Orongo og Vinapu

Vi er kommet til siste dag på Rapa Nui. Programmet var så stramt og internett så tregt at jeg ikke rakk å dokumentere denne der ute.

Du verden så raskt disse dagene har gått - her har det vært aktivitet fra morgen til kveld. En slik tur er ikke for pingler!!!

Vi startet dagen ved Orongo - et gammelt seremonisenter med bl.a. hieroglyfer av "fuglemannen".

Orongo

Deretter fortsatte vi til Ranu Kau krateret med vann i - et vakkert og merkelig skue. Her hadde vi strålende utsikt over det tilsynelatende endeløse Stillehavet fra øyas mest spektuklære utsikspunkt.

Ranu Kau krateret

Motu Iti, Motu Nui og Motu Kao

Lokal gressklipper

Pukau (hatt)

Siste stopp var Ahu Vinapu. Her er det to Ahu med steinarbeider som ligner på inkaenes arbeid i Peru. Tor Heyerdahl mener at det befolkningen på Rapa Nui (i hvertfall noen) kan ha kommet fra Syd-Amerika, men vår guide overbeviste oss om at dette ikke var inka-arbeid.

Eneste kvinnelige moai

Er dette INKA-mur?

Her takket vi vår eksellente og taletrengte guide Jose for fantastiske dager....

Reiseleder Jon Espeland og guide Jose

... og reiste direkte til flyplassen. Etter 5 timer i flyet inn til Santiago, var det tid for en ny nattøvelse - flyet til Calama i det nordlige Chile gikk nemlig kl. 05:00 på morgenen....

Jeg sier det igjen - dette er ingen tur for pingler!!! Men du verden så moro for oss andre !!!

Gammel og ny kultur møtes

San Pedro de Atacama

Vi har nå forlatt Rapa Nui og kommet til San Pedro de Atacama i det nordlige Chile. De siste dagene har vært så travle at vi ikke har hatt tid til blogging. Vi får fullføre reisebloggen når vi kommer hjem.

Eventyrene der ute på Rapa Nui i Stillehavet vil vi minnes for alltid. Nå skal vi lese Aku Aku om igjen når vi kommer hjem.

Hovedgaten i San Pedro de Atacama

Sabra's gjester på sightseeing i San Pedro de Atacama....

Casa de Pedro de Valdivia - hus fra 1540

På kirkegården i San Pedro de Atacama

Også her har vi hatt store opplevelser i en kultur og et landskap som vi aldri har opplevd tidligere.

Opplasting av bilder er håpløst også her, så mer utfyllende tekst og bilder må komme når vi kommer hjem.

Vi må imidlertid fortelle at vi idag har vært på en lagune på 4.240 m.o.h., og i morgen kl. 05:00 går ferden til El Tatio-geysirene som ligger på 4.500 m.o.h. Det har gått helt fint med høyden - takk og pris!

Rano Raraku pluss mye annet

Dagen i dag har det vært den virkelig store dagen her på Rapa Nui. Vi har fulgt moai fra fødsel til død bokstavelig talt.

Fantastisk søndag med Stillhavet badet i sol, og vi startet dagen i Rano Raraku – steinbruddet hvor moai ble hogget ut. Dette kan ikke beskrives for den som ikke har sett det, men her lå og sto mer enn 400 moai strødd rundt i liene. Her ble de hogget ut og så ”gikk” de til de forskjellige Ahu (plattformer) hvor de ble plassert. Det er mange teorier om hvordan moai ble fraktet fra steinbruddet til de forskjellige stedene på øya, men vår guide overbeviste oss om at de ”gikk”.

En av de som har hatt teorier om dette er vår landsmann Tor Heyerdahl, men hans teorier smiler de litt av her borte. I Norge har vi alltid trodd at han nesten oppdaget denne øye og gjorde masse her, men han er ingen betydningfull person her borte. Her nærmest harselerer de over han og hans teorier. Riktignok har han heist opp et par moai, but so what?

Her er en serie bilder fra Rano Raraku.

Vi har besøkt Ahu på forskjellige steder og av forskjellige størrelser. Alle er restaurert fra 1960-tallet og fremover. I 1960 var det et voldsomt jordskjelv i sydlige Chile med 9,2 på Richters skala (det høyeste som noensinne er målt), og tsunamien som fulgte ødela masse. Ved hjelp av penger fra Japan, er en Ahu med 15 moai vakkert restaurert.

Hva var så hensikten med disse moai, spørr vi? Jo, teorien er at når betydningsfulle personer i landsbyen døde, så ble det laget en moai av dem, slik at personens ”mana” (energi, karisma) kunne fortsette å styrke landsbyens borgere. Etter et par generasjoner var personen glemt, og moai ble revet ned, nye ble bygd etc. Det ligger moai og rester av dem ”over alt” her på øya.
Tradisjonen med moai har ingen ting med religion å gjøre.

Ahu Tongariki

Noen "snublet" på veien til Ahu

En kuriositet er at vi i dag har besøkt ”verdens navle” – en av verdens senter. Ved å ta på en spesiell sten akkurat der, fikk man ekstra energi og økt fruktbarhet. Dette med fruktbarheten var kanskje ikke så viktig for denne gruppen…. He-he!

Først diskuterte gutta fysikk og teknologi (se kompasset på stenen), men så søkte de om kraft og økt fruktbarhet....

Dagens tur ble avsluttet med et deilig bad i Stillehavet på Playa Anakena, og her står også en moai som Heyerdahl har reist. Ikke den vakreste moai akkurat…….

Playa Anakena

Moai restaurert av Tor Heyerdahl

På kvelden traff vi tilfeldigvis norske Susanne fra Mo I Rana som var på backpacking alene jorden rundt. Hun hadde reist fra Norge i august og skulle hjem igjen i februar 2012. Artig jente som vi spiste middag sammen med.

Ny dag med enestående opplevelser her på Rapa Nui! Hvor skal man reise etter dette?

Ahu Tahai - Ahu Akivi

Ahu Tahai

Dette er en annen verden på alle måter. Her går ting i sitt eget tempo, og ingen lar seg stresse opp av noen norske turister. Investeringer i turistnæringen fra fastlandet Chile er meget upopulært, og et nybygd hotell står tomt og stengt. Lokale som kunne tenke seg å jobbe der, blir meget upopulære på øya.

Ja, ja, vi tar også livet som det kommer her. Maten er god, rommet fint og utsikten uslåelig. Men menneskene som jobber på hotellet har stenansikter. De er helt uttrykksløse – nesten som moai – merkelig.

I dag har vi startet utforskningen av denne merkelige øya Rapa Nui.

Litt nord for Hanga Roa ligger det mest kjente arkeologiske utgravningsområdet, Ahu Tahai. Det var her den amerikanske antropologen og Heyerdahl-vennen William Mulloy drev utgravninger og restaureringsarbeid i 1960- og 1970-årene.

Vår usedvanlig dyktige guide – chilener, sønn av forsvarsministeren i Allendes regjering, oppvokst og utdannet arkitekt i USA, returnert til Chile, flyktet til USA under Pinochet, hadde hatt mange viktige oppgaver i utviklingen av Rapa Nui og pendlet mellom Santiago og Hanga Roa i mange år, nå bosatt på øya – ga en glimrende innføring i Polynesisk kultur. Han ba oss legge igjen ”den vestlige ryggsekken” på hotellet, og det har vi forsøkt.

De moai vi så her er restaurert og satt opp igjen. For eksempel så er moai på Ahu Ko Te Riku restaurert med både hatt og øyne. Pukau (hatten) ble sponset av et fransk TV-team som skulle lage film om øya, og øynene ble ”ulovlig” klistret på med masse sement en natt. Ingen fant noen gang ut hvem som hadde gjort det, men sementen stivnet raskt og øynene fikk bli.

Vi fikk videre se tørkeplassen for lik. Her ble døde mennesker pakket inn i bananblader og lagt til tørking i 30 dager før de ble kremert på en plass (krematoriet) bak Ahu. Her var ingen gravsteder - filosofien var at ”du er her på jorden i dag og borte i morgen”. Asken forsvant med bølger og vind. Vi så videre hønsehus, ”bolig”-hus, båtformede hus og en båt”slipp”.

William Mulloy hadde ytret ønske om å få sin aske strødd utover et bestemt område på øya, men da enken dukket opp med urnen etter Malloys død i 1978, hadde ”the major” helt andre planer. Han ville sette ned urnen i det området som Malloy hadde utviklet, og slik ble det. Også Malloys hustru er begravet her.

Turen fortsatte videre til Museo Antropologico P. Sebastion Englert. Sebastian Englert var pastor på øya, og satte ut rykte om at befolkningen her var spedalske for å hindre andre i å komme hit. Noen som sa at man kan stole på prester??? Her fikk vi en orientering om folkevandingen (seilingen) fra Polynesia, og på verdenskartet her er Stillehavet senter i verden……

Graven til William Mulloy

Tørkeplass for lik

Eneste moai med både øyne og pukau (hatt)

Etter lunsj på hotellet (med kaffe servert i vinglass) og en liten hvil, var vi klare for flere moai, stener og lava. Først var lava flow og huler som bl.a. ble brukt som gjemmested når slavehandlere inntok øya for å skaffe arbeidskraft til gruvene i Peru. Vi så også rester av palmestammer (Chile-palmen som er verdens største på 30 m) og som nå er helt borte fra denne øya.

Kaffe i vinglass.... Har man ikke flere kaffekopper, så tar man det man har.

Dagens siste stopp var Ahu Akivi med syv stående moai,- de første som ble restaurert av Mulloy og hans chilenske kollega Gonzalo Figueroa Garcia Huidobro i 1960.

Ahu Akivi - syv moai som ser mot havet

Krematoriet

Vi avslutten kvelden med Kari Kari Cultural Ballett. Mange var begeistret, men vi er nok for blaserte til å la oss blende av lokal folklore…..

Dette har virkelig vært en spesiell dag, og det er vanskelig å fordøye alle inntrykkene. I morgen venter enda større eventyr – ja, dette er en ”once in a lifetime” opplevelse utenom det vanlige.

Flørt med en lokal sjarmør

Hanga Roa, Rapa Nui

Det første glimt av Rapa Nui

Etter fem timer på vingene utover Stillehavet, landet vi i Hanga Roa, som er Påskeøyas eneste permanente bosetting. Hanga Roa er en fargerik liten by med nesten alle Påskeøyas 4.000 innbyggere.

Her ble vi mottatt med hibiskus og blomsterkranser og kjørt til vårt hotell Iorana. Dette er et vakkert anlegg hvor alle rom har fantastisk utsikt mot havet.

Varm velkomst på Rapa Nui

Etter nok en fiskelunsj (tunfisk denne gang), spaserte vi rundt i Hanga Roa for å gjøre oss kjent, og fikk det første møte med denne mystiske kulturen. Veldig rart å være her – dette er en annen verden. Øya gir assosiasjoner til Maui på Hawaii, men alt er enklere her. Her er det ikke tilgang til internett på rommet, så det er usikkert om det blir daglige oppdateringer herfra.

Den første moai vi så i Hanga Roa

Solnedgang i Stillehavet sett fra Hanga Roa

Colchagua-dalen

Vi befinner oss fortsatt i Santa Cruz i Colchagua-dalen,- Chiles beste vindal med mange utmerkelser. I 2008 ble en av dalens viner kåret til ”The World’s best wine” av tidsskriftet Wine Spectator.

Etter frokost i dag bar det altså ut på ny vinsmaking – til Viu Manent denne gang. Dette er en stor vingård som også eksporterer til Norge, og her var det profesjonelt opplegg. Først var det vinsmaking - 4 viner før kl. 12:00 om formiddagen…. Det er jo mer vin på denne turen enn på en vanlig vintur.. sukk.. Deretter var det rundtur med hest og kjerre i det vakre anlegget hvor en engasjert kar fortalte om produksjonen, og til slutt deilig lunsj bestående av tre retter og vin !!!!

Pappvin på chilensk.....

Her er utsikten fra vårt hotellrom i Santa Cruz.

I ettermiddag har vi besøkt Museo de Colchagua – et av de beste museene i Syd-Amerika. Museet eies av Carlos Cardoen som tjente seg rik på eksport av klasebomber til Irak, og nå er ettersøkt av Interpol. Han kan derfor ikke reise utenfor Chile, og bruker formuen sin på museet og på å promotere Colchagua som turistområde. Her er det mange saler med ulike temaer fra chilensk og latinamerikansk utvikling, men det mest interessante var nok den aktuelle utstillingen om gruveulykken for 1,5 år siden og den fantastiske redningsaksjonen.

Disse 33 menn ble mirakuløst reddet ut av gruven.

I denne kapselen ble de 33 gruvearbeiderne hentet opp.

Nydelig vær i dag, og vi har også benyttet hotellets fasiliteter. Mor har tatt fotmassasje, og har nå smilende føtter…. Kan trenge det, for om noen timer (kl. 03:30) ringer vekkerklokken og i morgen flyr vi til Påskeøya.

Maipo-dalen og en norsk vinhistorie

På dagens program sto et besøk hos vinprodusenten Odfjell. Den norske skipsrederfamilien har etablert en vinproduksjon av klasse her borte. Det var på 1980-tallet at Dan Odfjell kjøpte en fruktgård i Maipo-dalen. Den tjente han ikke penger på, så han fikk råd om enten å legge om produksjonen til vin eller valnøtter. I dag produseres det vin av høy kvalitet, og han har fått flere prestisjefylte utmerkelser.

I det vi skulle starte omvisning på vingården dukket rederen selv, Dan Odfjell, opp. Han var en artig skrue – 73 år gammel med en sønn på 2 år (+ 4 voksne barn). Han kom kjørende i sin jeep som han kalte ”Speedy Gonsales” og selv var han ”Lousy Morales”…… I tillegg til mye annen virksomhet, var han en lidenskapelig birøkter. Ikke bare var honning sunt, men bistikkene….. de var utmerket potensmedisin, kunne den glade skipsreder fortelle. Han hadde en bikube rett utenfor soverommet, slik at han ble i godt humør hver morgen……

Her var det også en samling av Fjordinger – nå ca. 30 hester – som ble brukt i vinproduksjonen. Hestene gikk fritt omkring og spiste gresset mellom vinrankene, og hestemøkk ble brukt til gjødsling. Også her kunne rederen fortelle røverhistorier. En flycontainer hadde plass til tre hester. Hva gjør da en skipsreder med forretningssans? Jo, han bedekker tre hopper, og dermed får han seks Fjordinger sendt over Atlanteren i stedet for tre. De tre hoppene føder tre hingster, men rederen kunne ikke vente i to år på at de skulle bli kjønnsmodne, så han kjøpte en premiehingst ”Bronsegutt” og fikk bedekket hoppen Gulli med Kaiser….. nå falt vi av lasset……. I vårt neste liv vil vi også ha så mye penger at vi kan bli like eksentriske!!!!

Skipsreder Odfjell og fru Berntsen

Deretter fikk vi en grundig gjennomgang av produksjonsrutinene og prøvesmaking av vinene ”Armador” (shipowner) og ”Orzada” (the Spanish word for steering a sailboat up against the wind to set a direction).

Etter denne opplevelsen av et lite Norge i Chile fortsatte turen til en annen vingård hvor vi spiste en deilig tre retters lunsj i en paviljong i parken.

Noen drikker vin, mens andre er opptatt av roser....

... sånn er det her også!!

Nå er vi kommet til Santa Cruz i Colchagua-dalen. Vi bor på et fantastisk hotell, og har spist middag bestående av chilenske spesialiteter. (Arild sier at hvis jeg serverer dette i neste vinklubb, så kommer han ikke…..)

Vi er kommet til dag fem på denne reisen, og opplevelsene har stått i kø, men fortsatt ligger nok høydepunktene foran oss. Livet er herlig !!!!

Middag i Santa Cruz

Her er "smuglerne" !!!!