Jeg har tidligere skrevet om hvor vanskelig det har vært for min flinke afghanske flyktning å få korrekte råd for å komme videre i det norske skolesystemet. Hvis noen tror at dette løste seg etter det første møtet mellom rådgiver på Voksenopplærinen og Masooma og meg, så må de tro om igjen.
Det som skjedde der var at Masooma fikk vite at hun sto på venteliste på Videregående og at hun måtte vente på evt. ledig plass hvis noen andre ikke møtte. Videre skulle rådgiver spørre lærer på Bergenstesten om Masooma kunne delta i undervisningen der, selv om hun egentlig ikke var kvalifisert til dette. Masooma fikk videre beskjed om at hun selv måtte finne frem til barnehager og søke praksisplass der. (Hvorfor dette med barnehager har kommet opp vet ikke jeg. Masooma har aldri ytret ønske om å jobbe i barnehage.)
Hva skjedde så?
Jo! Læreren på Bergenstesten ringte Masooma og sa at han ikke hadde myndighet til å la henne delta i undervisningen. Det måtte rektor beslutte. Hvorfor han ikke selv kunne spørre rektor er en gåte for meg. Masooma søkte praksis i seks barnehager og ventet fortsatt på plass på Videregående.
En ny uke gikk og ingen ting skjedde. Da måtte jeg gripe inn igjen, og denne gang sendte jeg en bestemt mail til rektor på Voksenopplæringen. Svaret kom raskt og Masooma fikk delta i undervisningen på Bergenstesten. Hun fikk pånytt vite, av rektor denne gang, at hun sto på venteliste på Videregående, og at hun bare måtte vente.
Masooma startet på Bergenstesten, og en ny uke gikk uten noen plass på Videregående. Masooma ble mer deprimert og ulykkelig, og jeg tok en telefon til opptakskontoret på Videregående. Der viste det seg at de ikke hadde registrert noen søknad fra henne, så hvor rådgiver og rektor har fått de opplysningene fra kan man jo lure på. På opptakskontoret traff jeg endelig en positiv og handlekraftig dame som sa at hun kunne hjelpe Masooma med plass på engelsk hvis papirene ble sendt inn samme dag (onsdag 28. september) da siste frist for å få delta på høstundervisningen var 1. oktober. Papirene ble skannet og sendt inn, og en time senere ringte damen tilbake og sa at Masooma kunne møte på engelsk på Videregående samme kveld.
Men historien sluttet ikke der. Jeg skrev til rektor og spurte hvor hun hadde fått opplysningene om venteliste fra, men den mailen har jeg aldri fått svar på. Noe skjedde tydeligvis i kulissene, for plutselig ringte NAV til Masooma og sa at de ville trekke henne i lønn hvis hun ikke hadde større aktivitet…. Sukk… Jeg ringte til NAV, og der beklaget de i det minste alt rotet Masooma hadde opplevd. Masooma fikk videre beskjed om å kontakte rådgiver på Voksenopplæringen for å få hjelp til mer aktivitet.
Masooma ringte meg og var lei seg. Jeg spurte om hun ville ha meg med på nok et møte med rådgiver, og det ville hun. Hva kom så ut av det? Jo, den smilende rådgiveren sa at hun ikke hadde forstått at Masooma allerede hadde bestått Norskprøve 3….. (hun er rådgiver på den skolen som Masooma har avlagt prøven på…) og at dette var årsaken til alle misforståelser.
Masooma fikk beskjed om at hun kanskje kunne få en plass i matte etter høstferien og at rådgiver skulle ringe henne igjen. Ny uke fulgte, og ingen ting skjedde. Så ringte Masooma rådgiver igjen, og etter mange forsøk fikk hun endelig tak i den ”blide” damen. Hun kunne fortelle at hun hadde så mye å gjøre at Masooma selv fikk ta kontakt med Videregående ang. matte.
Nå var begeret overfylt. Jeg ringte pånytt NAV og spurte hvem som egentlig har ansvar for at flyktningene får korrekt oppfølging og skolegang. Nå sa de at Masooma hadde nok aktivitet med Bergenstest og engelsk på Videregående og at hun ville opprettholde lønnen sin allikevel. Tonen med NAV var nå konstruktiv, og de har beklaget.
Men på Voksenopplæringen er det ingen som beklager. Hvorfor skal det være så vanskelig? Er rektorer og lærere så opptatt av alltid å ha rett at de ikke kan beklage en feil.
Masooma vil greie seg. Hun er en intelligent dame, men dette har tatt på hennes psykiske helse. Jeg prøver å oppmuntre henne og gi henne konstruktive tilbakemeldinger, men opplever at hun har fått en liten knekk. Hva skjer med alle andre flyktninger som ikke har en ressurssterk og amper guide? Jeg bare spørr……
Er det for lav arbeidsløshet i Norge og for mange som ikke kan jobben sin?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar