De andre

... er en dokumentarfilm av Margreth Olin som omhandler enslige mindreårige asylsøkere og deres vilkår i Norge.

I 2009 innførte den norske regjeringen flere nye tiltak for å begrense innvandring.  Et av tiltakene var at enslige mindreårige som har fått avslag (vurdert til ikke å ha beskyttelsesbehov) kan få midlertidig opphold frem til fylte 18 år.  Ved fylte 18 år er man myndig i Norge og behandles således som voksen.  Barn med midlertidig opphold skal derfor returnere til hjemlandet ved fylte 18 år.

I Norge er det barnevernet som tar hånd om barn uten omsorgspersoner, men dette gjelder ikke enslige mindreårige asylsøkere.  Disse plasseres i mottak.

Margreth Olin har fulgt 20 mindreårige asylsøkere med midlertidig opphold som bor på Salhus Asylmottak.  Dette er sterk kost, og man sitter med klumpen i halsen hele tiden.  Å se ulykkelige barn som har opplevd å se hele familien sin drept er sterkt. Og i Norge opplever de at ingen vil ha dem....

På bildet ser vi Hussein fra Afghanistan på Haukeland Sykehus hvor han ble innlagt på lukket psykiatrisk avdeling, sterkt deprimert og lammet fra livet.  Hans eneste trøst i livet er broren Hassan som også bor på asylmottaket.  Hele familien i Afghanistan ble drept, og Hussein ble også selv sterkt skadet.  Broren Hassan sier at han alltid vil passe på Hussein, og det er rørende å se kjærligheten og fellesskapet mellom brødrene.

Jeg skal ikke gå inn i enkeltsakene her, men konstaterer at jo mer jeg lærer om disse sakene, jo mindre sikker blir jeg på enkle løsninger.   Ingen historie er lik, og det er umulig å vite og forstå hele sannheten og hva som er rett og galt i disse historiene.   Men at det er synd på disse unge menneskene uten fremtidshåp, det er i hvertfall helt sikkert.

Selv kjenner jeg flere unge gutter fra Afghanistan som kom hit som mindreårige, og de er verdens søteste og hyggeligste gutter.   Men det er en lang vei å gå i det norske samfunnet når man starter på grunnskole ved 18 års alder.

Til slutt litt generelt om filmen.  Margreth Olins fremstilling er troverdig og sterk, men når hun starter og avslutter filmen med et bombet regjeringskvartal 22. juli, blir det litt søkt. Jeg syntes det skadet en ellers meget severdig film.

Jeg må tilføye at det var kun to personer i salen (Arild og meg).   Nordmenn vil vel heller se James Bond.......