Agra var mogulenes hovedstad fra 1526 til 1658, og det er de fantastiske byggverkene fra denne tiden som har gjort byen til et attraktivt turistmål. Taj Mahal har jeg nevnt tidligere, men Agra Fort var ikke mindre imponerende. Fortet er omgitt av en 2,5 km lang mur, og innenfor var det et utrolig liv under stormogulene. Professor Utpal fortalte med stor interesse om livet bak murene.
Agra Fort er på UNESCO's verdensarvliste, og er det mest betydningsfulle fortet i India. Her er noen glimt av storverket.
På Agra Fort satt Mogul keiser Shah Jahan og så bort på Taj Mahal og sørget over sin hustru. Det hører med til historien at det 14. barnet hun fødte, og som førte til døden, ikke var keiserens barn. Barnet var med elskeren Sokuh Gortun....
Også på Agra Fort var det vakre "engravings" og dekor med halvedelstener.
Mens Utpal og jeg satt og pratet litt ble vi omringet av en gruppe indiske studenter. De ville ha bilde sammen med en "gammel" norsk dame, og flokket seg omkring fruen. Det ble latter og liv... Rare greier!
Her sto Påfugltronen opprinnelig. Den ble stjålet av sjahen av Persia under hans invasjon i 1739 og befinner seg idag i Teheran.
Det er veldig interessant å reise i disse gamle kulturene. Plutselig ser man sammenhenger man aldri har hørt om og får en nokså bratt læringskurve.
Etter Agra Fort besøkte vi et marmorverksted som drives av etterkommere etter de som bygde Taj Mahal. Vi fikk se hvordan de "gravde" ut marmor og fylte inn edelstener. Usedvanlig vakkert håndverk!
Dette bildet viser en bordplate med lapis lazuli fra Afghanistan.
Og her er et helt hagebord med edelstener både på plate og fot.
Og hvis man setter lys i foten, vil det se slik ut en mørk sommerkveld på terrassen. Det spesielle ved indisk marmor (som er av mye bedre kvalitet enn den italienske.....) er at lyset trenger gjennom.
Det ble et par små innkjøp her - dog ikke produkter av denne størrelse.
Tilslutt noen ord om "Veien til Agra". Nesten alle i vår gruppe husket med glede hørespillet om 13-åringen Lalu og hans 7-årige søster Maya som gikk fra Allalabad til Agra da Lalu led av en øyensykdom. På den støvete veien møtte de både snille og slemme mennesker, og om natten hørtes lyder av slanger og sjakaler. Dette var høykultur for oss barn på 50 - 60 tallet, og vi satt klare med barnetimegodt og en liten brus hver lørdag når hørespillet begynte. Heldigvis gikk det godt, og Lalu fikk hjelp av europeiske leger.
Takk til Aimee Sommerfelt som ga oss vårt første møte med India. Det var langt borte den gangen, og vi drømte ikke engang om å reise dit.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar