Arena di Verona

Opera i Arena di Verona - ja det har vi snakket om i mange år.  Endelig skulle vi få oppleve hele to operaer i disse fantastiske historiske omgivelsene.   

Før forestillingen samlet "På Druen" seg til ekte italiensk pizza-middag på en koselig uterestaurant.  Her fikk vi pizza laget etter gamle italienske oppskrifter som hadde gjæret i 25 timer.

Deretter ruslet vi bort til Arena.  Vi skulle se "Tosca" av Giacomo Puccini og hadde plasser blant "almuen" øverst i arenaen.  Vi kjøpte sitteputer, og hadde med oss vin på plastflasker, høye glass og litt snacks.  Det var svært varmt, og da solen gikk ned kom månen opp - ja stemningen var magisk.

"Tosca" er en tung og dramatisk opera hvor alle hovedpersonene dør, og vi må vel si at de to første aktene var litt kjedelige.  Men i 3. akt kom endelig den kjente Tårnarien (E lucevan le stelle) som Cavardossi måtte synge to ganger etter kjempeapplaus.

Kulissene var enorme, orkesteret kjempestort og Tosca sang meget flott.  Dette er opplevelser for livet.

Men jeg må si at vi hadde gledet oss aller mest til "Turnandot" - også dette en opera av Guiacomo Puccini.  Her er handlingen lettere og stemningen lysere, og det er lidenskap og kjærlighet.  Og vi hadde kjøpt oppgraderte plasser.

Men hva skjedde?   Jo, det ble regnvær.....   Etter håp og skuffelse i 1,5 timer, kom forestillingen endelig i gang.  Første akt ble gjennomført i sin helhet, og de sløyfet pause for å komme raskt i gang med 2. akt....

.. og de mest fantastiske kulisser åpenbarte seg.  Dette er keiserpalasset i Beijing - eventyret lar seg ikke beskrive.  Helt foran på scenen sees hovedpersonene Calif og Turandot, og det er like før forestillingens høydepunkt da Turandot skal stille tre spørsmål til Calif at det skjer.....

... det begynner å pøse ned igjen og forestillingen blir umiddelbart avbrutt.  Etter noen minutter fikk vi beskjed om at resten av forestillingen var kansellert.

Hvilken enorm skuffelse.   Vi som hadde gledet oss til "Nessun dorma" som vi har hørt Pavarotti og andre operasangere synge så vakkert.

Men, men, vi må glede oss over at vi fikk med oss det meste av fantastiske 2. akt og de eventyrlige kulissene.  Vel hjemme har vi hørt på "Nessun dorma" både med Pavarotti, Domingo og Björling.  Tenk hvordan det hadde vært å høre den i Verona av Stuart Neill.....

Vi må tilbake.