Valparaiso

I dag gikk turen vestover til Stillhavskysten og byene Valparaiso og Vina del Mar.

Valparaiso er virkelig en særegen og meget spesiell by der den kneiser på 43 små åskammer med bratte gater som snor seg opp fjellsidene. Byen står på UNESCO’s verdensarvliste og 14 trikker (som Fløybanen i Bergen) trafikkerer åsene. Valparaiso ble hardt rammet av jordskjelv i februar 2010, og dette var merkbart å se over alt.

Valparaiso er Chiles viktigste havneby og godt kjent i Norge av sjømenn av den eldre garde.

Valparaiso er også byen med et av poeten Pablo Nerudas hus – La Sebastiana – som nå er museum. Pablo Neruda er Chiles nasjonaldikter, og han fikk Nobelprisen i litteratur i 1971. Pable Neruda var også politisk aktiv og var presidentkandidat for venstresiden før han overlot sitt kandidatur til Salvador Allende og selv var aktiv i valgkampen. Et besøk i hans hus er et ”must”, og dette var artig. Huset består av fem etasjer og ligger i fjellsiden med fantastisk utsikt over havnen og Stillehavet. Neruda var en samler, og alle rom innholdt møbler og objekter han hadde samlet. Det hører med til historien at han ble begravet to ganger, først i Santiago og deretter ble hans jordiske levninger gravlagt i hans hus på Isla Negra.

Pablo Nerudas hus

Etter dette besøket vandret vi nedover fjellsiden. Her var det mye artig å se – hus i alle regnbuens farger, veggmalerier, kirker, masse pågående arbeid etter jordskjelvet og masse løshunder. Tilslutt tok vi den eldste av byens Fløybaner ned til havnen.

Endelig var det tid for lunsj, og den ble inntatt på en flott restaurant i fjellsiden med fantastisk utsikt over Stillehavet. Også i dag var det fisk på menyen akkompagnert av chilensk vin. Ved ett av bordene ble det i overkant livlig …… (det var ikke vårt bord).

Valparaiso

Valparaiso

Etter lunsj fortsatte vi til Vina del Mar – en flott by med *****stjerners hoteller, vakre avenyer med blomster og palmer og høyhus – et feriemål for rike chilenere. Dette kunne like gjerne vært en ferieby i Syd-Frankrike. Selv om denne byen var mindre preget av jordskjelvet enn Valparaiso, så vi også her hva et jordskjelv kan forårsake.
Inger på jordskjelvbenk

Jordskjelvskader i Vina del Mar

Vel tilbake i Santiago, tok vi en liten snack på en lokal kafe,- og der var det liv. Det var nemlig landskamp i fotball mellom Chile og Paraguay, og her i Syd-Amerika er fotball religion. Vi forlot kafeen litt før slutt, og da ledet Chile 2 – 0.

Nok en interessant dag her i Chile. Og så mange interessante mennesker man treffer på en slik tur – utadvendte, kunnskapsrike og bereiste. Folk har jo vært på de underligste steder – fra Turkmenistan til ørkenen i Namibia, fra fjellene i Pakistan til Iran og selvfølgelig alle de vanlige stedene som Peru, Syd-Afrika, Argentina, Vietnam, Thailand etc. Verden er blitt liten, og nordmenn er et farende folk. På fotballkafeen traff vi forresten et par fra Oslo som var på reise til Peru, Bolivia, Chile og Argentina. De reiste alene og tok buss og offentlige transportmidler og var svært begeistret over dette kontinentet. Det er vi også!

Santiago de Chile

… er Chiles hovedstad med 7 mill innbyggere. Den ligger vakkert til ved foten av Andesfjellene, og strekker seg utover et enormt område. Sentrum (Gamlebyen) er veldig europeisk, og ligner på en spansk storby, mens de nye forretningsområdene er amerikanske med skyskrapere, glass og betong. Det er masse trær og store parkområder, og akkurat nå er det vårblomstene vi ser her. November i Chile er som mai i Norge.

Chile er et merkelig land der det strekker seg 4.300 km langs Stillehavet. Det er 185 km bredt på sitt bredeste. Landet har en økonomi i vekst og stabile politiske forhold, og er forholdsvis nytt som turistmål for europeere. Den tragiske gruveulykken for 1,5 år siden med den fantastiske redningsaksjonen som gikk direkte på TV har gjort Chile kjent over hele verden.

Vi startet dagen ved Presidentpalasset, og her var det akkurat vaktskifte. Dette var staselig med både hester, musikkorps og marsjering. Det var i dette palasset Pinochet tok makten ved et kupp i 1973 og Salvador Allende begikk selvmord. Vår eminente guide fortalte om hendelsene før, under og etter militærkuppet, og vi fikk et mer nyansert bilde enn det vi hadde fra før. I Norge har vi alltid hørt at Allende var den snille gutten og Pinochet den store stygge ulven. På et viss er vel dette riktig, men saken er også den at økonomien var kaotisk under Allende og inflasjonen gallopperende. USA innførte handelsrestriksjoner og støttet Pinochets kupp. Så selv om menneskerettighetene ble krenket og mange opplevde tortur, så fikk også mange vanlige chilenere mat på bordet igjen under Pinochet.

Presidentpalasset

President Salvador Allende på sokkel

Etter en vandring i Gamelbyen og besøk i Catedral Metropolitana, var det tid for lunsj. Som dere er kjent med, er Chile en stor fiskerinasjon, og både Røkke og Fredriksen er store gutter her borte. Så lunsjen besto altså av fisk i forskjellige former og en utmerket chilensk hvitvin,- noe som smakte fortreffelig.

Dagens runde ble avsluttet med et besøk på San Cristobal høyden hvor byens jomfru skuer utover byen. Utsikten var fantastisk og fikk virkelig se hvilken enorm by dette er.

Og været? Jo det er 30 grader Celsius og sol !!!!! We love it!

På San Cristobal høyden

Statue of the Virgin

Santiago - en smuglerhistorie

Etter 13,5 timers flytur fra Madrid landet vi i dag tidlig i Santiago de Chile. Vi hadde en vakker innflyvning over Andesfjellene, men det ristet litt.

Akkurat som i Australia og på Hawaii ble bagasjen skannet ved ankomst. Og her begynner smuglerhistorien.

Vi hadde fylt ut tolldeklareringsskjema og ”på ære og samvittighet” bekreftet at vi ikke hadde med ulovlige varer som frukt etc. Da tolleren ba meg åpne ryggsekken, ante jeg fred og ingen fare, og hadde helt glemt at jeg hadde tatt med de to siste klementinene fra fruktfatet hjemme i den hensikt å spise dem på flyet. Tolleren fant selvfølgelig de to klementinene. Jeg ante fortsatt fred og ingen fare og trodde at det var bare å levere klementinene og gå. Men da trodde jeg feil…..

Først måtte mitt tolldeklareringsskjema finnes, og deretter måtte et nytt skjema fylles ut. Klementinene ble veid til 0,125 kg og høytidelig ført inn i skjemaet. Jeg måtte deretter signere og så stille meg i ventekø for å avgi forklaring. Det var en dame foran meg som hadde tre klementiner og en annen med et ørlite glass honning.

Endelig ble det min tur. Jeg forklarte som sant var at jeg helt hadde glemt at jeg hadde de to klementinene i ryggsekken, og damen fylte ut i et nytt skjema som jeg måtte signere. Deretter måtte jeg signere et skjema hvor jeg bekreftet at jeg hadde løyet om de to klementinene og så enda et skjema hvor jeg bekreftet at de kunne destruere klementinene.

Boten for smuglerforsøk av to klementiner er USD 250,- eller Pesos 116.481. Etter at intervjueren hadde konferert med sjefen, fikk jeg påtaleunnlatelse og slapp å betale straffetoll fordi dette var første gangen jeg forsøkte meg på smugling. Neste gang blir det ingen nåde, forklarte hun. Hele episoden tok ca. en time, og resten av reisefølget satt i bussen og ventet….

Det må tilføyes at jeg ikke var den eneste i reisefølget som ble tatt for smugling. En annen dame hadde hele tre klementiner og en banan, og etter meg i køen var en mann men en klementin…..

Noe skal man jo sysselsette tollerne med!!!

Jeg var selvfølgelig jævla irritert da det pågikk, men dette er jo en god historie. Og Sabra Tours lærte at de må informere sine kunder bedre om konsekvensene av slike alvorlige smuglerforsøk.

Her er påtaleunnlatelsen.....

Etter innsjekk på hotellet, tok vi en tur til byens innestrøk og spiste lunsj på en hyggelig fortausrestaurant. Her smakte vi på det lokale ølet som var brunt og innholdt 7,5 0/00.

Mer om Santiago i morgen.

Chile - here we come

Nå er vi klare for høstens store eventyr - reisen til Chile og Påskeøya.

Her er Santiago med de majestetiske Andesfjellene i bakgrunnen. Vi vil prøve å oppdatere bloggen underveis hvis tiden tillater det.  Det er et tett program vi skal gjennom de neste to ukene, og vi gleder oss enormt!

Peter Grimes

... er en opera av Benjamin Britten.

Deilig med en operakveld sammen med Dalia igjen - den første i høst. Dette var heftige saker.

Handlingen foregår i en landsby på østkysten av England, og handler om fordømmelse, sladder og løse rykter av en outsider, nemlig fiskeren Peter Grimes.

Fiskeren Peter Grimes opplever at folk vender seg mot ham når han mister en hjelpegutt i en ulykke på sjøen. Etter at det samme skjer med den neste hjelpegutten, mister han tiltroen hos sin nære venninne, læreren Ellen Orford. Operaen reiser flere spørsål enn den gir svar, og vi får aldri vite om Peter var skyld i guttenes død.

Henrik Engelsviken var fantastisk i rollen som Peter Grimes, og Birgitte Christensen like fantastisk i rollen som Ellen Orford.

Operakoret spilte rollen som landsbybefolkningen, og det var fint å se koret i spill og sang på scenen.

Benjamin Brittens musikk var ukjent for oss, og ga ingen gjenkjennende vibrasjoner. Men du verden - dette var flott - spesielt de to siste aktene. Dalia og jeg sier hver gang vi ser noe spesielt at vi må utfordre oss selv ved å oppsøke nye kulturelle uttrykk,- og det gjør vi sannelig.

Før forestillingen spiste vi deilig fiskemiddag i Operaens Restaurant Sanguine, og deretter hørte vi på en orientering om forestillingen. Det er et flott tiltak som Operaen har at de gir en orientering om komponist og handling en time før forestillingen.

En hyggelig og sterk kveld. Heldigvis blir det en operakveld til før jul.

A touch of India

... var temaet for vinklubbens møte i Bakkeveien 40 i går kveld. Helt tilfeldig leste vi at rødvin fra Indias største produsent, Chateau Indage, nå var tilgengelig i bestillingsutvalget på Vinmonopolet. Vi kjøpte noen flasker for testing.

I går testet vi Cantilli Chiraz 2008, Chateau Indage, Sahyadri Valley sammen med vinkjennere i "På Druen". Vinen hadde en nydelig bouquet, klar røykduft og sterkt krydder når den ble beholdt lenge i munnen.

Vi testet også Alma de Almorqui 2010 fra vingården Bodega Almorqui, Portugal, som eies av min tidligere kollega, Erik Strand. Kanskje en bedre vin i utgangspunktet, men når maten kom på bordet ble saken annerledes.

Hovedretten var sterkt krydret Indisk Tikka Marsala,- og ja !!! Indisk vin var utmerket til denne maten.

Det ble så "hot" for Jan Håkon at han måtte tørke svetten av pannen med servietten. Eller er det en indisk munk klar for meditasjon vi ser her?

Vinklubb er moro! Og så er det en fin måte til regelmessig å treffes til god mat, god vin og gode samtaler med gode venner.

Rockepoeten Åge Aleksandersen ...

.. ble i går intervjuet av forfatteren Erlend Loe på Litteraturhuset i Oslo. Bakgrunnen for møtet var den nylig utgitte biografien "Åge - historien om Norges største rocker", og vi tok turen sammen med mange andre. Salen var helt full og stemningen god.

Åge har gitt ut 21 album, solgt over 1,5 millioner plater og spilt 4.000 konserter. Hans sanger er blitt folkekjære og brukes både i brylluper og begravelser - sist under den nasjonale minnesermonien for 22.07.2011 i Oslo Spektrum.

Det ble en fin kveld og en god samtale mellom de to trønderne. Åge fortalte om sitt liv og sitt arbeid som låtskriver og artist, samt sang noen sanger. Vi storkoste oss.

Det er alltid koselig å ta en tur til Litteraturhuset. I kafeen snakker folk med hverandre, leser, skriver og spiser litt. Menyen er enkel og norsk, og fruen spiste sild og poteter, mens herr Berntsen holdt seg til trygge karbonader.

Og så er det såååå deilig å komme til byen. Jeg savner ikke jobben min, men jeg savner byen!

- Og etter konserten så signerte Åge boken sin selvfølgelig!