Ikaria

Vil du våkne opp til soloppgangen over Egeerhavet, sitte på terrassen i fullmåne, bade på folketomme strender som Nas og Messakti, se på gubbene i Agios Kirikos, spise lokal middag hver dag hos far og sønn (solstrålen) og de lokale og treffe et par "trevliga" svenske damer på "fruentimmersemester" ???

Ja, da er den greske øya Ikaria stedet!

Soloppgang over Egeerhavet 

Fullmåne over Egeerhavet 

Nas Beach (for de med og uten badetøy)

Messakti Beach (nudisme ulovlig)

Gubbe nyter formiddagskaffe i Agios Kirikos

Sønnen (solstrålen) serverer 

Far (også veldig blid) lager maten

Lokal stamgjest

Svenske damer på fruentimmersemester 

Vi har altså vært på en av de mest særpregete øyene i Hellas.  Dette er et annerledes paradis med spreke hundreåringer, rolig tempo og vidunderlige strender.  Her er ingen masseturisme og ingen turistmat, bare vakker natur med nydelig blomstring overalt, smale og svingete veier og ekte mennesker som lever sitt enkle dagligliv. Stress eksisterer ikke, og befolkningen her lever i gjennomsnitt 10 år lenger enn gjennomsnittet i Vest-Europa. Her er det få som får kreft og hjerteproblemer, stressrelaterte sykdommer er ukjente og det samme er demens og allergier. 

Solen og naturen bestemmer tilværelsen, og folk jobber akkurat passe med kroppsarbeid og tilbringer kveldene i selskap med familie og venner.  Maten virker ikke spesielt sunn på oss, men den er naturlig og de har aldri hatt hverken lyst eller råd til å kjøpe halvfabrikata eller ferdigmat.  

Det bor kun 8.420 innbyggere på hele øya og det er kun ett eneste **** hotell (et lite et), Erofili Beach Hotel, og der bodde vi.   Ellers så er det mange "rom til leie", og de fleste som besøker øya bor privat i slike rom.  Billig og bra.

Vi leste om Ikaria i reisemagasinet Vagabond, og bestemte oss for å prøve noe alternativt.  Det angret vi ikke på selv om reisen ble like lang som til Asia.  Fra havnebyen Pireaus tok det 7,5 timer med ferge til Ikaria med stopp på Syros og Mykonos.  Reiseruten vår var Oslo - København - Athen - Pireaus (buss fra flyplassen i Athen) - Ikaria, og det gikk nesten et døgn fra vi sto opp hjemme til vi sovnet på Ikaria. På hjemreisen tok vi en overnatting i Pireaus.

Man kan også ta ferge fra Samos og andre mindre øyer, men da må man først komme seg dit, og det er ikke enkelt utenom turistsesongen.  

Vi leide bil og kjørte litt rundt, bl.a. fra Armenistis (hvor vi bodde) til "hovedstaden" Agios Kirikos på andre siden av øya.  Det var ca. 45 km, men svingete og smal vei hele tiden, så vi ble faktisk slitne av det.  Men turen var flott med utsikt til småøyene omkring og det vakre turkise Egeerhavet på alle kanter.

Vi bare koste oss, leste noen bøker, spiste lokal mat, hilste på de lokale vi møtte og nøt livet. 

Her er noen flere bilder fra denne vidunderlige øya.

Hasleråsen

Nå er skiene pakket bort, og vi er i gang med tursesongen.  I dag tok vi vårens første fottur til Svinåsen/Hasleråsen på Dal.  Dette er en fin runde på ca. 6 km.  Turen starter ved de gamle gartneriene på Hasler og går opp til Tårnet som er omtrent halvveis.  Her er det gapahuk og grill og fint å nyte matpakke og kaffe.  Fra toppen av tårnet har man flott utsikt over Romerikes vakre bygder.

Derfra gikk det ned igjen og over Smedstuen gård tilbake til Hasler.   Fin tur i sol og vind.  Bra for kropp og sjel!!!

Tårnet på Hasler

Vårens første turselfie

I Trollskogen

Sibiu

Vi hadde egentlig tenkt å ta toget fra Brasov til Sibiu, men en ansatt på hotellet tilbød oss biltransport til en rimelig penge, så da slo vi til.  Det var en flott tur langs de snødekte Karpatene, men vi må innrømme at vi angret litt på beslutningen.  Mannen kjørte nemlig som en gris.... og vi var glade over å ankomme Sibiu i god behold. Han tilbød seg også å kjøre oss til Sighisoara dagen etter, men det takket vi nei til.  Vi valgte i stedet å utforske Sibiu.

På veien mellom Brasov og Sibiu (vakkert, men litt uklart)

Ortodoks kirke i Fagaras

Sibiu ligger lenger vest i Transilvania og var Europeisk kulturhovedstad sammen med Luxembourg i 2007. Byen ble da betydelig rustet opp, og det mest tydelige bevis på dette var at alle kumlokkene var merket med "2007 - Europeisk kulturhovedstad".

På tysk heter byen Hermannstadt, og ble grunnlagt av de tyske sakserne på 1100-tallet.  Byen var fra 1400-tallet et viktig handelssentrum og den viktigste av de syv etnisk tyske byene i området.  Navnet Transilvania (syv borger) henspiller på disse syv tyske byene.  Helt frem til 1700-tallet var befolkningen hovedsaklig tysk, men da området kom inn under Østerrike endret dette seg, og byen fikk også en ungarsk og rumensk befolkning.  

Både første og andre verdenskrig bidro til store endringer av befolkningen i Sibiu, og den sovjetiske okkupasjonen førte til at antallet tyskere sank betraktelig som følge av flukt, deportasjon og utvandring (tilbake til Tyskland).  Etter revolusjonen og kommunismens fall i 1989 sank antall tyskere ytterligere, og byen er i dag hovedsakelig befolket av rumenere.

Sibiu er en hyggelig by med moderne hoteller, brede gater, gågater, kirker, masse restauranter og en gamleby.

Vi bodde på et flott hotell Continental Forum https://continental-forum-sibiu.continentalhotels.ro/ med gangavstand til alt. Omgivelser og standard var meget bra, men servicen i resepsjonen sto ikke helt i stil med resten.  Da vi spurte om de kunne hjelpe oss med togtidene til Bucuresti, ble vi henvist til "business corner" og "google"...... 

Markedsplassen gjøres klar for påskemarked

Katolsk kirke 

Den råkjørende sjåføren vår hadde nevnt et "folkemuseum" Muzeul Astra http://www.muzeulastra.ro/ litt utenfor byen, så vi tok en taxi dit. Dette var et svært område på over 1.000 mål med hus, kirker, møller og masse annet som viste Romanias historie.  Det pågikk opptak til et TV-show, så vi fikk samtidig se rumensk bryllup, folkedans og historiske klær.  Litt artig det.

Museumsselfie (se halmtaket i bakgrunnen)

Rumensk folkedans

En gård på museet 

Museene i Sør-Trøndelag støttet prosjekter her

Bridge of Lies in Sibiu

Restaurant Pardon i en gammel systue

Etter to dager i Sibiu, var vi klare for 5,5 timers togtur tilbake til Bucuresti.  Vi tok hurtigtoget som kom fra Wien via Budapest til Bucuresti, men de første 15 milene over høyslettene tuslet det avgårde, og det var fint for oss. Vi fikk se saueflokker med gjetere og landsbygda på nært hold.  Her er det gammeldags.

Hurtigtoget fra Wien

Vi hadde kjøpt billetter på første klasse, men det viste seg å være noe galt med vognen, så vi ble henvist til en annen vogn.  Konduktøren kom inn til oss og fortalte at vi måtte henvende oss i kassen på stasjonen i Bucuresti for å få tilbake det vi hadde betalt for mye mellom første og andre klasse.  Han skrev instruksjoner på billettene våre, og vi fikk penger tilbake.   Rett ovenfor oss satt en høflig eldre herre som tydeligvis erfarte det samme, for da vi ankom Bucuresti, viste han oss til riktig kasse.  Jeg sier det igjen.  Skikkelige folk i Romania. 

En liten oppsummering til slutt:

• Enkelt å reise i Romania
• Hyggelige og imøtekommende folk
• Stort sett bra engelskkunnskaper
• Gode og billige hoteller
• Veldig billig med taxi og mat
• Interessant historie
• Gammeldags og fattig på landet
• Landet trenger mye restaurering av bygg og infrastruktur, så her har EU noe å bruke pengene på 

Tre slott Transilvania

Vi hadde forhåndsbestilt en privat tur til de tre mest kjente slottene i Transilvania - Bran, Rasnov og Peles.  En hyggelig mann som tidligere hadde jobbet i cruisenæringen og som nå jobbet på hotellet kjørte oss rundt.  Han snakket et strålende engelsk selvfølgelig og hadde store kunnskaper både om dagens Romania og historien.

Hvilken dag det var!!! Ikke en sky!! ... og vi bare nøt synet av vakker natur med de snødekte Karpatene i bakgunnen.

Første stopp var Bran Castle.  De fleste kjenner nok Bran Castle som Drakulas slott, men dette er kun en legende. Riktignok bodde det en mann som drepte folk og drakk blod i Transilvania, men i følge vår sjåfør tok han bare kriminelle og onde mennesker.  Han besøkte aldri Bran Castle. 

Slottet ble bygget allerede på 1200-tallet av Den tyske orden og var befolket av saxerne helt frem til 20. århundre.  Slottet ble beslaglagt av kommunistregimet i 1950, men ble gitt tilbake til sin rettmessige eier Dominic von Habsburg i 2006.  Slottet var da tomt for møbler, men er senere rustet opp og møblert, og ser nå fint ut både ute og inne.

I følge aviser er slottet nå til salgs, men vår guide sa at dette var usant.  Slottet er i dag en av Romanias største turistattraksjoner og kun museum.  Det ligger nydelig til litt inneklemt i en dal, men har tårn slik at man kunne holde øye med fienden.  Nede i landsbyen var det boder og marked av alle slag, men ingen påtrengende selgere.  Her fikk man gå i fred.  

Bran Castle

En av de mange flotte ildstedene i Bran Castle

Titt titt

Nok et ildsted og rustninger

Branselfie

Neste stopp var Rasnov borg ved byen Rasnov.   Slottet og borgen nevnes allerede på 1200-tallet og ble bygget av en ridderorden.  Det ligger vakkert på en høyde over byen Rasov, og i dag er den lett tilgjengelig via moderne bane.  Fra borgen har man flott utsikt til snødekte fjell og mange landsbyer rundt.

Selve byen Rasnov er erobret og ødelagt mange ganger av fienden fra Øst, men borgen ble bare inntatt en gang.  

Rasnov borg 

Moderne bane mot toppen

Arild gir en slant til en musiker som spilte fint

De snødekte Karpatene

Dagens siste slott var Peles Castle i Sinaia, ca en times kjøring sydover.  Dette slottet er av langt nyere dato og ble bygget mellom 1873 og 1914 av Kong Carol.  Han likte seg godt i området og ville ha et jaktslott her.  Kong Carol døde i 1914, og hans etterfølger Kong Michael overtok slottet.  

Kong Michael ble kidnappet og sendt ut av Romania da kommunistene overtok, og han bor i dag i Sveits. Den rumenske stat besluttet for noen år siden å gi slottet tilbake til den "rettmessige" eier Kong Michael, og han er i dag den personlige eier av slottet.  Han besøkte slottet siste gang i 2010, og er nå svært syk.

Slottet er ufattelig lukseriøst og moderne, og var blant verdens første med elektrisk oppvarming og vannklosett. Her måtte vi være med på en guidet tur innendørs og det var ikke lov å ta bilder.  

Man kan lure på beslutningen om å gi eiendommen tilbake til Kong Michael.  Hvor hadde han fått alle midlene til å bygge denne luksusen fra?  Ved utarming av det rumenske folket?

Vi drøftet dette med sjåføren vår, men han syntes det var helt rimelig siden Kong Carol hadde bygget herligheten for private midler......    Så da så.......

Peles Castle

Peleselfie tatt av sjåfør Savo

Det hører med til historien at vår sjåfør fikk en svær parkeringsbot på turen.  Heldigvis kom vi tilbake til bilen i tide før politiet hadde fått satt sperring på hjulene.  Etter litt diskusjon med politiet fikk han nedsatt boten fra 200 til 100 Euro. Dagens tur med oss ble dermed et gedigent tap for hyggelige Savo. Vi syntes synd på han og ga han 50 Euro til deling av boten.  Da ble han veldig glad, og dagen etter kom han med to glass tradisjonelt rumensk syltetøy som hans svigermor hadde laget. Utrolig flotte folk i Romania.

Flott søndagstur i vakre omgivelser i vakkert sommervær.  Vi var strålende fornøyde.

Brasov

Hovedmålet med Romania-reisen var Transilvania, og lørdag morgen satte vi kursen for Brasov med tog.  Dette var et såkalt hurtigtog med kun et par stopp på den 16 mil lange turen, men særlig hurtig var det ikke.   Første timen over det paddeflate landskapet rundt Bucuresti gikk det med en viss fart, men da oppoverbakkene mot Transilvania og Karpatene begynte, "pustet" det fælt.... Det gjorde jo ikke noe for oss,- vi var på tur.

Brasov er en by med ca. 250.000 innbyggere og har en lang historie tilbake til 1200-tallet,  den gang het byen Kronstadt og var befolket av de tyske koloniherrene saxerne.  Byen var en viktig handelsby mellom det Ottomanske riket og Vest Europa, noe saxerne tjente godt på, og de opparbeidet både økonomisk og politisk makt.  

Under deler av den kommunistiske tiden, fra 1950 til 1960, het byen Orasul Stalin (Stalin by) etter den Sovjetiske leder Joseph Stalin.

Rundt byen så vi ruiner av bymuren med sine tårn.  Brasov var under stadig angrep av fienden fra Øst og i konstant beredskap for å forsvare seg innenfor muren.  Vi hadde bestilt en personlig guidet tur i gamlebyen i Brasov, og en ung dame som tidligere hadde vært VM- og EM-deltaker i aking tok oss med på en informativ spasertur.  Det er mange verneverdige hus i Brasov, og hun fortalte at det kostet masse å eie et gammelt hus med alle restriksjoner på vedlikehold.  Her måtte ingen ting forandres eller fornyes uten en skikkelig "papirmølle" som tok lang tid.  Enkelte spekulerte i dette og lot husene stå til de falt sammen for deretter å søke om å bygge nytt.  

Vi bodde på et usedvanlig koselig hotell Casa Cranta http://www.casacranta.ro/.  Allerede ved inngangen så vi at dette var et bra sted, og da vi fikk en nyoppusset leilighet med flott utsikt over byen, ble vi meget fornøyde.

Det var sol og 20 varmegrader, og Brasovs gågate og gamleby vrimlet av mennesker.  Brasov er en fin by for utforsking av Transilvanias kjente slott og for vandreturer i Karpatene.  Vi likte oss godt i Brasov og utforsket også et par av restaurantene guiden foreslo.  På den lokale "Gaura Dulce" http://gauradulce.ro/ var det imidlertid for mye "gauling" og humpa musikk etter vår smak. 

Inngangen på Casa Crana Hotel

Litt av leiligheten vår - spesialdesignet 

Blomstring i gamlebyen

Den gamle byporten

Synagogen i Brasov

Brasovs smaleste gate 

Hus i forskjellige stiler - alle bevaringsverdige 

Til minne om revolusjonen i 1989 - se kulehullene