Hofburg og Cafe Central

Ny vakker vårdag og nye opplevelser. Vi startet dagen i Hofburg – et gigantisk bygningskompleks fra det Habsburgske riket. Hofburgs byggeperiode strakte seg over 600 år fra det første spadetaket i 1275 til det sto ferdig i 1926. Det innholder alle arkitektoniske stilarter og er en egen by i byen. I dag har forbundspresidenten overtatt Keiser Frans Josefs kontor. Nasjonalbiblioteket og ulike museer holder til her, og Den spanske rideskolen er i det gamle renessanseslottet Stallburg.

Hofburg


Hofburg


Etter en vandring rundt i disse omgivelsene, tok vi en pause på Den spanske rideskoles cafe og nøt solen og den deilige Kaffe Melange mens vi så hestene trene på tredemølle.

Lippizianer hest på tredemølle - stakkar!


Litt mer rusling i historien før det var dags for lunsj på nok en av Wiens mange flotte og historiske cafeer – Cafe Central. Denne befinner seg i Wiens tidligere børs- og sentralbankbygg og var favorittcafe for karer som Lenin, Marx og Trotskij (og to damer fra Norge...) Cafeen er pusset opp i overdådig katedralstil med store bilder av fordums keiser og keiserinne, maten er tradisjonell og kakene… ja, de er i Dalias smak… store, deilige og fristende! Vi sto i mot kakene denne gang, og bestilte Rind Gulasch und Servietten Knödel til lunsj,- noe som smakte fortreffelig.

Cafe Central


Lunsj på Cafe Central


Gjesten som "bodde" på Cafe Central, forfatteren Peter Altenberg


En liten runde i gågatene og ørlite dameshopping avsluttet denne dagen, I kveld har vi hatt nok en kulturell opplevelse – musical denne gang – men det får dere høre om senere.

Gustav Klimt + litt til

Nok en strålende dag her i Wien. I dag har det vært 18 varmegrader, og det skal det bli i morgen også.

Vi startet dagen på Belvedere som ligger like ved vårt hotell. Belvedere er et vakkert slott som i sin tid var sommerresidens for Prins Eugen av Savoie. I dag inneholder slottet vakre kunstsamlinger fra 1800 - 1900-tallet. Vi ville bl.a. se Gustav Klimts "Kysset", og det fikk vi se + masse annet flott.

Belvedere


Fotografering var selvsagt forbudt inne, men ingen sa noe om at det var forbudt å fotografere ut gjennom vinduene. I bakgrunnen kan man se Stephansdomen.

Parken og byen fotografert fra vinduet på Belvedere


Etter besøket i Belvedere tok vi en taxi til Stephansdomen for å treffe Åse Østmoe. Hun og mannen Espen er "gamle" venner av oss fra Luxembourg-tiden, og de bor nå her i Wien. Åse tok oss med til Naschmarkt,- et fantastisk mat-, blomster-, grønnsaker-, oliven-, fisk-, krydder-, klær-, og alt mulig - marked hvor det også er hyggelige restauranter og masse folk.

Hus dekorert av Otto Wagner


I det strålende vårværet spiste vi lunsj ute og nøt stemningen og den gode samtalen. Veldig hyggelig å treffe Åse igjen. Åse og Espen har nå bodd her i to år etter å ha bodd syv år i Abu Dhabi. Det er seks år siden jeg sist traff Åse.

Åse Østmoe - "gammel" venn fra Luxembourg-tiden


Åse og Karin i Naschmarkt


Så var det tid for nok et museum - Secession - meget spesielt og kjent for Gustav Klimts Beethoven Frieze. Ja, ja, Klimts Frieze var jo grei, men ellers var det mye underlig.

Secession



Tilbake på hotellet ved femtiden var rommet fortsatt ikke klart, så vi måtte vente et kvarter. Og da bestemte vi oss for å smake på en spesialaperitiff som vi har sett mye her nede - Aperol. Den har nydelig orange farge og smaker friskt og fruktig.

Aperol


Aperol


I kveld har vi vært på konsert i Musikverein (der Nyttårskonserten sendes fra) og hørt Wiener Symphoniker. Vakkert! Jeg kommer tilbake til opera- og musikkopplevelsene våre her nede senere.

Nå er det byssan lull før en ny dag spekket med kultur. Du verden så flott det er her på denne årstiden. Og så mange hyggelige kafeer. Vi storkoser oss.

Hundertwasser

Hundertwasserhaus og Kunst Haus Wien

Vi har viet dagen til Friedensreich Hundertwasser og hans kunst. Han ble født i Wien i 1928 og døde om bord på Queen Elisabeth II i 2000 – tusenkunstner, aktivist, maler, arkitekt og globetrotter.

Først besøkte vi Hundertwasserhaus. Det er en kommunal leiegård etter hans tegninger oppført i 1983 - 1985. Det er brukt økologiske byggematerialer, vinduene er i forskjellige størrelser, veggene er bølgete og gulvene ujevne. Det bor mest kunstnere og intellektuelle her nå. Leilighetene var egentlig tiltenkt vanlige mennesker, men husleien ble for dyr.


Hundertwasserhaus


Hundertwasserhaus


Ved siden av var forretningspassasjen Hundertwasser Village bygget i 1990. Intet var rettvinklet her heller – selv ikke toalettet.

Toilet of Modern Art


Mer toilet of Modern Art


Hver leilighet sin farge


Så tok vi turen til Kunst Haus Wien like i nærheten, og her er det en permanent Hundertwasser-utstilling av bildene hans samt eksempler på andre deler av hans produksjon som frimerker, bøker, bilskilt, fotografier og arkitekturmodeller. Også her var veggene skjeve, gulvene bølgete og fargene sterke. Veldig interessant og artig.

Lunsjen inntok vi museets hyggelige Cafe Dunkelbunt, og vi spiste Chili Con Carne (skikkelig sterk) og avsluttet med is med mye rart i. Deilig.


Cafe/Restaurant Dunkelbunt


Tilslutt tok vi en tur opp i tredje etasje hvor det var utstilling av H.R. Giger – en sveitser som lager noe ufyselige greier.

Flott vær her i dag – skikkelig vår – og vi bare koser oss.

Kunst av H.R. Giger - fysj..

Wien, Wien nur du allein .....

WIEN – musikkens verdensby

Wien er Østerrikes hovedstad med en befolkning på 1,7 millioner av landets 8 millioner innbyggere. Her er jeg på kultur- og musikktur med min gode venninne Dalia.

Det er tidlig vår her. Plenene er grønne, forsytiaen blomstrer og tulipanene er på vei opp. Vi bor i byens beste strøk like ved Belvedere slottet. I dag har vi spist lunsj på en typisk Wiener-cafe like ved hotellet, vandret rundt og sett på bygninger og hentet konsertbillettene våre hos Classic Ticket.

Vi avsluttet dagen med middag på en italiensk restaurant, og ”søtmomsen” Dalia spiste deilig Tiramisu til dessert. I morgen er vi klare for mer kultur.


Blomsterkasse på Salm Bräu


Tiramisu til dessert


Karlskirche


Musikverein (her holdes nyttårskonserten)

Friends

Inger og Ivar er blant våre aller beste venner, og vi har mye hygge sammen med dem. Vi har vært sammen i USA, Peru, Sør-Afrika og mange andre steder. Den årlige fjellturen er blitt en tradisjon og vi har ansvaret for arrangementet annet hvert år.

Nå har vi bestilt reise til Chile og Påskeøya i november.- det skal bli utrolig spennende. Men først blir det vårtur til Krakow, fisketur i Geiranger og høsttur til Gaustadtoppen.

Gårsdagens middag var et skikkelig planleggingsmøte. Og så ble det uavgjort i fotball mellom Norge og Danmark. Meget vellykket aften!

Karin og Ivar


Inger og Arild

Bente og litt mer Tor-Arne Moen

Dette bildet av Tor-Arne Moen kjøpte Bente på Solli Brug i fjor sommer. Det passer flott inn i hennes kreative interiør.



Bente lager også egne bilder, og nedenfor ser du et par av dem. Hun har lagt ut et utvalg til salgs på http://epla.no/shops/oslokunst/ Enjoy!

Bentes egen kunst


Så et par bilder til av Tor-Arne Moen som jeg mottok fra Bente idag. Måtte bare ta dem med.

"Veteran" (også plakat for utstillingen) og fotograf Karin


"Tanteunger" + Berit og Karin

Tor-Arne Moen

I dag har jeg sett Tor-Arne Moens utstilling i Telemarksgalleriet på Notodden. Galleriet er i gamle Tinfos Bruk, og egnet seg utmerket til utstilling av Moens kunst. Moen selv er fra Notodden, og har sitt atelier i Norsk Hydros gamle industrilokaler like ved.

Sammen med min gode venninne Bente og hennes venninne Berit ble dette en fin tur i vårsolen. Vi spiste lunsj på en liten kafe som nok bar litt preg av at vi var i rånernes mekka..... God service og hyggelige mennesker.

"Vårvinden kommer" + Karin, Berit og Bente


Jeg ble først kjent med Tor-Arne Moens kunst ved et besøk på Solli Brug i Østfold i fjor sommer. Bente kjøpte den gang et deilig bilde som har hedersplassen i hennes stue. Moens bilder fra 50-tallets fotografier med kreativ vinkling og nydelige farger appelerer til meg.

Jeg falt pladask for bildet nedenfor, men har jo allerede veggene fulle..... Dessuten kostet det kr. 22.000,..

"Senere samme dag" - min favoritt


"Tre gratier - også en favoritt"


Topp modell Bente foran "Favntak"


Tor-Arne Moen er en allsidig kunstner som slo gjennom med bokomslag til Hamsuns Samlede Verker. Han har også skrevet noveller og romanen "Brønnørreten".

Vil du se hvordan Moens bilder blir til, gå inn på youtube.com http://www.youtube.com/watch?v=WYkeGv99z1A&hd=1

Änglagård - tredje gången gillt

Så er den her igjen - Änglagård!

Etter å ha sett de to første filmene utallige ganger, måtte vi bare få med oss denne også.



Her kommer Fanny og Zac tilbake til "gläsbygden" 16 år etter at de reiste , og denne gang har de med seg sin datter som vil vite sannheten om sin morfar og sin slekt.

Historien er den samme som i de to første filmene - konflikten mellom et lite bygdesamfunn og det internasjonale samfunn. Angsten for det utkjente og bygdedyret i full utfoldelse.

Helene Bergström og Rikard Wolff spiller hovedrollene mesterlig, det samme gjør de andre typene i filmen. Et herlig persongalleri.... og alle farskap ble oppklart denne gang.

Inger Lise elsker 70-tallet

Vi må vel si at familien Berntsen kulturelt er nokså altetende. I går hadde herr Berntsen invitert sin hustru til 70-tallsmusikk på Edderkoppen. Showet til Inger Lise Rypdal har fått gode kritikker og går nå på overtid. Full sal av - ja, skal vi si - "voksne" mennesker...

Det var en koselig forestilling med "Fru Johnsen", "En spennende dag for Josefine" og mye mer popnostalgi. Jeg likte best Inger Lises tolkninger av Piaf og Prøysen. Der kom hun til sin rett.

Hjemme ventet indisk middag, rødvin og peiskos.

The King's Speech

Geoffrey Rush som talepedagogen Lionel Logue


Colin Firth som King George VI (Bertie)


Endelig har vi sett The King's Speech. Filmen var nominert til hele 12 Oscar og fikk 4. Colin Firth fikk Oscar for rollen som King George VI (Bertie),- noe som var vel fortjent etter vårt skjønn.

Filmen er basert på historien om broren George som ble konge i Storbritannia da King Edward valgte å gifte seg med den to ganger skilte amerikanske Wallis Simpson. King George hadde store problemer med stamming,- et fryktelig handicap i rollen som konge. Filmens handling er i hovedsak samarbeidet (og av og til mangel på samarbeid) mellom kongen og den uortodokse talepedagogen Lionel frem mot kongens tale til folket ved utbruddet av Annen Verdenskrig.

En nydelig film - ja, nesten en grinefilm.... og fremragende spill av Colin Firth og Geoffrey Rush.

ELG og UNHCR

Jubileumskomiteen for 45-års jubileet for Eidsvollrussen (ELG) 1966 (Anne, Vigdis, Åse, Karin, Halvor) minus Halvor var samlet til møte hos Anne i går. Fremdriften for jubileet går etter planen, og interessen er stor,- noe som gleder komiteen.

Anne bød på deilig middag, og hennes koselige mann serverte vin. I tillegg hadde Anne besøk av en hyggelig engelsk dame ved navn Chris. Hun er tidligere kollega av Anne fra UNHCR (FN's Høykommisær for Flyktninger) og var i Oslo i forbindelse med møter i UDI. Samtalen rundt middagsbordet dreide seg mye om flyktninger, og det var interessant å lære av fagfolk.

Veldig interessant og hyggelig kveld. I mai samles komiteen på Kløfta.

Chris, Anne og Karin


Vigdis og Åse
a>

Flyktningeguide

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe om Flyktningeguide og Røde Kors. Men her har jeg påtatt meg en stor og viktig oppgave,- det forstår jeg nå. Du verden så enkelt det å ha bestemte meninger om flyktninger/innvandrere/fremmedkulturelle etc. når man ikke vet så mye om det.....

Jeg har ansvaret for å administrere Flyktningeguide-ordningen i Ullensaker Røde Kors og det er snart full jobb. I tillegg er jeg flyktningeguide for en dame fra Afghanistan. Det er en meget flink ung dame. Etter 6 års skolegang i Pakistan hadde ikke familien råd til å ha henne på skolen lenger. På egen hånd leste hun engelsk, og 19 år gammel ble hun engelsklærer på en privat skole i Pakistan.

I Norge går alle flyktninger på et introduksjonsprogram med hovedvekt på norskundervisning. Etter to år skal de avlegge norsktest på nivå 3, hvilket kvalifiserer dem til å fortsette i det norske skolesystemet,- enten ungdomsskole eller videregående. Min flyktning bruker imidlertid kun ett år på å nå nivå 3 i norsk, og vil deretter over på videregående for senere å utdanne seg til farmasøyt eller fysioterapeut.

De fleste flyktninger jeg har intervjuet er unge kvinner med små barn. Men den siste tiden har jeg også intervjuet enslige mindreårige gutter, og det er triste skjebner. For et par dager siden snakket jeg med en gutt på 18 år som først hadde bodd 5 år i Afghanistan, så 5 år i Pakistan, deretter 6 år i Iran og så brukt 1 år på reisen til Norge. Han hadde ingen skolegang og kunne hverken lese eller skrive. I Iran hadde han jobbet på en fabrikk som sydde dameklær, og da var han 10 år gammel. Ikke vanskelig å forstå at det er problemer med å lære seg å snakke norsk, langt mindre å skrive norsk. Tenk hvilken enorm lang vei det er for han å skaffe seg kunnskaper nok til å kunne arbeide i det norske samfunnet. Nå leter jeg etter en mannlig guide med god tid og tålmodighet.

En ting som slår meg i arbeidet med flyktningene er deres takknemlighet og høflighet. De takker for alt og er så glade for støtte og hjelp.

Jeg må også si at vi har fått litt penger fra Ullensaker Kommune, så nå planlegger jeg noen fellesaktiviteter.

Arbeidet er etterhvert blitt så omfattende at det kreves flere ressurser. Jeg er derfor glad for at en tidligere medarbeider fra Storebrand som nå bor på Jessheim har sagt ja til å arbeide sammen med meg om dette. Fortsettelse følger senere.

Vasaloppet 2011

Flott tur til Sælen og videre på ski til Mora, 9 mil.

Denne gangen hadde vi leid bobil av en kar på Løten, og lørdag morgen reiste vi dit for å hente bilen. Den sto klar og fungerte meget bra. Vi var fire personer (tre skiløpere, Marius, Alexander og Ola Robøle) og det var bra vi ikke var flere. Det er ikke mye gulvplass i en bobil selv om det var sengeplass til 6 personer i bilen. Etter at vi ankom Sælen fant vi en meget bra plass for parkering av bilen etter å ha blitt "jaget" fra de to første plassene vi forsøkte på. Startnr. ble hentet og smøring av ski ble foretatt. Marius var ikke helt i form og var usikker på start neste dag, men han gjorde alikevel skiene klare.

Deretter ble gryterett spist og det ble relativt tidlig kveld.

Tidlig søndag morgen ca. kl.0530 var det vekking og en solid frokost ble spist. Marius var ikke noe bedre og valgte derfor ikke å starte. De to andre gikk ned til startområdet og fant sine grupper som de skulle starte i (Alexander i gruppe 4 og Ola i gruppe 8. Starten gikk kl. 0800 men det er ikke mye fart de første km.(se bilde) Marius og jeg tok det litt med ro og kjørte senere på dagen til Mora og fikk med oss de første som kom i mål. Alexander brukte ca. 6 timer og Ola noe lengre tid.

Flott arrengement av svenskene (dette kan de) og deretter en lang biltur hjem via Løten for levering av bil og til Kløfta ca. kl. 00.30.

Fin tur, og leie av bobil til et slikt skirenn er absolutt å anbefale.

Alexander i mål


Folksomt i startområdet


Marius i bobilen

The Producers

Nå behøver du ikke reise til New York for å se et skikkelig Broadway show. Du finner det på Oslo Nye Teater.

The Producers - et fyrverkeri av en musical som fikk terningkast 6 i flere aviser. Denne innholdt ALT - sang, dans, glitrende kostymer, humor, ironi, fart og spenning - og overgikk alle våre forventninger om hva som er mulig å få til i Norge.

Anders Hatlo var i storform som Broadway-produsent Max Bialystock og Jan Martin Johnsen spilte hans kompanjong Leo Bloom. Uforlignelige Hilde Louise Asbjørnsen spilte den svenske blondinen Ulla Inga Hanson Janson Svanson Kaisa-Lotta-Stina Svinsen-Svansen Svensen..... Herlig!



Og så Geir Kvarme da - vidunderlig overdådig som homofil regissør. Tilslutt må nevnes Ivar Nørve som spilte Franz Liebkind - et blinkskudd i lederhosen.....

Vi storkoste oss! Noe slikt har vi tidligere bare sett på Broadway !!!! Topp arbeid av Oslo Nye.

Retten er satt

Så er mitt oppdrag som fagkyndig meddommer i Asker og Bærum Tingrett avsluttet. Nesten vemodig. Det er over ett år siden jeg ble spurt om å være fagkyndig meddommer i en sivil rettssak, men jeg trodde på det tidspunkt at det skulle bli forlik mellom partene og at det aldri skulle bli noen rettssak.

Men slik gikk det ikke. Dette var en økonomisk sak mellom to profesjonelle parter, og jeg fant raskt ut at jeg hadde god kompetanse både på fagfeltet og problemstillingene som ble fremlagt.

Dette var mitt første møte med rettsapparatet, og det var interessant å være del av et slikt formelt forum. Bare det å komme inn dommerinngangen sammen med dommer mens advokater, parter og tilhørere sto i stram giv akt i rettssalen.....

Det har også vært interessant å observere forskjellige vitner, deres personlighet, troverdighet, fremtoning etc. Det er jo ikke ofte man vitner i en rettssak, så de fleste er nok litt nervøse før de kommer i gang. Det var dokumentasjon og tabeller i kassevis, men jeg er imponert over systematikken i dette.

Tilslutt hadde vi dommerkonferanse, og heldigvis var dommerne enige.

Det har vært et par svært interessante uker, og jeg må innrømme at jeg likte godt å være litt tilbake "i manesjen".....

Vinter og sne

Ski-VM og gulljubel i Holmenkollen varmer alle norske hjerter. Bildene fra Oslo sendes til hele verden, sa Åge Skinstad på TV. Ja, ja, i hvertfall til Norge og Sverige da Åge...

Jeg skal ikke harselere over VM - jeg elsker skisport. Men jeg orker altså ikke å tilbringe timesvis foran TV-skjermen, så mens Therese og Petter spurtet inn til sine gullmedaljer lørdag og søndag befant jeg meg på skitur med min gode treningsvenninne Inger.

Det var flotte løyper, strålende sol med vårstemning i luften og nesten ingen skiløpere....

Hvem som vant? Det ble målfoto, og begge vant gullmedaljer.

Og så iler jeg til med å gratulere Therese og Petter varmt med gullmedaljene. En spesiell gratulasjon til Tord Asle Gjerdalen som vant bronse. Han er en god venn av Alexander.

Gull til Karin ...


Gull til Inger ...