"På Druen" goes pink

"På Druen" samlet seg til vinklubb på Chateau Magnifique i Rendalen.   Værgudene var ikke på vår side, men vi valgte allikevel å innta lunsjen utendørs.  Med glassvegger og varmelamper gikk det helt fint, og vi nøt en tradisjonell OLSOK-lunsj med rømmegrøt og spekemat og "en lille en".

Om kvelden trakk vi inn til tradisjonell vinklubb, og vertskapet hadde lagt opp til en rosa aften.  Bordet var dekket i rosa, og temaet var smaking av roseviner - en vintype vi aldri har testet tidligere.  Vi hadde vanlig blindtest med en vin fra Frankrike, en fra Spania og en fra Boschendal i Syd-Afrika.  Her må tilføyes at fire av vinklubbens medlemmer har besøkt vingården Boschendal i Syd-Afrika og hadde gode minner derfra.

Rosevinen fra Boschendal skilte seg klart ut både på farge, lukt og smak og var kveldens klare vinner.  De andre minnet mest om bringebærsaft......

Hele fire medlemmer hadde alle riktige denne gang, mens et par må trene litt mer til neste gang.  Så gikk vi over til kveldens måltid som besto av melon m/skinke (skal passe til rosevin), helgrillet indrefilet av okse, rosmarinpoteter, rødvinssaus og salat (Malbec rødvin fra Argentina), og til slutt bringebær med vaniljesaus (skal også passe til rosevin).  

Praten og tiden gikk som vanlig, og mange temaer ble berørt.  Etter en god natts søvn våknet vi til SOL.....

og May-Brith og Arild tok en tur på taket.....

En hyggelig samling med gode venner.  Neste møte blir operaturen til Verona i slutten av august.   Det gleder vi oss til.

Bamble

Vi fikk hyggelig invitasjon fra Reidunn og Øystein, og tok også i år turen til deres sjøhytte i Bamble sammen med fetter Arne.   Her ble vi mottatt med rosevin og deilig middag fredag kveld.

Lørdag våknet vi til SOL - SOL - SOL !!!  Vi bestemte oss for å gå Kyststien til Valle. Nedenfor sees den glade gjeng på vei til Valle.   Der tok vi årets første utepils i solskinnet - tenk det - og vi sier 21. juli !!!

Vel tilbake på hytta, var det lunsj og en liten "nap" før hyggelig kveldsmåltid med alskens lekkerbiskener.   Vi hygget oss langt ut i de små timer.

Takk for stor gjestfrihet og et hyggelig opphold.

Prosjekter og prosjekter....

Det var vokst gress mellom hellene langs veggen mot nord, og det kunne ikke herr Berntsen se på....  Han hentet grus, tok opp hver eneste helle, tok vekk ugresset, la på litt grus og jevnet det fint og la hellene tilbake.

Ja, det ble selvfølgelig fint og rent!

Og langs veien var de gamle kantestenene utgått på dato... Nye av granitt ble innkjøpt, rettesnor ble satt opp og de nye skit-tunge ble forskriftsmessig lagt.  Naboen var lykkelig over å arve de gamle, og vi slapp å legge dem ut som "gis bort" på www.finn.no 

Idag har Arild hentet to lass med jord, og vi har fiffet opp alle krypplantene langs kanten. Nå er også det prosjektet gjennomført.  Arild sa akkurat at han var helt kaputt....Var det noen (les Bente) som snakket om easy living?   Det må du lære oss Bente!

Tilslutt noen bilder av det som blomstrer akkurat nå.  Hage er mye arbeid og mye glede!

Ørje

Vi avsluttet dagens kulturelle Østfold-utflukt på Mattisbu - hytta til Vigdis og Arild ved Øymarksjøen i Ørje.  Vertskapet hadde gjort forberedelser til et herremåltid, og damene startet umiddelbart med salat og forrett ....

.. mens herrene?  Ja, de slappet av som vanlig.  I rettferdighetens navn må jeg nevne at herrene hadde ansvar for grilling av to hele lammelår og at det vanket et glass rødvin til damene på kjøkkenet også.

På grunn av de ustabile værforholdene, inntok vi herremåltidet innendørs mens vi drøftet noen verdensproblemer og litt annet.  Men plutselig klarnet det opp, og vi fikk en vakker solnedgang over Øymarksjøen, se stemningsbildene nedenfor.

Etter en natts søvn på Mattisbu, var vi klare for nye opplevelser.  Vi kjørte til Strømsfoss hvor vi besøkte Galleriet i den gamle mølle og butikken/kafeen "Møllerens Hus".   Det var spennende kunst i Galleriet og mye rart i butikken, og et par av damene gjorde noen små innkjøp.

Vår kulturelle rundreise i Østfold ble avsluttet på Kanalmuseet i Ørje.  Her fikk vi lære om tømmertrafikken på vann og kanaler og om slit og enkle kår.  I kanalen lå flere av de gamle kanalbåtene som ildsjeler vedlikeholder.   

En stor takk til vår eminente reiseleder Vigdis som hadde lagt opp et spennende og variert program.  Dette ble en reise gjennom historien i et område av Norge som vi ikke kjente mye til.   Reiselederen ble valgt med akklamasjon for 30 nye år.

Brekke Sluser - Haldenvassdraget

Nå er vi kommet til Brekke Sluser i Haldenvassdraget på vår historiske reise i Østfold. Brekke Sluser er Nord-Europas høyeste sluseanlegg med 27 meter løftehøyde og 4 slusekammer.  Planen var egentlig å ta "Turisten" fra Tistedal til Strømsfoss, men både på grunn av tiden og været valgte vi å kjøre direkte til Brekke Sluser for å se "Turisten" bli sluset gjennom de 4 slusekamrene der.

Haldenkanalen er det eldste kanalanlegget i Norge, og ble bygget av Engebret Soot på 1800-tallet for å frakte tømmeret fra de dype skoger over de store sjøer og videre gjennom kanalen til industrien i Tistedal og Halden.

"Turisten" er Haldenkanalens Dronning som ved hjelp av ildsjeler, Riksantikvaren og en rik onkel idag frakter turister opp og ned kanalen om sommeren.  Den er bygget ved Nylands Verksted i 1887, men lå på havets bunn fra 1967 til 1997.  Den er restaurert tilbake til sin gamle prakt i samsvar med Riksantikvarens anvisninger og råd.

Nedenfor sees "Turisten" på sin ferd opp Brekke Sluser.  

Halden

Halden er en bortglemt perle i Østfold som har fått en ny vår gjennom TV2-programmet "Allsang på Grensen".   Men Halden er en historisk viktig by mest kjent for Fredriksten Festning og sin beliggenhet ved Iddefjorden og svenskegrensen.   Halden er kjent for treforedling, granitt og i sin tid skofabrikker.  Ja, på et tidspunkt var det hele 17 skofabrikker i Halden - hvem kunne tro det.

Under seilskutetiden var Halden en viktig havn for trafikk til England og kontinentet, og på Rød Herregård bodde  familien som drev omfattende internasjonal handelsvirksomhet, bl.a. med trelast. Gården er helt fra 1600-tallet og har en rik historie, et meget verdifullt og vakkert interiør og en stor lysthage med historiske roser.  

Vi vandret først rundt i hagen, og deretter var vi med på en omvisning inne i huset. Gården eies av en privat stiftelse, men er samkjørt med Østfoldmuseene.  Utrolig mye flott å se, og man får samtidig en klar påminnelse om at det også i Norge var enorme forskjeller på folk tidligere.   Det er langt fra folket på Rød med møbler og lysekroner som var siste skrik blant adelen i Europa til trelast- og bomullsarbeiderne i Tistedalen.  

Store gamle trær....

... og historiske roser på Rød.

Vi avsluttet besøket på Rød med kaffe og kaker i kafeen som drives av Haldens eldste herreklubb.  Herrene baker også kakene, og de var både store og kaloririke.

Så fortsatte vi til Fredriksten Festning.  Her skulle det være Roxette-konsert om kvelden, men vi slapp forbi og kunne vandre rundt på vollene.   Fra toppen er det flott utsikt over Halden og områdene rundt.

Fredriksten Festning ble bygget på 1600-tallet og kneiser majestetisk over Halden by.  Dette var (og er??) et praktfullt forsvarsverk mot aggressive svensker.  Av de mer kuriøse ting var gapestokken, og gutta måtte prøve både den....

.. og den moderne utgaven av ....   satt opp til Roxette-konserten.

Det var sol et par timer, så vi avsluttet besøket på Fredriksten med utelunsj på Festningskroa.

Strømstad

Vigdis hadde i år lagt opp til en sommertur litt utenom det vanlige.  Vi startet tidlig fredag morgen med en biltur til Sandefjord.  Derfra tok vi Color Line til Strømstad...  Hvorfor denne veien til Strømstad?  Jo, hotellrommet var kr. 400,- billigere hvis vi kjøpte en pakke med båtbillett.... Stordalen får nok litt "kick back" fra Color Line av alt salget ombord.... og Color Line får flere passasjerer og høyere salg.  Business er business - vi forstår jo det.

Oppholdet i Strømstad startet med en tur på Sysem Bolaget, og der var køen laaaang...Noen jenter med snusleppe og piercing forklarte oss at dette var på grunn av et bilarrangement i Rakkestad.  Hele 40.000 samlet seg i Rakkestad til en bilhelg, men først tok de turen via System Bolaget i Strømstad.  For første gang sto vi i polkø. Husker at mor en gang sa at det var en skam - spesielt for en dame, men tidene har forandret seg.

Så møttes vi til fiskelunsj på Restaurant Rökeriet nede ved havnen.  God mat, men sløv service. Måste ni ha ölglas til ölen, sa en litt sliten kelner....  Ja, selvfølgelig, sa Arild.  Jeg drikker aldri øl av vinglass.  Så da så!

På ettermiddagen var det frilek - svømming og SPA for noen, en øl nede på bryggen utenfor hotellet for andre.  Været var ustabilet og kjølig, som vanlig, men inne i hammocken var det lunt for Vigdis og Inger Karin.

Wenche og Arne ser litt småfrosne ut.

Vi bodde på Stordalens Strømstad SPA, og nok en gang skulle vi ha underlige opplevelser på et Stordalen-hotell.  Rent generelt ser det jo billig ut inne, men prisene er høye.  Det er for lite betjening og betjeningen er for dårlig trent.  

Vi satt altså ute og hygget oss, og rundt oss var det folk som spiste eller tok en øl.  Tror dere at det var noen som ryddet bort matrester og glass når folk gikk?   Nei, selvfølgelig ikke.  Det overlot de til måkene, som var store som ørner og skrubbsultne.  De glefset i seg pommes frites, og sparket ned glass som knustes mot brosteinen.  På bildet nedenfor sees et prakteksemplar av arten.

Jeg sa fra i resepsjonen, og var tydeligvis ikke den første....  De hadde gitt beskjed til restauranten, sa de, og de gjorde så godt de kunne.   Det kom ingen bekreftelse på at de skulle rydde umiddelbart eller noen beklagelse.  Æsj,- dette var faktisk litt ufyselig.

Så til kveldens middag.  Aller først må jeg si at maten var utmerket enten vi spiste lammefilet, oksefilet eller svinefilet.   All honnør til kjøkkenet.

Hva så med vinen?   Vår unge kvinnelige kelner anbefalte en vin fra Syd-Afrika, og vi bestilte det.   Etter en stund kom hun slukøret tilbake og sa at de ikke hadde den, og hun anbefalte en annen.  Ja, ja, vi sa ja til det og ventet pånytt.  Så kom hun tilbake nok en gang og sa at den hadde de dessverre ikke.  Men så kom en skikkelig positiv overraskelse.  Vi kunne bestille hvilken vin vi ville, og så skulle vi få den til prisen av den vi først hadde bestilt.  Vinsjef Arild var raskt frempå og spurte om tilbudet inkluderte Amaraone, og damen sa ja - for jag tycker så synd om er.  Så kom Amarone til kr. 795,- pr. flaske på bordet, og vi koste oss.  Da regningen kom, fikk vi enda en positiv overraskelse.  Hun hadde fakturert "husets vin" - den billigste de hadde til kr. 295,- pr. flaske.  Det må man vel si var en god deal?

Lørdag morgen spaserte vi litt langt husene på Nötholmen hvor vi også traff flere DnC're som vi hadde vært sammen med i Geiranger.   De hadde hus her.  Nydelig og barnevennlig område med kanaler og båten rett utenfor - nesten som i Port Grimaud.

Deretter fortsatte reisen til Halden, men det er en ny historie.

To Rome with Love

.. er en deilig film om Roma!!  Dette er en hyllest til denne vakre byen og menneskene som bor her.  Vi drømte oss vekk med historiske bygg, vakkert vær, blomster og italiensk musikk i denne romantiske komedien av Woody Allen.  I tillegg til regi, så spiller Woody Allen også rollen som en pensjonert og frustrert far til unge Hayleys som skal gifte seg med en italiener. 

Handlingen er enkel og bygger opp om alle klisjeene om italienerne.  Men det er en herlig humor og litt av hvert av kulturelle "konflikter" - veldig morsomt laget.

På bildet sees Penelope Cruz som en romerinne av det tvilsomme slaget...

Vi ble kjent med en anerkjent amerikansk arkitekt som gjenopplever sin ungdoms kjærlighet, en gjennomsnittlig middelklasse mann fra Roma som plutselig er Italias største kjendis, et ung par fra provinsen som blir trukket inn i hver sine romantiske møter og en amerikansk operaregissør som forsøker å sette en begravelsesagent på scenen.  

Er du lei av regn og gråvær, så ta en tur på denne filmen.  Du er garantert SOL!!!

.

Rock City

er Norsk ressurssenter for pop og rock og opplevelsessenter for Trønderrock.  På vei til Jøa, stoppet vi i Namsos og overnattet på Rica Rock City hotell, som ligger i tilknytning til senteret.

Hotellet ligger flott til helt nede ved sjøen, og inne er alt gjort for å skape spesiell steming. Allerede i resepsjonen blir man hensatt til Holywood Boulevard ....  her ses stjernen til Namsos' store sønn, Åge Aleksandersen.  Også andre kjente trønderrockere har fått sin stjerne her. 

Rommene var super moderne med skikkelig rocka tapet ....

.. og på gulvet var det tepper med tekster fra Åge Aleksandersens viser.  "Det er itjnå som kjem tå sæ sjøl" -  så sant, så sant Åge!

Ved inngangen sto den gamle turnebussen til Prudence.

Og ute i byen var den gode Åge allerede kommet på sokkel. Det er helt sikker fortjent.  Åge ble også utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 2006.  Han er jo blitt et nasjonalt klenodium som brukes både i sorg og glede, og regnes som gudfaren til senere trønderrockere.   

Her i huset spilles Åge mye - far liker rocken, mens mor gleder seg over balladene og visene.

Jeg må si at Namsos - som ikke akkurat er "verdens navle" - har gjort sitt ytterste for å skape seg en ny identitet.  

Og hotellet kan absolutt anbefales hvis man er på de kanter. Under frokosten hørte vi Åges stillferdige ballader i bakgrunnen, og kuvertbrikkene så ut som 78-plater.   Vi har tidligere bodd på "Heartbreak Hotel" i Memphis, og Rock City Hotel må ha hentet inspirasjon derfra.