Hos Berit i Hallingdal

Ungdommene valgte hjemreise via Aurland, Lærdal og Hemsedal med pitstopp hos Margrethes bror i Hemsedal, mens vi valgte Hallingdal og besøk hos Berit i Vats.  Berit hadde gitt oss kjøreinstruksjoner om å ta veien opp fra Hol og over fjellet til Vats. Det var et godt råd, for her var det flott med snødekte fjell i alle retninger - Hallingskarvet, Lærdalsfjellene, Skarveheimen - og store flotte vann.  Mange lekre hytter å se også. Berit bor øverst i Vats, og hun kjører vanligvis opp fra Ål (ca. 2 mil) og der er et fin asfalt hele veien.

Berit er en gammel bekjent fra tiden på Eidsvoll Landsgymnas for 50 år siden.  Hun gikk i EA, mens jeg gikk i EB, så vi var ikke nærer venninner den gangen.  Kontakten ble gjenopprettet ved russeturen til Albania i 2010, og vi har siden truffet hverandre flere ganger.  Hun var også med på min første dametur til Cinque Terre i 2013.

For to år siden solgte hun sin leilighet i Lørenskog og flyttet tilbake til barndomshjemmet øverst oppe i Hallingdal.  En tøff beslutning, synes jeg, men Berit er glad i fjellet både sommer og vinter, og trives tydeligvis i disse vakre omgivelsene.  Hun har imidlertid "hytte" på Kolbotn (en liten leilighet i datterens hus), så det blir noen turer til sivilisasjonen i løpet av året i tillegg til utenlandsreiser.

Hos Berit traff vi igjen Sidsel, som også var med til Cinque Terre for to år siden, veldig hyggelig. Her var det tre snakkesalige damer, og skravla gikk så husbonden ble helt målløs.

Etter kaffe og kake, tok Berit oss med på en rundtur i sine fjell, og jeg forstår at hun liker fot- og skiturer her.  Hun tok oss opp til sin gamle støl hvor geiter og sauer beitet, og vi gikk en kort tur til en utsiktstopp med varde - snødekte fjell og vakre fjellvann så langt øyet kunne se.... og fint vær!!!

Besøket ble avsluttet med deilig middag (fiskegryte og hjemmebakt foccacia) tilberedt av Sidsel. Et lite glass rødvin ble det på de tre damene også, så da ble det enda livligere.  Vi koste oss skikkelig, og Arild måtte tilslutt rive oss ut av den gode stemningen for å kjøre tilbake til Kløfta.

Vi er heldige som kjenner så mange koselige og gjestfrie mennesker. Tusen takk for stor gjestfrihet Berit.  Vi kommer gjerne tilbake.

Berit med familie....

Den gamle stølen

Tre glade damer

De glade damene med Hallingdalsvidden for sine føtter

Aurlandsdalen

- denne ville og vakre dal som er et av Norges mest besøkte turistmål.  Vi valgte å gå den mest naturskjønne delen av dalen - fra Østerbø til Vassbygdi - en tur på 20 km med mye opp og ned.  Østerbø ligger på 815 m.o.h. og Vassbygdi ved havet.  Det sier seg selv at knærne får hard påkjenning av en slik tur.....

Vi startet altså på Østerbø, og etter få kilometer delte stien seg. Man kunne velge å gå via Bjønnstigen med en bratt stigning opp til 1.000 m.o.h. eller langs elven (1 km lengre).  Det var helt naturlig at ungdommene valgte Bjønnstigen, mens vertsskapet valgte elvefaret.  Det må tilføyes at dette elvefaret byr på mye opp og ned og bratte stup og bekkefar.  Etter 6 km langs elven og 5 km over Bjønnstigen møttes stiene igjen.  Vi nådde møtepunktet ca. 5 minutter før Bjønnstigvandrerne.

Neste attraksjon nå var Vetlahelvete - den største jettegryten i dalen.  Dette var en liten avstikker fra hovedstien, så ungdommene tok den, mens vi fortsatte trofast rett frem.  Noen kilometer lenger fremme slo vi oss ned ved den fossende elven, og der smakte det fortreffelig med matpakke og kaffe. Etter noen minutter dukket også ungdommene opp og slo seg ned sammen med oss.

Vi vandrer med freidig mot....

Langs elven

Lit skummelt her 

Mye stein over alt 

Cathrine spurter ned fra Bjønnstigen

... og her kommer Marius

Fin stil på Margrethe

..... og Alexander

Laget samlet igjen

Lunsj ved elven

Med ny energi innabords fortsatte vi opp og ned og så opp mot den gamle gården Sinjarheim.  Dette var den siste gården som ble fraflyttet i dalen i 1922, men som ble benyttet som støl helt frem til 1964. De siste årene har gården blitt restaurert, og turister oppfordres til å donere penger til restaureringsarbeidet.

Alle gårdene i dalen ble fraflyttet rundt 1900 og de fleste reiste til Amerika.  Det kan man godt forstå når man ser hvordan de må ha slitt for å opprettholde livet i disse utilgjengelige områder.  Herfra gikk det ned og ned til Almen gård og videre mot Vassbygdi.

Mors høyre kne begynte å krangle litt før Sinjarheim, så ved hjelp av to leger kom støttebandasjen på plass.  Det hjalp, og det gikk da fint hele veien.  Vi traff imidlertid mange flere som hadde problemer med knær, og en dame tilbød meg å prøve hennes staver et stykke for å se om det kunne være til hjelp. Det var det.  Stavene tok imot støt i kneet ved nedstigning, så jeg skal kjøpe meg et par sammenleggbare vandringsstaver. Stor takk til den vennlige damen.

Da det var 4 kilometer igjen stakk ungdommene, og vi så dem ikke igjen før Vassbygdi. Der satt de blide og fornøyde og hadde kjøpt cola til oss "sinker".

Storslått natur

Mange fosser

På broen ved Sinjarheim

På tunet på Sinjarheim

Almen gård (godt beskyttet mot ras...)

I Vassbygdi samlet det seg etterhvert en anseelig flokk fjellturister som ventet på bussen tilbake til Østerbø.  Plutselig kuppet den lokale taxidriver forsamlingen med å tilby taxibuss til et visst antall. Far var raskt på pletten og fikk plass til oss seks.  Mulig det kostet noen kroner mer enn med lokalbussen, men da den bussen ankom Østerbø, var vi alle ferdigdusjet og klare for middag.

Etter god middag bestående av champignonsuppe, rensdyrstek og multeformage, ble resten av kvelden tilbrakt på hytten med Arilds "svartkake" og "Pretty Woman" på TV.   

Utrolig koselig tur sammen med de unge, og det virket absolutt som om de syntes det samme.  Hva skal vi finne på til neste jul?  Noe litt mindre fysisk utfordrende kanskje..... 

Avslappet ungdom.....

TUSEN TAKK FOR TUREN

Flåmsbana

Cathrine og Marius ved Kjosfossen

Årets julegave til ungdommen ble realisert i helgen.  Det var en tur til Aurland med overnatting på Østerbø Turisthytte og fottur i Aurlandsdalen fra Østerbø til Vassbygdi.  

Noen av oss (Marius, Cathrine, gemalen og bloggeren) tjuvstartet tidlig på fredag, og åpnet med et pitstopp allerede hos May-Brith på Sokna.  Der ble det servert deilig lunsj med salater og masse godsaker, engasjerte samtaler rundt bordet og masse latter.  Tusen takk May-Brith!!! 

Deretter gjorde vi som fanten og reiste videre, direkte til Flåm nå.  Cathrine hadde bestilt billetter til oss med Flåmsbana t/r Flåm/Myrdal.  Det var fint vær og sol, og utsikten var upåklagelig.  Fra toget så vi deler av den berømte Rallarvegen som vi syklet for noen år siden.  Ved Kjosfossen stoppet toget for et fotostopp og alle strømmet ut.  Dessverre så vi ikke huldra denne gang, mulig det var for mye vann i fossen.  Det bruste og suste og sprutet skikkelig.

Flåmsbana betegnes som en av verdens mest spektakulære togreiser og er en av Norges fremste turistattraksjoner.  Den går gjennom stupbratte fjellvegger, skummende fosser og gjennom 20 tunneller fra Flåm ved Sognefjorden til Myrdal 865 m.o.h. Det tok over 20 år (1923 - 1944) å bygge Flåmsbana hvis formål var å bedre kommunikasjonen mellom fjorden og Bergensbanen.  I dag er banen kun for turister og sykler (som fraktes tilbake til Finse for de som har syklet Rallarvegen.)

En storslagen togtur i noe av det mest dramatiske landskap Norge kan by på.  Vi nøt turen. Tusen takk Cathrine!!!

Rallarvegen

Avgang fra Flåm

På Flåm stasjon

Kjosfossen

Ved Kjosfossen

Vel tilbake i Flåm, gikk ferden direkte til Østerbø hvor Margrethe og Alexander i mellomtiden hadde ankommet. Vi hadde leid en fin hytte med tre soverom og all komfort, så her koste vi oss skikkelig. Neste dag var det ut på tur.

Maridalsvannet/Ullevålseter

I dag tok vi nok en tur vi har snakket om lenge - vi syklet rundt Maridalsvannet pluss opp/ned til Ullevålseter.

Vi startet ved Brekke i Maridalsveien og syklet på en fin grusvei som går ved siden av den trafikerte Maridalsveien.  Like ved Hammeren svingte vi av og syklet ca. 4 km opp til Ullevålseter. Det var bratt oppover hele veien, men desto bedre var det da vi syklet inn på tunet på Ullevålseter i finværet og gemalen kjøpte kaffe og vaffel som vi nøt ute på tunet sammen med mange andre syklister og fotturister.

Plutselig dukket Pål Anders Ullevålseter opp, og han satte straks i gang med rydding og sjauing.  Å drive en turisthytte i marka er sikkert en 24/7 - jobb.

Etter vaffelpausen syklet vi ned de samme 4 km og fortsatte rundt Maridalsvannet til Kjelsås.  Veldig fin sykkeltur med opp og ned, mest grusvei, men litt alfalt et kort stykke da vi måtte ut på Maridalsveien i nordenden av vannet.  Turen ble ca. 20 km og vi ble slitne.  En veldig fin sykkeltur som vi gjerne gjentar.  Sykling er moro!!!

Bloggeren på Ullevålseter

Så langt er det til Dakar....

Pål Anders' premiesamling inne på Ullevålseter

Arild ved Maridalsvannet

Toppturer

Toppturer er noe vi liker.  Hver sommer legger Rendalen Idrettslag opp "TI PÅ TOPP", og vi forsøker å bestige så mange vi rekker.  Denne gang opplevde vi to nye topper, Veslesølen 1126 m og Kletten i Osdalen 906 m.  Beskrivelse av turene ligger på idrettslagets nettside, praktisk og informativt.

For å nå Veslesølen startet vi fra Fiskevollen-veien og gikk stien innover mot Skaret, deretter svingte vi mot Veslesølen og gikk rett opp.  Det var litt stenete, men helt grei tur. På toppen hadde vi nesten like flott utsikt som på selve Sølen,- vi så Sølensjøen, Isteren og Femunden!!

Veslesølen 1126 m

Flott tilbud

På vei til Veslesølen

Etter et par regnværsdager, tittet solen igjen frem på mandag, og vi tok fatt på en ny topptur,- til Kletten i Osdalen denne gang.  Vi kjørte langt og lenge innover Osdalen til Kvernessetra, og her startet stien opp til Kletten.  Her var det bratt gitt, ja rett opp.  Vi steg 300 høydemeter på 2 km og pustet som en hvalross.

På toppen traff vi to andre fjellturister som også jaktet på "TI PÅ TOPP", og det var mannen som skal levere det nye kjøkkenet på hytta.  Fantastisk utsikt også her, til mange topper og store skoger i "dalstrøka innafor."  Veldig fin tur i et helt nytt område.

Vi planlegger noen flere topper utover høsten, men nå er det først Aurlandsdalen sammen med ungdommen.  Vi gleder oss.

Kletten i Osdalen 906 m

Selma

Etter å ha snakket om det i flere år, gjorde vi endelig alvor av å legge turen til Rendalen innom Sunne i Sverige.  Formålet var Selma Lagerløfs hjem Mårbacka, den flotte skulpturparken Rottneros og litt deilig velvære på Selma Spa.

Selma Lagerløf var en usedvanlig kvinne og forfatter med en sterk sosial samvittighet. Hun fikk Nobel-prisen i litteratur i 1909 og var den første svenske kvinne i Svenska Akademien (stol nr. 7), og hun engasjerte seg sterkt for kvinners stemmerett.

Selma Lagerløf ble født på Mårbacka i Värmland, og hun sa selv at hennes livs mest ulykkelige dag var da Mårbacka og alt inventaret gikk på auksjon etter farens uheldige transaksjoner.  Hun bestemte seg for å kjøpe tilbake Mårbacka, og etterhvert som hun fikk store inntekter fra sitt forfatterskap, greide hun det.  Senere bygde hun ut Mårbacka til det herregårdshuset vi ser i dag.  Hun hadde mange familier i arbeid, og de store inntektene fra hennes bøker bidro til at hun kunne det selv om jordbruket gikk i underskudd.

Vi var med på en guidet tur inne i huset som står slik det var da Selma Lagerløf døde her i 1940. Veldig interessant å bli oppdatert på denne store svenske forfatteren.

Mårbacka

Nils Holgersson (Karins) underbara resa genom Sverige

Vakker hage på Mårbacka

Vi fortsatte vår oppdatering i svensk kultur på herregården og skulpturparken Rottneros, Sagaens Ekeby i Selma Lagerløs "Gøsta Berlings Saga". Den gamle herregården brant i 1929, men eieren Svante Påhlsson gjenoppbygde gården og anla en stor blomster- og skulpturpark ned mot den vakre innsjøen Fryken.

Parken var kjempediger, og vi ruslet rundt og bare koste oss i det vakre sommerværet.  Det er masse skulpturer her, det meste svært tradisjonelt.  De store blomsterbeddene bar litt preg av for få gartnere....  men bevares, det var mye flott.

Rottneros

Etter det kulturelle påfyllet, sjekket vi inn på Selma Spa hvor vi hadde bestilt rom for en natt.  Her slappet vi av med en øl på terrassen og vakker utsikt utover Fryken før vi avsluttet dagen med grillmiddag.

Neste dag ble startet med vann-aerobic og påfølgende massasje for fruen, mens gemalen bare koste seg i omgivelsene.

Selma Spa var et hyggelig sted, men noe overpriset i forhold til service og kvalitet.  Stedet manglet "det lille ekstra" som man forventer på et Spa Hotell.  Nå har vi vært på mange av Stordalens Spa-hotell, og vi opplever det samme over alt - for liten betjening, mat litt under forventning og tilfeldig service.  Er vi bortskjemte eller sparer Stordalen for mye penger?

Utsikt fra Selma Spa

Totalt sett en koselig tur i fint vær, og vi fortsatte turen nordover i de svenske skoger til vårt Chateau Magnifique i Norge.  

Sånn går no dagan......

Det er dårlig sommer ja, men vi koser oss da litt allikevel.  I går tok vi en fin sykkeltur rundt Råsjøen i Romeriksåsen.  Da vi kjørte dit kom det et regnskyll og torden, men da vi startet sykkelturen var det fint.  Vi syklet 2 mil opp og ned rundt sjøen i solskinn, og da vi kom ned til bilen igjen, kom regnet. Snakk om griseflaks.

Merkelig stille og rolig i marka nå bortsett fra masse kuer (kviger), sauer og hester på beite. Vi møtte kun 2 andre syklister og et par militærjeeper med glade mannfolk....  

Vel hjemme i 18:00-tiden ble det rask middag med ovenstekt laks (tok på litt rosmarin i går), safranris, salat bestående av isbergsalat, agurk, små tomater, soltørkede tomater, oliven, rødløk og croutonger og en liten saus av kesam med urter - både smakfullt og delikat.  

Råsjøen rundt

En liten rast og selfie

God mandag !

Begynner dette å bli en matblogg??? Nei da, det er bare så morsomt å ta bilder av maten.  Nedenfor er en annen enkel middag etter tips fra min gode venninne Bente.  Takk Bente!!!  Røket ørrett, kokte poteter med litt smør og grovsalt på, avocado i skiver og rømme med urter.  Vi laget en liten salat til vi Bente!   Nydelig, sunn og rask sommermat.

Middag a la Bente

Ja, og så er mor blitt en "racer" på brødbaking.  I det siste har hun forsøkt forskjellige sorter, og søndag var turen kommet til foccacia.  Ungdommene kom hjem fra Frankrike, og bloggeren med ektemann stilte med lunsj bestående av hjemmelaget fiskesuppe og foccacia med soltørket tomat og oliven.  Veldig godt brød, og en del av det ligger nå i fryseren.  Ja, god fiskesuppe også, men neste gang skal jeg bruke kremfløte istedet for matfløte (og ørlite safran vil sette en fin farge).

Jeg tror ungdommene koste seg.

Foccacia med soltørkede tomater og oliven

I morgen legger vi ut på nye små sommereventyr, men det blir en annen historie.

Her er et bilde av de glade gullgutter Alexander og Marius og gulljenta Margrethe på Mont Ventoux etter å ha syklet 17000 høydemeter og 73 mil over Alpene fra Annecy til Mont Ventoux.   Utrolig spreke ungdommer!!!