Busan

Etter fem dager i Seoul, var vi klare for nye eventyr.  Vi hadde bestilt togbilletter hjemmefra, og det var bare å henvende seg i luken på stasjonen for å få originalene skrevet ut. Gå inn på http://info.korail.com/mbs/english/index.jsp  og du finner alt du trenger.

Mens toget suste i over 300 km/t tvers gjennom Sør-Korea, tikket de første nyhetene om Trumps seier i det amerikanske presidentvalget inn.  Litt overrasket ble vi, men langt fra sjokkert. Amerikanere er amerikanere.....  

Målet for togturen var Busan, Sør-Koreas nest største by som ligger helt i sør.  Byen har 3,6 millioner innbyggere og er Sør-Koreas største og verdens femte travleste havn.  Byen består av en gammel del og fantastiske nye områder med flotte hoteller, kjøpesenter, casinoer, broer og flotte sandstrender.  Vi bodde i "gamlebyen", og nå følte vi virkelig at vi var i Korea. Her var det smale gater, kun koreanske bokstaver, kun koreansk mat og kun koreansk språk - til og med på hotellet (Busan Business Hotel) var engelskkunnskapene svært begrensede.  Det er fantastisk hvor langt man kommer med litt peking og godt humør og utrolig hjelpsomme koreanere.

Vi kastet oss raskt ut i t-banen her også, og det var helt greit.  Målet første kvelden var den flott opplyste Gwangandaegyo Bridge. Broen er 7,4 km lang, strekker seg fra Namcheon-dong til Centrum City og er den lengste broen over vann i Korea. Et vakkert syn.

Gwangandaegyo Bridge

Billettkjøp på t-banen i Busan

For å få mest mulig ut av vårt korte opphold valgte vi en "hop on - hop off" tur som tok oss rundt store deler av byen.   Busan er en flott og litt voldsom by med svære havneområder med containere så langt øyet kan se, motorveibroer i flere høyder og skyskrapere i alle størrelser.   

Vi valgte å gjøre et stopp på United Nations Memorial Cementary Korea.  Dette er den eneste FN-gravlunden i verden og et hellig sted for koreanerne og en hyllest til utlendinger som falt i Korea-krigen.  623 nordmenn tjenestegjorde i Korea-krigen og 3 falt.  En av dem, 2.maskinisten Reidar Georg Tveit er den eneste nordmann (av 2.300 utlendinger) som hviler på denne ærverdige gravlunden.

Her vandret vi rundt ganske lenge, og vi så også at det var et slags arrangement som pågikk i forbindelse med "Memorial Day".  

UN Memorial Cementary Korea

Takk til Norge

http://www.nettavisen.no/nyheter/3289039.html

Her hviler Reidar Georg Tveit

Reidar Georg Tveit, Norway

Et arrangement 

I et lite hus hang det bilder av statsledere og kjendiser som hadde besøkt stedet, og her fant vi bilde av Haakon og Mette-Marit.  Ikke visste vi at de hadde vært på besøk her.  Her traff vi også en pensjonert professor som jobbet som frivillig, og han delte mer enn gjerne sine store kunnskaper med oss.

Haakon og Mette-Marit på UN Memorial Cementary Korea

En koreansk professor og tre norske turister

Vi så masse flott i Busan og skulle  gjerne ha sett mer. Vi avsluttet oppholdet i Korea slik vi startet -  med et ekte koreansk grillmåltid.  

Dagen etter tok vi taxi til terminalen og hurtigbåt til Fukuoka i Japan.  En svært så blid taxisjåfør forsto ikke ett ord engelsk, men alle var like blide og vi kom dit vi skulle.  

Båtturen over tok ca. 3 timer og var svært behagelig.  Det er flere selskaper som trafikkerer denne strektningen, og vi valgte JR Kyushu Jet Ferry http://www.jrbeetle.co.jp/internet/english/  Vi hadde bestilt plassbilletter med vindusplass, og dette var som å kjøre buss på sjøen.

I Japan ventet nye opplevelser og utfordringer, men det kommer senere.

Busan by night

Koreansk grillmåltid

Hva skal man med språk når man har fingre? 

Hurtigbåt fra Busan til Fukuoka