Bikini Mixer

Endelig en god nyhet på bikinifronten for kvinner i alle aldre og fasonger. Victoria Secret lanserer "The Bikini Mixer" slik at ALLE kvinner kan se fantastiske ut på stranden. Du kan mikse alle utgaver i overdeler og truser mot hverandre, i forskjellige størrelser og farger og mønstre. Endelig kan enhver kvinne få en bikini som passer egen kropp.

Og trenden i sommer er glade farger og leopard-mønster.

Her er kun et like utvalg av modeller. Vil du vite mer, gå inn på nettsidene til www.victoriassecret.com.

Må være det fantastiske påskeværet som inspirerer meg til å skrive om bikini allerede i april....

Vann til elefantene

Vi er tydeligvis inne inne i en filmstim for tiden. I går så vi "Vann til elefantene" - nok en filmatisering av en bok som har ligget på bestselgerlisten til New York Times. Boken med samme navn som filmen er skrevet av Sara Gruen og ble utgitt i 2006. Ingen av oss hadde lest boken.

Filmen handler om forbudt kjærlighet, og kan til tider virke klissete. Men den var nydelig også - ikke minst takket være hovedpersonene Marlena, spilt av Reese Witherspoon og Jacob, spilt av Robert Pattinson.

Veterinærstudenten Jacob (av polsk opprinnelse) blir satt på bar bakke da begge foreldrene dør i en bilulykke. Økonomisk ruinert hopper han på et tilfeldig tog som viser seg å romme et omreisende sirkus. Han får jobb på sirkuset, møter sirkusprinsessen Marlena og romansen blomstrer. Problemet er bare at Marlena er gift med sirkusets direktør August, en tyrannisk og meget farlig mann som leder ved frykt.

Etter å ha tenkt og snakket litt om filmen, er vi enige om at det var en koselig film. Den handler først og fremst om kjærlighet, ikke bare mellom mann og kvinne, men også kjærligheten til familien og til dyrene. Den viste også sider av det amerikanske samfunnet på 1930-tallet med den store depresjonen og forbudstiden.

- Og moralen.... ?? ja, det må bli "den som leder ved frykt faller til slutt for eget grep."

Og så var det happy ending !!!

Masooma

Jeg er guide for Masooma - en ren fornøyelse. Masooma er en ung kvinne fra Afghanistan som bor i Norge sammen med sin mann og sønn på to år. Masooma er intelligent, ambisiøs, lærevillig, søt og hyggelig. Vi har hatt mange fine norsktimer sammen.

Nå er våren kommet, og i dag gikk vi en tur rundt Nordbytjernet. Jeg hadde med varm saft på termos og noen kjeks, så vi tok en liten rast underveis.

Karin og Masooma

Masooma fikk vite at jeg hadde hatt fødselsdag i går, og da vi kom tilbake til Jessheim føk hun inn i en blomsterbutikk og kom tilbake med en stor, flott plante til meg. Veldig omtenksomt og rørende. Jeg satte stor pris på det.

Masooma kommer til å nå langt. Hun har alt som skal til.

Kylian - WildFlowers

Magisk, mystisk og intenst vakker. Sånn kan lett en kveld med Jiří Kylián fortone seg. Dansen ble aldri den samme etter at den tsjekkiske koreografen entret dansescenen.

Dette må bare oppleves.
Vårt Land

Dansehistorie så det suser.
Aftenposten

«Wild Flowers» holder skyhøy kvalitet, og har stor emosjonell dybde.
Dagbladet

Ja, det var en meget spesiell ballettforestilling på operaen. Dalia og jeg hygget oss. Det er både artig og utviklende å se helt nye kulturelle utrykk. Stor takk til Dalia som tok initiativ til denne opplevelsen.

Tatiana de Rosnay

Nå har jeg også lest Tatiana de Rosnay's siste bok "Bumerang". Jeg sier som anmelderen som ga terningkast 6 i Trønderavisa: "Dette er en nydelig kremfarget roman av feelgoodtypen. Mine hjerteligste anbefalinger......"

Tatiana de Rosnay signerer bøker på Oslo Bokfestival 2010.

Fotograf Karin Berntsen

Saras nøkkel

For ett år siden leste jeg den nydelige og gripende boken "Saras Nøkkel" av Tatiana de Rosnay. Dette er en rystende roman som kaster lys over fransk politis brutale behandling av sine egne jøder i 1942. Som kveg ble de samlet på Vel d'Hiv (velodrome) i Paris før familiene ble skilt, sendt til konsentrasjonsleire og senere til Auschwitz. Dette er en skamplett i fransk krigshistorie og delvis ukjent i dag. Historien er gjort levende igjen gjennom Tatiana de Rosnays mesterlige roman.

Boken handler om 10 år gamle Sara som låser sin lillebror inne i et skap da politiet kommer for å arrestere familien 16. juli 1942. Hun legger nøkkelen i lommen, overbevist om at hun vil være tilbake om noen timer. Men timene blir døgn, og Saras desperasjon vokser.....

I anledning 60-års dagen for Vel d'Hiv i 2002 blir journalisten Julia Jarmond bedt om å skrive en artikkel om denne svarte dagen i Frankrikes historie. Hun snubler over Saras familiehistorie, og blir besatt av å finne sannheten. Samtidig blir det en reise i eget liv hvor hun tvinges til å ta alvorlige avgjørelser.

Saras nøkkel er en gripende roman som man ikke glemmer. Den tar opp tabuer og fornektelse rundt en smertelig episode i Europas historie. Boken lå hele 90 uker på New York Times bestselgerliste. Les den!

I 1995 ba Frankrikes President Jaques Chirac jødene om unnskyldning for den rolle fransk politi og tjenestemenn hadde i Vel d'Hiv 16. juli 1942.

http://youtu.be/tUIaOScAMOs

Nå er boken blitt film. Vi så den i går, og ble ikke skuffet. Julia Jarmond spilles av Kristin Scott Thomas som vi husker fra "Den engelske pasienten". En vakker og typisk fransk film hvor man går tett inn på menneskene. En film som beveger en slik at tårene kjennes i øyekroken.

Høsten 2010 var jeg så heldig å få en kort prat med forfatteren Tatiana de Rosnay på Oslo Bokfestival. Hun signerte sin nye bok "Boomerang". Den har jeg ikke fått lest enda, men skal gjøre det.

Til slutt litt om Tatiana de Rosnay: Født i 1961, engelsk, russisk og fransk bakgrunn, bor i Paris, forfatter, redaktør og journalist.

Drømmekjøkkenet

Våren kan gi så mange utslag. For oss ble det nytt kjøkken - Drømmekjøkkenet!

Jeg skulle bare male vinduskarmen inne og ba Arild kjøpe en boks med blank maling. Det gjorde han riktignok, men jeg fikk ikke lov til å male før vi hadde fått nytt kjøkken......

Nå er det ikke så uoverveid som det kan høres ut. Det har stått på prosjektlisten vår i over ett år, men det er et stort (og dyrt) prosjekt som vi (spesielt jeg) har grudd oss til. Tenk å rive ut alt, hakke opp alle flisene på gulv, rive av gammel tapet og gjøre alt klart for montering av splitter nytt kjøkken. Men nå er det bare å sette i gang - det nye kjøkkenet kommer i uke 25 og da må alt være klart.

Etter en prosess de siste to månedene, er vi nå fornøyde med resultatet. Riktignok ble det ikke øy - hus fra 70-tallet er ikke designet for det. Men det ble mange andre finesser som stor kum, induksjonskomfyr og fiffige skap. Dette blir gøy!

Og ute skinner solen!

På Druen i Valhall

May-Brith hadde invitert vinklubben "På Druen" til samling i Valhall. Det var første vinklubb i Valhall etter at Jan gikk bort. Vi savnet Jan!

May-Brith hadde forberedt en flott vinklubb med vanskelige oppgaver og nydelig mat. Selv stilte hun i fargesprakende kjole og røde strømper med hjerter på. Deilig å se ei skikkelig rødstrømpe igen.....

Vi testet viner fra USA, Sør-Afrika og Frankrike som var håndplukket til lammelår. Excellent!

Vertinnen May-Brith


Jan Håkon og Karin


Gunn og Arild



3 Gratier

God (gammel) årgang

Underlige ting skjer. Jeg er med i arrangementskomiteen for 45-års jubileum på Eidsvoll Landsgymnas. I den forbindelse har det vært mye leting etter mailadresser. En av dem vi har brukt mye tid på å spore opp er Kari Kent Olsen (nå Østlie). Tilslutt lyktes vi, og invitasjon ble sendt. Stor var min overraskelse da jeg raskt mottok en lang og hyggelig mail fra Kari. Hun opplyste at hun tilfeldigvis var kommet over Karin og Arilds blogg da hun lette etter noe annet på nettet. Hun opplyste også at hun hadde fulgt med på våre reiser og aktiviteter utover høsten 2010. Nå ville hun gjerne at vi skulle treffes igjen (... etter 45 år...) sammen med Bjørg. Bjørg var i gymnastiden en meget nær venninne og hybelnabo. Kari bor i Lørenskog og Bjørg i Sør-Odal. Kløfta er midt mellom, så jeg inviterte damene til middag og mimring i går kveld.

Det ble en hyggelig kveld med mye oppdatering, god mat og litt vin. Skravla gikk og plutselig var kvelden over. Da Bjørg kom hjem til Sør-Odal kl. 00.30 tikket den første SMS inn, og vi fortsatte SMS-kommunikasjonen nok et par timer inn i natten. Vi hadde nemlig ikke fått snakket om alt......

Karin



Kari


Bjørg











Ganske rart å mimre fra 60-tallet. Vi var første generasjon kvinner som fikk ta del i det nye utdannelssamfunnet Norge og den første generasjon kvinner som stormet ut i arbeidslivet på 70-tallet. Vi er generasjonen som har kjempet frem utallige av de goder som alle i dag tar for gitt: selvbestemt abort, barnehageplass til alle, god svangerskapspermisjon for kvinner og pappapermisjon, kvinner i politikken og i ledende stillinger. Intet av dette var selvfølgelig da vi sto på terskelen til voksenlivet i 60-årene.

Det er hyggelig å notere at det har gått bra i livet (så vidt vi vet) for bondestudentene fra Eidsvoll Landsgymnas Russ 1966. Det var en sterk årgang!

- Og damene ser fortsatt ut akkurat slik de gjorde i 1966. Kari har til og med samme frisyre.

Statsbesøk fra Litauen

Vi skulle bare en liten tur til byen for å levere pelsen til sommerlagring og rense diamantsmykkene (det høres skikkelig blæ... ut, men det var faktisk det vi skulle), og så hørte vi musikk fra Egertorget.

Det viste seg å være Statsbesøk fra Litauen, og Forsvaret og Garden sto oppstilt oppover Karl Johan. President Dalia Grybauskait var på besøk, og hun og Kronprins Haakon kom kjørende..



Vi bestemte oss for å rusle opp til Slottet og se på velkomstsermonien. Det er staselig å se Garden og øvrige forsvarsgrener med musikkorps i en slik anledning. Tydelig at de har trent på forhånd, for her var det presisjon.



Noen kjendiser så vi også,- bl.a. Oslos ordfører og Se og Hørs hoffreporter.... + noen regjeringsmedlemmer. Vi så selvsagt de kongelige også. Sonja i lilla drakt, Mette Marit i sort og Litauens president i noe udefinerbart blågrått. Kongen og Kronprinsen var stilige i uniform.







Etter sermonien marsjerte alle uniformerte nedover Karl Johan, og vi marsjerte ved siden av ned til Torkildsen for avlevering av pels og videre til Oslo Diamantsenter for rensing. Det siste besøket ble en dyr affære da jeg falt for fristelsen til å kjøpe ørepynt med stener i samme størrelse som ringen og halsgropkjedet. "Jeg synes du skal kjøpe disse! Slå til nå!", sa Arild. Det er mann som forstår seg på en kvinnes ønsker det.....

Så spiste vi lunsj i byen før vi tok toget hjem. Sånn kan bare de "tilbaketrukne" gjøre. Ganske hyggelig faktisk.

Opera og musikk i Wien

Første musikkopplevelse var operaforestillingen "Arabella" av Richard Strauss - en hittil ukjent opera for oss begge.

Wiener Staatsoper


Handlingen var kjærlighet med forviklinger med happy ending. Jeg må si at musikken var vanskelig og litt utilgjengelig, men sangerne var flotte.

I rollen som Arabella hørte vi en finsk sopran ved navn Camilla Nylund....

Camilla Nylund som Arabella


... og hennes frier Mandryke ble sunget av danske Bo Skovhus.

I pausen nøt vi et glass hvitvin og kanapeer, og etter forestillingen var vi på Cafe Opera og tok en liten snack mens vi lot inntrykkene synke inn. Veldig hyggelig.

Bo Skovhus som Mandryke



Så var turen kommet til konsert med Wiener Symphoniker i Musikverein. Jeg må si at vi følte oss litt "noble" da vi steg inn i dette ærverdige hus som vi har sett på TV hver 1. januar i alle år. Og det er vakkert der inne selv uten blomsterdekorasjonene fra San Remo.

Konserten startet imidlertid litt trist. Den opprinnelige dirigenten døde 15. mars 2011, og Bertrand de Billy hadde overtatt dirigentjobben på kort varsel. Orkestret åpnet med "Mauerische Trauermusik" og uten dirigent. Deretter var det ett minutts stillhet til ære for den døde dirigenen.

Musikverein


Så kom den livlige Bertrand de Billy på banen og konserten startet. Det var musikk av Carl Maria von Weber, Sergej Prokofjew og Antonin Dvorak. En ung solist ved navn Leonidas Kavakos fikk varm applaus og måtte ta et ekstra nummer.

Det var en strålende musikalsk aften med nydelig musikk. Dette vil jeg huske lenge.

Dirigent Bertrand de Billy



Siste kvelden var det musikk og sang i den letter sjanger - nemlig musicalen "Ich war noch niemals in New York" med sangene til Udo Jürgens. Udo hadde kjempesuksess med sine slangere og vi husker alle "Mit 66 Jahren fängt das Leben an" ("Når jeg blir 66" med Wenche Myhre i Norge).

Her var sang, dans, kostymer, kulisser og fart i massevis.



Vi hadde forhåndsbestilt snitter med laks og hvitvin til pausen, og dette sto klart til "Berntser".






Vi storkoste oss med gamle slagere, og følte oss minst 20 år yngre..... Nok en flott aften.



Billetter til opera, konserter og teater i Wien bør bestilles god tid i forveien. Vi bestilte billettene hos www.classicticket.com . Billettene til Musikverein og Raimund Teater hentet vi hos Classic Ticket på Karlzplatz 1 i Wien, mens operabillettene ble hentet i operaen 30 minutter før forestillingen. Alle billettene lå klare i konvolutter med vårt navn. Dette fungerte utmerket.