Ninabben

Ninabben ligger ved Minnesund i Eidsvoll og  er 443 moh.  Vi hadde vært der tidligere, men denne gang gikk vi en rundtur, opp fra nord og ned mot syd, og det var en super tur.

Turen startet ved Sollihøgda Trevare, hadde en høydeforskjell på 240 meter og er beskrevet som middels.  Ja, den var kanskje det, men vi var ikke slitne i det hele tatt da vi kom ned.  Turens lengde var ca. 4,5 km.

Nå har vi gjennomført alle årets "Ti på Topp Romerike" og er kjempefornøyde.  Turene har gjort oss kjent fra nord til syd, fra øst til vest på Romerike, og vi ser at vi fortsatt har mye å utforske.  På turene treffer vi alltid hyggelige mennesker som er ute i samme ærend, og det blir samtaler om antall turer, vanskelighetsgrad etc.  I dag traff vi en kar fra Leirsund som var ute på tur nummer seks.

Det er vakkert i skogen nå og masse blåbær og bringebær.  Bærplukking er imidlertid ikke vår favorittsyssel - dessverre.

Vi går "Ti på Topp Rendalen" også, og der har vi syv turer igjen.  Må få opp farten!!!!

Tre broer over Mjøsa i bakgrunnen

Vakkert i skogen i dag

Bra skiltet

10 DOWN...... 0 TO GO.....

Urbane totninger

Tenk at sommerens største show finnes på Toten!  Ja, på Melkefabrikken på Kapp.  "Urbane totninger" har 10-års jubileum i år og har solgt over 30.000 billetter.

Vi bestilte billetter i juni, og ikke visste vi at det var på samme dag som Sommeråpent i NRK startet med Skibladner-sending fra Kapp.  Det myldret av mennesker, musikkorps, salgsboder og blide mennesker da vi ankom Kapp på ettermiddagen.  Skibladner hadde lagt til kai, og det var mange kjente NRK-fjes å se.  Mjøsmuseet hadde gratis inngang, og litt skiftende vær så ikke ut til å ta humøret fra totningene.

Vi tok en runde på museet, og dette var skikkelig oppdatering av almennkunnskapen.  Melkefabrikken var i sin tid en pionerbedrift da man fant opp en konserveringsmetode for melk for produksjon av Vikingmelk i 1889.  Det var Vikingmelken som senere skulle få Nestle til å utvikle seg til dagens globale megaselskap.  Fabrikken på Kapp ble nedlagt i 1928, og er i dag et levende kulturhistorisk sted og museum.

Her kunne man også lære seg historien om hvordan vaskepulver, kloakk og industriavtall bidro til skrekkelige forurensninger i Mjøsa og hvordan daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland satte i gang Mjøsaksjonen som reddet Mjøsa.  Hun gis all ære for denne redningsaksjon.

Men så til "Urbane totninger" som foregikk i et fullsatt teatertelt.  Her var det parodier og humoristiske nummer av mange slag med glimt i øyet og totenhumor.  I tillegg var de skikkelig musikalsk.  Besetningen besto av seks skuespillere og tre musikanter med Gustav Nilsen og "Håkon Skaug" Paul Håvar Østby i spissen.  Vi lo og koste oss skikkelig.  Ikke rart at disse selger fulle hus år etter år.

De holdt på med de siste forberedelsene til kveldens Sommeråpent da showet var slutt, men vi valgte å sette kursen hjemover, og så reprisen av på TV hjemme etter midnatt.

Vi tok en liten svipp innom Skrivergården Undesløs som eies av en tidligere kollega i Storebrand, men han var på ferie et annet sted den dagen.  Flott gård og sikkert et interessant prosjekt.

Det må nevnes at Toten dyrker noe uhorvelige mengder med løk, og at vi kjøpte både nyplukket løk og andre friske Totengrønnsaker med hjem.

En hyggelig og nyttig sommertur.  Leve Toten!!  

Skrivergården Undesløs på Kapp

Gro reddet Mjøsa 

Skreikampen

Vi nærmer oss sommerens mål - alle toppene i "Ti på Topp Romerike".  Denne gang gikk turen til Skreikampen helt nord i Skreia nesten på grensen til Oppland.

Toppen er på 698 moh og har strålende utsikt over Mjøsa og mot Oppland, Hedmark og Akershus. Vi hadde vært på toppen tidligere, og valgte en flott sommerdag til denne utflukten.  Det er bratt opp, men kun 4 km.  

På toppen sjekket vi inn, spiste matpakken og gjorde noen akrobatiske øvelser til ære for fotografen. 

Turen var betegnet som krevende - Tjaaaa.......   Vi vil vel si middels!!!

9 DOWN..... 1 TO GO.....

Christian Skredsvigs Hagan

Sommeren byr på mange muligheter for utflukter, og vi tok en tur vi har snakket om lenge - til Christian Skredsvigs hjem Hagan i Eggedal.

Christian Skredsvig er eneste norske maler som har vunnet gullmedaljen ved Salongen i Paris, og er kanskje sin tids mest kjente romantiske maler.  Han ble født i Sigdal i en fattig familie, men gode hjelpere bidro til at han fikk malerutdanning både i Christiania og senere i København og Paris.  

Han giftet seg med den velstående Maggie Plathe, og de fikk et barn i Paris.  Barnet døde, og deretter bestemte ekteparet seg for å flytte til Norge, og de etablerte seg på Fleskum gård i Bærum.  Det var her han samlet kjente kunstnere til den såkalte Fleskum-sommeren, og det var her han malte sitt berømte bilde "Gutten med seljefløyten" ved Dæhlievannet.

Han skilte seg senere fra Maggie Plathe og giftet seg med tjenestejenta Beret Knutsdatter og bosatte seg i Eggedal.  Her bygget opp sitt hjem Hagan og bodde sammen med Beret og deres fire barn til sin død.

Hagan ligger vakkert til langt oppe i lia med utsikt over Eggedal og Sigdal og åser og vann kjente fra Skredsvigs malerier.  En ung kunnskapsrik dame (etterkommer etter Skredsvig tror vi) viste oss rundt i huset og fortalte interessante historier.  

Christian Skredsvig døde i 1924, men Beret fortsatte å bo der til sin død og hun tok vare på stedet slik det var i Skredsvigs tid.  Fra 1970 har Hagan vært museum, og i år er en ny historie tilføyet stedet. Det er bygget et nytt galleri ved siden av de gamle bygningene, og her var det utstilling av mange flotte Skredsvig-malerier utlånt fra stiftelser og privatpersoner, bl.a. "Gutten med seljefløyten".

Christian Skredsvigs Hagan

Interiør fra Hagan

Sigdal og Eggedal var totalt ukjente områder for oss, og vi oppfatter vel området som "litt bakpå", men dalene omtales ofte som "kunstnerdalen" da man litt lenger ned i dalen finner Teodor  Killtilsens hjem "Lauvlia".  

Vi la hjemveien om Simostranda og Åmot, og gjorde et lite stopp ved bygdas store sønn Ole Einar Bjørndalen.  Veldig fin skulptur med liten park og rasteplass rundt.  Fin dag med masse kultur.

Ole Einar Bjørndalen

Nipkollen

Ny topp i ny kommune - Nipkollen i Nannestad denne gang.  Toppen er 544 moh, og herfra er det flott utsikt mot nord og vest, og titter man andre veien, ser man hele Hurdalsjøen.  

Turen startet ved Kløvberget i Maura, et boligområde med flott utsikt og enda flottere eneboliger.  Her bygges de lekreste funkishus og villaer i andre stilarter.  Meget praktisk og fint boligområde for folk som jobber på Gardermoen (10 minutter med bil).

Turen var på ca. 8 km og med en stigning på 260 meter.  Det var jevn stigning de første 2 km, så litt utflating og ned til husmannsplassen Røtnesholtet.  Derfra stigning opp siste kneikene til Nipkollen. Vi traff en del andre som også gikk Ti på Topp og en eldre kar som syklet opp og ned. Skikkelig spreking!!! 

Det var en fin tur i det nydelige været, og vi går gjerne denne en annen gang også.  Turen var betegnet som middels, og det var den.

Nipkollen 544 moh

Rast på Nipkollen

Røtnesholtet

8 DOWN..... 2 TO GO....

Rundkollen

Vi nærmer oss målet, og søndag gikk vi tur nummer syv - denne gang til Rundkollen i Nittedal.  Dette er en av Ti på Topp's mest krevende turer med en stigning på 400 m på 3 km.  Her gikk det oppover fra første skritt, og det gikk jevnt oppover helt til toppen på 592 moh.  Betalingen var den flotte utsikten i alle himmelretninger - innover Romeriksåsene, til Gardermoen, tårnet på Mistberget, mot Nittedal og Nordmarka - vi forstår hvorfor stedet heter Rundkollen.  

Dette var nesten som å være på fjellet med fine knauser å sitte på.  Vi nøt den vakre utsikten og dagens medbrakte lunsj sammen med andre som slet seg opp bakkene og sjekket inn på appen.

Turen var betegnet som krevende, og det var den.

Utsikt mot kjente vann i Romeriksåsen

Nye og tydelige skilt - takk til Turkameratene Nittedal

7 DOWN.... 3 TO GO .....

Reunion med kunst

Facebook gir muligheter til kontakt med mange nettverk, og ikke minst mange tidligere kolleger.  Det var facebook som bidro til gjenopptakelsen av kontakt med tidligere kollega Anne Grete, og slik ble det avtalt en "reunion".  Vi bestemte oss for å se på Bentes bilder på Bølgen og Moi og invitere kunstneren til å vise oss rundt.  Heldigvis passet dette for Bente.

Med stor entusiasme viste hun oss sine egne og sine venners fotografier som passet så utmerket på Bølgen og Mois sorte vegger. Hun informerte også om prosjektet BEYOND - utrolig flinke fotografer som ser ting vi andre turistfotografer aldri får øye på.  Det er forskjell på amatører og proffe ja.  

Kos med lunsj på Bølgen og Moi

Kunstneren med et av sine bilder

Anne Grete og Bente - fint bilde egentlig (tatt av en amatør)

Bente hadde jobb å gjøre, så hun måtte dra etter lunsjen, mens vi andre to "tilbaketrukne" satt både lenge og vel i solskinnet og skravla gikk.  Deretter ruslet vi nedover Briskeby og tittet litt i butikker før vi fant oss et "vannhull", bestilte en flaske Prosecco og fortsatte mimringen.  Jeg var ikke hjemme før kl. 19:00 jeg.... Lang, men utrolig koselig lunsj.

Bjønnehiet

Vi har flyttet oss til Fet denne gang, og turen gikk til Bjønnehiet.  Vi startet på skogsvei ved Halstjern og fulgte deretter fin sti med liten stigning til Bjønnehiet.  Hvorvidt denne hulen i steinura virkelig er et bjønnehi vet vel ingen, men kan lett forestille seg at bjørnen har hatt hi her i tidligere tider.  Det man vet er at hulen ble brukt som gjemmested da Karl XII og svenskehæren med 4000 mann kom i mars 1716.

Fra skiltet ved Bjønnehiet tok vi stien opp på åsryggen, og her var det en fin rasteplass med flott utsikt over Øyern.  Mat og kaffe smakte som vanlig, men det var så usigelig mye mygg der.....

Her er bjønnehiet

Denne turen var på totalt 7 km og betegnet som middels.  Vi vil si at den var lett og kanskje litt kjedelig.  Men bevares, moro å gå i nye områder!! 

6 DOWN..... 4 TO GO.....

Elgheia

Denne gang gikk turen til Elgheia i Aurskog  - nok et område som var totalt ukjent for oss.

Turen gikk først 2 km på fin skogsvei inn til Tævsjøen før oppstigningen til toppen begynte.  Her var det en bratt oppstigning på 200 m til branntårnet som er plassert på 385 moh . Dette er Aurskog - Hølands nest høyeste punkt.  Fra branntårnet (oppe i tårnet altså) har man fin utsikt, og det er mulig å se Holmenkollen og i klarvær kan man også se Gaustadtoppen.  Mor klatret opp i tårnet, men ikke helt til topps.....

Branntårnet på Elgheia er akkurat lik det som står på Mistberget. Det ble reist sommeren 1939 som et av flere slike tårn i Akershus. Tårnet ble tatt i bruk 3. april 1940, og her var det bevoktning 30 - 40 døgn hver sesong.  Driften ble administrert av Akershus Skogselskap.

På toppen traff vi en hyggelig kar som hentet søppel og fortalte at det var han og en annen lokal ildsjel som "passet på" tårnet i dag.  De drev vedlikehold, skiftet bjelker, beiset og holdet området rundt ryddig.  Hva hadde Norge vært uten alle disse fantastiske lokale heltene?

Været var strålende og vi hygget oss med matpakkelunsj og termoskaffe før vi gikk raskt ned igjen. Totalt var turen på 9 km og betegnet som middels.  

På vei opp branntårnet på Elgheia

Nesten på toppen

På vei ned igjen

Nok en fin topptur - den 5. i rekken.  

5 DOWN...... 5 TO GO.....

Filtvet

Vi skulle vanne blomster i Asker, og været var så der...  regn og sol .... så vi bestemte oss for å fortsette kjøreturen utover Hurumlandet.  Målet var lunsj på Villa Malla på Filtvet - et sted vi hadde hørt mye om, men aldri besøkt.

Villa Malla er et nydelig sted helt nede i vannkanten med deilig hvit sandstrand, båthavn og heliport, store terrasser ute og stor restaurant inne.  Her er det dekket middelhavsbuffet til lunsj hver dag, og vi nøt masse grønnsaker med deilige smaker og koste oss skikkelig en vanlig tirsdag.  

Rett ved siden av ligger Filtvet Fyr, en kulturhistorisk perle som vedlikeholdes og drives av lokale ildsjeler.  Fyret ble automatisert i 1985 og erstattet med en betongsøyle, men Filtvet Fyrs Venner har stått på, og i 1997 ble fyret fredet som "et kulturminne av nasjonal verdi" og den gamle fyrlykten står fremdeles i det lille rommet på taket.  I dag er det et lite fyrmuseum i 1. etasje og de andre etasjene benyttes til kunstutstillinger, små møter og konserter etc.  Vi traff en hyggelig og engasjert dame som mer enn gjerne fortalte historien.  Interessant og ukjent for oss landkrabber....

Filtvetfyrselfie

Selvbetjent kasse for inngangspenger (kr. 20,- pr. person)

Den gamle fyrlykten.....  

.... og den nye

Etter påfyll av alle sorter, kjørte vi Oslofjordtunnellen til Drøbak og "raka vägen" hjem.  Fin dag.

Røros

Etter noen dagers intenst malerarbeid på hytta (maling av begge ganger), hadde vi behov for en utflukt, og lørdag tok vi turen til Røros.  Vi har vært på Røros mange ganger, men det er alltid spesielt å komme tilbake til denne rare byen på fjellet med sin berømte kirke, sine slagghauger og Norges eneste ørken.....

Røros blir ofte kalt bergstaden på grunn av sin historie med gruvedrift som startet på 1700-tallet. Mange av de gamle husene fra 1800-tallet står fortsatt, og her er det både boliger, butikker og kafeer. Røros har siden 1980 vært på UNESCOs liste over verdensarv.

Det er umulig å være på Røros uten å tenke på Johan Falkbergets bøker om livet i gruvene og Liv Ullmann i rollen som Ann Magritt i filmen fra boken ved samme navn. Hvilket enormt slik under karrige kår i svært barsk natur....  Noe ganske annet enn turisme, artige butikker med designklær, keramikkverksteder og så kirken da.  Vi måtte jo innom den nå også.  Innvendig er den nyoppusset og fin i lyse blå farger, og for noen uker siden fikk den besøk av Berliner Philarmoniker med sin berømte og blide dirigent Sir Simon Rattle.  Det var en uforglemmelig konsert og Røros-reklame som ble overført til mange land, og som gikk på TV to ganger samme dag.  Bloggeren satt klistret til TV begge gangene...  Veldig flott!!!

Vi har vært i museene tidligere, så vi droppet dette denne gang.  Istedet hygget vi oss med deilig lunsj på en av Røros' mange koselige kafeer.  God mat og god service.  

Litt shopping ble det også, men hva vi kjøpte må være en hemmelighet.....

Rørosselfie

Ikke visste vi at Norges første nasjonale valg i 1814 ble avholdt i Røros Kirke.  

Norges første valgkirke

Hovedgaten med kirketårnet i bakgrunnen