KROATIA - VUKOVAR

Donau tar en liten sving innom Øst-Slavonia i Kroatias innland – en del av Kroatia som er mindre kjent enn de deilige badebyene langs Adriaterhavet.  Byen Vukovar, som vi besøkte, har en både stolt og tragisk historie.  Den har vært en del av det habsburgske riket og av kongedømmet Slavonia.  Fra 1918 var Vukovar del av det nyetablerte kongeriket Jugoslavia og mellom 1941 og 1944 var Vukovar del av den uavhengige staten Kroatia.  Byen ble utsatt for kraftige bombinger av allierte styrker under andre verdenskrig, og fra 1945 var Kroatia en del av det sosialistiske Jugoslavia. 

Vukovars vanntårn - symbolet på seier og Kroatias nye eksistens 

Vukovar var i sin tid en staselig by med mange flotte bygninger fra den habsburgske perioden, men alt ble knust i 1991.  I ettertid er palasset til habsburgerne bygget opp igjen og det huser nå byens museum.  

Slottet Eltz - Vukovar bymuseum

Slottet Eltz - Vukovar bymuseum 

Vukovar-slaget (Vukovar-massakeren) i 1991 beskrives som det verste krigsforbrytelser siden andre verdenskrig.  Kroatia erklærte seg selvstendig og den jugoslaviske (serbiske) hæren hamret løs på byen en måned og reduserte den til en ruinhaug. Fortsatt er krigsskadene tydelige i byen, og byens vanntårn er blitt et nasjonalt symbol med sine mange kanonhull.  Trioen bak massakeren, kjent som «Vukovar-Tre», ble senere dømt at krigsforbryterdomstolen i Haag. 

Tørken og lav vannstand rammet oss også i Kroatia, og vi kunne ikke legge til i Vukovar.  I stedet stoppet skipet i Ilok og vi måtte busse en times tid inn til Vukovar.  Dermed fikk vi også se litt av de tørre solsikke- og maisåkrene.  Også i Vukovar hadde vi en merkelig guide som snakket svært dårlig engelsk og lo enten hun fortalte om krig og fordervelse eller mer positive ting.  Ifølge henne var Kroatia et fint land med hyggelige folk, men ellers var alt bare problemer. 

Samme ettermiddag fikk vi beskjed om at vannstanden i Donau nå var så lav at River Governess ikke kunne seile videre og at resten av reisen til Ungarn, Slovakia og Østerrike ville foregå med buss.  Må nok si at dette var skuffende, men vi tok det med godt humør og nøt den siste kvelden om bord på dekk i den varme sommerkvelden. 

Bye bye River Governess !!!!