Geisers de Tatio

Så var vi kommet til siste dag i høyfjellet og nok en nattøvelse. Vekking kl. 04:00 og avreise kl. 05:00. På skikkelig "vaskebrett" bar det oppover i høyden til Tatio Geysirene. Dette er et av de mest berømte naturfenomener i Chile og en stor turistattraksjon. Vi befant oss nå like ved grensen til Bolivia og kunne se fjellene i nabolandet. Blir det Bolivia eller Argentina med Sabra neste gang? Latinamerika er spennende, og vi håper å se og lære mer om denne den av verden. Og vi skal jo både til Colombia, El Salvador og Mexico allerede i april 2012.

Her så vi geysirene sprute varmt vann og damp mens solen kom opp over Andesfjellene - en usedvanlig vakker og meget spesiell opplevelse. Men dette var høyt ja. Det er nok både første og siste gang at vi spiser frokost i 4.320-meters høyde.

Geisers de Tatio

Geisers de Tatio

Ved Geisers de Tatio kl. 07:00 om morgenen... grrr...

Varmt vann på 4.320 m.o.h

Frokost 4.320 m.o.h. - sammen med Jorunn og Helge Meen

Vicunas - Andesfjellenes "kameler" som lever på over 4.000-meters høyde

4.600 m.o.h. - det kjente vi..

Etter denne utflukten, kjørte vi tilbake til Calama og tok fly til Santiago. Jeg vil gi noen avsluttende kommentarer når jeg mottar fellesbildet som ble tatt på Rapa Nui.

Vel blåst så lenge!

Altiplanic Lagoons

De siste dagene ble så hektiske at jeg ikke fikk skrevet daglig. Jeg opplever at det er vanskelig å rekonstruere detaljene på samme måte her hjemme i Norge.

Men på onsdag la vi ut på heldagstur til Altiplanic Lagoons. Her opplevde vi oaser, små landsbyer, og laguner på over 4.000 m.o.h. Området var omgitt av mektige og snødekte vulkaner som avgir smeltevann til lagunene.

Jeg lar bildene nedenfor gi et snitt av dagen. Enjoy!

Oasen ved Socaire

Arkeologer på ekspedisjon

Så tok hun et fikeblad ..... i oasen ved Socaire

Los Flamencos National Reserve

Los Flamencos National Reserve

Laguna Miscanti - 4.120 m.o.h.

Våre to forskere - meteorolog og kjemiker - ved Stenbukkens vendesirkel midt på INKA-veien

Moon Valley

Vi landet i Calama kl. 07:00 om morgenen. Dette var helt annerledes - ørken og høyfjell - ja faktisk verdens tørreste ørken.

Etter insjekk og en liten nap, var vi igjen klare for nye opplevelser. Denne gang besøkte vi Moon Valley og Death Valley, og avsluttet med solnedgangen over Andesfjellene. Bildene nedenfor gir et snitt av ettermiddagen.

Ørkenblomst

Solnedgang over Andesfjellene

Etter dette, var det deilig å legge hodet på puten i vår egen bungalow på det idylliske ørkenhotellet.

Orongo og Vinapu

Vi er kommet til siste dag på Rapa Nui. Programmet var så stramt og internett så tregt at jeg ikke rakk å dokumentere denne der ute.

Du verden så raskt disse dagene har gått - her har det vært aktivitet fra morgen til kveld. En slik tur er ikke for pingler!!!

Vi startet dagen ved Orongo - et gammelt seremonisenter med bl.a. hieroglyfer av "fuglemannen".

Orongo

Deretter fortsatte vi til Ranu Kau krateret med vann i - et vakkert og merkelig skue. Her hadde vi strålende utsikt over det tilsynelatende endeløse Stillehavet fra øyas mest spektuklære utsikspunkt.

Ranu Kau krateret

Motu Iti, Motu Nui og Motu Kao

Lokal gressklipper

Pukau (hatt)

Siste stopp var Ahu Vinapu. Her er det to Ahu med steinarbeider som ligner på inkaenes arbeid i Peru. Tor Heyerdahl mener at det befolkningen på Rapa Nui (i hvertfall noen) kan ha kommet fra Syd-Amerika, men vår guide overbeviste oss om at dette ikke var inka-arbeid.

Eneste kvinnelige moai

Er dette INKA-mur?

Her takket vi vår eksellente og taletrengte guide Jose for fantastiske dager....

Reiseleder Jon Espeland og guide Jose

... og reiste direkte til flyplassen. Etter 5 timer i flyet inn til Santiago, var det tid for en ny nattøvelse - flyet til Calama i det nordlige Chile gikk nemlig kl. 05:00 på morgenen....

Jeg sier det igjen - dette er ingen tur for pingler!!! Men du verden så moro for oss andre !!!

Gammel og ny kultur møtes

San Pedro de Atacama

Vi har nå forlatt Rapa Nui og kommet til San Pedro de Atacama i det nordlige Chile. De siste dagene har vært så travle at vi ikke har hatt tid til blogging. Vi får fullføre reisebloggen når vi kommer hjem.

Eventyrene der ute på Rapa Nui i Stillehavet vil vi minnes for alltid. Nå skal vi lese Aku Aku om igjen når vi kommer hjem.

Hovedgaten i San Pedro de Atacama

Sabra's gjester på sightseeing i San Pedro de Atacama....

Casa de Pedro de Valdivia - hus fra 1540

På kirkegården i San Pedro de Atacama

Også her har vi hatt store opplevelser i en kultur og et landskap som vi aldri har opplevd tidligere.

Opplasting av bilder er håpløst også her, så mer utfyllende tekst og bilder må komme når vi kommer hjem.

Vi må imidlertid fortelle at vi idag har vært på en lagune på 4.240 m.o.h., og i morgen kl. 05:00 går ferden til El Tatio-geysirene som ligger på 4.500 m.o.h. Det har gått helt fint med høyden - takk og pris!

Rano Raraku pluss mye annet

Dagen i dag har det vært den virkelig store dagen her på Rapa Nui. Vi har fulgt moai fra fødsel til død bokstavelig talt.

Fantastisk søndag med Stillhavet badet i sol, og vi startet dagen i Rano Raraku – steinbruddet hvor moai ble hogget ut. Dette kan ikke beskrives for den som ikke har sett det, men her lå og sto mer enn 400 moai strødd rundt i liene. Her ble de hogget ut og så ”gikk” de til de forskjellige Ahu (plattformer) hvor de ble plassert. Det er mange teorier om hvordan moai ble fraktet fra steinbruddet til de forskjellige stedene på øya, men vår guide overbeviste oss om at de ”gikk”.

En av de som har hatt teorier om dette er vår landsmann Tor Heyerdahl, men hans teorier smiler de litt av her borte. I Norge har vi alltid trodd at han nesten oppdaget denne øye og gjorde masse her, men han er ingen betydningfull person her borte. Her nærmest harselerer de over han og hans teorier. Riktignok har han heist opp et par moai, but so what?

Her er en serie bilder fra Rano Raraku.

Vi har besøkt Ahu på forskjellige steder og av forskjellige størrelser. Alle er restaurert fra 1960-tallet og fremover. I 1960 var det et voldsomt jordskjelv i sydlige Chile med 9,2 på Richters skala (det høyeste som noensinne er målt), og tsunamien som fulgte ødela masse. Ved hjelp av penger fra Japan, er en Ahu med 15 moai vakkert restaurert.

Hva var så hensikten med disse moai, spørr vi? Jo, teorien er at når betydningsfulle personer i landsbyen døde, så ble det laget en moai av dem, slik at personens ”mana” (energi, karisma) kunne fortsette å styrke landsbyens borgere. Etter et par generasjoner var personen glemt, og moai ble revet ned, nye ble bygd etc. Det ligger moai og rester av dem ”over alt” her på øya.
Tradisjonen med moai har ingen ting med religion å gjøre.

Ahu Tongariki

Noen "snublet" på veien til Ahu

En kuriositet er at vi i dag har besøkt ”verdens navle” – en av verdens senter. Ved å ta på en spesiell sten akkurat der, fikk man ekstra energi og økt fruktbarhet. Dette med fruktbarheten var kanskje ikke så viktig for denne gruppen…. He-he!

Først diskuterte gutta fysikk og teknologi (se kompasset på stenen), men så søkte de om kraft og økt fruktbarhet....

Dagens tur ble avsluttet med et deilig bad i Stillehavet på Playa Anakena, og her står også en moai som Heyerdahl har reist. Ikke den vakreste moai akkurat…….

Playa Anakena

Moai restaurert av Tor Heyerdahl

På kvelden traff vi tilfeldigvis norske Susanne fra Mo I Rana som var på backpacking alene jorden rundt. Hun hadde reist fra Norge i august og skulle hjem igjen i februar 2012. Artig jente som vi spiste middag sammen med.

Ny dag med enestående opplevelser her på Rapa Nui! Hvor skal man reise etter dette?

Ahu Tahai - Ahu Akivi

Ahu Tahai

Dette er en annen verden på alle måter. Her går ting i sitt eget tempo, og ingen lar seg stresse opp av noen norske turister. Investeringer i turistnæringen fra fastlandet Chile er meget upopulært, og et nybygd hotell står tomt og stengt. Lokale som kunne tenke seg å jobbe der, blir meget upopulære på øya.

Ja, ja, vi tar også livet som det kommer her. Maten er god, rommet fint og utsikten uslåelig. Men menneskene som jobber på hotellet har stenansikter. De er helt uttrykksløse – nesten som moai – merkelig.

I dag har vi startet utforskningen av denne merkelige øya Rapa Nui.

Litt nord for Hanga Roa ligger det mest kjente arkeologiske utgravningsområdet, Ahu Tahai. Det var her den amerikanske antropologen og Heyerdahl-vennen William Mulloy drev utgravninger og restaureringsarbeid i 1960- og 1970-årene.

Vår usedvanlig dyktige guide – chilener, sønn av forsvarsministeren i Allendes regjering, oppvokst og utdannet arkitekt i USA, returnert til Chile, flyktet til USA under Pinochet, hadde hatt mange viktige oppgaver i utviklingen av Rapa Nui og pendlet mellom Santiago og Hanga Roa i mange år, nå bosatt på øya – ga en glimrende innføring i Polynesisk kultur. Han ba oss legge igjen ”den vestlige ryggsekken” på hotellet, og det har vi forsøkt.

De moai vi så her er restaurert og satt opp igjen. For eksempel så er moai på Ahu Ko Te Riku restaurert med både hatt og øyne. Pukau (hatten) ble sponset av et fransk TV-team som skulle lage film om øya, og øynene ble ”ulovlig” klistret på med masse sement en natt. Ingen fant noen gang ut hvem som hadde gjort det, men sementen stivnet raskt og øynene fikk bli.

Vi fikk videre se tørkeplassen for lik. Her ble døde mennesker pakket inn i bananblader og lagt til tørking i 30 dager før de ble kremert på en plass (krematoriet) bak Ahu. Her var ingen gravsteder - filosofien var at ”du er her på jorden i dag og borte i morgen”. Asken forsvant med bølger og vind. Vi så videre hønsehus, ”bolig”-hus, båtformede hus og en båt”slipp”.

William Mulloy hadde ytret ønske om å få sin aske strødd utover et bestemt område på øya, men da enken dukket opp med urnen etter Malloys død i 1978, hadde ”the major” helt andre planer. Han ville sette ned urnen i det området som Malloy hadde utviklet, og slik ble det. Også Malloys hustru er begravet her.

Turen fortsatte videre til Museo Antropologico P. Sebastion Englert. Sebastian Englert var pastor på øya, og satte ut rykte om at befolkningen her var spedalske for å hindre andre i å komme hit. Noen som sa at man kan stole på prester??? Her fikk vi en orientering om folkevandingen (seilingen) fra Polynesia, og på verdenskartet her er Stillehavet senter i verden……

Graven til William Mulloy

Tørkeplass for lik

Eneste moai med både øyne og pukau (hatt)

Etter lunsj på hotellet (med kaffe servert i vinglass) og en liten hvil, var vi klare for flere moai, stener og lava. Først var lava flow og huler som bl.a. ble brukt som gjemmested når slavehandlere inntok øya for å skaffe arbeidskraft til gruvene i Peru. Vi så også rester av palmestammer (Chile-palmen som er verdens største på 30 m) og som nå er helt borte fra denne øya.

Kaffe i vinglass.... Har man ikke flere kaffekopper, så tar man det man har.

Dagens siste stopp var Ahu Akivi med syv stående moai,- de første som ble restaurert av Mulloy og hans chilenske kollega Gonzalo Figueroa Garcia Huidobro i 1960.

Ahu Akivi - syv moai som ser mot havet

Krematoriet

Vi avslutten kvelden med Kari Kari Cultural Ballett. Mange var begeistret, men vi er nok for blaserte til å la oss blende av lokal folklore…..

Dette har virkelig vært en spesiell dag, og det er vanskelig å fordøye alle inntrykkene. I morgen venter enda større eventyr – ja, dette er en ”once in a lifetime” opplevelse utenom det vanlige.

Flørt med en lokal sjarmør