dager tok vi bilturer på øya.  Vi kjørte tvers over øya til Karlovasi, Samos' nest største by og langs kysten til Kokkari.  Kokkari er et populært turistmål og det myldret av folk, barer og restauranter og trange gater.  Vi kjørte raskt ut igjen, og tok heller turen til fjellandsbyen Manolates. Dette var en riktig perle av en vakker kunstnerby høyt oppe i lia.  Vi nådde byen etter en koselig kjøretur på smale og svingete veier gjennom en frodig skog.  Her var det mange keramikk- og smykkeverksteder, nydelige blomster og vedlikeholdte små hus.  Her nøt vi en deilig gresk lunsj og koste oss skikkelig.  Skal du til Samos, anbefales en tur til Manolates.

Kirke i Karlovasi

Manolates

Siesta i Manolates

Vakkert i Manolates

Lunsjrestaurant i Manolates

Trollskog - på vei til Manolates 

Tsabou Beach
En annen dag kjørte vi helt rundt Samos' høyeste fjell, 1434 m.o.h. og helt til veien stoppet i den lille landsbyen Drakei.  Veien dit var helt umulig, men utsikten spektakulær.  Hvordan har noen funnet på å bygge en landsby her i sin tid?  De må jo ha trasket og gått opp og ned fjellsider for å komme hit. Og hva lever de egentlig av?  Noen oliventrær så vi jo, og et par restauranter er kommet til i vår turistalder...  Men dette er absolutt utenfor turistløypa, så ingen turistbusser kjører hit.  Vi så bare noen andre "særinger" med leibil som oss....   Spesielt sted.

På vei til Drakei - utsikt mot Ikaria

På vei til søppeltømming rett ut i lia i Drakei - se kattene
Restaurant i Drakei - se antrekket til innehaveren

Hva skal vi si om Samos?  Fin øy med mange flotte strender og høye fjell, middels til dårlige veier, men koselig. Vi tapte allikevel ikke vårt hjerte til denne øya - kanskje fordi vi opplevde dette som et reisemål for svenske pakketurister..... 

Vi loffet videre fra Karlovasi med "Nissos Mykonos" til Ikaria.....



søndag 3. september 2017

Nord og vest på Island


I området rundt Myvatn er det mye interessant.  Her venter vulkanske formasjoner, geometrisk aktivitet og selve Myvatn med sin varierende flora og fauna.  Her kan man utforske vulkanan Krafla, gå tur på kraterne ved Skustustadir eller gjøre som oss, besøke de forvridde lavaformasjonene ved Dimmuborgir.  Her var det tilrettelagt med merkede turstier av forskjellig lengde, og vi valgte runden om Kirkjan eller Kirkjuhringurinn som det heter på islandsk.  Det var en fin runde blandt grotter, klipper og rare formasjoner i denne "Sorte borgen" .

Kirkjan i Dimmuborgir

På veien videre gjorde vi et stopp ved Godafoss - nok en av Islands mange spektakulære fosser. Fossen er nær knyttet til Islands historie og Islands innføring av kristendommen.  På vei hjem fra Parlamentet (Thingvellir) i år 1000 stoppet  lawspeaker Þorgeir Ljósvetningagoði her og kastet de gamle gudene i fossen og ble en kristen.

Videre på nordkysten passerte vi Islands nest største by Aukureyri - en viktig fiske- og handelsby med universitet og sykehus til tross for en befolkning på kun 18.000.  Her er godt og mildt klima og havnen har spilt en viktig rolle i Islands historie.  Da vi var der lå det to cruiseskip inne.

Vi traff Aukureyri midt under sommermarked, og byen var stappfull av stands og mennesker og det var umulig å parkere.  Vi fant da en "snipp" og parkerte ulovlig en times tid, men det var nok....  Vi ville videre til Saudarkrökur hvor vi skulle overnatte.


Godafoss

Idiotiske turister ved Godafoss

Litt syd for Saudarkrökur besøkte vi Glaumbær - en gammel farm hvor det har vært gård fra 874 og hvor det bodde folk frem til 1947.  I dag er Glaumbær erklært verneverdig og tilhører The National Museum of Iceland. De torvhusene som står her er typiske for den gamle bebyggelsen på Island, og bloggeren har sist lest om det i Kristin Marja Baldursdottirs bok "Karitas".  Det har vært tøffe kår for folket på Island, og veldig interessant å få lære mer om dette.


Glaumbær

Glaumbær

Skolehus på Glaumbær

Saudarkrökur derimot, var et vakkert og velstående sted takket være fiske og fiskeforedling.  Her var nye og velholdte hus i fine farger og pene hager.  

Vi bodde på Hotel Mikligardur,- et sommerhotell som er internat for den videregående skolen om vinteren. Middagen inntok vi på stedets beste restaurant "Kaffi Krokur" https://www.kkrestaurant.is/, og fiskemåltidet smakte utmerket.  Solen skinte fra en klar sommerhimmel og vi nøt det beste av Island.  Her likte vi oss.


Vakker kveld i Saudarkrökur

Fargerike hus i Saudarkrökur

På vein sydover igjen tok vi en kort avstikker til Borgarvirki - en interessant steinformasjon som ligner en festning.  Vi klatret opp og hadde flott utsikt i alle retninger.

Må si noen ord om alle flotte hestene vi så på Island. På Island er det hele 100.000 hester, og man ser dem overalt - store og små i mange fargenyanser. De regnes blant verdens reneste raser og eksporteres til hele verden.  Hver hest har sin egen stamtavle som følger den hele livet.

På Island tilbys mange flotte turer på Islandshest, men det rakk vi ikke denne gang.  Det nærmeste vi kom var å klappe et par prakteksemplarer....

Borgarvirki

Borgarvirki

Islandshester 

Vår rundreise på Island gikk alt for raskt - opplevelsene sto i kø hele veien.  Vi kjørte tilsammen ca. 1900 km, så det ble mellom 200 og 300 km hver dag. 

Vi kunne godt ha brukt to uker på turen og tatt oss tid til brevandringer og spennende fotturer.  Slik var det ikke planlagt denne gangen, og vi er storfornøyd med alt vi fikk oppleve.

Turistene strømmer til Island nå, men de fleste nøyer seg med Reykjavik og "The Golden Circle".  Vi sier:

Skal du se Island, må du ta turen rundt øya!!!  Takk for enestående opplevelser Island!

lørdag 2. september 2017

Østkysten og høylandets ørken


Turen langs Østkysten gikk ut og inn av fjorder, langs bratte skrenter og innom små fiskevær.  Vi gjorde et stopp i Breiddalsvik - et sted med kun 139 innbyggere.  Denne lille "byen" har grodd frem etter at Island i 1979 opprettet sin 200 mils fiskerigrense.  Historien om utvidelsen av fiskerigrensen på Island beskrives ofte som "torskekrigen" og var en stor konflikt mellom Storbritannia og Island. Det gikk så langt at Storbritannia satte inn Royal Navy for å beskytte britiske trålere, men konflikten endte med full seier til Island - og slik er det i dag.

Vi ruslet litt rundt i Breiddalsvik, og jammen hadde de både  "brewerey" og bar,- som forøvrig var åpen så lenge du ønsket å være der..... (se bildet nedenfor).   

I stedets eneste butikk/kafe var det en utstilling av gamle regnskapsbøker, bilder og verktøy som hadde dukket opp under bygningens restaurering,- artig.

Vi overnattet på et fint hotell i Islands største skog Hallormsstadur like utenfor Egilsstadir. Egilsstadir er østre Islands største by og ligger ved vannet Lögurinn - et grønt og frodig område i motsetning til det meste av Island ellers.


Brewery og bar i Breiddalsvik

Fra Egilsstadir fortsatte vi gjennom høylandets øde ørkenlandskap i retning Myvatn.  Vi valgte å ta en avstikker fra hovedveien (kun tillatt for firehjulstrekkere) til gården Mödrudalur - en av de mest isolerte og den høyest beliggende gården på Island.  Det var en flott kjøretur gjennom goldt lavalandskap på en forferdelig vei, men Mödrudalur var verdt turen.

I dag drives det turisme her og det var en liten kafe med typiske Islandske "smultringer".  Her var det også en bitteliten kirke som bonden hadde bygget til minne om sin hustru i 1949.

Vi besøkte flere fosser, geisirer og nordkystens svar på "Den blå lagune" før vi overnattet ved Myvatn - et av Islands mest fascinerende områder.


På grusvei i lavaørken

Godt med firehjulstrekker

Fantastisk lavalandskap

Bitteliten kirke på Mödrudalur

Inne i kirken

Fjellkafe på Mödrudalur

Dettifoss

Namaskard  - vulkansk område med sulfatgasser

Jardbödin - termisk bad ved Myvatn

Litt om maten på Island.  Vi fikk meget god mat (vi spiste mest fisk) over alt på Island, men også utmerket lam.  På hotellet i Hallormsstadur hadde de også en indisk bistro, og vi bestemte oss for å prøve dette.  Ja, det var all right - men dårligere enn den lokale fisken og lammet og også dårligere enn annen indisk mat vi har spist.  

Moralen er:  Spis lokal mat - det kan de lage!!!  
Tyskerne tok med eget hotell......