Det grønne Selskab (DgS)

Tirsdag for en uke siden (25. oktober) var det nytt møte i Det grønne Selskab. Tema for denne kvelden var "Hva er det med grekerne; hva skjer med Hellas".

Komiteen hadde fått fatt i Sverre Stub (ambassadør i Hellas, men nå tiltrådt som hovedkoordinator for det norske formannskapet i Barentsrådet 2011-2013) og sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR.

Sverre Stub innledet med et kort historisk tilbakeblikk, reflekterte over det moderne Hellas og hvordan grekerne møter dagens utfordringer. Den situasjonen Hellas er i idag har de opplevd flere ganger tidligere og blitt "reddet" av andre land, så dette kan også "ligge bak" til at grekerne regner med at det går bra denne gangen også.

Øystein Dørum dro oss gjennom dagens situasjon i Hellas og øvrige land i europa og hadde fokus på om det "Finnes veier ut av uføret".

Nå i løpet av forrige uke kjenner vi til noen av forslagene bl.a. med betydelig nedskriving av Hellas sin gjeld, styrking av flere europeiske banker samt opprettelsen av fond

(antakelig ikke stort nok) for fremtidige utfordringer.

Det var et veldig engasjerende møte og fremmøtet var også svært godt.

Etter det formelle avsluttet møtet med en gryterett i DnB NORs kantine på Aker Brygge.

Kvinne blant krigsherrer ....

Afghanistans modigste stemme.... heter boken av den afghanske politikeren og aktivisten Malalai Joya. Malalai Joya ble verdenskjent over natten etter å ha fordømt det afghanske parlamentet fra dets egen talerstol for å være fylt med krigsherrer. Mikrofonen hennes ble raskt kuttet, men Joya nektet å trekke uttalelsene tilbake. Hun ble så utvist fra parlamentet, og fra det øyeblikk har hun måttet leve i skul og i konstant frykt for å bli drept.

Boken starter i 1978 da Malalai er fire dager gammel og Sovjet invaderer Afghanistan. Familien hennes måtte flykte, og store deler av barndommen bor de i flyktningeleirer i Iran og Pakistan. Allerede som tenåring ble hun politisk aktivist, og mot slutten av 90-tallet flyttet hun tilbake til Afghanistan. Under Talibans trussel drev hun en helsestasjon og skole for piker og kvinner i all hemmelighet.

Boken gir et innblikk i Afghanistans historie fra 1920-tallet og frem til dagens okkuperte Afghanistan. Joya er meget kritisk til USA og NATO's styrker i Afghanistan, og iflg. henne er situasjonen heller blitt verre enn bedre for det afghanske folket. Afghanistan er verdens mest korrupte land, og verdens absolutt største produsent (90 % av verdens opium/heroin) av opium. Det er verdens verste land å bo i for kvinner iflg. rapporter fra FN og barnedødeligheten er meget høy.

Boken er hennes personlige og høyst frittalende anklageskrift, og Malalai Joya omtales som "Afghanistans Aung San Kyi". Er hun en fremtidig fredsprisvinner?

Boken gir et innblikk i mange sider i det afghanske samfunnet og styresettet som sjelden kommer frem i de store medier. Jeg anbefaler boken til alle som vil lære mer om det stakkars landet med en av verdens mest langvarige kriger.

Babycall

I kveld har vi hatt en spesiell filmopplevelse sammen med Alexander. Vi har sett "Babycall",- en psykologisk thriller med Millenium-trilogiens store stjerne Noomi Rapace og Kristoffer Joner i hovedrollene.

Anna og hennes 8 år gamle sønn Anders er på flukt fra Anders sin voldelige far. De flytter til hemmelig adresse i en gigantisk boligblokk. Anna er livredd for at eksmannen skal finne dem, og kjøper en babycall for å passe på Anders mens han sover.

Men merkelige lyder slår inn på babycallen fra andre steder i blokka. Anna overhører det hun tror er mordet på et barn. Samtidig har Anders fått en mystisk, mørkhåret venn som kommer og går som han vil.

Vet den nye vennen noe om lydene i babycallen? Hvorfor er det blod på tegningen til Anders? Er de fremdeles i fare? Filmen reiser mange alvorlige spørsmål og gir et lite glimt inn i et alvorlig sykt sinn.

Vi måtte ha en kopp beroligende te og en samtale rundt kjøkkenbordet da vi kom hjem. Sterk opplevelse.

Kjøkkenmiddag (3)

Denne gang var det Reidun og Øystein som var invitert til kjøkkenmiddag. Marius og Alexander var også hjemme, så det ble litt trangt på kjøkkenet. Middagen ble derfor flyttet til stuen, men bordet var rustikt dekket.

Menyen var enkel: Taco og is m/blåbær og rødvin fra Argentina. Stemningen var god og mange temaer ble drøftet før vi benket oss foran TV for å se kveldens danseduell. Noman gikk ut, og det var vel ventet. Hyggelig kveld!

Reidun og Øystein

Marius og Arild

Karin

Alexander

Den vanskelige integreringen - a never ending story

Jeg har tidligere skrevet om hvor vanskelig det har vært for min flinke afghanske flyktning å få korrekte råd for å komme videre i det norske skolesystemet. Hvis noen tror at dette løste seg etter det første møtet mellom rådgiver på Voksenopplærinen og Masooma og meg, så må de tro om igjen.

Det som skjedde der var at Masooma fikk vite at hun sto på venteliste på Videregående og at hun måtte vente på evt. ledig plass hvis noen andre ikke møtte. Videre skulle rådgiver spørre lærer på Bergenstesten om Masooma kunne delta i undervisningen der, selv om hun egentlig ikke var kvalifisert til dette. Masooma fikk videre beskjed om at hun selv måtte finne frem til barnehager og søke praksisplass der. (Hvorfor dette med barnehager har kommet opp vet ikke jeg. Masooma har aldri ytret ønske om å jobbe i barnehage.)

Hva skjedde så?

Jo! Læreren på Bergenstesten ringte Masooma og sa at han ikke hadde myndighet til å la henne delta i undervisningen. Det måtte rektor beslutte. Hvorfor han ikke selv kunne spørre rektor er en gåte for meg. Masooma søkte praksis i seks barnehager og ventet fortsatt på plass på Videregående.

En ny uke gikk og ingen ting skjedde. Da måtte jeg gripe inn igjen, og denne gang sendte jeg en bestemt mail til rektor på Voksenopplæringen. Svaret kom raskt og Masooma fikk delta i undervisningen på Bergenstesten. Hun fikk pånytt vite, av rektor denne gang, at hun sto på venteliste på Videregående, og at hun bare måtte vente.

Masooma startet på Bergenstesten, og en ny uke gikk uten noen plass på Videregående. Masooma ble mer deprimert og ulykkelig, og jeg tok en telefon til opptakskontoret på Videregående. Der viste det seg at de ikke hadde registrert noen søknad fra henne, så hvor rådgiver og rektor har fått de opplysningene fra kan man jo lure på. På opptakskontoret traff jeg endelig en positiv og handlekraftig dame som sa at hun kunne hjelpe Masooma med plass på engelsk hvis papirene ble sendt inn samme dag (onsdag 28. september) da siste frist for å få delta på høstundervisningen var 1. oktober. Papirene ble skannet og sendt inn, og en time senere ringte damen tilbake og sa at Masooma kunne møte på engelsk på Videregående samme kveld.

Men historien sluttet ikke der. Jeg skrev til rektor og spurte hvor hun hadde fått opplysningene om venteliste fra, men den mailen har jeg aldri fått svar på. Noe skjedde tydeligvis i kulissene, for plutselig ringte NAV til Masooma og sa at de ville trekke henne i lønn hvis hun ikke hadde større aktivitet…. Sukk… Jeg ringte til NAV, og der beklaget de i det minste alt rotet Masooma hadde opplevd. Masooma fikk videre beskjed om å kontakte rådgiver på Voksenopplæringen for å få hjelp til mer aktivitet.

Masooma ringte meg og var lei seg. Jeg spurte om hun ville ha meg med på nok et møte med rådgiver, og det ville hun. Hva kom så ut av det? Jo, den smilende rådgiveren sa at hun ikke hadde forstått at Masooma allerede hadde bestått Norskprøve 3….. (hun er rådgiver på den skolen som Masooma har avlagt prøven på…) og at dette var årsaken til alle misforståelser.

Masooma fikk beskjed om at hun kanskje kunne få en plass i matte etter høstferien og at rådgiver skulle ringe henne igjen. Ny uke fulgte, og ingen ting skjedde. Så ringte Masooma rådgiver igjen, og etter mange forsøk fikk hun endelig tak i den ”blide” damen. Hun kunne fortelle at hun hadde så mye å gjøre at Masooma selv fikk ta kontakt med Videregående ang. matte.

Nå var begeret overfylt. Jeg ringte pånytt NAV og spurte hvem som egentlig har ansvar for at flyktningene får korrekt oppfølging og skolegang. Nå sa de at Masooma hadde nok aktivitet med Bergenstest og engelsk på Videregående og at hun ville opprettholde lønnen sin allikevel. Tonen med NAV var nå konstruktiv, og de har beklaget.

Men på Voksenopplæringen er det ingen som beklager. Hvorfor skal det være så vanskelig? Er rektorer og lærere så opptatt av alltid å ha rett at de ikke kan beklage en feil.

Masooma vil greie seg. Hun er en intelligent dame, men dette har tatt på hennes psykiske helse. Jeg prøver å oppmuntre henne og gi henne konstruktive tilbakemeldinger, men opplever at hun har fått en liten knekk. Hva skjer med alle andre flyktninger som ikke har en ressurssterk og amper guide? Jeg bare spørr……

Er det for lav arbeidsløshet i Norge og for mange som ikke kan jobben sin?

Prosjekt vaskerom

Nytt prosjekt i gang - herr Berntsen er ustoppelig. Nå er det vaskerommet som får en ansiktsløfting, og det blir av vanlig Arild-kvalitet.

Han har lagt nytt tak med downlights, og nå flislegges veggene. Deretter blir det flislegging av gulvet, og til slutt benk,skap og ny tørketrommel.

Tørketrommelen gikk dukken for noen uker siden, og da passet det jo bra med oppussing. Deilig med en handy man, men nå har jeg sagt at han må finne seg en billigere hobby...... Time will show!

Lunsj med Thorbjørg

Thorbjørg er en "gammel" venninne fra tiden på Eidsvoll Landsgymnas. I løpet av de siste 45 årene (!!!) har vi støtt på hverandre noen ganger helt tilfeldig, men ikke opprettet noen kontakt. I fjor var vi imidlertid sammen i Albania, og da treff vi også hennes hyggelige mann Roald.

På 45-års jubileet for noen uker siden traff vi hverandre igjen, og idag hadde vi jentelunsj på Kløftas innekro, Kaffe Dilla.

Vi spiste salat og pratet og pratet i hele tre timer. Helt utrolig hvor mye vi hadde å snakke om. Thorbjørg hadde trukket seg tilbake fra en travel tilværelse i skoleverket for ett år siden, og vi hadde felles utfordringer i vår nye tilværelse. Kanskje blir det flere slike lunsjer?

Litt om Kaffe Dilla til slutt. To energiske damer driver denne kafeen som er møblert med kreti og pleti og serverer gode lunsjretter. Her kan man også få et glass vin, og det arrangeres vise- og litteraturaftener. Ikke et ledig bord var å oppdrive i lunsjtiden, så dette er populært. Artig sted!

Forced Return in Europe

I dag har jeg vært på et interessant seminar i Norges Røde Kors.

Seminaret ble innledet av President i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv. Temaet ovenfor ble deretter belyst fra flere vinkler. Det hele startet med en personlig og meget sterk historie av en afghansk flyktning som først var tvangsutsendt og senere kom tilbake, og nå har fått lovlig opphold. Så fulgte representanter fra UNCHR (FN's høykommisær for flyktninger), Politiets Utlendingstjeneste, City University, London, Sveriges Røde Kors, Norges Røde Kors og uavhengige forskere.

I salen satt over 100 deltakere - fra justisdepartementet, UDI, UNE, PRIO, Norges Flyktningeråd, NOAS, universitetene, ambassadene, Norsk Folkehjelp, Nansen senteret, Røde Kors og andre.

Det var mye informasjon og mange tall. Dette er et tema med mange aspekter. Særlig interessant syntes jeg det var å høre Ole Johan Heir fra Politiets Utlendingstjeneste snakke om hvilket arbeid som gjøres i Norge før flyktninger tvangssendes ut.

En annen meget interessant foredragsholder var Dr. Liza Schuster fra City University, London. Hun driver forskning og snakket om "The social impact of deporation". Vi vet at flyktninger dør på hjemreisen og vi vet at de kan møte tortur og vanskelige forhold ved ankomst til sitt hjemland. Men at et alvorlig problem er at de har lånt penger for å flykte (ikke alltid fra "nice people") og kommer hjem i skam uten mulighet til å betale tilbake, det har jeg aldri tenkt på. Det oppleves som så stor skam å komme tilbake at mange flykter ut igjen med en gang uten en gang å være i kontakt med sin familie.

Norges Røde Kors driver besøkstjenesten ved utlendingsinternatet på Trandum, og vi fikk god informasjon om denne virksomheten både av prosjektleder Marie Stenstadvold og to frivillige. Jeg har lurt på å melde meg til denne tjenesten, men er usikker på om jeg har psyke til å høre om så mange tragiske skjebner. Må tenke litt mer på det. Jeg kjenner flere som er frivillige der, og de forteller at det er en tøff oppgave. Ullensaker Røde Kors fikk ros fra talerstolen for sin assistanse i denne tjenesten.

Dagens seminar inneholdt mye mer, og var meget nyttig i forhold til arbeidet jeg gjør i Flyktningeguiden. Det var også utviklende for meg personlig, og det er interessant å høre mennesker som har et verdensbilde i hodet, og ikke bare lese skandaler på tabloidavisenes forsider, høre "Ola Dunk" eller Fremskrittspartiet...

Og så får man jo et nettverk, og det både viktig og hyggelig.

Joseph Ribkoff

... er et kanadisk klesmerke som føres i Norge av enkelte gode butikker. De har mye pent gå-bort-tøy og et uovertruffent snitt. Mye er sort - ikke min favorittfarge - men av og til har jeg funnet supre klær i dette merket.

Jeg hadde "siklet" på en kjole og prøvd den to ganger i Norge. Kjolen kostet kr. 2.099,-. Så kom jeg på noe lurt. Jeg sjekket nettsiden til Joseph Ribkoff http://www.1ereavenue.com, og der var samme kjole til salgs til kr. 1.475,. Jeg bestilte den umiddelbart og sparte kr. 624,-.

Kjolen kom med fly fra Canada, og jeg ble daglig oppdatert om hvor den befant seg på turen. Etter noen dager sto en hyggelig ung mann fra Posten på døren med pakken. Intet frakttillegg eller toll.

Dette skal jeg gjøre flere ganger.

Og her er kjolen !!!!!

Exit Norefjell

Middagen i går kveld var meget bra. Servicen var upåklagelig,- ja selv kokken kom ut og spurte om vi var fornøyde. Ryktene om de gretne, gamle kjerringene hadde tydelig nådd alle. Hovedretten var nydelig kalvefilet og vinen fra Valpolicella var som fløte. Vi avsluttet kvelden med hyggelig passiar foran peisen i de sorte omgivelsene.

Nedenfor er et lite utvalg av det sorte interiøret. Ja, det var moderne, lekkert og raffinert, men hva gjør det med mennesker å bare være omgitt av sort og grått? Kan det ha noen påvirkning på personalets psykiske helse?

Til slutt noen avsluttende kommentarer:

• Det kom ALDRI noen og redde sengene og vasket badet i går.
• Vi fastholder vår kritikk av service og andre ting nevnt tidligere.
• Vi har bestemt oss for å sende en mail til den gode herr Stordalen og fortelle om våre opplevelser.  Dette kan han da umulig være bekjent av.

Og neste tur blir antakelig til Cinque Terre i Italia i 2012.  Men først blir det lutefisk i desember 2011.

Ut på tur....

Vi våknet til praktfullt høstvær her på Norefjell. Snøen fra søndag lå fortsatt i åsene og solen skinte fra skyfri himmel.

Vi pakket sekken med termos og kjeks og la ut på tur. Så utrolig deilig med frisk luft og en liten rast underveis. Men det er kliss vått under snølaget, og vi "plumpet" stadig vekk ned i gjørme og myr. Men pytt... er man på tur, så er man på tur. Vi storkoste oss og snakket om hvor heldige vi er som har muligheten til å ta noen dager sammen på denne måten. Hvorfor gjør ikke menn det?

Etter tre timer på tur, gledet vi oss til lunsj. Men det ble en gedigen nedtur. Det var buffetlunsj idag med dårlig salatbar, dårlige varmretter (noe kjøtt og fisk som svømte i noe saus) og dårlige desserter (puddinguglemeie...) Til og med den kalde ølen vi hadde gledet oss til etter turen var "dau" og lunken.

Vi fortalte servitøren hva vi mente, og at hun burde fortelle dette til kjøkkenet. Etter noen minutter kom hun tilbake til oss med flotte desserter delikat dandert på tallerken og med deilig skogsbærkompott til. I tillegg kom hun med en ekstra karaffel vann med sitronskriver i.....

Sånn skal det gjøres! Vi ble straks i bedre humør og ga henne ros for vel utført arbeid.

Men,- og det er et men... det er tydelig at det spares på personalet her. Trist at et så lekkert hotell skjemmes av dårlig ledelse, slumsete service fra dårlig trent personale og dårlig mat.

Nå er kl. 16:30 og fortsatt har ingen vært her og redd sengen.... kommer antakelig ingen heller.....

Skal dette hotellet overleve, så må det skjerpings til!

Nå er ikke vi gretne, gamle kjerringer, så vi koser oss og nyter fasilitetene. Men neste år vil vi prøve noe annet.

Og så håper vi på en deilig middag i kveld!

Quality Spa & Resort Norefjell

Mor er på høstens Spa-tur med gode venninner - denne gang falt valget på Quality Spa & Resort Norefjell. Vi hadde lest og hørt mye godt om dette stedet, og det meste stemmer.

Vi har kost oss i svømmebasseng, badstue og boblebad både ute og inne i tillegg til ansiktsbehandlinger og deilige måltider.

Vi nyter hvert minutt med egenpleie og gode samtaler, men må allikevel gi noen spark til den gode herr Stordalen. Skal du kalle dette stedet Spa & Resort, så må følgende på plass:

• Badekåpe og tøfler på rommet
• Body lotion på badet
• Shampoo og balsam på badet (ikke såpedispenser.....)
• Vennlig service av velpleid personale i Spa-avdelingen

Og så må noen merkelige regler om bruk av boblebad i Spa kun de dagene man har behandling endres. 

Vi irriterte oss også over at vi ikke fikk brukernavn og passord til internett automatisk ved innsjekk.   Dette måtte vi etterspørre.  Det er ikke slik du blir rik Petter!

Vi gir imidlertid ros til den flinke damen fra Estland som utførte deilige ansiktsbehandlinger og snakket et nydelig engelsk.  Tenk at man må beherske engelsk for å få ansiktsbehandling i den norske fjellheimen....Verden er blitt rar.

Interiøret er lekkert og supermoderne,- her alt sort, grått og mørk lilla. Tror jeg hadde blitt deprimert av å jobbe i disse omgivelsene. Nedenfor er et lite glimt fra mitt rom. Døm selv!

Vi fikk deilig lunsj ved ankomst og tre retters middag servert av en meget hyggelig svensk jente. Etterpå koste vi oss foran peisen i det sorte oppholdsrommet ved resepsjonen. Meget merkelig med alle disse sorte veggene.... hvem har funnet på at dette er trendy?

Vi rike har det godt!  God natt!

Barnepiken

Fra bok til film ... er boken god, er filmen som regel det også. Dette var en god film.

Barnepiken er en alvorlig, men underholdende film om rasisme i USA på 1960-tallet.

En rekke slående situasjoner avslører den nonchalante og tankeløse rasismen velstående rike familier utøver mot sine svarte hushjelper, som bare må holde ut, i forvissning om at de kan sparkes når som helst for hva som helst.

En ung, hvit journalist blir imidlertid katalysator for et svart, kvinnelig opprør, i en revolusjonerende åpenhjertig bok.

I rollen som en surrete blondine så vi Jessica Chastain , Bryce Dallas Howard var en velforeningsleder med sans for sadistiske hersketeknikker og Viola Davis var hushjelpen som har fått nok – bare for å nevne noen få.

I fjor leste jeg denne boken da vi kjørte nettopp gjennom Missisippi, og vi har drøftet den i lesesirkelen. Her er både masse humor og episoder som kaller på tårene.

En veldig bra film, syntes vi.

Babettes gjestebud

I kveld har vi vært på Nationaltheatret og sett oppsetningen av Babettes gjestebud basert på Karen Blixens vakre og tankevekkende fortelling. Scenerommet på Amfiscenen var enkelt, og det var kun én skuespiller på scenen.

Thea Stabell i rød kjole og med en krakk og et stearinlys som eneste rekvisitt sørget for å trollbinde sitt publikum. Vi ble sittende som fjetret den drøye timen forestillingen varte. Plutselig var vi i Berlevåg for 125 år siden bare ved hjelp av ordene og fortelleren. Akkurat det slutter aldri å fascinere oss, og nettopp derfor kommer vi til å fortsette å lese og lytte.

Forestillingen har gått for fulle hus, og nå er det ekstraforestillinger. Anbefales til alle som er interessert i litteratur generelt og Karen Blixen spesielt. En flott kveld på vakre Nationaltheatret.

Romeriksutstillingen 2011

I dag tok Masooma og jeg turen til Lørenskog Hus for å se Romeriksutstillingen 2011. Dette er en årlig begivenhet, og utstillingen er et samarbeid mellom Lørenskog Kunstforening og Ullensaker Kunstforening.

Her var maleri, tegning, grafikk, foto og skulptur. Hyggelig å finne bilder av flere kjente, se nedenfor.

Det var litt av hvert å se. Masooma likte best et skikkelig bonderomantisk bilde av en gammel seter med fossefall og fjell. Moro at hun synes bilder fra Norge er vakre.

Utstillingen flyttes til Galleri Jessheim 22. oktober, og anbefales til alle som liker å se på bilder.

"Ramberg i Lofoten" av Anne Marit Fald Gården, Marius og Alexanders formingslærer på Vesong. Legg merke til Masoomas og mine ben - ble litt kreativt faktisk.

"Deja" av min tidligere kollega Kirsten Ekstrøm.

Oslo Rådhus og Nobels Fredssenter

Torsdag var vi på høstens kulturelle aften i Det Grønne Selskab. Dette var saker...

Arrangemenet startet med omvisning i Oslo Rådhus. Vi ble delt inn i to grupper, og vist rundt av meget kunnskapsrike guider som omtalte Rådhuset som Norges mest interessante bygning.

Ja, dette var både interessant, vakkert og spesielt. Rådhuset er tegnet av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Paulsen, og arbeidet startet i 1930-årene. Den 2. verdenskrig forsinket ferdigstillelsen, og først i 1950 ble Oslos nye rådhus offisielt innviet.

Om Rådhuset er spesielt utvendig, så er det enda mer spesielt innvendig. Her er det rikt dekorert av en rekke fremtredende kunstnere som Henrik Sørensen og Alf Rolfsen (Rådhushallen), Axel Revold (Festgalleriet) og Johan Wilhelm Midelfart (Bankettsalen). Edvard Munchs bilde "Liv" dekorerer Munchrommet - det rommet som tidligere ble benyttet til borgerlige vielser.

I tillegg bidro mange andre kjente malere, billedhoggere og kunsthåndverkere, og Rådhuset og omgivelsene fremstår i dag som en storartet eksponent for den samlete kunstneriske evnen i Norge på midten av 1900-tallet.

Alle materialer som er brukt i Rådhuset er norske - marmor fra forskjellige kanter av landet, lysekroner fra Hadeland Glassverk etc.

Vi fikk også en orientering i Bystyresalen hvor Oslos populære ordfører Fabian Stang leder møtene. Her inne dominerer Oslos skytshelgen, St. Halvard.

Bildene nedenfor viser bare et lite snitt av all den flotte kunsten.

Etter omvisningen i Rådhuset spaserte vi til Nobels Fredssenter hvor vi ble mottatt av direktør Bente Eriksen. Hun ga en overordnet orientering, før vi igjen ble delt i to grupper og vist rundt av like kunnskapsrike guider.

Dette er et interessant senter både for voksne og barn. Akkurat nå hadde de en utstilling om Fridtjof Nansen med moderne teknologi laget spesielt for å aktivisere barn. Men like interessant for voksne selvfølgelig.

De har skiftende utstillinger, og hvert år har de utstilling om årets fredsprisvinner som åpnes av prisvinneren 11. desember. Nå ventet de spent på hvem som får prisen i år....

Snart kommer også en utstilling om Afghanistan, og den har jeg tenkt å se sammen med Masooma.

Nobels Fredssenter

Grunnleggeren av Røde Kors, Henri Dynant, fikk Nobels Fredspris i 1901

Etter all kulturen, fikk vi en orientering om Sparebankstiftelsen - en av sponsorene til Nobels Fredssenter - før det var tid for buffetmiddag med orientalske og norske delikatesser.

Dette er det hyggeligste og mest interessante arrangement jeg har vært med på i Det Grønne Selskab hittil. Jeg håper det blir flere kulturaftener med ledsagere fremover.