Skreikampen

I år kan ingen klage over høsten hittil.  Vi skriver 30. oktober og våkner til sol og deilig vær. Da er det kun en ting å gjøre - UT PÅ TUR ALDRI SUR!!

I dag gikk turen til Skreikampen helt nord i Akershus, i Skreiberga mot Toten.  Vi kjørte til Øvrebygda nord i Feiring og gikk 300 høydemeter opp rundt utmarksgjerder, over gamle boplasser og forbi den gamle Johannesgruva.  Etter 55 minutter var vi plutselig på toppen. Der hadde vi et fantastisk skue over Mjøsa både mot Oppland, Hedmark og Akershus.  Ja, dette kunne nesten måle seg med enkelte Vestlandsturer vi har vært på.  I det vakre og vindstille været med sol fra skyfri himmel nøt vi vår matpakke og nuet.

Fruen på Skreikampen

Skreikampen 698 m.o.h.

Mjøsa

Her fotograferes både Hedmark og Oppland

Mange rare skapninger i skogen

Det er mye ukjent historie i de dype skoger.  Feiring Jernverk tilhørte Eidsvoll Værk, var eid av Carsten Anker og var i drift fra 1806 til 1818. Jernverket var en viktig del av hendelsene på Eidsvoll i 1814, og det finnes flere synlige tegn fra den tiden.  Den viktigste av gruvene, St. Pauls Gruve, var i drift helt fra 1600 til 1820 og  forsynte Feiring Jernverk med jernmalm.

St. Pauls Gruve er idag tilrettelagt for besøk, og det arrangeres omvisninger og organiserte turer hit opp. Kanskje lager vi en tur for DNB turgruppe til neste sommer.

Gruvegang

Stein med jern

Nok en flott tur med historie på Øvre Romerike.  Neste prosjekt blir nå å utforske Nedre Romerike.  Vi vet at det finnes mange interessante turmuligheter der også.  

Høst "På Druen"

"På Druen" har avviklet sitt høstmøte.  Det fant sted hos May-Brith i Valhall på Sokna.  Det var tåke over dalførene, men i Storbråtaveien var det varme lys både ute og inne.  Vi var ventet, og ble ønsket hjertelig velkommen.

Som vanlig hadde vertinnen laget en vanskelig oppgave hvor vi skulle finne karakteristika på tre forskjellige viner.  Vel er vi "vinkjennere", men kompetansen strakk ikke til for å løse denne oppgaven.  Arild kom med forslag om at vi skulle forenkle smakingen litt og konsentrere oss om f.eks. noen druer eller noen land.  Vi får se hvordan neste vertskap Gunn og Jan Håkon løser dette.

"På Druen" minus fotografen

Fruen hadde dekket et nydelig høstbord, og hovedretten var elgstek med kantareller fra egen skog, bacon, grønnsaker og annet tilbehør. Det smakte fortreffelig, og det samme gjorde forretten og desserten. 

Elg også på servietten

Samtalen gikk livlig rundt bordet, og den nye regjeringen ble diskutert.  Ikke så mange lovord til Frp's statsråder fra denne forsamlingen, og heller ikke til forslaget om reservasjonsrett for fastleger.  

Høstbord

Drøsen gikk ut i de små timer, men heldigvis skrudde vi klokken tilbake....

Søndag morgen våknet vi til vannlekkasje i kjøkkenbenken, og den lokale rørleggeren måtte tilkalles.  Handy man Arild svingte også murerskjeen før det var tid for hjemreise.

En hyggelig samling med gode venner, mat og vin.  Vi diskuterte innkomne forslag til julebord, og endte med "Jeppe på bjerget" på Chat Noir og middag på by'n.    

Lunsjtreff

Her er noen koselige bilder fra forrige lørdags lunsjtreff for flyktninger.  Både voksne og barn hygget seg med pizza og heftige desserter.  Positiv formiddag som gledet mange.

Hassan Jan

Shabnam fra Afghanistan med Jelena

Jorunn fra Norge og Marziya fra Afghanistan

Tahira, Sadiqa og Masooma fra Afghanistan

Zarema fra Tsjetsjenia og Linda fra Norge

Saido fra Somalia med sine barn

Boktakkefest 2013

Ute var det skikkelig høstvær med øs pøs regn og vind fra alle kanter, men inne på KaffeDilla var det lun stemning med hjemmebakte kaker, tente stearinlys, mange bokinteresserte damer (og noen herrer) med forfatter og journalist Trude Teige i sentrum.

Trude Teige

Trude Teige fortalte om sitt forfatterskap og bakgrunnen for bøkene.  Dette var meget interessant og bød på mange overraskelser for oss.  Teige er oppvokst i Fosnavåg på Sunnmøre, og hennes historieinteresse gjorde henne spesielt nysgjerrig på kvinnenes historie langs kysten helt tilbake til 1850.  Grundig research førte til historier hun bare måtte fortelle.

Trude Teige har skrevet syv bøker.  Den første "Havet syng" er en historisk roman om hennes egen oldemor, og senere kom oppfølgeren "Lene seg mot vinden her". Hun fortalte at hun kanskje har en bok til på trappene, slik at dette kan bli en triologi.

Teiges journalistiske arbeid førte til en spesiell interesse for barnhjemsbarna etter 2. verdenskrig, og senere til dagens eldreomsorg, og ut av dette kom hennes kriminalromaner "Noen vet" og "En hjelpende hånd".  "Det er ikke jeg som har begynt å skrive krim", sa hun, "plottet kom til meg under skrivingen".

Hennes siste kriminalroman "Svik" handler om tyskerjentene, og Trude fortalte levende om deres grusomme skjebne etter krigen.  Ikke noe annet land dømte tyskerjentene så hardt som Norge.  De som var gift med tyskere, ble fratatt sine pass og norske statsborgerskap og sendt til Tyskland.  Det tok mange, mange år før det var mulig å søke om norsk statsborgerskap igjen.

Trude Teige ga oss en svært interessant reise i en delvis ukjent historie, og vi fikk lyst til å lese hennes bøker. 

  

Takk til Ullensaker Bibliotek og KaffeDilla for en flott kveld.  Vi skal nok gå på flere arrangementer på den lokale kulturkafeen.....  

Tusen ganger god natt

... rystet meg slik at jeg ikke fikk sove i natt. 

Filmens hovedperson, krigsfotografen Rebecca, skades hardt i Kabul etter å ha tatt for stor risiko ved å følge en ung kvinnelig selvmordsbomber på nært hold.  Etter sykehusopphold i Dubai kommer hun hjem til familien i Irland og en ektemann som har fått nok av konas reiser til konfliktområder på bekostning av familielivet.  Også forholdet til de to døtrene er vanskelig.  Rebecca bestemmer seg for å slutte i jobben, men greier hun det?   Filmen reiser flere interessante dilemmaer, og vi sitter vel igjen med noen ubesvarte spørsmål.  Se filmen, og døm selv!

Juliette Binoche som krigsfotografen Rebecca

Dette er en norsk film i internasjonal klasse regissert av Erik Poppe, og basert på hans egne erfaringer som reporter i krigsområder.

Nydelige franske Juliette Binoche (som vi så første gang i "Den engelske pasienten") spiller Rebecca, og den danske kjekkingen Nicolai Coser-Waldau (som spilte sammen med Axel Henie i "Hodejegeren") spiller hennes mann.

Her var det rystende bilder fra farlige områder og vakre bilder fra sjøen og livet på landet i Irland. Det var også mange vakre og stillferdige bilder av Juliette, en av mine favorittskuespillere.

Filmen har gjennomgående fått svært gode kritikker, noe vi synes den fortjener.

http://www.tv2.no/underholdning/gkn/-juliette-binoches-sterkeste-og-mest-minneverdige-rolletolkning-4141563.html

Den andres blikk (Tor-Arne Moen)

Nok en gang tok vi turen til en vernissage av Tor-Arne Moens bilder, og vi var ikke alene. Det lille Galleri A i Vibesgate på Majorstua var fullt av interesserte folk og kunstneren selv.

Disse bildene var helt annerledes enn de nostalgiske og litt pastellfargede vi har sett tidligere, men veldig originale og kule. Den kulturinteresserte troika Bente, Berit og Karin begynner å bli gjengangere på Moens utstillinger, og kunstneren er alltid hyggelig og imøtekommende.  Vi møtte også en annen venninne av Bente og hennes mor, og etterpå samlet vi oss rundt bordet på Cafe Bolivar hvor skravla gikk om utstillinger, musikk, ballett og litt av hvert annet som damer prater om.

Veldig hyggelig kveld.  Nå gleder vi oss til Bentes boklansering.  

Bente og Karin

Husker ikke navnet på bildet, men fint er det

Tor-Arne Moen og Bente

Husker ikke navnet på dette heller, men skikkelig kult bilde.

Industrihistorisk sti

I strålende høstvær gikk turen idag på historisk grunn i Eidsvoll.  Vi startet ved Eidsvollbygningen (som nå er under restaurering til grunnlovsjubileet i 2014) ved den gamle Eidsvoll Verk Bro fra 1813, og fulgte stien langs Andelva til Mago C kraftverk.  Her er en gammel teglstenbygning som Mathiesen Eidsvoll Værk solgte i 2009, og som brant ned før den nye eieren hadde fått forsikringen i orden.

Stien er en del av Pilgrimsleden, Rondanestien, så her kan man fortsette helt til Trondheim.  Vi fulgte en rundløype tilbake til Eidsvollbygningen hvor vi spiste matpakken vår utenfor Statsbyggs brakke.

Gamle Eidsvoll Verk

Industrihistorisk sti

På historisk grunn

Langs Andelva

Også denne gang traff vi kjente på et merkelig sted.  Vår gamle nabo Grethe var på tur med datter og barnebarn.  Grethe er en tøff dame som fikk polio da hun var 4 -5 år, men som i alle år har vært aktiv og positiv.  Ut på tur med staver, flott!!!!

Vår gamle nabo Grethe med datter og barnebarn

Mago C - nedbrent teglstenbygning

Man kan jo ikke være ute en slik dag uten å ta bilde av høstfargene.  Hvilken vidunderlig høst.

Leser på facebook i dag at det er kø i Ekebergparken, parkeringsbonanza på Sognsvann og kø utenfor Nationalgalleriet.  Noe har skjedd med oss nordmenn.....  

Ekebergparken

Det er så mye fint i Oslo nå!  Siste tilskudd er Ekebergparken, en skulptur- og kulturminnepark for alle som ønsker en unik opplevelse.

I det vakre høstværet i går vandret vi i Ekebergparken sammen med mange andre.  Med fantastisk utsikt over byen og alle "nykomlinger" som Barcode, Sørenga, Operaen og Astrup Fearnley Museet nøt vi de vakre skulpturene, naturen og turen.  

Dette har vært et omstridt prosjekt, men Christian Ringnes har kjempet for sin sak, og det er vi glade for.  I tillegg til skulpturene, var det informasjon om områdets historie.  Ikke visste vi at området hadde vært kirkegård for nazistene under krigen.  

Ved inngangen til parken er det et besøkssenter/museum som forteller historien, samt litt om dyr, planter og fugler i området.  En koselig kafe er det også, og vi koste oss med kaffe og et aldeles nystekt og kaloririkt "pain au chocolate".  

Vi anbefaler en tur til Ekebergparken!  Enjoy!

Marilyn (og Arild)

Walking women

Litt stor mage ja....

Konkavt ansikt

The couple

Imagine Brazil

Som medlem i kunstklubben ved Astrup Fearnley Museet, får vi invitasjoner til vernissage når museet har nye utstillinger.  Denne gang var det invitasjon til "Imagine Brazil"  - en stor utstilling av samtidskunst bestående av bilder, installasjoner, bøker og litt av hvert annet.  Utstillingen er en i rekken av utstillinger fra hele verden som museet gjennomfører.

Det var en storstilt vernissage med taler, sang og åpning av Brasils ambassadør til Norge, og museet var smekkfullt av kunstinteresserte nordmenn (og brasilianere).  Alltid hyggelig å se så mange unge på kulturarrangementer, det lover godt i disse Frp-tider.....

Jeg skal ikke gi meg inn på noen vurdering av kunsten eller kunstnere som jeg aldri har hørt om, men konstaterer at det var noe for enhver smak.  En fin kveld som ble avsluttet med kaffe og kvikklunsj-kake i museets kafe.  Og så er det alltid koselig å være sammen med Bente og Berit - flotte kulturinteresserte damer.

Arild hygger seg sammen med Bente og Berit

Fargerikt

Footprints

Merkelig....

Kunst?

Kunst?

Høst på Chateau Magnifique

Vi har tatt noen dagers høstferie på Chateau Magnifique.  Her har høsten gjort sitt inntog, og naturen er fargesprakene.

Dagene går til fotturer, lesing og god mat.  Ja, og så har Arild satt opp "fliser" over benken - han er ustoppelig med sine prosjekter.  Fint ble det.

Rype på taket

Høstprakt på vårt chateau

Kveldståke

Selv en råtten stubbe kan være vakker

I dag har vi vært på tur til Pilgrimsbua, og ved grillplassen var det bygget en ny og fin grillhuk.  Det var en skikkelig treningstur, og vi brukte 2 timer 13 minutter og 23 sekunder på 9,99 km.  Det ga en ny personlig rekord for "hiking" med en gjennomsnittsfart på 4,49 km/t.  Vi er ganske fornøyde!

Ny grillhuk 

Stol 

I Fokines Verden

Fredag hadde jeg nok en vidunderlig ballettopplevelse i Operaen sammen med min gode venninne Dalia.  Vi så ballettsjef Ingrid Lorentzens åpningsforestilling "I Fokines Verden".

Michel Fokine var en russisk koreograf, og han regnes som grunnleggeren av moderne ballett.  I 1909 ble han hentet til Paris som koreograf for Ballet Russes, og han oppnådde verdensberømmelse for sine forestillinger.

Ballets Russes var banebrytende i sin kobling mellom moderne koreografer, komponister, kunstnere og dansere.  Dette var Fokines verden.  I dag har nåtidens kunstnere satt nytt lys på disse ballettene, og den britiske stjernekoreografen Liam Scarlett (kun 27 år) skaper en ny Ildfugl og operaens egen huskoreograf

Alan Lucien Øyen skaper en ny Petrusjka.

Vi så fem forskjellige balletter - først Petrusjka med et stort kompani, så tre forskjellige små stykker og tilslutt Ildfuglen.  Vi må vel si at det var stigning i programmet, for Ildfuglen var fantastisk.

Ildfuglen

Det var mange fantastiske dansere, men jeg velger å nevne Melissa Hough som Ildfuglen. Hvilken danser - sylfidetynn, men med muskler i lår og armer.   Ballett er fascinerende!  

The Butler

.. forteller historien om en svart mann før Obama som styrte Det Hvite Hus gjennom åtte presidentperioder - butleren Cecil.

Historien har et grusomt bakteppe, og starter med at Cecils mor blir voldtatt av plantasjeeieren og faren skutt på en bomullsplantasje i Georgia.  Cecil blir tatt inn i hovedhuset for å lære seg å tjene, bli en "housenigger".

Cecil viser seg å være en god tjener (ikke se eller høre noe, bare tjene), og veien fører han etter hvert til Det Hvite Hus.  Vi følger hans familie og de åtte presidentene gjennom USA's mørke historie, nemlig frihetskampen for de svarte. Cecils sønn slutter seg til frigjøringsorganisasjonen Black Panter og deltar i voldelige oppgjør i Sør-Statene, og generasjonskonflikten mellom far og sønn er selve filmens kjerne. 

Dette var en god film med et for oss interessant historisk bakteppe.  Det var spesielt å se igjen mange steder vi har besøkt - rom 306 på Lorraine Motel i Memphis (nå museum) hvor Marthin Luther King ble skutt, Little Rock, Arkansas, hvor President Eisenhower beordret militære styrker for at svarte barn skulle gå på skolen, plantasjer i Sør-Statene, Washington og inne i Det Hvite Hus.  Ja, Karin har faktisk vært inne i Det Hvite Hus før det ble stengt for turister etter terrorangrepet 11.09.2001.

Butleren Cecil ble glitrende spilt av Forest Whitaker, ukjent for oss.  Spesielt god var han i rollen som den gamle Cecil.  Det var  mange andre kjente skuespillere med - Operah Winfrey spilte Cecils kone, og vi så Vanessa Redgrave, Jane Fonda, Mariah Carey, Robin Williams og flere.  Morsomt var det også å se hvordan de med sminke, falske neser etc. hadde fått skuespillerne til å ligne de aktuelle presidentene.

Vi likte filmen svært godt, og anbefaler den gjerne hvis du er interessert i amerikansk historie ispedd en engasjerende familiehistorie.