Blaafarveværket

Sommerturen ble avsluttet med et besøk på Blaafarveværket, og her er det "kaffidråpa" før omvisning i utstillingen "Munch og malervennene på Modum".  Utstillingen er en del av feiringen av 150-års dagen for Edvard Munchs fødsel.

Det var Frits Thaulow som samlet en flokk unge norske malervenner til Friluftsakademiet på Modum i 1883, og  ideen var at maleriene skulle gi en sant bilde ved at hvert malerstrøk ble gjort på stedet foran motivet.  Malerne satt altså ute og malte i all slags vær og med varme klær.

Utstillingen viste bilder av Munch-vennene Jørgen Sørensen, Karl Jensen-Hjell, Gustav Wentzel og Kalle Løchen i tillegg til Edvard Munch selv  og  Frits Thaulow.  Det var mange fine bilder, og interessant å se ukjente Munch-bilder som var lånt ut fra private samlere.  I tillegg lærte vi litt mer om den unge Munch og hans venner.

Takk til gode venner for en fin helg med masse kultur og koselig sosialt samvær.  Sommerturen er blitt en god tradisjon, og vi diskuterte allerede neste års reisemål.

Vikersundbakken

Søndagen startet med et besøk i Vikersund-bakken - verdens største skiflyvningsbakke og eneste skiflyvningsbakke i Norden.  Bakkerekorden og verdensrekorden er på 246,5 meter og innehas av Johan Remmen Evensen.

Vi kjørte et stykke og gikk resten for å komme til kulen og utsiktsplattformen som var ved ca. 100 m.  Gud så bratt.  En imponerende monsterbakke.

Et par av damene fikk den ville ide at de skulle gå ned alle trappene - den ene damen med fancy sandaler med hæler.  Vi fikk advarsler, men hørte vi på det???  Nei da, vi satte i gang.  Her er damene på vei ned - skikkelig kjerringgange..... 

Men ned kom vi i god behold og litt "mo i knea"....

Yeah Vigdis!!!! 

Leste i VG idag om en dame som hadde slanket seg 45 kg ved å gå denne trappen.  Det var altså ingen dum tur allikevel.

Se artikkelen her

http://www.vektklubb.no/artikkel/trening/hoppbakke-ble-slanketrapp-21107634

Kongsberg

Så var tiden kommet for den årlige sommerutflukten med DnC-gjengen, og vi møttes i parken ved Nøstetangen Museum på Hokksund lørdag morgen.  Dette er en nydelig park med forskjellige skulpturer og sittegrupper helt nede ved elven.  Her spiste vi frokost mens vi nøt både kunst og betraktet ivrige laksefiskere ute i elven.

22. juli monument

Vakre blomster.....

Turen fortsatte til Kongsberg, som var hovedmålet for turen.  Nå skulle vi lære mer om viktig norsk industrihistorie, og vi startet med en togtur inn i Sølvgruvene.  Huff, dette var skummelt!  Vi ble stuvet inn i "tog" med ytterst trange vogner og plassert på klappstoler.  Heldigvis var det et lite lys i vognen.  I full fart bar det 3 km innover i fjellet.  Det skaket og ristet, så jeg forstår godt at vi fikk tildelt ørepropper sammen med billetten.

Vel inne i Kongens Gruve ble vi mottatt av en dyktig guide som tok oss med på en times rundtur.  Her var det mye interessant både å se og høre. Tenk at gruven ble startet allerede i 1623 av Kong Christian 4 med tysk ledelse og tyske gruvearbeidere.  Etterhvert overtok norske gruvearbeidere, og i storhetstiden var det 4.000 arbeidere inne i gruven og 2.000 utenfor.  Tenk hvilken arbeidsplass dette var på 16, 17 og 1800-tallet.  Det var enorme dimensjoner over anleggene med totalt 1.000 km gruveganger, og fra vårt ståsted i hallen i Kongens Gruve var det 700 m ned og 300 m opp.   Under krigen ble denne hallen brukt til å redde kunstgjenstander fra nazistenes klør. 

Nå var det fotoutstilling i hallen.  En talentfull fotograf fra Kongsberg stilte ut vakre fotografier på metallplater. På grunn av lysforholdene var det vanskelig å få fine bilder inne i hallen og gruvegangene, men her er i hvertfall hallen i Kongens Gruve.

Det hører med til historien at dette var den eneste gruven som hadde norsk navn - etter Kong Christian 4. Alle de andre gruvene hadde navn etter tyskere.

Dette er et av bildene på utstillingen, og viser Kongsbergfossen i frostrøyk.

Her er toget som fraktet oss inn i gruven.

Her er vi inne i et såkalt sakkerhus.  Det var mange sosiale ordninger for arbeiderne i gruvene, og en av dem var sakkerhusene hvor de bodde fra mandag til lørdag, slik at de slapp å gå frem og tilbake til Kongsberg. Hver arbeider hadde sin egen "køye" (se nedenfor) og en kiste til å oppbevare personlige eiendeler.

Etter gruvebesøket, kjørte vi inn til byen hvor vi hadde omvisning i Norsk Bergverksmuseum.  En kunnskapsrik ung dame orienterte om liv og historie og viste oss Sølvverkets Samlinger - verdens største samling av trådsølv.  Vi besøkte også Skimuseet (mange gode skiløpere fra Kongsberg) og Den Kongelige Mynts Museum.  

Kongsberg ligger langt borti skogen og kanskje litt "bakpå" for oss, men du verden for en historie denne byen har.  En meget interessant dag.

Besøket på Kongsberg ble avsluttet med en kald Pils i unge Mathisens villa på Skollenborg før vi satte kursen mot Vikersund og Tyrifjord Hotell.  Her koste vi oss med deilig middag i den varme sommerkvelden.  

Sommermys på Chateau Magnifique

Sol og solnedganger - ja Chateau Magnifique på sitt beste.

Mens Kronprins Haakon ble feiret med stor musikkfestival på Skaugum, heiste vi flagget til ære for vår fremtidige konge.  

Vi hadde arbeid å gjøre, og endelig var vindskiene så tørre at de kunne males. I sommer har vi rukket alt vi hadde planer om av beising og maling her oppe - deilig.  Arbeidstilsynet hadde vel ikke godkjent sikringen av denne maleren....

Da temperaturen krøp opp til 31+ , var det tid for avslapping på terrassen med bok og litt snadder før Arild grillet kveldens herremåltid som ble inntatt i hagestuen. 

Søndag gikk vi til Vardebua sammen med Wenche og John, og er nytes matpakke og kaffe i hytteveggen.

Slik skal sommer i Norge være.

Clutch

Jeg snuste litt rundt etter en sølv clutch til den kongeblå kjolen jeg har kjøpt til Elisabeth og Stians bryllup.  Og plutselig sto den bare og ropte på meg - en clutch i kongeblått, presis samme farge som kjolen.  Hvis du vil ha denne, så kan du få en sommergave av meg, sa husbonden.  Hvilket spørsmål....  Slike gutter det vil gamle Norge ha!

Med opalsmykket jeg fikk på 60-års dagen og ny kjole og clutch er jeg nå klar for festligheter i Kongens by.  

John 70 år

Vår gode venn og nabo John fylte 70 år i går.  Vi ble invitert til uformell feiring på terrassen i det nydelige været.  Her er jubilanten fotografert med guttedrømmen..... Bilen tilhørte Johns bror fra Hønefoss som kom susende over "skauen" med vind i håret....

Noen reiste og noen kom, men herr og fru Berntsen var der hele tiden i den deilige sommernatten, og det ble både nattmat og flere naboer utover kvelden.  Ja, det lysnet faktisk før vi tuslet hjem.

Koselig feiring av en sprek 70-åring!  Gratulerer med dagen!

Grill og gode venner

Vi hadde invitert våre gode venner Masooma og Rahim med barn til grilling og kos i hagen.  Den norske sommeren var på sitt beste i går, og alle koste seg. 

Her er noen koselige bilder av gullungene.  Takk for koselig beøsk.

Fetsund Lenser

Vi har mange ganger snakket om å ta en tur til Kulturminnet Fetsund Lenser, og i dag gjorde vi det endelig.

Bygdene langs Glomma har store skogområder, og tidligere ble tømmeret fløtet (transportert) nedover elven.  Med sin beliggenhet nord for Øyeren ble Fetsund Lenser det sentrale fløtingsanlegg i Glomma og blant de største i Norge. Her ble tømmeret sortert og buntet for videre transport med båter eller til sager i området.

Fetsund Lenser ble fredet i 1989, og er i dag et viktig kulturminne.  Museet består av 20 bygninger, tømmersorteringsanlegg på land og i vann, bestyrerbolig, kunstgalleri og mange historiske båter.  

Dette er tydeligvis et populært utfluktssted, for det var masse mennesker der.  I det vi kom, la "MS Øyeren" ut på sightseeingtur i våtmarksområdet.

Vi kjøpte kaffe og vaffel og koste oss i solen sammen med mange andre.

Bildene nedenfor viser litt av anlegget. Flott at viktig næringshistorie blit tatt vare på.  

Edvard Munch 150 år

Ja, i år er det 150 år siden Edvard Munch ble født, og i den anledning arrangerer Munch Museet og Nasjonalmuseet utstillingen "Munch 150" - den mest omfattende presentasjon av Edvard Munch som noensinne er vist.  I tillegg til kunstverk fra museenes egne samlinger, vises verker innlånt fra andre museer rundt i verden og fra private samlinger.

Nasjonalmuseet viser verk fra 1882 - 1903 og Munch Museet fra 1904 til Munchs død i 1944.  

Vi valgte å følge omvisninger i begge museene, og det var interessant og nyttig.  I tillegg til refleksjoner og informasjon om utvalgte bilder, fikk vi en anelse om hvilken sammensatt person kunstneren var og hvilke enorme personlige utfordringer han må ha hatt i sitt liv. 

Bildet nedenfor heter "Selvportrett foran husveggen", er fra 1926 og pryder alt materiell til denne utstillingen. 

Jeg skal ikke begi meg inn på noen tolkning eller omtale av denne store kunstneren, bare konstatere at han hadde et stort spenn i sin kunst og en enorm produksjon.

Samlingen på dette bildet bærer navnet "Inferno" og bildene er laget like før han ble innlagt på psykiatrisk sykehus i København i 1909.  Legg merke til den skrekkelige grønnmønstrete tapeten som "pryder" veggene på alle bildene og som er gjenskapt som bakgrunn for bildene på denne utstillingen.  Ikke vanskelig å forestille seg at det er en mann med sprengstoff innabords som har malt disse.

Jeg må jo si litt om Munch Museet til slutt.  Nå er det endelig tatt en beslutning om å bygge et nytt Munch Museum i Bjørvika, men det tar jo lang tid før det blir ferdig.  I mellomtiden må vi fortsatt leve med det nedslitte museet på Tøyen.  Det er flaut og pinlig, for dette museet ser nå virkelig "shabby" ut.  Munch hadde fortjent bedre.

Det er store arealer på Tøyen, så hvorfor man ikke kunne enes om å rive nåværende og bygge et nytt og flott museum her forstår ikke jeg.  Rett over gaten ligger Botanisk Hage - hvilken flott kombinasjon. Men politikere har sine egne agendaer.....

Ta turen til Nasjonalmuseet og Munch Museet hvis du er interessert i å lære mer om vår store kunstner.  Dette er almenndannelse for nordmenn.   God fornøyelse!

Kjole

Til tross for en betydelig samling gallakjoler i garderoben, var behovet for ny kjole til et familiebryllup i København sterkt.  Jeg hadde så lyst på en blå kjole med ermer denne gang.  

Hva gjorde jeg så?  Jo, jeg bestilte skreddersøm fra Kina.....  Det finnes mange kjoleforretninger på nettet, og jeg valgte http://www.jjshouse.com/no/.  Her finnes et utall modeller, og jeg la inn mine egne mål og valgte modell og farge.  Og vips.... en  uke senere sto DHL på døren med kjolen fiks ferdig.  Og den satt som et skudd.

Ble jeg fornøyd?  Ja, fargen var fin, kjolen satt fint og passet.  Men hadde jeg valgt riktig modell???  Jeg valgte en kjole med litt draperinger rundt livet for å skjule valkene, men tenkte ikke på at den samtidig deler opp min korte kropp.  På nettet satt kjolen på en modell som sikkert var 10 cm høyere enn meg og betydelig smalere.  Jeg føler meg litt småfet i den, men den får duge.  I neste bryllup må jeg jo ha ny kjole allikevel....  Sånn er det!!!!

Og prisen?  Ja, du kan kjøpe fire kjoler fra Kina for prisen av en i Norge.  Ikke rart at varehandelen i Norge sliter.  

Nå gleder jeg meg til bryllupet!!!!

Solnedgang

Endelig kom sommeren til Rendalen, og vi har vært noen dager på Chateau Magnifique. Ja, vi har vært på "arbeidsleir"..... og beiset hytta. Vertskapet ble veldig fornøyde med resultatet av egeninnsatsen.  Men det har også blitt tid til fjellturer, soling, lesing, grillkos og solnedganger.

Vi har sett solnedganger over hele verden - Hawaii, Australias outback, Atacama-ørkenen i Chile, Key West..... men den mest spektakulære er i Rendalen.  Se selv!

Bildene er tatt av Arild med hans nye kamera Canon Power Shot SX50 HS.  Enjoy!

I de beste hjem

Gårsdagen sto i kulturens tegn.  På formiddagen var det Munch på Nasjonalgalleriet og koselig utelunsj sammen med Dalia, og på kvelden fransk film på Saga med min kjære. Munch kommer jeg tilbake til når vi har sett del 2 av utstillingen på Munch-museet.

Men altså - fransk film av beste kvalitet sto på programmet i går kveld.  "I de beste hjem" har høstet gode kritikker og omtales som en imponerende prestasjon.

Filmens hovedpersoner er en frustrert og grinete fransklærer som synes elevene er for dårlige, hans kone som sliter med sitt galleri for samtidskunst, en elev som oppmuntres til å skrive stiler og infiltrere en middelklassefamilie og alle hverdagsproblemer som disse menneskene har.  Her er vi innom temaer som middelklassekjedsomhet, Europas handelsforhold til Kina, vennskap, skole- og samfunnklasser, ensomhet, skoleuniformer på skolen, den utleverende selvbiografiens utfordringer, utroskap, homofili, tenåringsangst, samtidskunst og statusjag, m.a.o. det vi mennesker sliter med.

Og det ender IKKE godt.

Eneste skuespiller som vi kjente var Kristin Scott Thomas som vi sist så i "Saras nøkkel".  Den unge skolegutten Claude spilles av Ernst Umhauer og gjør en fantastisk prestasjon.

Dette er fransk film på sitt beste.  Fascinerende! Se den gjerne!