Barentsburg

Vi våknet med solen rett i ansiktet - forventningsfulle og spente på dagens eventyr - snøscootertur til Barentsburg.  Bedre vær kan man ikke få,- sol fra skyfri himmel og minus 12 grader.  Etter en deilig frokost var det på med ull fra topp til tå og litt ekstra i sekken.  Vi ble hentet på hotellet og kjørt til startsstedet hvor guider, klær og scootere ventet.

Først var det sjekking av førerkort og signering av egenerklæring og deretter grundig og vennlig informasjon fra guidene Carl og Vemund.  De gikk gjennom sikkerhetsrutiner, ruten, påkledning og rutiner.  Deretter var det påkledning, og den var av det voldsomme slaget - tykk scooterdress som tåler opptil 40 kuldegrader, kjørestøvler, kjørehansker, balaklava, briller og hjelm.  Det var varme i håndtak og under føtter, så ingen fare for frostskader.  Deretter vagget vi ut og fikk de siste instruksjoner om scooterkjøring og regler. Bloggeren hadde kjørt scooter tidligere (både på Svalbard og Finnmarksvidda), men for gemalen var dette første gang.  Selvfølgelig var han komfortabel med dette nye transportmiddelet med en gang.  Dermed bar det ut på dagens 12 mil lange tur med en guide foran og en bak, begge med gevær og pistol.

Etter noen kilometer pep det og lyste rødt på bloggerens scooter og hun måtte tilkalle Vemund.  Det viste seg at scooteren var tom for frostvæske, men heldigvis hadde de med vann, så det gikk bra. Deretter fortsatte vi ut og inn av daler, og hver dal var en ny åpenbaring.  Vi gjorde et par korte stopp hvor Carl orienterte og et litt lengre fotostopp da vi kom ut til fjorden.  Du verden for en utsikt og for en opplevelse.  Her og der så vi noen gamle hytter og spor av noe russerne hadde begynt å bygge uten lov, men ellers bare nøt vi scooterkjøringen og den praktfulle naturen.

Fornøyde jubilanter

Vemund etterfyller vann

Karin

Arild

Vakkert og hvitt

Svalbardrein

Lys og skygge 

Vel fremme i Barentsburg, var det russisk lunsj på hotellet og hyggelig prat med noen av de andre deltakerne.  Vi var totalt 11 personer inkl. guidene og et barn, en passe stor og veldig flink gruppe sa guidene.  Kjøringen gikk som smurt, og her var det ingen sinker. Hvis du tenker på en slik tur, så må du kjøre scooter selv.  Det er supermorsomt.  

Barentsburg er et merkelig sted.  Russerne driver gruvedrift her, men det er nok mest for å være tilstede i nord....  Det bor 600 mennesker i Barentsburg, de aller fleste fra Ukraina.  Hvorfor fra Ukraina?  Jo, dette henger igjen fra Sovjet-tiden, og ukrainerne ses på som litt annenrangs i forhold til russerne og kan dermed være gruvearbeidere....   Kanskje ikke så rart at det er konflikter mellom de to land fortsatt.

Etter lunsjen hadde vi god tid til å vandre rundt i dette merkelige samfunnet.  Husene var nymalte og fargerike, og her kom det tydelig frem at det er forskjell på Kong Salomo (direktøren) og Jørgen Hattemaker (arbeiderne).  Hva direktøren skal med sitt svære lyseblå palass her kan man jo lure på....

Siden gruppen var så dyktig, valgte guiden en litt mer krevende løype tilbake, og kjørte ned på isen og videre rundt og opp på Longyearbreen.  Her hadde vi flott utsikt mot Longyearbyen før vi kjørte ned mot byen og avsluttet turen etter ni timer.  Vi må innrømme at vi var litt slitne....

Gruveselskapet i Barentsburg

Lenin på sokkel i Barentsburg

Skolen i Barentsburg

Direktørbolig og arbeiderboliger i Barentsburg

Flott bilde av jubilanten i Barentsburg

Godt kledd ja.....

Guide Carl

Turen var en gave til Arild, men gjennomføringen falt på min fødselsdag, så dette ble topp gave for begge.  Vi avsluttet dagen på Kroa, en rustik restaurant som de lokale benytter. Her spiste vi deilig middag og hygget oss helt til midnatt.  Og ute var det fortsatt lyst og rosa da vi spaserte tilbake til vårt hotell.

Arild var kjempefornøyd med gaven som overgikk alle hans forventninger.  Nå vil han tilbake på sommerføre også og ta båt opp til Ny-Ålesund.  Jeg blir gjerne med.

Fødselsdagsmiddag

Tilslutt: 

Du har ikke sett Norge hvis du ikke har vært på Svalbard.  Ta en tur!  Du vil garantert ikke angre.  Det er dyrt ja, men verdt hver eneste krone.