Flyktningeguide

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe om Flyktningeguide og Røde Kors. Men her har jeg påtatt meg en stor og viktig oppgave,- det forstår jeg nå. Du verden så enkelt det å ha bestemte meninger om flyktninger/innvandrere/fremmedkulturelle etc. når man ikke vet så mye om det.....

Jeg har ansvaret for å administrere Flyktningeguide-ordningen i Ullensaker Røde Kors og det er snart full jobb. I tillegg er jeg flyktningeguide for en dame fra Afghanistan. Det er en meget flink ung dame. Etter 6 års skolegang i Pakistan hadde ikke familien råd til å ha henne på skolen lenger. På egen hånd leste hun engelsk, og 19 år gammel ble hun engelsklærer på en privat skole i Pakistan.

I Norge går alle flyktninger på et introduksjonsprogram med hovedvekt på norskundervisning. Etter to år skal de avlegge norsktest på nivå 3, hvilket kvalifiserer dem til å fortsette i det norske skolesystemet,- enten ungdomsskole eller videregående. Min flyktning bruker imidlertid kun ett år på å nå nivå 3 i norsk, og vil deretter over på videregående for senere å utdanne seg til farmasøyt eller fysioterapeut.

De fleste flyktninger jeg har intervjuet er unge kvinner med små barn. Men den siste tiden har jeg også intervjuet enslige mindreårige gutter, og det er triste skjebner. For et par dager siden snakket jeg med en gutt på 18 år som først hadde bodd 5 år i Afghanistan, så 5 år i Pakistan, deretter 6 år i Iran og så brukt 1 år på reisen til Norge. Han hadde ingen skolegang og kunne hverken lese eller skrive. I Iran hadde han jobbet på en fabrikk som sydde dameklær, og da var han 10 år gammel. Ikke vanskelig å forstå at det er problemer med å lære seg å snakke norsk, langt mindre å skrive norsk. Tenk hvilken enorm lang vei det er for han å skaffe seg kunnskaper nok til å kunne arbeide i det norske samfunnet. Nå leter jeg etter en mannlig guide med god tid og tålmodighet.

En ting som slår meg i arbeidet med flyktningene er deres takknemlighet og høflighet. De takker for alt og er så glade for støtte og hjelp.

Jeg må også si at vi har fått litt penger fra Ullensaker Kommune, så nå planlegger jeg noen fellesaktiviteter.

Arbeidet er etterhvert blitt så omfattende at det kreves flere ressurser. Jeg er derfor glad for at en tidligere medarbeider fra Storebrand som nå bor på Jessheim har sagt ja til å arbeide sammen med meg om dette. Fortsettelse følger senere.