Eid

Etter hyggelig invitasjon fra Masooma, deltok jeg i går på Eid fest sammen med afghanere bosatt i Ullensaker.  Jeg må innrømme at jeg var litt spent på forhånd, da jeg visste at dette var en religiøs fest for muslimer for å feire avslutningen på Ramadan.

Men min spenning ble raskt gjort til skamme.  Jeg ble ønsket hjertelig velkommen og mottatt med glade smil. Og veldig raskt ble mange fordommer gjort til skamme.  Det var stort mangfold og klesdrakter av alle slag - fra de vakreste afghanske festdrakter til tights og platåsko.  

En av mine gode venner, Sadiqua, hadde til og med lakkert neglene i samme farge som sin nydelige afghanske festdrakt.  Hun hadde lagt en kunstferdig makeup og malt hendene med henna-maling.

Afghanere er ikke kjent for å være presise, og de kommer gjerne inntil to timer etter fastsatt starttidspunkt.  Slik også i går.  Men endelig kunne festen starte, og alle damene med barn satt på den ene siden i salen og herrene på den andre.  Og ingen herrer kom bort og hilste på damene.....

Et band med skikkelig "trøkk" innledet festen før det var tid for mat.  Det ble servert deilig lammekjøtt med ris, pommes frites og salat.  Kjøttet var tilberedt av menn, mens risen var kokt av kvinner.   Det var menn som serverte og ryddet bordene.

Deretter fikk vi kaker og te.  

En annen av mine venner, Marzyia, var usedvanlig vakker i går.  Hun hadde gull kjole med blonder og perler og hijab med gullpynt og hvit rosett.  Hun er forøvrig alltid svært flott.

Det var mange små prinsesser tilstede, og her er et par av dem.  Her var "ballkjoler" i alle farger og flotte smykker.  Disse to prinsessene var svært stolte av sine mange armbånd og fortalte at de var norske men kom fra Afghanistan.....

Etter måltidet ble herrene bedt om å gå ut slik at damene kunne få danse.  De hadde et skikkelig musikkanlegg, og dansen gikk livlig av både kvinner og barn.

Eid er en gledes fest og alle var glade.  Rahim etterlyste Arild.  Jeg sa at det var kun jeg som var invitert...  Men nei da, det er ikke slik.  Hvis jeg blir invitert, så er Arild automatisk invitert.  Plutselig forsto jeg hvorfor han var med da jeg hadde invitert Masooma til lunsj en gang.....  Kulturelle koder er vanskelig.

De takket hjertelig for at jeg hadde kommet og sa at heretter kom både Arild og jeg til å bli invitert til alle fester for afghanere.  Neste er visst om to måneder.

Det er interessant å utfordre sine egne fordommer.  Du verden så mange meninger vi mennesker har om ting vi ikke vet noe om......    Men når hjernen blir utvidet med en ny tanke, skrumper den aldri tilbake til  sin gamle størrelse.   I går ble min hjerne litt utvidet - takk og lov.   Fin kveld!   Takk til Masooma, Rahim, Hassan og alle mine andre gode venner fra Afghanistan.

KON TIKI

Endelig er den her - filmen om KON TIKI som vi har ventet på så lenge.  Etter besøket på Påskeøya og oppdaterte kunnskaper om Thor Heyerdahl hadde jeg gledet meg veldig til denne filmen.

I går var det altså premiere, og jeg hadde invitert flyktninger og guider til filmfest.  Og dette svarte til alle forhåndsforventninger.   Tenk hvilken galskap det var å sette over Stillehavet i en balsaflåte i 1947!!  Det var mer enn et under at det gikk bra.

Men Thor Heyerdahl hadde klippetro på sine teorier om at Polynesia kunne være befolket av folk fra Sør Amerika, og dette ville han bevise.

Filmen var dramatisk, spennende, nydelig og rørende.  Fantastisk spill av Pål Sverre Hagen som Thor Heyerdahl og av de andre skuespillerne.  Og så Agnes Kittelsen som Liv da - hvilken nydelig dame.

Filmen var flott laget og med fantastiske soloppganger og solnedganger over Stillehavet.  Etter besøk på Hawaii og Påskeøya er jeg blitt helt fascinert av Stillehavet, og vil lære mer om kulturen på øyene.  Gleder meg til neste tur som går til Fransk Polynesia i januar 2013.

Etter filmen spaserte vi til Peppes hvor pizzaene var klare.  Praten gikk livlig, og alle var meget fornøyde med denne aften med norsk historie på sitt beste.

Jeg må se denne filmen en gang til!!!

Landskap og rom

H. M. Dronning Sonja er en pasjonert kunstsamler, og nå vises deler av hennes private kunstsamling på Henie Onstad Kunstsenter.  Her vises 84 bilder av 35 forskjellige kunstnere under temaet "Landskap og Rom".  Alle verkene er nyanskaffelser etter at hun viste sin samling for ca. 10 år siden.  

Bente og jeg hadde en kjempekoselig ettermiddag på Høvikodden, og vi likte det meste av samlingen.  Dronningen ser ut til å å være opptatt av lys/mørke, og det var mange bilder med flotte lys/mørke effekter.  Også hus og rom ser ut til å appelere til Dronningen, og vi så bilder av Hanne Borchgrevinck, Ida Lorentzen og andre.

Her beundrer Bente et bilde av Mari Slaattelid hvor kunstneren har malt med akryl på plexiglass.  Det er malt på begge sider og ga en spennende effekt.

Kira Wager kjenner vi fra tidligere, og hennes fargerike og spesielle bilder som både var figurative og nonfigurative på samme tid likte vi godt.

Det var flere bilder av vår store samtidskunstner Olav Christopher Jenssen, og her er en fargesprakende variant.  Meget flott!

Vi fikk også se Dronningens egenproduserte kunst i utstillingen "Tre Reiser. Tre Landskap".  I 2011 opprettet Dronningen sammen med kunstnerne Ørnulf Updahl og Kjell Nupen et prosjekt med formål å skape interesse for og inspirere til utviklingen av papirbasert kunst og dele ut kunstnerstipend til unge kunstnere fra nordiske land.  Stipendiet ble delt ut for første gang i 2012 til den finske kunstneren Tina Kivinen, og vi fikk se et par bilder av henne.

Her er Dronningen sammen med Ørnulf Updahl og Kjell Nupen tatt på åpningen.   Det er laget et grafikkmappe med bilder av de tre kunstnerne, men den var dessverre utsolgt.

Vi må berømme Dronningen for hennes mot til å stille ut sine bilder sammen med disse anerkjente kunstnerne, men det greide hun fint.  Vi likte bildene av alle tre svært godt, men som den Ørnulf Updahl fan jeg er likte jeg vel hans bilder aller best.  Det er noe med lyset.....

Vi var på museet så lenge at vaktene fant oss i en sal og sa at nå skulle de stenge....   Kanskje vi skulle tilbragt en natt på museet....  (var det ikke en film som het det en gang?)

Vi avsluttet kvelden med indisk middag i Sandvika.  Kunst og vennskap er en uslåelig kombinasjon.

Sensommer

Her er noen stemningsbilder fra hagen akkurat nå.  Det er sensommer!

Femundsmarka

Femunden er Norges andre største innsjø, og den strekker seg fra Femundsenden i Engerdal til Nordvika i Trøndelag.  Den ligger ved tregrensen, og her er det et uendelig og enestående turlandskap.  I disse områdene kan du møte elg, gaupe og jerv, og er du (u)heldig kan du også treffe på bjørn....  

Til dette området la vi årets fjelltur med vennene Inger og Ivar.   Vi startet med en båttur med "Fæmund II" som har trafikkert Femunden sammenhengende fra 1905.  Denne båten har fraktet varer, post, mennesker, tømmer og malm til og fra de veiløse gårdene langs Femunden.  I dag er det flest fot- og kanoturister som bruker båten, men den brukes også fortsatt til post og varer.

Fra Elgå til Haugen tok det 1,5 time, og fotturen startet på Haugen.  Vi gikk først gjennom furuskog til

Kuvoldsætra.   Det er underlig å komme til disse gamle plassene langt inne i ødemarka, og tankene går til de som levde de sine liv og drev sin virksomhet her.

Vi tok en liten kafferast på Kuvoldsætra.

Vi fortsatte opp på høyden langs Store Svuku med vakker bunn av røslyng og reinmose, og med Femunden på den ene siden og Store Svuku på den andre. Rundt oss var det store og små reinsdyr - magisk.  

En og annen bær av denne sorten så vi også på turen, men det er lite i år.

Målet for første dags fottur var Svukuriset Turisthytte, og her er Inger og Karin i fint driv inn mot Svukuriset.

Vi har vært på Svukuriset tidligere, men det var første gang for Inger og Ivar.  Her traff vi hyggelige folk og fikk deilig tre retters middag med kortreist mat.  Det er flott at turisthyttene satser sterkt på råvarer fra lokale leverandører og tradisjonelle matretter.    Hvorvidt viltlasagne og smootie av bringebær og blåbær kan kalles tradisjonelle retter kan vel diskuteres, men råvarene var i hvertfall lokale og maten smakte fortreffelig.  Men best av alt var skogsoppsuppen som vi fikk til forrett sammen med hjembakt brød.  Og så hadde de lokalt Atna-øl.

Vi sov i dette huset, og her er Arild klar for en ny dag i fjellet.

Turen gikk over fjellet tilbake til Elgå.   På turen gjorde Karin et skikkelig rundkast, gikk rundt flere ganger, slo hodet i en stein og havnet i "bushen".  Til alt hell gikk det langt bedre enn jeg fryktet da jeg så den grå steinen komme i mot meg - det ble et blest i panne, hoven og blå skulder og litt vondt i kneet.    Med våteservietter og Hiawata-tørkle kunne turen fortsette mot Elgå.  Det er ikke bare håndballjentene som reiser seg og fortsetter etter en skade.....

Tilbake på Chateau Magnifique laget vi deilig middag og koste oss med mat, vin og sprørrekonkurranser, men det ble en tidlig kveld.   Vi må innrømme at vi alle var litt slitne, og det er så mye rart med "gamle" folk - en hadde brukket tå, en hadde vondt under foten, en hadde kul ved siden av storståa og undertegnede var skadet.....

Men alle var enige om at det var en fantastisk tur!   Og det blir ny fjelltur neste år.

RECITO 2. halvår 2012

Tirsdag 11.12.2012 hos Gunn

Boken vi diskuterte i dag "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant" var en usedvanlig humoristisk historisk reise gjennom de siste 100 år sammen med Allan Karlsson.  Alle hadde moret seg over denne boken og dens underfundige fortelling.  

Boken er lettlest og driver deg hele tiden fremover.  Les den hvis du vil underholdes og samtidig "brushe" opp historiekunnskapene.

Tirsdag 30.10.2012 hos Hilde G.

"Øya under havet" av Isabel Allende ble diskutert i kveld.  Boken er en historisk roman om slaveriet på Haiti, Cuba og New Orleans fra 1770 til 1810.  Vi møter den franske plantasjeeieren Toulouse Valmorain som kommer for å overta plantasjen til sin far som er blitt syk og den unge slavejenta Zarite som er kun 9 år da hun blir solgt til han. 

Her er dramatiske skjebnefortellinger, sterke kvinner og en rekke rørende livshistorier - alt satt inn i det riktige historiske perspektiv.

Boken er tykk og tettskrevet, men drivende og med korte kapitler.  Den kan legges bort og tas frem, og man er raskt inne i handlingen igjen.

Alle likte denne svært godt.  Anbefales!  Du blir garantert engasjert!

Tirsdag 26.09.2012 hos Grete

Høstværet er kommet, men inne hos Grete var det lunt og koselig med kaffe/te og hjemmebakte kaker.  Praten gikk lett både om Märta Tikkanens "Emma og Uno  - visst var det kjærlighet" og andre aktuelle temaer.

Tikkanen skriver i boken om sin bestemor Emma som var yngste datter på Ôverby gård, 18 år, slank, vakker, musikalsk og på vei til å bli lærerinne.  Så kommer den 26 år gamle skolestyreren Uno inn i hennes liv, og det blir stort bryllup.  I de påfølgende årene føder hun ett barn hvert år på forskjellige steder i Sverige og Finnland, og da det sjette barnet blir født er Emma 25 år og ekteparet bor ikke lenger sammen.

Uno er en av disse håpløse mennene som kvinner så lett faller for.  Han har store vyer og setter i gang med å forbedre verden.  Uno er sterkt involvert i folkehøyskolebevegelsen, han utfordrer kirken og det bestående og vil gi arbeiderne mulighet til utdannelse.  Men han er konstant blakk, sitter i stor gjeld og setter hele Emmas mødrearv over styr.  Emma oppfostrer de seks barna alene, og opplever fattigdom, skuffelser, revolusjon, verdenskrig og borgerkrig.   

Her er Märta Tikkanen ved presentasjon av boken.

Boken er en kjærlighetshistorie fortalt av Emmas barnebarn, og er bygget på brev og materiale hun har funnet.  Men også på hennes egne refleksjoner og tanker.  Hvorfor gikk det som det gikk?  Hvordan kunne dette skje?

Boken er interessant, også satt inn i et historisk perspektiv.  Men vi kan vel ikke si at den var direkte drivende......  Men provoserende var den i stort monn sett fra vårt kvinneperspektiv.  Les den gjerne!

Onsdag 15.08.2012 hos Karin

Så er vi igang med høstsesongen, og første møte var hos meg i kveld.  Dessverre var flere forhindret fra å møte, men vi som var tilstede diskuterte boken "Hvite ravner" av Christer Mjåset.

Boken handler om maktkamp og -misbruk i elitemiljøet blant nevrokirurgene ved Haukeland Sykehus.  Her samles de dyktigste og aller mest ambisiøse kirurgene som redder liv døgnet rundt.  Men kampen om de faste stillingene er hard og her tråkkes det over mange grenser for å komme innenfor.   Her er det kun en ting som gjelder.  Å være best.

Elna, som selv jobber på A-hus, kjente ikke igjen dette sykehusmiljøet, og hun trodde heller ikke at det fantes.    Men nevrokirurgi er elitedivisjonen på sykehus, så det kan sikkert være spesielt, sa hun.

Forfatteren er selv nevrokirurg, og hans fagkunnskap i tillegg til all spenning og drama bidrar til at dette er en spennende og underholdende bok.  Alle likte denne.

Minner fra Firenze

I går kveld var vi på en hyggelig konsert i Slottskapellet.  "Minner fra Firenze" var tittelen på konserten. Den ble innledet av Thomas Thiis-Evensen som kåserte om Slottskapellet og Versailles på sin humoristiske måte.

Så startet konserten som besto av musikk av Beethoven og Tsjaikovskij.  Musikken ble utført av Vilde Frang, fiolin,  Yuval Gotlibowich, bratsj, Jakob Koranyi, cello, Adrian G. Selfjord, fiolin, Ida Bryhn, bratsj og Audun Sandvik, cello.   Slottskapellet var fullsatt og det var nydelig musikk.

Og så var dronningen tilstede.  Stor stas!

Magic Mike

I går kveld inviterte Herr Berntsen sin hustru på strippefilm.....  Ja, du leser riktig!  Her var det mannlige strippere i all sin prakt....   Filmen hadde fått god omtale og terningkast 5 i Aftenposten, men vi syntes det ble i meste laget av strippingen.

Handlingen forøvrig var kanskje seriøs, men vi (også hustruen.....) kjedet oss.   Ikke bruk tid på denne.

Vernissage Ullensaker Kunstforening

Vi fikk en hyggelig invitasjon til vernissage i Ullensaker Kunstforening.  I forbindelse med Jessheim-dagene avholdes utstilling av arbeider fra Malerklubben.

Gunn har forsøkt seg med portrettmaling i akryl, og nedenfor er hun med sine verker av Camilla, Nicolai, Øyvind og Ella.   Ella var priset til kr. 15.000,- for det ville hun ikke selge......

Alle kunstnerne fikk hederlig omtale og rose fra leder av Kunstforeningen.  Her er et lite utvalg.

Det var litt av hvert å se, men jeg festet meg ved bildet til venstre som het "Venuspassasjen".  Den lille sorte prikken er Venus - ganske artig bilde.

Risør

Endelig en vakker sommerdag, og vi tok en tur til Risør.  Nedenfor er noen stemningsbilder fra idyllen.   Men noen ferieleilighet på oss i Risør blir det ikke.

På veien til Buenos Aires

Den ordknappe Rubén jobber som trailersjåfør, og har i mange år kjørt mellom Buenos Aires og Paraguays hovedstad Asunción. En dag får han beskjed om at han skal ha med en ekstra passasjer på reisen til Argentina - alenemoren Jacinta. Det Rubéns sjef imidlertid ikke har fortalt er at hennes fem måneder gamle datter også skal være med på turen.

For den folkesky Rubén er dette en vanskelig situasjon og starten på reisen er tøff. Men etter hvert som kilometerne forsvinner, begynner den innadvendte trailersjåføren omsider å sette pris på reisefølget.....

PÅ VEIEN TIL BUENOS AIRES er en lavmælt, rørende og utrolig sjarmerende film om to reserverte mennesker som sakte, men sikkert bygger ned sine forsvarsverker. Det søramerikanske landskapet danner et nydelig bakteppe for en film med få ord, men desto større følelser. En deilig film for oss som er glade i den del av verden.

Dessuten var det fint med en spansktalende film for en gangs skyld.  Filmen har fått gode omtaler og vunnet mange priser på filmfestivaler verden over. Og det er første gang vi har sett en film fra Argentina.  Fint å se litt annet enn Hollywood produksjoner også.