Birken

I går gikk det årlige "Birken" av stabelen, og blant de tusener på tusener av spreke og litt mindre spreke syklister deltok verdens sprekeste gullgutter.  Husbonden og bloggeren stilte som støtteapparat, og allerede kl. 05:00 forlot vi Kløfta med sykler, mors matpakker og kaffe på termos.

På Rena var det et yrende liv da vi ankom ved 07:00-tiden, og Alexander startet allerede kl. 07:25. Marius startet først en time senere, og deretter satte vi kursen mot Lillehammer hvor vi ankom akkurat da Alexander kom i mål på strålende tid.  Han virket ikke sliten en gang etter sykkelturen på 9,4 mil over fjellet.   Ca 1 time senere kom Marius i mål, like sprek.   Begge greide merket med god margin. 

Det hører med til historien at Margrethe deltok i Fredagsbirken da hun skulle i et bryllup på Malta på lørdag.  Hun syklet raskt over fjellet, og satte deretter kursen direkte mot Gardermoen og flyet til Malta. 

I går sluttet også Cathrine seg til selskapet i Bakkeveien etter å syklet noen mil og gått fottur i Østmarka på 25 km.  Utrolig spreke ungdommer.

Vi hygget oss med middag og skravla gikk.  Arild hadde tatt opp "Skal vi danse", og vi prøvde å se den etter middag...   men da sovnet både syklister og støtteapparat. 

Klar for avreise kl. 05:00

Siste justering av utstyret

Alexander klar til start

Marius klar til start

I måål - veldig blide og fornøyde!

Allerede søndag morgen var ungdommen klar for fest av en annen kategori.  Sønnen til en gammel venn skulle døpes, og ungdommene stilte velkledde i kirken kl. 11:00. Deretter var det lunsj på Miklagard Golfklubb, og nå er de jammen ute og sykler igjen.....

Klare for barnedåp

Brunkollen - Bærumsmarka

Sommer er deilig, men det er noe deilig når aktiviteter og plikter starter opp igjen også. Husbonden er i gang med Gardermoentjenesten, bloggeren er i gang med flyktningeaktiviteter og i går var høstens første tur med DNB turgruppe.  

Turen gikk inn i de dype Bærumskogene, et helt nytt turterreng for oss.  Turen var betegnet som middels/tung, og det er nok forklaringen på at kun 9 turglade medlemmer møtte frem.  Vi startet ved Grini og fortsatte forbi Haga Golfbane og ut i det "ukjente" med stor tillit til turleder Hasse og hans medbrakte o-kart og orienteringsevne.  Målet med turen var Brunkollen, og det var noen bratte stigninger før vi nådde målet etter 2 timer.

Brunkollen ble bygget av Nazistene under andre verdenskrig, og bærer sitt navn med rette.....  Staten overtok stedet etter krigen og solgte det til Bærum kommune i 1948.  Brunkollen er et populært utfartssted for folk i Bærum, og her serveres både suppe og skolebrød.

Stedet var imidlertid stengt i går, men vi nøt vår medbrakte niste ute i det vakre sensommerværet.

Klare for avgang

Det var litt bratt enkelte steder

Brunkollen

Lunsj i det fri

Vertskapet på Brunkollen hadde noen hunder som Arild ble svært betatt av. Det så ut til å være svært gjensidig.

Koselige hunder på Brunkollen

Vi brukte to timer opp og noe mindre tilbake.  Vår vurdering er at turen var mere middels enn tung, så dette hadde flere klart.  Mistberget derimot er tung.....   Men det kommer vi tilbake til senere.

Mistberget igjen

Siden vi er arrangør av høsttur til Mistberget for "Markatraverne", tok vi en ekstra research-tur i går.  Turen er kun 3,2 km opp, men tung nok.  Det er bratt hele veien, så dette blir nok en prøvelse for enkelte.  Vi får ta tiden til hjelp, så går det nok fint.  

Tatt i tårnet med selfiestang.....

På veien ned tok vi en alternativ rute om Spetalen.  Den er litt lengre, men gir fin variasjon og utsikt mot Hurdalssjøen og de store skoger.  Vi vil velge denne veien for gruppen 25. september.

Ta til høyre mot Spetalen

Vi hadde en fin tur i går ettermiddag, og møtte mange sprekinger (flest damer) med og uten hund.  Dette er tydeligvis et populært turområde for Eidsvolls beboere.  Vel hjemme, gikk mor i gang med hjemmelaget fiskegrateng med grønnsaker, løk og parmesan (ny oppskrift), og det smakte fortreffelig en sen mandagskveld.

Reidun 70 år

Svigerinne Reidun fylte 70 år og inviterte til dameselskap i Brevik Båtforening.  Det var 25 glade damer som feiret jubilanten med bobler og god mat servert av 5 staute karer.   Her er noen utvalgte bilder fra festen.

Den glade jubilant

Kveldens eldste taler 97 år ung......

Jubilanten med datter Rikke

Jubilanten og bloggeren

Sykkeltur Savalen

I fjor gikk vi på Snøhetta, i år syklet vi rundt Savalen.  Årets tradisjonelle fjelltur med Inger og Ivar gikk altså til Nordøsterdalen og fjellgrenda Savalen.  Savalen er distriktets viktigste rekreasjonsområde med tilbud av alle slag.  Mest kjent er den for sin raske skøytebane hvor det er satt både verdensrekorder og Norgesrekorder.

Vårt mål var imidlertid å sykle rundt innsjøen Savelen - en tur på 32 km.  Været var lettskyet og veien opp og ned, så vi hadde en fin tur.  Dette var en ganske lett tur, og vi var ikke slitne en gang da vi kom i mål. Vi hadde med matpakke og tok en rast, men det hadde vi ikke behøvd på denne korte turen.  Ivar hadde imidlertid en betennelse i håndleddet, så det var godt turen ikke var lenger i år.

Ellers nøt vi velværebassenget med boblebad og grottebadstue og koste oss med god mat.  Foruten oss var det få gjester bortsett fra en pensjonistforening fra Trøndelag.....  men de syklet ikke.....

Klare for "Savalen rundt"

Det smakte med mat og kaffe

Sykkelselfie

Inger og Ivar hadde tatt med skikkelig Bollinger champagne, og den knekket vi på rommet før middag.  Det var fortjent!!!!

Ordentlige bobler

Bobler og bringebær nam nam

Kveld på Savalen

Neste år blir det enten fottur i Rondane eller sykkeltur langs Gøta kanal.  Vi sjekker begge mulighetene.

Evenstad Kapell

er historien om husmannsjenta Anne Evenstad som ble husfrue på Østerdalens største gård og Norges rikeste kvinne.  Anne kom til storgården Evenstad som tjenestejente og forelsket seg i en av de to sønnene på gården.  Selv om det var uhørt med et slikt ekteskap for over 100 år siden, ga storbonden sitt samtykke til bryllup.  Brudgommen skulle til Oslo for å ordne formalitetene da tragediene rammet.  Brudgommens bror døde i lungebetennelse, og bare noen dager senere døde også brudgommen i samme sykdom. Begge brødrene ble begravet samtidig, og kort tid etter døde også gamlebonden.  Anne, som da ventet barn, arvet Evenstad med de store skoger og ble landets rikeste kvinne.

Anne var høyt respektert i Østerdalen og ga store beløp til veledig arbeid og hun bygget Evenstad Kapell. Her skal det ligge ei kjerke, sa Anne, og slik ble det.  Evenstad Kapell ble innviet i 1903.  

Inne i kirken er det bilde av Anne, og her henger også Borgerdådsmedaljen som hun ble tildelt.  Anne døde 1909, og det går fortsatt frasagn i Østerdalen om begravelsesfølget som talte 78 hesteekvipasjer.

I denne kirken ble min far og alle hans søsken konfirmert og her ble mine besteforeldre og flere onkler begravet.  Det er alltid spesielt å gjøre et stopp ved Evenstad Kapell, og det blir som regel et stopp hver sommer.

Denne gang var vi så heldige å treffe kirketjeneren som hadde nøkkel, så vi fikk komme inn.  Jeg har ikke vært inne i kirken siden jeg var der i en konfirmasjon i 1963. 

Evenstad Kapell

Kapellet er under renovering utvendig, og riksantikvaren er nå "sjefen".  Det er fint, for da følger det også noen penger med.

Anne Evenstad

Selfie inne i kirken

Graven til Karoline og Petter Jakobsen og Håkon Jakobsen

Etter Anne Evenstads død ble gården solgt, og den har i mange år vært skogskole.  I dag er den Høgskolen i Hedmarks avdeling for skog- og utmarksfag.

RECITO 2. halvår 2014

Torsdag 05. desember hos Gunn

Denne gang diskuterte vi "Før jeg brenner ned" av Gaute Heivoll.  Han er en ung, svært produktiv og lovende forfatter som allerede har mottatt Brageprisen.

Boken tar utgangspunkt i en sann historie om pyromanen som gikk løs i den lille bygden Finsland utenfor Kristiansand i 1978 samme år som forfatteren blir født.  Vi følger både pyromanen og forfatterens liv - begge spennende historier.

Alle likte denne boken som Edvard Hoem har beskrevet som en eksistensiell skrekkhistorie.  Les den!!

Onsdag 15. oktober hos Karin

Denne gang var det en skikkelig klassiker som ble diskutert, nemlig "Amtmannens døtre" av Camilla Collett.  Kun 3 av medlemmene hadde lest hele boken, og kunne bidra med god informasjon om hele handlingen.

Boken handler om kvinneliv for 200 år siden hvor det viktigste var å bli godt, men ikke nødvendigvis lykkelig gift.  Vi følger amtmannens tre døtre Sofia, Louise og Amalia inn i ulykkelig kjærlighet og arrangerte ekteskap.  Takk og pris at verden har gått fremover i Norge, men fortsatt lever millioner av kvinner under slike forhold i mange land.

Språket var slik Camilla Collett skrev for 200 år siden, meget omstendelig og tungt, men det gikk lettere etter hvert.

En interessant klassiker for oss som hadde lest den, men du skal være spesielt interessert for å gå løs på denne.  

Mandag 18. august hos Alice

Etter en lang og deilig sommer hadde vi to bøker til diskusjon. "Maya" av Isabel Allende og......

"Maya" er en rystende skildring av livet til 19-åringen Maya som vokser opp i en kreativ og eksentrisk familie i Berkley i California sammen med sin chilenske bestemor Nini og hennes mann Popo.  Da Popo dør, mister både Maya og bestemoren fotfestet, og Maya havner langt ut på skråplanet - ja så langt som det er mulig å havne uten å dø.  Sunket dypt i sølen i Las Vegas blir hun reddet av "Enker for Jesus" og Nini og Mayas far staker ut veien opp igjen.

Denne veien går sydover til den chilenske øya Chiloe, og her venter mange eventyr.... og en overraskende avslutning.

En meget god bok som alle likte.  Den er krevende å lese med mange tråder, men handlingen drar leseren fremover.  Bloggeren anbefaler boken. 

Dette er den andre boken vi har lest av Isabel Allende.  Vi har tidligere lest "Øya under havet", men vi likte "Maya" bedre.

.... "Mors gaver" av Cecilie Enger.  

Dette er en bok i en helt annen kategori - en datters varme skildring av sin mor som sykner hen i Alzheimer.

Da forfatterens mor havnet på sykehjem med Alzheimer, fant Cecilie morens sirlige nedtegnede lister over samtlige av familiens julegaver gjennom 40 år - gaver gitt og gaver fått.  Disse listene danner utgangspunkt for historien, og vi får et godt innblikk i familiens historie.  Parallelt fortelles historien om hvordan morens hukommelse og personlighet gradvis viskes bort.

Alle hadde lest boken med stor interesse, og vi kjente oss igjen.  Dette er vår tid - vi kjente de politiske strømningene, kvinnekampen og gavene (brodert åkle, keramikkskål, tusjer, lysmansjetter.....).

En vakker og varm bok skrevet av en datter om sin mor.  Les den! 

Dubbeditt eller duppeditt

Familiens unge gullgutter og gulljenter har vært på ferie i Dubai, og ved hjemkomst vanket det milde gaver på mor.  Tenk at jeg fikk en monopad (selfiestang) - akkurat det jeg har ønsket meg og har stort behov for.

Dubbeditten ble umiddelbart prøvd, og et vakkert bilde av herr og fru Berntsen ligger på Instagram.  Moro med nye dubbeditter gitt....  Denne kommer til å bli flittig brukt.  Takk til de omtenksomme ungdommene!  

Monopad (selfiestang)

Selfie tatt med monopad

Glade ungdommer i Burj Khalifa

Bronsegutten Ola Martin

Både tanter og onkler og en stolt far var supportere da Ola Martin stilte til start på 800 m i landskonkurransen som TJALVE arrangerer på Bislett.  Ola Martin stilte i klasse 16 år, og han dro feltet helt til siste sving.  Da kom et par gutter bakfra og Ola Martin endte på 3. plass.  Det var han strålende fornøyd med og tiden var kun 1 sekund bak hans personlige rekord.  

Det var moro å se Ola Martin løpe - fin teknikk og stil og sterk innsats.  Det blir spennende å følge han fremover.  Nå begynner han på idrettsgymnas på linjen "spisset friidrett", og den stolte tante ønsker masse lykke til!!

Glad bronsegutt

Klar til start

I tet etter første runde

Far og tante gratulerer

Gull-, sølv- og bronsevinnere

Sommerstemning

En vidunderlig sommer er på hell.  Vi har tilbrakt det meste av tiden på Chateau Magnifique med fjellturer, vedhogst, bøker, litt av hvert og deilige middager på terrassen mens solen gikk ned over Rondane.  Her er noen stemningsbilder.  Nå venter hverdagen med plikter av mange slag, men vi håper på noen vakre høstdager på vårt chateau i september/oktober også.  

OLSOK med rømmegrøt og spekemat + litt annet

Hummermiddag nam nam....

Kveldsrunden langs Mistra og Åkerestrømmen

Kistefoss-museet

Vi har snakket om det tidligere, og i dag ble det noe av - tur til Kistefoss-museet på Jevnaker.

A/S Kistefos Træsliberi ble etablert i 1889 av konsul Anders Sveaas, Christen Sveeas oldefar.  Tresliperiet produserte tremasse til papirindustrien, og her fortelles historien om den gang skogen var vår viktigste naturressurs.  Produksjonen ble stanset i 1955, men det meste av maskiner og utstyr ble stående igjen.  Dagens eier, Christen Sveeas, har utviklet stedet til et industrihistorisk museum og i tillegg skapt en vakker skulpturpark og en kunsthall hvor det vises utstillinger av internasjonalt anerkjente kunstnere.

Skulpturparken består av 29 samtidsskulpturer spredt rundt på området og i tett samspill med den vakre og fredfylte naturen.  Her kan man la se forbløffe eller provosere eller kun nyte den spesielle kunsten.

I kunsthallen vises nå den verdensberømte performancekunstneren Marina Abramovic fra Serbia.  Hun er oppvokst i en kommunistfamilie i daværende Jugoslavia, og tar utgangspunkt i skrekkelige hendelser med krig og folkedrap i det 20. århundre.  Her var det mye fælt og enkelte ting ga et aldri så lite grøss.....  Men interessant var det!

Collage fra skulpturparken

Denne skulpturen kom ikke med i collagen

Vi vandret rundt på området i flere timer, og brukte også mye tid på Sliperiloftet som viser tresliperiets 125 årige historie.  Været var vakkert (selvfølgelig), og vi nøt vår medbrakte matpakke og kaffe nede ved elven. 

På veien bortover stoppet vi på Hadelands Glassverk, og der var det fotoutstilling av Nordens mest profilerte naturfotograf og naturfilmprodusent, Arne Nævra.  Bildet nedenfor har fått tittelen "klimaflyktning" og er bl.a. benyttet i Al Gores klimarapport.

Klimaflyktning

På hjemveien bestemte vi oss for å legge turen om Søsterkirkene på Gran på Hadeland. De to steinkirkene Nikolaikirken og Mariakirken ligger ved siden av hverandre og er bygget før 1200.  Sagnet sier at det var to søstre som var uvenner og måtte ha hver sin kirke, men historien forteller at det i middelalderen ikke var uvanlig å bygge flere kirker tett inntil hverandre.  Dessverre kom vi litt for sent til å komme inn, men vi vandret litt rundt på kirkegården og tok noen bilder av denne kulturskatten.

Søsterkirkene på Gran

Det er mye spennende å oppdage når man tar seg en tur ut.... og det gjør vi til stadighet....  Viktig å fortsette livslang læring og utvidelse av horisonten!!!!   Veldig fin dag!

Fint bilde tatt av husbonden

Peer Gynt

Tiden var kommet til realisering av julegaven til familiens unge garde - tur til Gålå med marokkansk middag og "Peer Gynt" ved Gålåvatnet.

Vi hadde leid en hytte på Kvitfjell, og kjørte nordover lørdag morgen.  Været så skummelt ut, og det var varslet regn - dog ikke mellom kl. 18:00 og kl. 24:00.   På Kvitfjell spiste vi lunsj og slappet av litt før vi fortsatte til Gålå og marokkansk middag i Anitras Restaurant. Restauranten er i et telt som bygges opp til et marokkansk rike med myke, fargerike møbler, servitører kledd i marokkanske klær og middag med eksotiske smaker.  Her ble det servert tre-retters middag med marokkansk vri spesialkomponert av kulinarisk institutt.  Det smakte fortreffelig.  

Vi fulgte spent med på været, og noterte noen små regndråper, men like før forestillingen skulle begynne, tittet også solen frem.

Klare for friluftsteater

Flokken min samlet til marokkansk middag

Marokkanske forretter

B(P)eer Gynt Pilsener

Det var knyttet store forventinger til årets "Peer Gynt med ny regi, ny scenografi, nye kostymer, nye skuespillere og en helt ny opplevelse i tradisjonsrike omgivelser ved Gålåvatnet.  I Erik Ulfsbys regi var Peer Gynt flyttet inn i vår tid, og forestillingen var en fest fra start til slutt.  Mads Ousdal i rollen som Peer var helt fantastisk.  Du verden for en sprek og dyktig skuespiller.  Han var på scenen uavbrutt i 3 timer og red på hest, danset halling, sto på hodet, felte trær, rodde og masse annet.  Det må ha vært en kraftprøve.

Alt overgikk våre forventinger - den vakre scenen med et blikkstille Gålåvatn som bakteppe, lys- og røykeffektene, en levende hest, Arve Tellefsens fiolinspill og alle deltakernes innsats, både profesjonelle og amatører.  Den vakreste scenen var mor Åses død hvor Peer dro sin døde mor ned til vannet, bar henne ombord i båten og rodde utover Gålåvatnet mens Arve Tellefsen spilte fiolin.  Det var nok en liten tåre i øyekroken på mange akkurat da. 

Veldig morsomt var det da annen akt startet med at Peer og en gjeng dritfulle "venner" kom rasende over vatnet i den fete båten som tidligere er benyttet av Don Johnson i "Miami Vice".   Skikkelig HARRY må vi vel si!!!

Ellers så var orgiene i Dovregubbens hall et eventyr med masse små enøyde trollunger, dovregubben i Frank Kjosås skikkelse og den fæle og fristende grønnkledde spilt at Marie Blokhus.  

Forestillingen har fått strålende kritikker i mange aviser, og det fortjener den.  Amfiet var fullsatt (2.200 personer), og det var stor begeistring.    Vi koste oss og nøt den magiske stemningen.  Det var opphold hele tiden og blikkstille.  Snakk om å være griseheldige!!!!

Mor Åses død - vidunderlig vakkert 

Peer Gynt collage

Tilbake på Kvitfjell hadde vi en liten pølsefest i de sene nattetimer.  Takk til flokken som ville være med på denne kulturelle utflukten.  Kanskje det blir en ny et annet sted en annen gang....