Jan Teigen - "God Jul og Godt Nytt År"

Den gode læreren

Nok en frankstalende film - kanadisk sådann denne gang.

"Den gode læreren" er historien om en mann og en skoleklasses opplevelse av sorg og tap.  Skoleklassens tidligere lærer begår selvmord ved å henge seg i klasserommet, og asylsøkeren Bachir Lazhar fra Algerie kommer inn som vikar.

Han står ovenfor en tøff oppgave med å få barna gjennom sorgen samtidig som han selv strever med egen sorg og lever i frykt for å bli kastet ut av landet.

Filmen var gripende og varm.  Her er integreringsproblemer, kulturforskjeller, mobbing og vennskap.   

Læreren spilles av Mohamad Fellag - troverdig og sjarmerende.  Filmen har fått gode kritikker og var Oscar-nominert i kategorien beste utenlandske film i 2012.

En film til ettertanke.  Se den gjerne!  Vi likte den.

Romjul

Noen stemningsbilder fra nabolaget. Vinteren har festet grepet.  Javisst er det vakkert!!

De urørlige

Det lå mange kulturelle opplevelser under juletreet i Bakkeveien 40 i år.  I kveld har vi opplevd den første da vi så den franske filmen "De urørlige".

Filmen er en komedie om vennskap, tillit og muligheter, og bygger på en sann historie om to menn som aldri naturlig skulle ha møtt hverandre.

Mangemillionæren Philippe er lam fra halsen og ned etter en paragliderulykke og søker en pleieassistent.   Driss møter til intervju for å få signatur på et papir slik at han kan få trygd. Snart begynner et vennskap av sjelden karakter mellom to mennesker som ikke har noe til felles.  Jo, forresten.... både musikk og malerkunst skulle det vise seg.....

Filmen har fått strålende kritikker og er blitt et internasjonalt fenomen.  Den er den mest inntjenende ikke-engelskspråklige filmen i historien, og er nominert til Frankrikes Oscar-kandidat.

I rollen som Philippe møtte vi Francois Cluzet og i rollen som Driss, Omar Sy, begge ukjente for oss, men med meget bra spill.

Se gjerne denne filmen.  Du vil le og kanskje felle en liten tåre.  Dette er feel-good!!! Så deilig å se noe annet enn Hollywood-produksjoner.

Vi tror ikke KON-TIKI har noen sjanse mot denne hva angår Oscar.

Afghanske venner på julebesøk

Vi hadde invitert våre venner fra Afghanistan til førjulsselskap i vårt julepyntede hus.  Pakkene lå klare under treet, og mor Masooma var julenisse.  Her venter Hassan (4 år) og hans lillesøster Sara (3 måneder) spent på julepakkene.

Det var både harde og myke pakker, så vi tror både barn og foreldre ble fornøyde.

Så inntok vi gløgg, julebrus og alle 7 slaga.....  Både kransekaken, kromkakene og delfiakaken var populære.  Jeg måtte love Masooma å hjelpe henne med kromkaker til neste Eid-fest.

Og barna var veldig snille.  Takk for koselig besøk.

Flaggermusen

Den deilige operetten "Flaggermusen" av Johann Strauss d.y. går nå på operaen, og Dalia og jeg så forestillingen i går kveld.  Det var en fargerik og festelig forestilling helt ulik forrige oppsetting som Arild og jeg så i 2009.

Handlingen denne gang var lagt til dagens nyrike på New Yorks Upper East Manhattan der champagnen flyter og moralen likeså.  Denne versjonen av "Flaggermusen" preges av de eventyrlige og fargerike kostymene av designer Gary McCann.

Handlingen er kjent, intrigene står i kø og musikken er deilig og melodiøs.  I rollen som Adele gjør Mari Eriksmoen en strålende innsats.  Hun er en lysende sopran som nå synger på de store operahus som Wiener Staatsoper og La Scala i Milano.

Vi var litt skuffet over at Solveig Kringlebotten ikke sang Rosalinde i kveld.  I stedet var det Ragnhild Heiland Sørensen som hadde den rollen, og det var svak sang.

Eisenstein ble sunget av Nils Harald Sødal og Alfred av Thor Inge Falck, begge flinke og morsomme.

Det var en utrolig fargerik og festlig forestilling som også anbefales til alle som ikke går så ofte i operaen.  Dette er lett og gjenkjennelig musikk og mye moro.

Husk å ta med introduksjonen som er en time før forestillingen.  Der får du orientering om komponisten, handlingen og kostymene.   God fornøyelse! 

I denne søte førjulstid

Bakedag hos Inger

Tapasmiddag hos Vera og Nolan

Takksigelsesfest hos Grethe og Svein-Erik

Et lite julebord

Vinklubben "På Druen" samlet seg i år til julebord på Color Fantasy til Kiel.  Der  fikk vi mye for pengene - middager med vinpakke, frokost, lunsj og oppgradert lugar - alt tilpasset denne edle gjeng av tilbaketrukne vinklubbmedlemmer.

Vi hygget oss ombord med deilig mat og fin underholdning, og mandag morgen inntok vi Kiel for noen timers shopping.  Det er alltid greit å shoppe i Tyskland - kjempeutvalg og størrelser tilpasset nordiske kropper -

- og hyggelig å besøke det tradisjonelle tyske julemarked.  Her nyter fruen et krus Glühwein på julemarkedet i Kiel.

Så var batteriet på kameraet plutselig utladet og laderen lå hjemme, så vi får nøye oss med et par bilder fra siste vinklubb i Jons hytte på Norefjell.  Det var også hyggelig med deilig mat og vin.  Ja, vi tilbaketrukne nyter livet!  Det har vi fortjent!

Bursdager

Lørdag var dagen for trippelfeiring av alle gutta i familien Berntsen.  På en hustrig vinterkveld med snø og sno fra alle kanter samlet vi oss på "The Edge" Restaurant på Tjuvholmen.  

Her gasset vi oss med kalv og vilt og avsluttet med verdens deiligste sjokoladefondant.

Deretter gikk turen til "Latter" og Anne Kat Hærlands "Jakten på ærligheten".  Her fikk noen og enhver av kjendisene sine pass påskrevet - slagferdig er hun den gode Anne Kat.  

Feiringen ble avsluttet i Bakkeveien 40 hvor far hadde bakt både sjokoladekake og bløtkake.  Her vanket det også gaver - noen større enn andre.  I denne store pakken skjulte det seg 

dette festlige maleriet som Marius og Cathrine hadde kjøpt til Alexander på Bali.  Blir moro å få det opp på veggen i den nye leiligheten som skal stå ferdig i februar.  

Her er fars prakteksemplar av en marsipankake.  Ja, det ble "småtimene" før feiringen ble avsluttet -

men allerede neste morgen var mor og far klare for nok en utflukt - julebord til Kiel med vinklubben denne gang.  Men det er en annen historie.

Evita

  - historien om fattigjenta fra landsbyen som ble Argentinas førstedame, går for fulle hus på Det Norske Teatret denne høsten. Eventyret om Evas magiske makt både over President Peron og det argentinske folk på 1940-tallet fortsetter å fascinere. 

Evita var hatet av de rike, men elsket av sine egne, og hun fikk stor betydning for den politiske utviklingen i Argentina.  I sin kamp for de fattige ble hun landets mektigste, mest omtalte og populære kvinne.

Eva Peron døde av kreft i 1952, kun 33 år gammel, og kort før sin død ble hun tildelt tittelen "Spirituell leder av nasjonen Argentina".  

Vi hadde sett historien tidligere, i filmen med Madonna i hovedrollen, og hadde store forventninger til forestillingen.  I denne musikalen av Andrew Lloyd Webber og Tim Rice er det mange vakre og kjente melodier, og Heidi Gjermundsen Broch som Evita, fremførte sangene på en fremragende måte, spesielt i 2. akt.  Hun er utvilsomt vår største musikalstjerne akkurat nå.

Vi oppdaget også en (for oss) nykommer, nemlig den unge Frank Kjosås, som hadde en stor rolle gjennom hele forestillingen.  Han var bra.

Imidlertid synes vi Jon Bleiklie i rollen som President Peron ble noe utydelig.

Vi hadde en koselig teateropplevelse, kanskje spesielt Arild, som liker denne sjanger bedre enn opera.  

Arild er pensjonist !!!

Gratulerer med dagen til den spreke folkepensjonisten!!!

31 år

Hurra for Alexander og Marius som fyller 31 år idag!

GRATULERER

Levada walk - Madeira

Vi hadde hørt om Madeiras levadaer, men visste ikke helt hva det var.  Det vet vi nå. Først og fremst er det kanaler som ble bygget for vanning av sukkerplantasjene på øya på 1500-tallet.  På 1700-tallet ble sukkerproduksjonen på Madeira utkonkurrert av Brasil, og levadaene ble senere benyttet til vanning av alt jordbruk.  Sånn er det fortsatt i dag.

I tillegg renses vannet fra levadaene og brukes til drikkevann eller det går til produksjon av kraft.   Levadaene er helt avgjørende for denne øyas rike jordbruk og infrastruktur, og hver landsby har ansvar for rengjøring og vedlikehold av sine levadaer.  Og vedlikehold trengs det stadig, for her kommer kraftige regnskyld som river stein, trær og jord ned i kanalene.  Sist for et par uker siden hadde det vært kraftig uvær, noe vi så på vår levadavandring.

Vi vandret langs Levado do Norte i dag – en behagelig, men ikke ufarlig, 6 km lang tur blant eksotiske planter og trær og med en fantastisk utsikt.  Litt skummelt var det enkelte steder, men vi har jo erfaring fra Geiranger…..

Det er utrolig mange muligheter for levadavandringer her, så vi burde ha tatt noen flere og lengre turer.  Men vi ville så gjerne sole oss litt også. 

Nå går turen hjem til Norge og juleforberedelser.  Takk til Madeira for noen avslappende dager i vakker natur.  Been there – done that!

Til slutt må vi tilføye at det er trist å høre hvordan mange har det her nede nå.  Turistene svikter p.g.a. dårlige tider i Europa og lønningene er lave og arbeidsmarkedet utsikkert.  I går snakket vi med en ansatt på hotellet som fortalte at han hadde 800 Euro i lønn pr. måned.  Han hadde hørt av venner som hadde reist til Norge at de tjente hele 3.100 Euro pr. måned, og han vurderte å flytte….   Det er utrolig tøft for mange i Syd-Europa nå, og hver dag er en kamp for jobb.  I norske aviser er man mest opptatt av sex i politikken…..    Verden er rar!

Julestemning - Madeira

Ja, slik er julestemningen her....

Curral das Freiras (Nonnenes dal) - Madeira

Vi våkner hver morgen til denne soloppgangen - gjerne med et cruiseskip som siger inn på havnen - vakkert!

Det er høye fjell på Madeira, ja det høyeste heter Pico Ruivo og er 1862 m.o.h.  Vi tok en tur opp i fjellheimen i går.  Her er stupbratte fjellsider, trange daler og dype kløfter nesten som i Geiranger….

Omgitt av høye fjell på alle kanter ligger en av Madeiras mest populære severdigheter – den lille landsbyen Curral das Freiras (Nonnenes dal).  Byen er spredt ut på flere nivåer i fjellsiden og har små velholdte hus, en nydelig kirke og blomster, trær og stengjerder.  Historien sier at da sjørøvere inntok Funchal på 1500-tallet, flyktet nonnene til denne bortgjemte dalen.  Veien hit var svært kronglete inntil for få år siden da det ble bygget en tunnel i fjellet ved hjelp av midler fra EU.  I dag arbeider de som bor i Curral das Freiras i Funchal, og bilturen tar bare ca. 20 minutter.

Den beste utsikten over landsbyen har man fra utsiktspunktet Eira do Serrado, og her er det svimlende 800 meter rett ned.  Her ligger også et nytt hotell som er et populært utgangspunkt for fotturer i området.

Vi hadde en fin tur med spektakulær utsikt fra mange steder.  Jammen er det bratt på Madeira. Bildene yter ikke opplevelsene rettferdighet.

Og været?   Jo, det er strålende, og vi koser oss ellers ved bassenget.  Dette overgår hva vi hadde forventet på denne årstiden.  Vi er heldige.

Monte - Madeira

Den idylliske landsbyen Monte (550 m) var stedet for den første turisme på Madeira på slutten av 1800-tallet.  Det var hit brystsyke personer fra adel, kongehus og rike familier i Europa kom for å bli friske.

I dag valfarter turister fortsatt til Monte, men av helt andre grunner og med moderne transportmidler.  Vi tok kabelbanen (teleferico) fra sjøen og opp til landsbyen, og svevde over hustak og motorvei med en fantastisk utsikt gjennom panoramavinduene i kabinen.

Vårt mål var den botaniske hagen Jardim Tropical Monte Palace som strekker seg over 70.000 m2 i sterkt skrånende terreng og har ca. 100.000 forskjellige trær, busker, urter og blomster fordelt i forskjellige hager. Her er keramiske bilder med Portugals historie, fosser, springvann og en sjø med ender og svaner, og midt i Monte Palace, kurstedet som tok imot fornemme kurbadturister.  Nå er det jo høst her nede, og blomstene er på nedtur, men vakkert var det allikevel.Vi kan bare tenke oss hvor fantastisk det må være her når asaleaer, hortensia og julestjerner store som trær er på sitt flotteste. 

Lunsjen inntok vi i høyden i solskinn og med flott utsikt over Funchal. Vi vurderte å kjøre Madeiras spesielle kurvslede ned igjen, men valgte taxi som både var tryggere og billigere

Gårsdagen ble avsluttet med en helt utrolig deilig (og billig) middag.  En liten og usedvanlig koselig restaurant like ved hotellet hadde ”2 for prisen av 1”, og vi slo til.  Det angret vi ikke på.  Både mat og service var av ypperste kvalitet, og chefen hadde et våkent blikk over det hele.  Hovedretten var en fisk vi ikke husker navnet på med tilbehør fra chefens egen hage (det sa han i hvertfall….)og til dessert valgte vi flambert ananas.  Vi tar nok en tur dit en annen kveld og smaker på en kjøttrett også.

Her er restauranten, og utenfor var det en fantastisk blomstrende og opplyst julekrybbe som jeg dessverre ikke fikk gode bilder av.  Du ser litt av den til høyre for huset.