Ingrid Bergmann er en av Sveriges mest kjente skuespillere gjennom tidene og den eneste som med rette kan kalles Hollywood-stjerne.
Filmen "Jeg er Ingrid" er en dokumentar som handler om Ingrid Bergmanns liv og virke - hennes enestående karriere og hennes noe turbulente privatliv.
Ingrids foreldre døde tidlig, og Ingrid vokste opp hos slektninger i Sverige. Hun begynte på Dramatens Elevskole og fikk etterhvert filmroller. Hun lengtet etter noe mer, og da hun fikk filmroller i Hollywood, reiste hun fra mann og datter i Sverige for å realisere drømmene. Drømmene ble virkelig realisert, og hun gjorde enorm suksess i store filmer og med kjente skuespillere og regissører. Her kan nevnes "Casablanca" med Humphry Bogart, "Trollbundet" med Gregory Peck og "Stromboli" med Roberto Rosselini. Hun fikk OSCAR to ganger.
Allikevel huskes hun kanskje best for skandalen med den italienske filmregissøren Roberto Rosselini - en skandale som ble fordømt i USA og som gjorde at hun holdt seg borte fra Amerika i mange år. Hun giftet seg med Rosselini og de gjorde flere filmer sammen uten stor suksess. Etterhvert ville begge videre,- Ingrid til Paris og Roberto til India. Ekteskapet ble oppløst da Roberto ventet barn med en indisk kvinne.
Ingrid fant tilslutt lykken med teaterregissøren Lars Schmidt og levde med han til hun døde av brystkreft i 1982.
Dette var en skikkelig damefilm for damer i vår alder..... Ikke mange menn å se i salen nei......
Mye av filmen er Ingrids egne filmopptak av familielivet i Amerika, Italia, Frankrike og Sverige. Hun var hele livet svært ivrig med filmkameraet, og det var mange koselige opptak av hennes fire barn. Det var også intervjuer med alle fire barna som har bidratt til at denne filmen kunne realiseres. De tegner et varmt bilde av en morsom mor som de gjerne skulle sett mer av. Ingrid var ingen riktig mor, sa de, hun var en venn som kom og gikk. Hennes egen karriere kom alltid først. Hun simpelthen elsket å stå foran filmkameraet. Så var hun da også usedvanlig vakker og en flott skuespiller.
En slik enestående karriere har alltid en pris - og det er et personlig valg.
Vi likte filmen godt og koste oss på Gimle Kino. Du verden så lenge det er siden jeg var der. Kinosalen er nå innredet med små bord, akkurat som på Chat Noir, og man kan hygge seg med vin under forestillingen. Det skjer mye i Norge. Nå serverer også frisøren min vin mens man sitter med hårfargen.....
Etter forestillingen spaserte vi ned til Hotel Continental og tok et smørbrød i Dagligstuen. Der var det en skikkelig glamorøs dame i paljettkjole, og det viste seg å være Se og Hør redaktør Ellen Arnstad som feiret sin 50-års dag med masse kjendiser.... Vi spottet bl.a. Jan Thomas..... Kvelden ble altså avsluttet med gratis underholdning.....
Filmen "Jeg er Ingrid" er en dokumentar som handler om Ingrid Bergmanns liv og virke - hennes enestående karriere og hennes noe turbulente privatliv.
Ingrids foreldre døde tidlig, og Ingrid vokste opp hos slektninger i Sverige. Hun begynte på Dramatens Elevskole og fikk etterhvert filmroller. Hun lengtet etter noe mer, og da hun fikk filmroller i Hollywood, reiste hun fra mann og datter i Sverige for å realisere drømmene. Drømmene ble virkelig realisert, og hun gjorde enorm suksess i store filmer og med kjente skuespillere og regissører. Her kan nevnes "Casablanca" med Humphry Bogart, "Trollbundet" med Gregory Peck og "Stromboli" med Roberto Rosselini. Hun fikk OSCAR to ganger.
Allikevel huskes hun kanskje best for skandalen med den italienske filmregissøren Roberto Rosselini - en skandale som ble fordømt i USA og som gjorde at hun holdt seg borte fra Amerika i mange år. Hun giftet seg med Rosselini og de gjorde flere filmer sammen uten stor suksess. Etterhvert ville begge videre,- Ingrid til Paris og Roberto til India. Ekteskapet ble oppløst da Roberto ventet barn med en indisk kvinne.
Ingrid fant tilslutt lykken med teaterregissøren Lars Schmidt og levde med han til hun døde av brystkreft i 1982.
Dette var en skikkelig damefilm for damer i vår alder..... Ikke mange menn å se i salen nei......
Mye av filmen er Ingrids egne filmopptak av familielivet i Amerika, Italia, Frankrike og Sverige. Hun var hele livet svært ivrig med filmkameraet, og det var mange koselige opptak av hennes fire barn. Det var også intervjuer med alle fire barna som har bidratt til at denne filmen kunne realiseres. De tegner et varmt bilde av en morsom mor som de gjerne skulle sett mer av. Ingrid var ingen riktig mor, sa de, hun var en venn som kom og gikk. Hennes egen karriere kom alltid først. Hun simpelthen elsket å stå foran filmkameraet. Så var hun da også usedvanlig vakker og en flott skuespiller.
En slik enestående karriere har alltid en pris - og det er et personlig valg.
Vi likte filmen godt og koste oss på Gimle Kino. Du verden så lenge det er siden jeg var der. Kinosalen er nå innredet med små bord, akkurat som på Chat Noir, og man kan hygge seg med vin under forestillingen. Det skjer mye i Norge. Nå serverer også frisøren min vin mens man sitter med hårfargen.....
Etter forestillingen spaserte vi ned til Hotel Continental og tok et smørbrød i Dagligstuen. Der var det en skikkelig glamorøs dame i paljettkjole, og det viste seg å være Se og Hør redaktør Ellen Arnstad som feiret sin 50-års dag med masse kjendiser.... Vi spottet bl.a. Jan Thomas..... Kvelden ble altså avsluttet med gratis underholdning.....
 |
| Ellen Arnstad 50 år - glitter og glamour og Jan Thomas |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar