Aurlandsdalen

- denne ville og vakre dal som er et av Norges mest besøkte turistmål.  Vi valgte å gå den mest naturskjønne delen av dalen - fra Østerbø til Vassbygdi - en tur på 20 km med mye opp og ned.  Østerbø ligger på 815 m.o.h. og Vassbygdi ved havet.  Det sier seg selv at knærne får hard påkjenning av en slik tur.....

Vi startet altså på Østerbø, og etter få kilometer delte stien seg. Man kunne velge å gå via Bjønnstigen med en bratt stigning opp til 1.000 m.o.h. eller langs elven (1 km lengre).  Det var helt naturlig at ungdommene valgte Bjønnstigen, mens vertsskapet valgte elvefaret.  Det må tilføyes at dette elvefaret byr på mye opp og ned og bratte stup og bekkefar.  Etter 6 km langs elven og 5 km over Bjønnstigen møttes stiene igjen.  Vi nådde møtepunktet ca. 5 minutter før Bjønnstigvandrerne.

Neste attraksjon nå var Vetlahelvete - den største jettegryten i dalen.  Dette var en liten avstikker fra hovedstien, så ungdommene tok den, mens vi fortsatte trofast rett frem.  Noen kilometer lenger fremme slo vi oss ned ved den fossende elven, og der smakte det fortreffelig med matpakke og kaffe. Etter noen minutter dukket også ungdommene opp og slo seg ned sammen med oss.

Vi vandrer med freidig mot....

Langs elven

Lit skummelt her 

Mye stein over alt 

Cathrine spurter ned fra Bjønnstigen

... og her kommer Marius

Fin stil på Margrethe

..... og Alexander

Laget samlet igjen

Lunsj ved elven

Med ny energi innabords fortsatte vi opp og ned og så opp mot den gamle gården Sinjarheim.  Dette var den siste gården som ble fraflyttet i dalen i 1922, men som ble benyttet som støl helt frem til 1964. De siste årene har gården blitt restaurert, og turister oppfordres til å donere penger til restaureringsarbeidet.

Alle gårdene i dalen ble fraflyttet rundt 1900 og de fleste reiste til Amerika.  Det kan man godt forstå når man ser hvordan de må ha slitt for å opprettholde livet i disse utilgjengelige områder.  Herfra gikk det ned og ned til Almen gård og videre mot Vassbygdi.

Mors høyre kne begynte å krangle litt før Sinjarheim, så ved hjelp av to leger kom støttebandasjen på plass.  Det hjalp, og det gikk da fint hele veien.  Vi traff imidlertid mange flere som hadde problemer med knær, og en dame tilbød meg å prøve hennes staver et stykke for å se om det kunne være til hjelp. Det var det.  Stavene tok imot støt i kneet ved nedstigning, så jeg skal kjøpe meg et par sammenleggbare vandringsstaver. Stor takk til den vennlige damen.

Da det var 4 kilometer igjen stakk ungdommene, og vi så dem ikke igjen før Vassbygdi. Der satt de blide og fornøyde og hadde kjøpt cola til oss "sinker".

Storslått natur

Mange fosser

På broen ved Sinjarheim

På tunet på Sinjarheim

Almen gård (godt beskyttet mot ras...)

I Vassbygdi samlet det seg etterhvert en anseelig flokk fjellturister som ventet på bussen tilbake til Østerbø.  Plutselig kuppet den lokale taxidriver forsamlingen med å tilby taxibuss til et visst antall. Far var raskt på pletten og fikk plass til oss seks.  Mulig det kostet noen kroner mer enn med lokalbussen, men da den bussen ankom Østerbø, var vi alle ferdigdusjet og klare for middag.

Etter god middag bestående av champignonsuppe, rensdyrstek og multeformage, ble resten av kvelden tilbrakt på hytten med Arilds "svartkake" og "Pretty Woman" på TV.   

Utrolig koselig tur sammen med de unge, og det virket absolutt som om de syntes det samme.  Hva skal vi finne på til neste jul?  Noe litt mindre fysisk utfordrende kanskje..... 

Avslappet ungdom.....

TUSEN TAKK FOR TUREN