RECITO høsten 2015

Onsdag 25. november 2015 hos Hilde

Det var en svært spesiell bok vi drøftet denne gang - "Ensomheten i Lydia Ernemanns liv" av Rune Christiansen.  

Lydia vokste opp som eneste barn på et småbruk nord i Jämtland med svært spesielle foreldre.  Hun utdannet seg til veterinær og flyttet til Skåne og senere til et lite tettsted i Norge.  Vi følger hennes voksne liv som veterinær på landsbygda i Norge  og hennes tilsynelatende enkle tilværelse.  Hun har liten kontakt med foreldrene, og enda mindre blir det med faren etter at moren dør.

Dette var en bemerkelsesverdig bok som alle hadde lest med stor interesse.  Alle kjente seg igjen i den hverdagslige historien som i utgangspunktet var enkel, men kanskje ikke så enkel allikevel.... Hva skulte seg egentlig mellom linjene?  Hva var det vi aldri fikk vite? 

Glimrende språk og lettleselig,- så ha da også Rune Christiansen fått BRAGE-prisen for denne boken. Les den gjerne.

Torsdag 22. oktober 2015 hos Karin

Nok en klassiker ble drøftet- "Drep ikke en sangfugl" av Harper Lee.  Boken kom ut første gang i 1961 og ble en bestselger over natten. Den har vært Harper Lees eneste bok inntil det i 2014 dukket opp et manuskript fra 1955.  Det viste seg at "Drep ikke en sangfugl" egentlig var Harper Lees andre bok og at den "nye" "Sett ut en vaktpost" egentlig var hennes første.  På denne måten ble klassikeren "Drep ikke en sangfugl" aktuell igjen og pensum for RECITO.

Handlingen utspilles i en liten sørstatsby i 1930-årene da den hvite advokaten Atticus Finch stilte som forsvarer for en sort mann som ble anklaget for voldtekt på en hvit kvinne. Mannen ble uskyldig dømt selvfølgelig......

Handlingen, familielivet til Finch og samfunnet rundt skildres gjennom barnas øyne og spesielt den lille guttejenta Scout.   

En interessant og tankevekkende bok, men langt fra overraskende.  Vi ser fortsatt at det utøves rasistisk vold i USA (og andre land) og gremmes over politiet som raskt skyter sorte ungdommer.

Interessant bok syntes alle som hadde lest den.  Kanskje bør vi lese "Sett ut en vaktpost" også.  Den omtales som en litterær verdenssensasjon.

Tirsdag 01. september 2015 hos Alice

Vi holder oss fortsatt til klassikere som er noen år gamle - John Steinbecks gjennombruddsroman "Dagdrivergjengen" denne gang.  Boken kom ut i 1935 og ble en av de største boksuksesser Amerika har opplevd.  Den ble filmet i 1942 med Spencer Tracey i hovedrollen.

I boken møter vi den hjulbente vagabonden Danny og hans amoralske venner blant Montereys "paisanos" (de som drikker dram av syltetøyglass.  Danny arver to gamle rønner og etterhvert flytter det inn venner (og hunder) av ymse slag.  De er late, ikke helt ærlige og tar det ikke så møye med sannheten; de er slu, men på samme tid naive og trofaste, kvinnekjære - og lykkelige.  Deres utrolige oppfinnsomhet når det gjelder å skaffe seg det daglige brød - ikke minst den daglige vin - og deres mange selsomme bedrifter er skildret med humor, menneskelighet og en uimotståelig sjarm.

Dagdrivergjengen blir stående i minnet som levende bevis på at lykken har sitt utspring i livskunst, og ikke i gods og gull.

Dette var en humoristisk bok som de fleste hadde lest med smil om munnen bortsett fra en som ikke hadde fått noe ut av den.

Vi fikk samtidig oppdatert oss på John Steinbeck og hans forfatterskap og lærte at han har fått både Nobelprisen og Haakon VIIs frihetskors.  Den siste utmerkelsen fikk han for boken "Natt uten måne" hvor han skriver om den norske motstandskampen under krigen.

Les gjerne denne og flere av Steinbecks legendariske romaner

Onsdag 05. august 2015 hos Elna

Denne eksklusive lesegruppe startet høsten tidlig i år.  Det må vi, for i oktober og november befinner vi pensjonister oss på andre og varmere breddegrader, så da blir det pause.

I dag drøftet vi en skikkelig klassiker - nemlig "På gjengrodde stier" av Knut Hamsun.  Vi hadde alle lest denne tidligere, men det var interessant å lese den pånytt og ikke minst, diskutere den med de andre i gruppen.  Hilde, som har hovedfag i norsk og Hamsun som spesialitet, hadde forberedt seg ekstra godt ved også å lese den store Hamsun-biografien.  

Det store spørsmålet er?  Var Hamsun en gammel tusseladd som ikke forsto hvorfor han ble stilt for retten etter krigen?  Eller var han en beregnende nazist som utmerket godt visste hva han gjorde?

Svaret vi kom frem til er nok at hans meninger og støtte til nazistene neppe var så uskyldig som han selv fremstiller det i "På gjengrodde stier".  

Vi hadde en fin samtale om Hamsun, hans liv og andre bøker, samt rettsprosessen etter krigen.  Alle hadde lest seg opp på Hamsuns liv ved siden av den obligatoriske boken, så dette er damer som tar livslang læring alvorlig.  Flott møte.