Lunsj i Storebrand - noen refleksjoner

I dag har jeg vært på lunsj i Storebrand - invitert av min etterfølger Nils Petter Lundberg. Siden jeg sluttet har Storebrand flyttet inn i nytt hovedkontor på Lysaker, og jeg var spent både på gjensynet med gode kolleger og det nye hovedkontoret.

Veldig koselig å se Nils Petter, Birgitte, Vidar, Stein Harald, Eva og andre igjen, og jeg måtte erkjenne at jeg savnet dem alle. Men jeg erkjente også heldigvis at jeg IKKE savnet jobben - den var jeg ferdig med da jeg spaserte ut med heder og ære 31. august 2009. Omgivelsene i det nye hovedkontoret var også helt fremmede og ga meg ingen følelser. Her var åpne kontorlandskaper, ultramoderne design, fancy kantine med lekker gasspeis og masse moderne kunst. Veldig flott, men det var ikke min arbeidsplass.

Da jeg kom hjem, tok jeg en lang skitur og reflekterte litt over dagen. Deretter laget jeg ostesuffle til middag, og den ble meget vellykket i dag. Fikk til og med ros av Arild enda han ikke er helt fan av ostesuffle.......

Avskjedsmiddag i Storebrand 31. august 2009 og nydelig sølv armbånd i gave fra gode kolleger.

Trening - en glede for de tilbaketrukne......

En av de ting vi hadde gledet oss til da vi trakk oss tilbake fra yrkeslivet var å få bedre tid til trening, samt å kunne trene på dagen når kropp og sinn er opplagt.

Vårt mål er å trene litt hver dag - enten skitur, sykkeltur eller en rask gåtur. Vi har skiløyper, sykkelruter og gårunder tilpasset tid og værforhold. De siste ukene har vi boltret oss i skiløypene hver dag - deilig.

Arild har begynt å trene styrke på SPENST, og det er hyggelig å ta en treningstur dit sammen etter frokost et par dager i uken.

I tillegg har Karin sine faste treningstimer på SPENST sammen med Inger.

Vi nyter gleden over både ute- og innetrening ... og ikke minst en dusj og god lunsj med en stor kopp te etterpå. Dette er bra for helsen.

Sør-Afrika - Cape Town

Siste uken var vi i Cape Town. Vi bodde like ved Waterfront (Cape Towns Aker Brygge) - en livlig og trygg bydel. Her var det musikk og glede over alt, samt et hav av butikker og restauranter.

Tur opp til Table Mountain og ut til Cape of Good Hope sto selvfølgelig på programmet. Været var strålende og vi koste oss. Et annet høydepunkt var besøket på Robben Island hvor vi fikk se hvor Nelson Mandela satt fengslet i 18 år. Guidene var tidligere politiske fanger, og det var interessant å høre deres egne opplevelser fra fangeøya.

Siste dag var vi i vindistriktene, og der var det nydelig. Vi besøkte den koselige byen Franschook og var på omvisning og vinsmaking på vingården Pierre Jourdan. På veien utover stoppet vi ved inngangen til fengselet Drakenstein - det siste fengselet Nelson Mandela satt i og hvor man spaserte ut som en fri mann 11. februar 1990.

Så ble turen ansluttet med en strålende picnic i parken på den vakre vingården Boschendal. Vi bare nøt stunden, samværet, maten og vinen og takket Johan og Leif for en fantastisk reise i Regnbuelandet Sør-Afrika - LANDET VI ALDRI GLEMMER.

Magnifique Chateau Magnifique

En engel ........





På vårt chateau er det alltid mye god mat. En kveld sto kylling-vok på menyen. I mangel av lokk på vok-pannen visste praktikeren Arild råd....





Med litt bedre tid har vi i vinter vært mer på Chateau Magnifique enn tidligere. Masse snø og flotte skiløyper, men litt for kaldt til de lange turene eller slalåmbakken. Men "ut på tur aldri sur" i all slags vær..... Vi har tatt heisen opp og gått innover, men det var surt... og så har vi gått til Pilgrimsbua. Temperaturen har vært ca. minus 15 grader, så de lange turene må vente til det blir 5 - 6 grader mildere.

Men som de vikinger vi er har vi "stampet" i minus 17 grader og snøstorm. Da smakte det godt med deilige elgkarbonader og OL-sendinger fra Vancouver etterpå. Vi er kjempeimponerte over Aksel og Marit. Håper det kan bli gull på langrennsgutta også, men da må Petter Nortug slutte å sutre.....

Zulufadder - Mari Maurstads fadderorganisasjon som hjelper hiv/aids-syke barn i Sør-Afrika

Min venninne Gunn hadde ved en tilfeldighet kontakt med sin gamle venninne Else Bjerkomp Moe like før avreisen til Sør-Afrika. Else er tidligere flyvertinne i SAS/Braathens, men er nå pensjonert. Noe av sin tid bruker hun som frivillig på Zulufadder i Eshowe i Kwazulu-Natal i Sør-Afrika. Via denne kontakten fikk vi anledning til å besøke senteret i Eshowe. Besøk fant sted 30. januar 2010.

Vi ble mottatt av norske Kristoffer og en meget entusiastisk Popi med sang og glade barneansikter. Vi ble vist rundt på senteret, og det var interessant. Flere i reisefølget sa at de kunne tenke eg å bli faddere,- noe som gledet Kristoffer og Popi.

Senere på ettermiddagen møtte vi Else og en annen norsk frivillig i Uhmlanga, og fikk mer informasjon om hva det vil si å jobbe som frivillig på Zulufadder. Gunn kunne tenke seg det og vil gjerne ha med meg, men jeg vet ikke om jeg greier .... når jeg hører om slanger i kaffekopper etc. Får tenke litt på det.

www.zulufadder.no

Sør-Afrika:•Befolkning: Ca 48 millioner, fordelt på 79.5% sorte, 9.2% hvite, 8.9% fargede, 2.5% asiatisk
•Landet har 11 offisielle språk og et stort antall ulike folkegrupper.
•Det er økonomisk vekst i Sør-Afrika, det har vært en stabil økning i BNP de siste ti årene, men et av landets utfordringer er de drastiske ulikhetene mellom fattig og rik i landet. Disse sosio-økonomiske forskjellene følger i stor grad fortsatt etniske skillelinjer.
•Antall voksne i alderen 15-49 år som lever med HIV er ca 20%.

Sør-Afrika (3. del) - besøk hos familier i Swaziland

I Swaziland besøkte vi familier som reiseleder Leif Eriksen hadde støttet gjennom flere år. Han hadde betalt skolepenger, helsetjenester og bidratt med sement slik at de kunne forbedre boligene sine. Vi hadde med klær, penner, blokker etc. fra Norge som vi leverte. Leif og vår utmerkede sør-afrikanske reiseleder Johan hadde kjøpt inn husholdningsartikler som også ble avlevert. Barna fra den katolske skolen strømmet til og sang en avskjedssang for oss.

Et meget konkret resultat av hjelpen fra Leif var at eldste datter nå skulle begynne på sykepleierskolen. Dette var en internatskole og både opphold og undervisning ble betalt av Leif & Co. Den vordende student var svært stolt og glad.

Et minnerikt besøk !

Sør-Afrika (2. del) - hos Shangana-stammen

Like utenfor den lille byen Hazyview besøkte vi Shagana-stammen. Her ble vi tatt imot i deres landsby av høvdingen og hans familie og fikk se hvordan de bor. De hadde tilberedt et middagsmåltid for oss, som vi spiste på tradisjonelt vis rundt bålet i en leirhytte. Før maten måtte vi alle vaske hendene våre ....

Shangana-stammen presenterte sin historie i et flott show med sang og dans.

En spesiell aften, men var dette virkeligheten eller kun folklore for turister? Jeg er tilbøyelig til å tro det siste... Vi ble selvfølgelig oppfordret til å gi litt tips ved utgangen og der sto høvdingen selv og nesten rev pengene ut av hånden min, så ....

Sør-Afrika (1. del)

Turen til Sør-Afrika var enestående! Sør-Afrika er et usedvanlig vakkert land med store kontraster, og vi fikk oppleve utrolig mye på 17 dager. Vi startet i Soweto, deretter Pretoria (hovedstaden) og Scenic Route. Dessverre regnet det da vi skulle se verdens 3. største kanyon, men det var flott allikevel. Neste post var safari i Kruger-parken. Største opplevelse var 17 elefanter som passerte foran og bak og på siden av vår jeep. Vi så også mange andre dyr, bl.a. flodhest på land - det dyret som dreper flest mennesker.

Så gikk turen mot Swaziland hvor første stopp var picnic-lunsj og besøk hos en familie som reiseleder Leif Eriksen sponset. Her avleverte vi klær, kulepenner og mye annet vi hadde med fra Norge samt masse mat som Leif hadde kjøpt inn. Swaziland er et usedvanlig vakkert, men fattig land. Forrige konge hadde hatt 72 hustruer og en hærskare barn... Nåværende konge har hittil kun 13 hustruer - han vil gå foran med et godt eksempel. Dessverre er Swaziland det land i Afrika som har størst andel hiv-smittede i forhold til befolkningen.

En annen interessant post på programmet var besøkt på Mari Maurstads stiftelse Zulufadder.no. Her fikk vi møte ledere og barn som tok i mot oss med sang og åpne armer. Else Bjerkomp Moe, en bekjent fra Norge hadde jobbet der som frivillig i 6 uker, og vi møtte henne dagen etter i Uhmlanga. Der møtte vi også en god venninne av meg Dalia Jackbo og hennes mann, og vi spiste middag sammen med dem om kvelden. Merkelig at flere kjente var i Uhmlanga samme dag .... verden er ikke stor.....

Drakensberg-fjellene var neste. Nydelig hotell med mange aktiviteter og strålende vær. Arild og jeg tok en tur med helikopter og det var en opplevelse av de sjeldne da helikopteret landet på 3.000 meters høyde og vi fikk en glass champagne.

Etter en deilig og avslappende dag på Cathedral Peak Hotel satte vi kursen mot Johannesburg for å fly til Cape Town.