Temaene var mange,- fra flyktninger til 22. juli, jobb og fritid, reiser og bøker og en oppdatering på barn og deres hverdag.
Alltid kjempekoselig å være sammen med Bente! Takk for vin, vakre blomster og koselig besøk.
onsdag 28. september 2011
Kjøkkenmiddag (2)
Denne gang var det hyggelige og positive Bente som var på besøk. Menyen var en blanding av fransk og indisk. Vi startet med en spesialitet fra Alsace, Tarte Flamee, og Gewürztraminer servert i vinglass innkjøpt i Alsace. Deretter fortsatte vi med Arilds indiske gryte og mer Gewürztraminer, før vi avsluttet med frukt og Arilds kaffebrygg.
Temaene var mange,- fra flyktninger til 22. juli, jobb og fritid, reiser og bøker og en oppdatering på barn og deres hverdag.
Alltid kjempekoselig å være sammen med Bente! Takk for vin, vakre blomster og koselig besøk.
Temaene var mange,- fra flyktninger til 22. juli, jobb og fritid, reiser og bøker og en oppdatering på barn og deres hverdag.
Alltid kjempekoselig å være sammen med Bente! Takk for vin, vakre blomster og koselig besøk.
mandag 26. september 2011
ELG-russens 45-års jubileum - fest
Aftenens festprogram startet med aperitif og omvisning på Forsvarets Flysamling. Her ble vi mottatt av to ildsjeler, Lars-Kristian Iversen og Bjørn Olsen, som viste oss rundt. Med stort engasjement fortalte de om flyvningens historie fra den spede start for 100 år siden frem til dagens F-16.
Samlingen består av mer enn 30 fly, og noen er uerstattelige klenodier. Alle flyene har en historie å fortelle, og samtlige av Luftforsvarets jetjagere fra den kalde krigen finnes i samlingen.
Flyene, som eies av Forsvaret, er resultat av mangeårig innsamling og restaurering. Arbeidet er i stor grad blitt utført av ulønnede frivillige entusiaster.
Dette ga mersmak til et nytt besøk med mer tid. Ikke visste jeg at det var så mye interessant historie her. Og mange av gjestene sa: "Jeg visste ikke at jeg var så interessert i fly....."
Lars-Kristian Iversen foran minnetavle over falne i Luftforsvaret 1940 - 1945.
Interessert ELG-russ fra 1966
Tilbake på hotellet, var det tid for festmiddagen. Det var dekket runde bord pyntet med kandelabre, røde servietter, sanger med røde sløyfer, russelue og historiske bilder og bordkort med russelue og 45.
Her er Eidsvoll-russen 1966 samlet til 45-års jubileum.
Turid Kilden Torgals fra Trysil hadde bedt om å fortelle om hvordan det var å komme alene til Eidsvoll som 16-årig og bo på hybel. Det var langt fra Trysil til Eidsvoll den gang, og hjemreise var kun mulig i skoleferiene. Turid høstet stor applaus for sin vakre mimretale på trysildialekt. Sånn skal det gjøres.
Arne Berge (her sammen med Berit Ruud) hadde fått det ærefulle oppdraget å være toastmaster, og han ledet middagen med en fast hånd. Takk til alltid positive Arne.
Her er Anne-Britt, Marit og Per, alle fra Odalen. Anne-Britt og Marit gikk i min klasse (Eb), mens Per gikk i N.
Thorbjørg er en sporty og livat dame som var en god venninne den gang. I fjor var hun med til Albania, og vennskapet ble gjenopprettet. Thorbjørg bor på Gjelleråsen, så vi avtalte å ta en lunsj i nær fremtid.
Ingrid var klasse Eb's midtpunkt for 45 år siden, og er fortsatt like flott og sprudlende. Ingrid bor på Jessheim, så vi har truffet hverandre av og til gjennom årene.
Hovedtalen ble holdt av Anne Skatvedt (også fra Eb). Damene markerte seg sterkt. Det er moro å se hvilken utvikling det har vært for kvinner siden 1966. Den gang var det ingen som hadde hørt om likestilling eller kvinneår enda. Men så var det også kremen av norsk ungdom som gikk på Eidsvoll, og det er ingen overraskelse at mange av dem har markert seg på toppnivå i samfunnslivet.
Randi Andersen (Rb) takket for maten. Jubileumskomiteen fikk honnør for både mat og arrangement og vi fikk "medalje" for godt utført arbeid. Her er Åse med sin "medalje".
Samlingen består av mer enn 30 fly, og noen er uerstattelige klenodier. Alle flyene har en historie å fortelle, og samtlige av Luftforsvarets jetjagere fra den kalde krigen finnes i samlingen.
Flyene, som eies av Forsvaret, er resultat av mangeårig innsamling og restaurering. Arbeidet er i stor grad blitt utført av ulønnede frivillige entusiaster.
Dette ga mersmak til et nytt besøk med mer tid. Ikke visste jeg at det var så mye interessant historie her. Og mange av gjestene sa: "Jeg visste ikke at jeg var så interessert i fly....."
Lars-Kristian Iversen foran minnetavle over falne i Luftforsvaret 1940 - 1945.
Interessert ELG-russ fra 1966
Tilbake på hotellet, var det tid for festmiddagen. Det var dekket runde bord pyntet med kandelabre, røde servietter, sanger med røde sløyfer, russelue og historiske bilder og bordkort med russelue og 45.
Her er Eidsvoll-russen 1966 samlet til 45-års jubileum.
Turid Kilden Torgals fra Trysil hadde bedt om å fortelle om hvordan det var å komme alene til Eidsvoll som 16-årig og bo på hybel. Det var langt fra Trysil til Eidsvoll den gang, og hjemreise var kun mulig i skoleferiene. Turid høstet stor applaus for sin vakre mimretale på trysildialekt. Sånn skal det gjøres.
Arne Berge (her sammen med Berit Ruud) hadde fått det ærefulle oppdraget å være toastmaster, og han ledet middagen med en fast hånd. Takk til alltid positive Arne.
Her er Anne-Britt, Marit og Per, alle fra Odalen. Anne-Britt og Marit gikk i min klasse (Eb), mens Per gikk i N.
Thorbjørg er en sporty og livat dame som var en god venninne den gang. I fjor var hun med til Albania, og vennskapet ble gjenopprettet. Thorbjørg bor på Gjelleråsen, så vi avtalte å ta en lunsj i nær fremtid.
Ingrid var klasse Eb's midtpunkt for 45 år siden, og er fortsatt like flott og sprudlende. Ingrid bor på Jessheim, så vi har truffet hverandre av og til gjennom årene.
Hovedtalen ble holdt av Anne Skatvedt (også fra Eb). Damene markerte seg sterkt. Det er moro å se hvilken utvikling det har vært for kvinner siden 1966. Den gang var det ingen som hadde hørt om likestilling eller kvinneår enda. Men så var det også kremen av norsk ungdom som gikk på Eidsvoll, og det er ingen overraskelse at mange av dem har markert seg på toppnivå i samfunnslivet.
Randi Andersen (Rb) takket for maten. Jubileumskomiteen fikk honnør for både mat og arrangement og vi fikk "medalje" for godt utført arbeid. Her er Åse med sin "medalje".
Skravla gikk rundt bordene, og ingen hadde tid til å danse. Russeformann Even (Eb) tok ordet til slutt, og jubileumskomiteen ble gjenvalgt med akklamasjon. Neste jubileum blir gulljubileum - 50 år - i 2016.
En flott dag sammen med gamle og gode venner. Nå kjenner jeg meg helt tom. Hva skal jeg arrangere nå tro?????
"Besøk" på Sykehjemmet
Da vi kom ut fra Sykehjemmet etter et besøk hos mor i går, sto denne "karen" like ved bilen vår...
.. og plutselig dukket det opp en til. Rart de går helt inntil bebyggelsen nå som det er elgjakt. Eller kanskje det er derfor de gjør det??? Inne i skogen er det jo fullt av jegere.
Så nær Skogens Konge har vi aldri vært. Flotte dyr, men alt for mange av dem langs veiene i Østerdalen. God jakt!
.. og plutselig dukket det opp en til. Rart de går helt inntil bebyggelsen nå som det er elgjakt. Eller kanskje det er derfor de gjør det??? Inne i skogen er det jo fullt av jegere.
Så nær Skogens Konge har vi aldri vært. Flotte dyr, men alt for mange av dem langs veiene i Østerdalen. God jakt!
søndag 25. september 2011
ELG-russens 45-års jubileum - besøk på Skrivergården
Ja, så er 45-års jubileet for Eidsvoll Landsgymnas 1966 over. Som medlem av komiteen puster jeg lettet ut trygg på at dette var et vellykket arrangement tvers igjennom.
Jubileumsfeiringen startet et besøk på Skrivergården ved Hovin. Gården eies av Halvor Tangen - forøvrig også medlem av komiteen - og han tok imot sine gamle russekamerater med stor entusiasme og gjestfrihet.
Skrivergården var sorenskrivergård fra 1766 til 1815 og er fredet. Halvor og hans kone har arvet gården, og jobber nå med å restaurere hovedbygningen på 740 m2, et enormt stabbur og parken på 7 mål - alt under oppsyn av riksantikvaren. Gården har forøvrig 400 mål dyrket mark som Halvor driver (i tillegg til en gård til og full stilling som planleggingsingeniør) og 300 mål havnehage og beitemark.
Vi ble tatt i mot på praktgården av godseieren, og ble først ledet til Kirkestuen hvor vi fikk en humoristisk orientering samt deilig lunsj. Kirkestuen er en gammel lastebilgarasje som er er malt opp innvendig og koselig innredet med langbord og benker. Prost Weider skal ha døpt denne i cognac og "barnet" fikk navnet Kirkestuen.
Det foreligger en hageplan fra 1915 fra Akershus Amtsgartnerbestilling. Denne er nå tatt frem igjen, og det arbeides med å tilbakeføre parken til denne planen.
En lydhør forsamling lytter til godseieren
Godseier Halvor tar i mot
Solen skinte fra en klar septemberhimmel, og stemningen av jovial og god. Halvor tok oss så med på en runde i hovedhuset. Første stopp var et rom med fantastiske tapeter. Iflg. eksperter skal dette være blant de 3 fineste i sin sjanger i Norge og er fra 50 år før Napoleon dro inn i Moskva - altså 1760-årene.
I hovedhuset var det også mange flotte malerier, og Halvor kunne fortelle om en far som var bonde, kunstmaler, treskjærer og .... Det var også malerier av andre familiemedlemmer, og noen sa at bildene minnet om Munch. Det var også bilder laget av Halvor selv. Han kunne fortelle at da hans datter ble rammet av blodkreft var han i lange perioder på sykehus i Oslo. Da hadde han gått på kurs på Kunstakademiet, og det var første gang i sitt liv han hadde sett en naken mann (aktmodell), sa han. Og i etasjen under var det nakne damer, sa han med snert og glimt i øyet....
Anne i "galleriet"
En del av huset vil være museumsdel fremover, og bl.a. kommunen vil kunne får bruke den til arrangementer. Halvor vil også arrangere konserter, diktkvelder etc. i disse omgivelsene.
Den andre delen av huset vil bli bolig for Halvor og Kari, og de planlegger å flytte inn våren 1912. Det var ikke mye som var beboelig enda, men vi så konturene av et stort kjøkken med original grue og laaangt langbord. Dette blir sikkert en spesiell bolig, men kanskje ikke akkurat det man forbinder med en lettstelt seniorbolig.
Per Christian på kjøkkenet
Det er imponerende å se hvilket enormt arbeid som nedlegges i restaureringen. Heldigvis finnes det støtteordninger for slike prosjekter, og de hadde fått ganske mange millioner allerede, og trenger nok flere for å bli ferdige.
Stor, stor takk til Halvor som tok i mot oss. Det var en opplevelse å se hans brennende engasjement for Skrivergården og dens historie.
Jubileumsfeiringen startet et besøk på Skrivergården ved Hovin. Gården eies av Halvor Tangen - forøvrig også medlem av komiteen - og han tok imot sine gamle russekamerater med stor entusiasme og gjestfrihet.
Skrivergården var sorenskrivergård fra 1766 til 1815 og er fredet. Halvor og hans kone har arvet gården, og jobber nå med å restaurere hovedbygningen på 740 m2, et enormt stabbur og parken på 7 mål - alt under oppsyn av riksantikvaren. Gården har forøvrig 400 mål dyrket mark som Halvor driver (i tillegg til en gård til og full stilling som planleggingsingeniør) og 300 mål havnehage og beitemark.
Vi ble tatt i mot på praktgården av godseieren, og ble først ledet til Kirkestuen hvor vi fikk en humoristisk orientering samt deilig lunsj. Kirkestuen er en gammel lastebilgarasje som er er malt opp innvendig og koselig innredet med langbord og benker. Prost Weider skal ha døpt denne i cognac og "barnet" fikk navnet Kirkestuen.
Det foreligger en hageplan fra 1915 fra Akershus Amtsgartnerbestilling. Denne er nå tatt frem igjen, og det arbeides med å tilbakeføre parken til denne planen.
En lydhør forsamling lytter til godseieren
Godseier Halvor tar i mot
Solen skinte fra en klar septemberhimmel, og stemningen av jovial og god. Halvor tok oss så med på en runde i hovedhuset. Første stopp var et rom med fantastiske tapeter. Iflg. eksperter skal dette være blant de 3 fineste i sin sjanger i Norge og er fra 50 år før Napoleon dro inn i Moskva - altså 1760-årene.
I hovedhuset var det også mange flotte malerier, og Halvor kunne fortelle om en far som var bonde, kunstmaler, treskjærer og .... Det var også malerier av andre familiemedlemmer, og noen sa at bildene minnet om Munch. Det var også bilder laget av Halvor selv. Han kunne fortelle at da hans datter ble rammet av blodkreft var han i lange perioder på sykehus i Oslo. Da hadde han gått på kurs på Kunstakademiet, og det var første gang i sitt liv han hadde sett en naken mann (aktmodell), sa han. Og i etasjen under var det nakne damer, sa han med snert og glimt i øyet....
Anne i "galleriet"
En del av huset vil være museumsdel fremover, og bl.a. kommunen vil kunne får bruke den til arrangementer. Halvor vil også arrangere konserter, diktkvelder etc. i disse omgivelsene.
Den andre delen av huset vil bli bolig for Halvor og Kari, og de planlegger å flytte inn våren 1912. Det var ikke mye som var beboelig enda, men vi så konturene av et stort kjøkken med original grue og laaangt langbord. Dette blir sikkert en spesiell bolig, men kanskje ikke akkurat det man forbinder med en lettstelt seniorbolig.
Per Christian på kjøkkenet
Det er imponerende å se hvilket enormt arbeid som nedlegges i restaureringen. Heldigvis finnes det støtteordninger for slike prosjekter, og de hadde fått ganske mange millioner allerede, og trenger nok flere for å bli ferdige.
Stor, stor takk til Halvor som tok i mot oss. Det var en opplevelse å se hans brennende engasjement for Skrivergården og dens historie.
torsdag 22. september 2011
Internationale Automobil-Ausstellung
Ja, nå har vi altså vært på bilutstillingen i Frankfurt. Her var det tjukt av folk, les mannfolk med noen damer på slep.
Vi startet dagen hos Mercedes, som hadde første stand ved inngangen. Dette var utstillingens absolutt beste stand, og logistikken var av tysk toppklasse. Teknologien var super og utstillingen var i tre etasjer. Alle ble sluset samme vei, noe som gjorde at alle fikk se alt.
Vi fortsatte til Audi, og der var det bare kaos. Riktignok hadde de laget en bane rundt standen, slik at man kunne få seg en kjøretur, men ellers var det dårlig. Hos Audi var det en ny Q3 som Arild så… Vi andre fikk ikke øye på den.
Så var det Volkswagen, Porsche og noen andre ”rare” merker som Bugatti og Bentley før lunsj bestående av Pizza og Becks øl.
Ny Mercedes - bil for mor, far og gutta...
Gutta studerer detaljene
Ny bybil for mor?
Eneste pinup på panseret i år....
Porsche - bil for Alexander
Pizza-lunsj mellom slagene
Nå begynte det virkelig å bli ”crowded”, så vi ilte til BMW-standen. Bra stand, men ikke på langt lær så proff som Mercedes. Nyheten her var ny 1-serie, og gutta mente at jeg burde bytte min gamle 1-serie mot den nye. Her var det bredere bagasjerom, fortalte de. Ja, da får jeg jo plass til noen flere Rema-poser bak….. Og så var det hvite speil og felger – betyr det noe?
Gutta tok seg en runde til Volvo etc., men nå var jeg mer enn fornøyd, så jeg la ut på toalett-leting. Det var ikke lett faktisk, men til slutt løste jeg problemet. Merkelig at det ikke var mer merking til toaletter her med de menneskemengdene og all øl-serveringen.
Dette var min første bilutstilling,- og det blir nok den eneste…. Bilutstillinger er ikke hva det en gang var – eneste pinup på panseret denne gang var fru Berntsen….
For øvrig en flott dag her i Frankfurt. Vi tok Schnellbahn til sentrum etter utstillingen, men det ble ingen shopping – ikke en gang et par sko. Dagen ble avsluttet med deilig middag i byens bedre strøk. Sentrum i Frankfurt er fint med brede gågater, masse benker og veldig livlig. Vi koste oss.
BMW 1-serie - ny bil for mor
BMW 6-serie coupe - bil for far
Vi startet dagen hos Mercedes, som hadde første stand ved inngangen. Dette var utstillingens absolutt beste stand, og logistikken var av tysk toppklasse. Teknologien var super og utstillingen var i tre etasjer. Alle ble sluset samme vei, noe som gjorde at alle fikk se alt.
Vi fortsatte til Audi, og der var det bare kaos. Riktignok hadde de laget en bane rundt standen, slik at man kunne få seg en kjøretur, men ellers var det dårlig. Hos Audi var det en ny Q3 som Arild så… Vi andre fikk ikke øye på den.
Så var det Volkswagen, Porsche og noen andre ”rare” merker som Bugatti og Bentley før lunsj bestående av Pizza og Becks øl.
Ny Mercedes - bil for mor, far og gutta...
Gutta studerer detaljene
Ny bybil for mor?
Eneste pinup på panseret i år....
Porsche - bil for Alexander
Pizza-lunsj mellom slagene
Nå begynte det virkelig å bli ”crowded”, så vi ilte til BMW-standen. Bra stand, men ikke på langt lær så proff som Mercedes. Nyheten her var ny 1-serie, og gutta mente at jeg burde bytte min gamle 1-serie mot den nye. Her var det bredere bagasjerom, fortalte de. Ja, da får jeg jo plass til noen flere Rema-poser bak….. Og så var det hvite speil og felger – betyr det noe?
Gutta tok seg en runde til Volvo etc., men nå var jeg mer enn fornøyd, så jeg la ut på toalett-leting. Det var ikke lett faktisk, men til slutt løste jeg problemet. Merkelig at det ikke var mer merking til toaletter her med de menneskemengdene og all øl-serveringen.
Dette var min første bilutstilling,- og det blir nok den eneste…. Bilutstillinger er ikke hva det en gang var – eneste pinup på panseret denne gang var fru Berntsen….
For øvrig en flott dag her i Frankfurt. Vi tok Schnellbahn til sentrum etter utstillingen, men det ble ingen shopping – ikke en gang et par sko. Dagen ble avsluttet med deilig middag i byens bedre strøk. Sentrum i Frankfurt er fint med brede gågater, masse benker og veldig livlig. Vi koste oss.
BMW 1-serie - ny bil for mor
BMW 6-serie coupe - bil for far
tirsdag 20. september 2011
Alsace
Nydelig høstvær i Alsace i dag, og vi tok ”Route du Vin” gjennom blomsterbyene som ligger som perler på en snor. I Riquewehr gjorde vi et stopp og tok en kaffe og et glass av byens berømte Gewürztraminer. Vi kjøpte også noen vinglass … ( har jo ingen fra før) som skal benyttes til neste møte ”På Druen”.
Det er fortsatt mye turister i disse småbyene,- spesielt svensker.
Vi fortsatte så til Strasbourg. Her vandret vi rundt i byen og spiste lunsj på torget ved katedralen.
Så kastet vi oss ut på de tyske motorveier, og her gikk det unna. Alexander er en dyktig sjåfør, men 150 km/t er i meste laget for mor… Allikevel raser Audi, BMW’r og Mercedes'r forbi som ”kuler”.
Nå er vi kommet til Frankfurt. Her bor på et kongress-hotell i utkanten av byen. Og i morgen….. ja,da er det bil for alle penga.
Alexander og Arild i Riquewehr
Postkontoret
Rådhuset
Humøret er på topp
Petit France i Strasbourg
mandag 19. september 2011
Le Musee Olympique, Lausanne
Mors innlegg slipper ikke unna Alexanders skarpe blikk, og her kommer en viktig korreksjon. Colmar er hovedstaden i Departement Haut-Rhin
, mens Strasbourg er hovedstaden i Region Alsace.
Vi ankom Geneve i går kveld og ble møtt av Alexander på flyplassen. Han og Marius har syklet i fjellene en uke, og Marius reiste hjem til Oslo med samme fly som vi kom ned med.
Etter en natt på et koselig residens-hotell, kjørte vi i dag til Lausanne. Her besøkte vi Le Musee Olympique. Museet ligger vakkert til i en flott park med utsikt over Lac Lemain og fjellene.
Museet viser historien om den olympiske bevegelse, og for oss sportsinteresserte nordmenn var det litt av hvert å registrere, bl.a. at Lillehammer 1994 omtales som de grønne vinterleker. Vi så også Sonja Henies kunstløpsskøyter
Vi vandret rundt i det flotte museet noen timer før vi avsluttet besøket i Lausanne med lunsj. Mor prøvde sveitsiske spesialiteter, mens Alexander og far holdt seg til det trygge....
Nå er vi kommet til Colmar, hovedstaden i Alsace. Her har vi testet både faste og flytende spesialiteter fra området. Det smakte fortreffelig.
I morgen går turen videre nordover mot Frankfurt, og onsdag er den store dagen for gutta - nemlig bilutstillingen. Ja, mor blir vel med hun også.......
, mens Strasbourg er hovedstaden i Region Alsace.
Vi ankom Geneve i går kveld og ble møtt av Alexander på flyplassen. Han og Marius har syklet i fjellene en uke, og Marius reiste hjem til Oslo med samme fly som vi kom ned med.
Etter en natt på et koselig residens-hotell, kjørte vi i dag til Lausanne. Her besøkte vi Le Musee Olympique. Museet ligger vakkert til i en flott park med utsikt over Lac Lemain og fjellene.
Museet viser historien om den olympiske bevegelse, og for oss sportsinteresserte nordmenn var det litt av hvert å registrere, bl.a. at Lillehammer 1994 omtales som de grønne vinterleker. Vi så også Sonja Henies kunstløpsskøyter
Vi vandret rundt i det flotte museet noen timer før vi avsluttet besøket i Lausanne med lunsj. Mor prøvde sveitsiske spesialiteter, mens Alexander og far holdt seg til det trygge....
Nå er vi kommet til Colmar, hovedstaden i Alsace. Her har vi testet både faste og flytende spesialiteter fra området. Det smakte fortreffelig.
I morgen går turen videre nordover mot Frankfurt, og onsdag er den store dagen for gutta - nemlig bilutstillingen. Ja, mor blir vel med hun også.......
lørdag 17. september 2011
Cecilia Samartin
Same procedure as last year... Ja, også i år fikk jeg anledning til en kort prat med min favoritt og Norges mest leste forfatter, Cecilia Samartin. Hun er en usedvanlig vakker og hyggelig dame og sa hun husket ansiktet mitt fra i fjor... ja, ja, jeg liker å tro det....
Cecilia er opprinnelig fra Cuba, men familien hennes flyktet til USA under revolusjonen på Cuba. Hennes beste bok hittil (etter min mening) er "Drømmehjerte" hvor hun skriver nettopp om revolusjonen på Cuba og konsekvensene av den for en splittet familie. En vakker bok som i tillegg er skikkelig spennende.
Årets bok "La Peregrina" er mitt valg for lesesirkelen denne måned. Hittil har jeg lest ca. 100 sider, så det blir spennende å se hvor dette ender. Denne boken tar opp tråden fra hennes første bok "Senor Peregrino", og vi møter igjen noen av personene.
Jeg kan også anbefale "Salvadorena" som handler om livet til Ana etter at hun flyktet fra borgerkrigen i El Salvador. Dette er også en spenningsroman og i tillegg en vakker kjærlighetshistorie.
Cecilia fortale at hun planlegger en tredje bok i Peregrino-serien, så vi har mer å glede oss til.
Cecilia og meg anno 2011....
Cecilia intervjuet på scenen
I kø for å få Cecilias signatur - den køen var lang
Det myldret av folk i bokteltene i Spikersuppa. Tydelig at nordmenn er et lesende folk.
Vi tok også en tur ned på Rådhusplassen hvor det var matfestival. Tjukt av folk også her.
Super og meningsfylt lørdag.
Cecilia er opprinnelig fra Cuba, men familien hennes flyktet til USA under revolusjonen på Cuba. Hennes beste bok hittil (etter min mening) er "Drømmehjerte" hvor hun skriver nettopp om revolusjonen på Cuba og konsekvensene av den for en splittet familie. En vakker bok som i tillegg er skikkelig spennende.
Årets bok "La Peregrina" er mitt valg for lesesirkelen denne måned. Hittil har jeg lest ca. 100 sider, så det blir spennende å se hvor dette ender. Denne boken tar opp tråden fra hennes første bok "Senor Peregrino", og vi møter igjen noen av personene.
Jeg kan også anbefale "Salvadorena" som handler om livet til Ana etter at hun flyktet fra borgerkrigen i El Salvador. Dette er også en spenningsroman og i tillegg en vakker kjærlighetshistorie.
Cecilia fortale at hun planlegger en tredje bok i Peregrino-serien, så vi har mer å glede oss til.
Cecilia og meg anno 2011....
Cecilia intervjuet på scenen
I kø for å få Cecilias signatur - den køen var lang
Det myldret av folk i bokteltene i Spikersuppa. Tydelig at nordmenn er et lesende folk.
Vi tok også en tur ned på Rådhusplassen hvor det var matfestival. Tjukt av folk også her.
Super og meningsfylt lørdag.
Nok et lunsjtreff
I dag har jeg arrangert lunsjtreff for flyktninger og guider igjen. Det er tydelig at dette er noe de liker, for stemningen var mye mer livlig og avslappet enn forrige gang. Maten var god, skravla gikk og latteren satt løst.
Nahed har nettopp kommet tilbake fra et besøk hos familien i Afghanistan, og sa at det var godt å være tilbake i Norge. På de 3 ukene hun hadde vært i Afghanistan hadde det vært 2 bombeeksplosjoner, fortalte hun.
Vi savnet Sadiqua denne gang. Hun er på besøk hos familien i Pakistan. Hennes far ble skutt og drept på vei til grønnsakmarkedet i grenseområdene Afghanistan/Pakistan for noen uker siden. Det er "hårda bud" for disse unge kvinnene.
Da jeg fortalte at det blir ett lunsjtreff til før jul, sto jubelen i taket. Tror det blir på en indisk restaurant.
Og takk til Røde Kors ildsjel Mette, leder for omsorg, som deltok i dag. Hun sprer alltid glede og liv.
Nahed (Afghanistan), Aneta (Polen), Masooma (Afghanistan), Beate, Mette og Ole Magnus (Norge)
Shabnam og Nashira (datter og mor) fra Afghanistan
Flyktningeguide Ole Magnus med sin hustru Neo fra Venezuela.
Nahed har nettopp kommet tilbake fra et besøk hos familien i Afghanistan, og sa at det var godt å være tilbake i Norge. På de 3 ukene hun hadde vært i Afghanistan hadde det vært 2 bombeeksplosjoner, fortalte hun.
Vi savnet Sadiqua denne gang. Hun er på besøk hos familien i Pakistan. Hennes far ble skutt og drept på vei til grønnsakmarkedet i grenseområdene Afghanistan/Pakistan for noen uker siden. Det er "hårda bud" for disse unge kvinnene.
Da jeg fortalte at det blir ett lunsjtreff til før jul, sto jubelen i taket. Tror det blir på en indisk restaurant.
Og takk til Røde Kors ildsjel Mette, leder for omsorg, som deltok i dag. Hun sprer alltid glede og liv.
Nahed (Afghanistan), Aneta (Polen), Masooma (Afghanistan), Beate, Mette og Ole Magnus (Norge)
Shabnam og Nashira (datter og mor) fra Afghanistan
Flyktningeguide Ole Magnus med sin hustru Neo fra Venezuela.
fredag 16. september 2011
Hassan 3 år
Sønnen til min flyktning, Hassan, fylte 3 år. Jeg kjøpte kosehund og reiste på besøk. Her vanket det bløtkake i massevis. Jeg tror Hassan likte gaven!
Nedenfor sees det glade bursdagsbarn som snakker norsk, engelsk og dari. Blir spennende å følge hans utvikling i Norge.
Nedenfor sees det glade bursdagsbarn som snakker norsk, engelsk og dari. Blir spennende å følge hans utvikling i Norge.
Høstutstillingen 2011
Dagen startet hos frisør Jonas med deilig cappuccino, deilige moteblader, deilig hodebunnmassasje og deilige hårfarger. Ja, og så ble det litt klipping også....
Deretter fortsatte vi til Kunstnernes Hus og årets Høstutstilling. Først spiste vi deilig lunsj i restauranten, og deretter nøt vi kunsten. Nedenfor er et utvalg av årets kunstverk.
ENJOY!!!
På vei hjem kjørte vi over den nye broen i Bjørvika. Dette var nesten som Tampa Bay i Florida... Skikkelig lekkert!
Deretter fortsatte vi til Kunstnernes Hus og årets Høstutstilling. Først spiste vi deilig lunsj i restauranten, og deretter nøt vi kunsten. Nedenfor er et utvalg av årets kunstverk.
ENJOY!!!
På vei hjem kjørte vi over den nye broen i Bjørvika. Dette var nesten som Tampa Bay i Florida... Skikkelig lekkert!
Abonner på:
Innlegg (Atom)