West Coast

Noen av dere venter kanskje på hyppige oppdateringer fra vår ”Tour down under”, men dette er en reise med stort program og liten fritid, så rapportene hjem må komme når vi har litt fritid….   Det er flere årsaker til vår svake rapportering – ikke nok med at internett har slow speed, men flere i reisefølget har vært indisponerte de siste dagene.  Noen ”basselusker” med (kik)hoste og tette kanaler har slått ut reisefølget i tur og orden, og vi har vært hyppige kunder på de lokale farmacia.  Der har vi fått miksturer av forskjellige slag og blå, hvite og rosa piller… Hjalp de?  Tja… vår erfaring er at det eneste som leger den type lidelse er hvile og tid.  Derfor har vi lagt ned aktiviteten noe de siste dagene og prioritert helsen.  Nå er vi alle på vei opp igjen!!!!

Vel, vi har kjørt nordover den spektakulære vestkysten av Sørøya.  Fra Cromwell kjørte vi langs de vakre innsjøene Lake Hawea og Lake Wanaka over Haast Pass til Haast.  Her var vi i skikkelig villmark, øde, forblåst og fullt av turister med fjellsko og rutete skjorter.  Turen fortsatte nordover kysten til Fox Glacier.  Vi hadde Tasmanhavet på den ene siden og en frodig regnskog på den andre siden.  Regnskogen her er noe helt spesielt – tett, irrgrønn og med et utrolig mangfold av trær og blomster.  Mange av trærne her kan vi kjøpe som små potteplanter hjemme.

Fox Glacier og Franz Josef Glacier er de to store isbreene på Sørøya og de isbreene i verden som er nærmest havet.  Vi bodde to netter i Fox Glacier, men været var ikke på vår side, og planer om brevandring ble skrinlagt.  Arild og Ivar gikk imidlertid en fin tur rundt Lake Matheson.  Denne sjøen er verdensberømt for sitt speilbilde.  Det er herfra du ser de vakre bildene fra New Zealand hvor snødekte fjell speiler seg i sjøen.  Det var tilrettelagt turløype rundt hele sjøen, og regnskogen med palmer og grønne vekster stod tett innpå. Til de av dere som tenker på Brasil når jeg skriver om regnskog kan jeg nevne at her på New Zealand er det INGEN slanger – bare det er grunn til å oppleve naturen her.  Mye bedre enn Norge dette!  Både fru Homlong og bloggeren tilbrakte mesteparten av dagen i motellsengen for å bli kvitt de slemme ”basseluskene”.

Lake Matheson (uten snødekte fjell...)

Lake Matheson rundt

Men neste dag var vi alle klare for nok en spektakulær etappe langs kysten – og nå snakker vi.  Vi tok en lunsjstopp i Hokitika som er jadehovedstaden på New Zealand og har mange artige butikker og kafeer.  Også på stranden var det kunst laget av rekved, veldig fint.  Vi fortsatte nordover, og fra Greymouth til Westport gikk veien helt ved havet som sto friskt på.  Dette kunne minne litt om ”Great Ocean Road” syd for Melbourne med frittstående klipper ute i havet, men var allikevel annerledes.  Ved ”Great Ocean Road” var det energifattig eykalyptus langs veien, men her var det fortsatt svært frodig og irrgrønn regnskog.  Dessverre var det regn og tåke, men en spesiell opplevelse allikevel.   Vi stoppet for overnatting i Westport og hygget oss med deilig middag med kjøtt grillet på steingrill (akkurat som på Britannia Hotell i Trondheim).

Hokitika 

Hokitika beach

Rugged West Coast

I går kjørte vi over øya til østkysten igjen, og nå befinner vi oss i Blenheim i Marlborough-distriket.  Her har vi sjekket inn på et motell med nok en usedvanlig koselig og serviceinnstilt vertinne.  Været er topp og vi har det topp.  Tre uker på New Zealand er imidlertid alt for lite, det har vi forstått nå.   I dag har vi slappet av på stranden og pleiet helsen, og i morgen har vi planer om litt vinsmaking….

Jepp....

Buller Gorge Swing Bridge

Marlborough wines

Marlborough beach

Vi forsøker å følge med på OL, men det er gørr kjedelig.  På VG nett leser vi overskrifter som ”Dritkjipt, Ny nedtur, Kollaps…”  Vår vertinne følger tydeligvis med, for i går spurte hun hvorfor Norge, som et lite land som New Zealand, gjør det så bra i OL. Hun hadde notert at Norge var nummer fire på medaljestatistikken og var mektig imponert. Ikke så dumt å se seg selv utenfra av og til kanskje?