Ardales

Vi har tatt en tur til Spania for å nyte sommeren og utforske området.  De første dagene har vi bosatt oss i Estepona (2 mil vest for Marbella) - et fint utgangspunkt for turer til fjells og til vanns.

I går tok vi en tur til Ardales-området.  Den hvite byen Ardalen ligger vakkert til i fjellsiden like syd for sjøene av Guadalhorce.  Vi spaserte rundt i byens bratte gater og så på folkelivet og alle de hvite husene med masse blomster.

Ardales

Deretter kjørte vi på små og svingete veier inn i sjøområdet, og her var det bedøvende vakkert.  Sjøene er demmet opp av elven Guadalhorce og er populære friluftsområder.  Her kan man vandre, sykle, padle eller bare nyte utsikten og en bedre lunsj.  Vi gjorde det siste denne gangen, men har planer om kanopadling eller vandring en annen dag.

Sjøene ved Ardales

Mer Ardales-sjø

Restaurant på en odde i sjøen

Vakkert motiv

Vi iakttok også Gaitanes canyon som kan sees på bildet nedenfor.  Her går det en vei på utsiden av fjellet og en bro over canyon, men vi vet ikke om man kan gå på denne veien - ikke har vi tenkt å gå der heller....

Turen hjem gikk via Alora som vi trodde var en liten by, men som viste seg å være en by med 14.000 innbyggere.  Den sies å være turistfri, men vi vet at det er to forskjellige overnattingssteder der som drives av nordmenn.  

Gaitanes canyon

På veien tilbake til Estepona la vi turen om La Zenaida nok en gang, men vi er fortsatt meget usikre på dette - spesielt Karin.

Vi hadde en flott dag i varmt og vakkert sommervær og flott natur.  Det er mye å utforske bare man kjører litt vekk fra kysten.

Mariholtet

Vi fortsetter vår utforsking av turmulighetene i nærområdene, og i går tok vi turen til Mariholtet i Østmarka. Mariholtet var egentlig en husmannsplass under Ellingsrud gård, og stedet ble godt drevet helt til 1948 da det måtte rives p.g.a. drikkevannet.  På 1960-tallet ble det aktuelt å bygge et serveringssted her, og i 1971 sto den nye store sportsstua ferdig.  

Vi kjørte til Ellingsrud og fulgte skogsbilveien ca. 4,5 km til Mariholtet.  Det var mange ute på tur til fots, på sykkel og med barnevogn.  På Mariholtet var det mange bord og benker, og turfolk (inkl. herr og fru Berntsen) koste seg med niste og kaffe i det deilige sommerværet.

Vi orienterte oss litt på veier og stier i området, og her er det mange fine sykkelmuligheter. Det er kortere for oss å kjøre hit enn til Råsjøen, og mange flere og bedre sykkelmuligheter. 

Vi hadde en super tur i det vakre sommerværet.  Det er så mange flotte muligheter hvis man bare bruker litt tid på utforsking.   

Ved Mariholtet

Ved Elvåga

Mariholtet

Merkelig..... 

Blomsterteppe

Hvilken påske....

Perfekt påske!!

Sol, klisterføre, lammelår, bøker og vakre solnedganger.  Vi er heldige som har et "chateau".  Her er noen glimt!

På vei mot Renåfjellet

Ved Rensjøen

Far griller lammelår

Morbide noveller av Nobelprisvinner Alice Munro

Solen går ned over Rondeslottet

Fondation Claude Monet

Siste dagen i Paris tok vi en busstur til Giverny for å se hjemmet og den berømte hagen til maleren Claude Monet.  Monet bodde her fra 1883 til sin død i 1926, og mange av hans mest kjente bilder er herfra.  Vi kjente igjen den grønne broen, vannliljedammen, hagen og de deilige grønnfargene.  

Inne i huset var veggene "tapetsert" med Monets egne bilder og mye annet, bl.a. en stor samling japanske trykk.  

På denne tiden var det løkblomstene som dominerte og rododendron var på vei opp.  Vi vandret rundt og bare nøt de vakre omgivelsene.  Jeg lar bildene nedenfor tale for seg.  

Monets hus

Hyasinter

Tulipaner i orange

Den grønne broen Monet malte så vakkert

Hagearbeid i Monets hage

Vannliljedammen (for tidlig til vannliljer)

Forglemmegei og andre blå blomster

Vel tilbake i Paris tok vi banen til Latinerkvarteret hvor vi spiste avskjedsmiddag på "Les deux Magots", kafeen som en gang var møtested for den intellektuelle elite i byen.  I dag er det mest turister der tror jeg.  Vi hygget oss med gåselever, and og sjokoladefondant.    

Takk for en fantastisk kulturtur Dalia!  En uke med kultur i verdensklasse er blitt en tradisjon for oss, og det er stigning i programmet fra år til år.  Kanskje blir det Paris igjen neste år?  Eller London?  Eller...?  Det kommer an på hva vi finner av konserter og operaforestillinger med store "kanoner".  

Kunst i Paris

Kunst sto høyt på agendaen under vår uke i Paris.  Her er det mye å ta av, så vi valgte oss ut noen godbiter. Vi hadde begge vært i Paris tidligere (bloggeren utallige ganger) og var ferdig med de største turistmagnetene, så vi kunne konsentrere oss om det litt mer spesielle.

Vi hadde lest at Kronprinsesse Victoria nettopp hadde åpnet en stor Carl Larsson utstilling i Petit Palais, og startet der.  Petit Palais ble bygget til verdensutstillingen i Paris i 1900,og rommer idag Musee des Beaux-Arts de la Ville de Paris samt skiftende utstillinger.  Vi konsentrerte oss om Carl Larsson og lærte mye nytt om denne store svenske maleren som vi tidligere bare har sett på julekort.  Ikke visste vi at han hadde dekorert både Operahuset, Nationalmuseet og Dramaten i Stockholm.

Vi tittet litt på andre ting i denne vakre bygningen også - mye flott! 

Petit Palais

Dalia er klar for Carl Larsson 

Neste dag tok vi turen over Seinen til Musee d'Orsay.  Dette er en gammel jernbanestasjon som er gjort om til museum, og her finner vi hovedsakelig kunst fra slutten av 1800-tallet i tillegg til møbler, skulpturer og fotografi.  De store impresjonistene Manet, Monet, Renoir, Cezanne og flere er godt representrert her. Dette er et flott museum, og her er det alltid lange køer for å komme inn.  

Musee d'Orsay

Vi avsluttet dagen med et besøk i l'Orangerie for å se Monets vannliljer.  Museets navn stammer fra tiden da det lå et drivhus for appelsiner her, og er i dag stedet hvor Monets 8 aller største veggbilder av vannliljer er montert.  Usedvanlig vakkert og spesielt.  

I underetasjen er det en stor samling som en kunsthandler i Paris har donert, og også her finner vi flere av de store impresjonistene.  

Musee de l'Orangerie

Monets vannliljer

Søndag tok vi turen til Montmartre og Sacre Coeur, og vi var ikke alene.  Det var stint av folk overalt, men hva gjorde det.  Vi var inne i kirken, tuslet rundt på Place de Tertre, så på malerne og tok oss et glass vin og så på livet.  

Deretter tok vi turen inn i Musee de Montmartre - Paris' mest sjarmerende museum - som forteller historien om malerne på Montmartre.  Museet er i det eldste huset på Montmartre og her var det også en liten hage og vingård laget etter Renoir's tegninger. 

Sare Coeur

Maler på Place de Tertre 

Livsnytere....

Musee de Montmartre

Kunst i Musee de Montmartre

Våren i Paris inviterer til kjærlighet, og vi så flere brudepar med fotograf på slep på Montmartre og noen vanlige par som ikke kunne rive seg løs.

Brudepar på Montmartre 

Kjærlighet foran Sacre Coeur

Mandag tok vi turen til Centre Pompidou for å titte på samtidskunst.  Det er utrolig mange år siden sist, men bygget var like spesielt som tidligere og på plassen utenfor var det jøglere av forskjellig slag.  Vi så bl.a. en enestående samling av tegninger og masse annet.  Her er det 6. etasjer med samtidskunst, og vi så bare en ørliten del.  Her kan man komme tilbake og tilbake mange ganger.  

Vi avsluttet besøket med lunsj på en shabby og typisk fransk bistro som vi hadde funnet i en bok.  Her var vinen kald og dårlig, pommes frites sprøde og nydelige, gjestene blide og høflige og doen typisk fransk....  vi koste oss !!!!!

Centre Pompidou

Samtidskunst

En annerledes selfie og "kvinne på gravlunden"

Bistro Beaubourg

Opera og musikk i Paris

Årets kulturtur med Dalia gikk til Paris, og denne gang opplevde vi tre musikalske begivenheter av meget høy kvalitet og med de store verdensstjerner i hovedrollene.

Vi startet med "La Boheme" av Giacomo Puccini på Opera Bastille fredag kveld.  Dette er en av verdens mest populære operaer med nydelig og lett gjenkjennelig musikk og vakker handling.  Vi møter fire bohemer i Paris og den fattige sypiken Mimi som kommer til sin bohemnabo Rudolfo for å få tent lyset.  Dermed oppstår den store kjærligheten og den nydeligste og mest inderlige sang jeg noensinne har hørt.  Både Dalia og jeg fikk "ståpels" på armene og tårene spratt.  Selvfølgelig oppstår det problemer underveis, og tilslutt dør Mimi i atelieet til Rudolfo.  Det sies at dette er av det vakreste og mest romantiske operahistorien kan by på.

I rollen som Mimi hørte vi den romanske sopranen Angela Gheorghiu - en "kanon" av ypperste verdensklasse som synger på de store scener rundt i verden.  Hun er spesielt kjent for sine fremførelser av Puccinis operaer.  

I rollene som de fire bohemene og i rollen som Musette var det utrolig flott sang, og vi nøt aftenen i en fullsatt sal med et meget begeistret publikum.

Litt om Opera Bastille - dette er den "nye" operaen i Paris som ble åpnet til 100-års jubileet for den franske revolusjonen i 1989 og er et av President Mitterands prestisjeprosjekter.  Ideen med å bygge den på Place de la Bastille var å trekke nye publikumsgrupper til operaen.  Salen var stappfull av publikum i alle aldre og utgaver, så presidenten ser ut til å ha lykkes....

Angela Gheorgiu

Neste "spectacle" var søndag kveld på Teatre de Champs Elysee hvor vi hørte den mexicanske tenoren Ronaldo Villazon synge Mozart.  Dalia hadde hørt Villazon tidligere, og vi var så heldige å få tak i billetter til hans eneste konsert i Paris denne gang (billettene ble bestilt 24.06.2013....).

Jeg er helt enig med Dalia i at han synger nydelig!!  Og hvilken type!!! Livlig, sjarmerende og ledig i stilen.  Dette var moro!  Vi hadde plasser på 1. rad og Villazon gikk rett forbi oss hver gang han gikk ut og inn på scenen.  Vi var enige om at han blunket litt ekstra til oss....  Det hører med til historien at den lystige Villazon tok hele tre ekstranummer, og nå slapp han seg helt løs.  Veldig festlig!

Ronaldo Villazon

Etter konserten tok vi en liten snack og forfriskning på en utekafe med utsikt til det opplyste Eifel-tårnet.  

Ronaldo Villazon fotografert av bloggeren

På mandag kveld var vi tilbake på Teatre de Champs Elysee for å se operaen "Otello" av Giocchino Rossini. Vi hadde sett "Otello" tidligere og forberedt oss på handlingen, men det var Guiseppe Verdis versjon.  Nå var det altså Rossinis versjon, og handlingen var svært forskjellig fra Verdis versjon. Det eneste like i handlingen er at både Otello og Destemona dør til slutt..... (Otello dreper Desdemona og så seg selv).  Med italiensk sang og franske undertekster tok det litt tid før vi forsto handlingen.

Første akt var litt stillestående, men så kom italienske Cecilia Bartoli i rollen som Destemona frem med all sin stemmeprakt og forestillingen tok seg skikkelig opp.  Cecilia regnes som vår tids mest fremgangsrike opera- og konsertsanger og er kjent for å ha trukket frem sanger av ukjente komponister og for sin alsidighet og store reportoar. 

Også Otello og de andre store rollene var besatt av store sangere, men vi var der først og fremst for å høre Cecilia Bartoli.  Det var nok mange andre også, for det gamle teateret kokte av begeistring.  Det er noe helt spesielt å høre de store verdensstjerner - synd at de besøker Oslo så sjelden. 

Cecilia Bartoli

Også denne kvelden ble avsluttet med snack og forfriskning med utsikt til Eifel-tårnet.  Ved bordet ved siden av satt to pensjonerte karer fra Zürich som fortalte at de hadde vært på de samme to forestillingene som oss på Teatre de Champs Elysee og at de skulle på enda flere.  Det er mange musikkinteresserte mennesker rundt i verden.

Millioner takk til Dalia som hadde plukket disse "perlene" og gjort disse fantastiske opplevelsene mulig for meg.  Vi diskuterer allerede programmet for neste års tur.