Fra Beograd
seilte vi videre i Serbia, og våknet neste morgen i Novi Sad i den autonome
provinsen Vojvodina. I Titos Jugoslavia fikk Vojvodina status som autonom
provins i den serbiske republikken. Vojvodina har en befolkning på ca. 2
millioner og et etnisk mangfold etter historiens foranderlige
tilstedeværelse. De to største etniske
gruppene er serbere (66%) og ungarere (13%), og provinsen har hele 6 offisielle
språk.
River Governess i Novi Sad |
Novi Sad er hovedstaden med rundt 250.000 innbyggere, men hvis man teller med Petrovaradin på den andre siden av Donau når man 270.000. Også denne byen har en historie preget av erobringer og skiftende regimer.
Byen har mange vakre bygninger, og de fleste er fra etter 1849. Her var det også fine butikker, vakre parker og livlige kafeer hvor vi nøt en liten formiddagsforfriskning.
Novi Sad ble også
utsatt for kraftig NATO-bombardement under Kosovo-krigen, og alle tre broene over
Donau ble ødelagt. I dag kan vi se
broelementene av en av de bombede broene og en splitter ny og flott bro som ble
innviet i 2021.
Bøndene gjør
opprør mot dårlige tider i Serbia også, og traktorer var kjørt inn i byen som
demonstrasjon. Rare tider overalt nå.
Bondeopprør i Novi Sad |
I Novi Sad
vandret vi rundt med en artig guide som hadde vært utvekslingselev i Molde og
snakket norsk. Han var mest opptatt av å
fortelle om seg selv og Norge og avsluttet med en norsk sang. Kvelden ble avsluttet med en prat med
kapteinen og utsikt til den vakkert opplyste nye broen.
Bye bye Novi Sad ! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar