Dagene går og programmet er tett. Det er derfor vanskelig å finne tid til
blogging. Nå har vi imidlertid sjekket
inn på et fantastisk hotell i Agra og har et par timer til middag, så jeg skal
forsøke å summere opp noen høydepunkter fra de siste par dagene.
Først – togreisen i India var over forventningene. Vi hadde komfortable seter på 2. klasse og
toget gikk på tid. Som alle steder her i
India, myldret det av mennesker på stasjonen i Jaipur. Og da toget stoppet, hoppet folk ut i skinnegangen
for å komme med, mens andre klatret inn gjennom vinduet. Men det var på ”public class”. Vi hadde reserverte seter og fant oss fint
tilrette.
Det er imidlertid underlig å oppleve hvor fremmede vi er
her. Folk stiller seg opp og glor
uhemmet på oss, og det er ikke uhøflig.
Spesielt flatterende er det jo at unge menn stirrer på oss ”gamle”
damene med stor interesse. Da toget
stoppet på en stasjon, sto det plutselig en hel gjeng av unge menn utenfor med
ansiktet klint mot vinduet for å se på en av de unge damene i vårt reisefølge,
og det ble skikkelig stemning. Vi satt
der som dyr i bur.
I går – 2. oktober – var det Mahatma Ghandi’s
fødselsdag, og det er en av tre nasjonaldager her i India. Vi feiret dagen med fest og underholdning med
dans og musikk. Gruppen som underholdt
oss er internasjonal eksportvare og reiser verden rundt for å markedsføre
India generelt og Rajasthan spesielt som turistmål. Bare de vakre kvinnene burde virke som
trekkplaster på utenlandske turister……
Ellers så har vi besøkt Fatehpur Sikri i dag. Fatehpur Sikri er en forlatt by som ble
bygget av keiser Akbar mellom 1571 og 1585 og som var hovedstad for mogulene i
14 år. Nok et imponerende mesterverk
med blanding av hinduistisk og muslimsk stil.
Etter at byen ble forlatt – noen sier på grunn av vannmangel – ble den plyndret. I dag er Fatehpur Sikri på
UNESCO’s verdensarvliste og er et vakkert monument over fordums storhet. Her er noen inntrykk fra Fatehpur Sikri.
India er et land med enorme kontraster, og det er noe som
gjør det så betagende. I det ene
øyeblikket imponeres man av storslagne byggverk og i det neste gråter man på
Moder Teresas senter for hjemløse barn.
Ja, i ettermiddag har vi besøkt et slikt hjem, og det var en sterk
opplevelse. Her var alt fra nyfødte
babyer til aggressive funksjonshemmede som bodde bak gitter. De små barna bar tydelig preg av underernæring og
understimulering, men de har egne senger og det var rent og skikkelig. Her får barna skolegang og mat og den omsorg
som noen få nonner kan gi. Man må bøye
seg i støvet for mennesker som vier livet sitt til dette arbeidet. Moder Teresa fortjener virkelig helgenstatus
der hun sitter i himmelen og titter ned. Her er noen bilder fra senteret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar