Lunsj med Sverre

Sverre er en "gammel" hyggelig venn fra Luxembourg-tiden og tidligere kollega av Arild.  Mens vi andre reiste hjem til Norge på 80-tallet, ble Sverre boende i Luxembourg og giftet seg med Florentine.  De fikk sønnen Eric som nå er 26 år og ferdig med mastergraden i matte ved Universitetet i Zürich.  

Sverre og familien hadde tatt turen til Norge, og Thor Erik (en annen kollega av Arild og Sverre) hadde invitert oss til lunsj "På Druen".  Det ble et hyggelig gjensyn og masse mimring fra den glade tiden i Luxembourg.

De "gamle" gutta fant tonen med en gang, og det tok ikke mange minutter før de var dypt konsentrert over en "dubbeditt" som viste den økonomiske utviklingen i Europa etc.....

Vi hygget oss med god mat og livlig samtale på terrassen "På Druen".  Eric var en meget høflig og hyggelig ung mann med mange interesser.   Han hadde vært med i Ungdommens Forente Nasjoner (tillitsverv) og reist mye rundt i verden.  Han snakket norsk, engelsk, letzeburgisch, fransk, tysk og spansk, og skulle nå i gang med sitt doktorarbeid.   Vi hadde en meget interessant samtale.

Her er Arild sammen med Sverre og Florentine.

I juni skal vi på fjelltur sammen med en stor gjeng valutameglere.  Sverre kommer opp fra Luxembourg for å være med på turen.   Nå har vi ikke sett Sverre på 30 år...., og så plutselig ser vi han hver 3. uke.....  Verden er liten og rar!

Hagen mai 2012

Plutselig eksploderte hagen.  Her er et lite utsnitt av det som blomstrer akkurat nå.  Ja, perleblomstene og hvitveisen er faktisk på god vei ned, og tulipanenene falt om i løpet av få dager.   Norge er et hageland for spesielt interesserte.

Men vi får hygge oss med prakten de få dagene vi har den.

We are family (2)

Viggo er min fetter og den i familien som har kontakt med Norma og Bernie i Minneapolis.  Vi inviterte derfor Viggo og Turid til lunsj for å vise bilder og video fra vårt besøk hos Norma og Bernie.

I det vakre sommerværet inntok vi lunsjen utendørs, og etterpå ble det fremvisning inne.  Viggo hadde hørt om Bernies samling av "music boxes", men ble tydelig imponert da Arild viste videoer hvor Bernie spilte på "boxene".

Etter at foreldregenerasjonen ble borte, er det ikke ofte vi treffer fettere og kusiner lenger.  Dette ble en hyggelig formiddag, og kanskje vi tar turen til deres hytte på Hvaler senere i sommer.

Ut på tur, aldri sur

Jeg hadde invitert flyktninger og guider til tur rundt Nordbytjernet med snacks i sekken og piknik.  Været var strålende, men deltakelsen litt under forventet.  Det er en utfordring å få alle med , og de som møter er som regel de samme....  

Men vi ti som tok turen koste oss i finværet med brus, kjeks og godteri.  Flott kveld! 

Syv par sko

Vi våknet til plaskregn med storm i kastene, og bestemte oss for å ta toget til La Spezia for litt kultur og shopping.  

Da vi kom dit, skinte solen!!!!  Det ble en flott dag med lunsj nede ved havnen og shopping... masse shopping... ja, hele syv par sko (+ et par vesker og noen skjerf)!!  

Og alle damene gledet seg, gledet seg, gledet seg........

I morgen går turen tilbake til Norge.  Toget går herfra allerede kl. 06.55  sukk....  Vi har hatt noen fine dager her i Cinque Terre og kommer gjerne tilbake.  Det er massevis av gangstier som vi ikke rakk denne gangen.

Cinque Terre (2)

Riomaggiore - Manarola - Corniglia

Dagen startet med regnvær og nyheten om et kraftig jordskjelv i Nord-Italia.  Ja, vi merket også jordskjelvet i natt.  Selv om dette er noe vi svært sjelden opplever i Norge, forsto jeg med en gang hva det var da hus og seng plutselig ristet et kort øyeblikk.  Skadene skal være store flere steder, og ifølge vår resepsjonist har det vært et nytt skjelv nå i ettermiddag.  

Med mottoet "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" kledde vi oss i regntøy og tok toget til Riomaggiore.  Her er Grete og Sidsel klare for dagens tur.

Derfra gikk vi på den berømte Via dell'Amore (kjærlighetsstien) langs sjøen til Manarola.  Nedenfor sees starten på stien.  Dette er to hjerter av hengelåser.  Og hengelåser var det mye av.  Dette er stien for frierier og evig troskap.  Forelskede par låser hengelåsen og kaster nøkkelen i havet...  Vakker symbolikk!

Skulptur på Via dell'Amore.

Planen var å gå videre fra Manarola til Corniglia, men nå regnet det "kattunger", så Sidsel kom på den glupe ideen at vi kunne ta bussen til Volastra (liten by på toppen) og gå derfra.  Og det gjorde vi.  Vel fremme i Volastra, regnet det enda større "kattunger" og blåste nordavind fra alle kanter,  så vi bestemte oss for å ta bussen ned igjen.  Men så enkelt var det ikke, for nå hadde bussen lunsjpause i to timer.

Hva gjør man da?  Jo, fru Lunner forsøkte seg med tommelen.  En bil stanset, men den skulle i feil retning....

Vi ruslet derfor inn i Volastra, men der så det ikke ut til å være mulig å få kjøpt noe som helst.  Men tre glade damer fra Norge visste råd.  Vi fant en liten "take away" og spurte om vi kunne få spise der. 

De hadde to små bord og tre stoler, så det passet akkurat.  Her var hele familien i sving - far dekket bordet, mor varmet deilig lasagne og datter serverte.  Far spurte om vi ønsket "vino" og på vårt glimrende italiensk svarte vi: "Si - rosso..."  Dermed forsvant han ned i sin private vinkjeller og kom tilbake med en flaske Chianti som vi betalte Euro 6,- for.

Vi koste oss skikkelig!!   Her spiser vi lunsj hos de lokale.

Da vi kom ut igjen, var det opphold, så vi gjennomførte turen til Corniglia slik vi  hadde planlagt.  Dette var en fantastisk tur i høyden gjennom vinmarker, lysegrønn skog og blomsterprakt og med en praktfull utsikt ned mot de små byene og Middelhavet.

Vi spaserte tvers gjennom hagen på denne koselige gården oppe i høyden.

Så bar det nedover og nedover til Corniglia, og da vi var nesten fremme, startet regnet igjen.  Snakk om heldiggriser!

Fra Corniglia tok vi toget tilbake til Monterosso.  Vi har hatt en utrolig flott dag med spesielle opplevelser.  Regnværet bidro bare til at vi fikk noen andre og kanskje enda mer spennende opplevelser.

Jeg anbefaler alle med gode knær og nogenlunde grei fysisk form en tur hit.  Dette er deilig for både kropp og sjel.

Cinque Terre

Monterosso -Vernazza

Så er årets jentetur med Sidsel og Grete i gang, og vi er endelig i Cinque Terre. Dette er fem bilfrie fiskerlandsbyer som klorer seg fast langs fjellsidene på Den Italienske Riviera.  Vi bor i den nordligste byen som heter Monterosso.  De øvrige byene heter Vernazza, Corniglia, Manarola og Riomaggiore.

Vi ankom i går kveld etter en tre timers fin togreise fra Milano, og bor på et lekkert lite hotell helt nede ved sjøen http://www.lavilladegliargentieri.it/  

Etter en lang reise i går, tok vi tidlig kvelden for å være klare til tur i dag.  Vi våknet til nydelig vær og la i vei mot Vernazza.  Stien slynger seg lands fjellsiden, gjennom vinterasser og oppover 370 trappetrinn....  Intet problem for spreke damer fra Norge selvsagt!!!

Her er byen Monterosso.

Og her er pikene på broen underveis til Vernazza.  

Underveis møtte vi fem svenske damer som hadde med rosevin og høye glass, og det ble norsk/svensk forsøstering - veldig hyggelig!  Det er forøvrig mange svenske og nordmenn her nede og spesielt damegrupper.  Kombinasjonen fysisk aktivitet, kultur og "nogo attåt" appelerer tydeligvis til nordiske damer.

Her er Vernazza tatt på nedstigningen. Både denne byen og Monterosso ble stygt ødelagt av en flom 25. november 2011, og spesielt i Vernazza kunne vi se alle forferdelige skader og oppryddingsarbeid som pågår.  Vernazza regnes som kunstnerbyen her og det er vanligvis mange koselige butikker med brukskunst, smykker etc., men de aller fleste var kun byggeplass nå.   Det jobbes på spreng for å sette byene i stand igjen.

Vi spiste pizza-lunsj i Vernazza, og så tok vi båten tilbake til Monterosso.  Det går både båter og lokaltog  mellom byene, så man kan gå ene veien og ta båt eller tog tilbake.  I morgen har vi tenkt å ta båt til Riomaggiore og gå nordover derfra.  Det er mange turmuligheter her.

Her kan man se litt av skadene.

I Montrosse har det vært Sitronfestival i dag, og hele byen var pyntet med sitroner.  Sitronprodukter ble solgt overalt, og som bildet nedenfor viser var det mye barnearbeid.

Noen bedårende levende sitroner så vi også.

Vi avsluttet dagen på en koselig fiskerestaurant, men var ikke helt fornøyd med den grillede tunfisken.  Tilbehøret og den lokale hvitvinen smakte imidlertid fortreffelig.

En flott dag med fysisk aktivitet og mye kos.  Dette kan anbefales.  Fint vær har vi hatt også - kun noen regndråper midt på dagen.

Det var et jordskjelv i området i går kveld/natt og hele systemet falt ned.  Derfor publiseres dette nå.  

Tur i Drammensmarka

Søndag 13. mai hadde jeg og gamle kolleger fra banken en flott tur i Drammensmarka. Fint terreng med mange flotte vann og turmuligheter som ligger rett utenfor Drammen sentrum.  Jan Erik  legger opp turene hvert år, og  er lommekjent i marka og har turer klare for oss flere år fremover.

Veldig hyggelig å holde kontakten med gamle venner fra Markets.

Askepott

Dette vidunderlige eventyret om Askepott med slem stemor og slemme stesøstre som ble ballets dronning og vant prisen og hele kongeriket er også ballett med  musikk av Sergej Prokofjev.  Nå går den for fulle hus på Operaen.

Vi hadde bestilt billetter allerede i januar, og i går var kvelden kommet.  Og vi ble ikke skuffet.  Dette var eventyr på sitt beste med nydelige kulisser og fantastisk dans.  Ja, selv Arild, som ikke er helt ballettentusiast, syntes dette var fint.

Rollen som Askepott ble danset av Eugenie Skilnand som jeg har sett i flere store roller tidligere.  Prinsen ble danset av tyskeren Dirk Weyershausen,- en flott og staselig prins.

Før forestillingen var vi på en innføring i verket.  Det er et flott tilbud som Operaen har at de gir gratis innføring i handling og musikk en time før forestillingen hver kveld.  Dermed får man mye mer utbytte av forestillingen.

Vi hadde en fin kveld med dans av høy kvalitet.  Neste sesong settes Tornerose opp som ballett, og vi har allerede bestemt oss for å se den.  Der er det mer kjent musikk også.

Vernissage og enda en vernissage

Min "gamle" skolevenninne Bente Sætrang skulle ha utstilling i Kunstnerforbundet, og jeg ble invitert til vernissage/åpning med bobler i glasset og taler.  Jeg inviterte med en annen Bente, som igjen inviterte to venninner, så vi ble en hyggelig liten gjeng.  

Navnet på Bente Sætrangs utstilling var RETOUCH 2012, og nedenfor er den stolte kunstner foran ett av sine verker.   Vil du lese mer om Bente Sætrang, se her http://www.kunstnerforbundet.no/

På utstillingen traff jeg flere gamle Eidsvollinger.  Her er Håvard, Ingrid, May-Brith og Svenn.  Veldig hyggelig gjensyn.

Berit beundrer ett av Bente Sætrangs verker....

... det samme gjør jeg.

Det var åpning av to andre utstillinger også - Bjørn Hegardt og Espen Brandsrød - men jeg konsentrerte meg mest om Bente denne gangen.

Så fortsatte vi ned til Tegnerforbundet og åpning av TEGNEBIENNALEN 2012.  Her var det flere bobler og taler og litt av hvert å se....

Kvelden ble avsluttet med koselig jentemiddag på Cafe Celsius.  Kunst og vennskap er bra saker!!

Påan igjen...

Ikke før er vi tilbake i Gamlelandet, så er det full fart igjen.  Allerede kl. 08:00 tirsdag morgen var jeg klar for frokostmøte om "Kvinner og inkludering" i Oslo Røde Kors.  Her deltok velskolerte invandrerkvinner som fortalte om hvor vanskelig det er å få seg jobb i Norge, FAFO-forsker med tall og statistikk og statssekretær Ahmad Ghanizadeh fra Barne-, Likestillings- og inkluderingsdepartementet som orienterte om Regjeringens tiltak.  

Interessant nok, men ikke mye nytt for meg.  Det mest interessante ved slike seminarer er å møte representanter fra andre organisasjoner, bedrifter og Røde Kors foreninger. Nettverksbygging heter visst det..... 

Så onsdag kveld var det medlemsmøte i Ullensaker Røde Kors i regi av Lokalråd Omsorg.  Det ble et meget vellykket møte hvor vi gjennomgikk alle aktivitetene innen Omsorgs-området.  Selv holdt jeg et innlegg om Flyktningeguiden, men lyttet med interesse til innleggene både om visitortjenesten på Ullersmo og Trandum.   

Her sees noen av møtets hyggelige deltakere som koser seg med gryterett. 

  

Referat og bilder fra møtet ligger her  http://www.lokal.rodekors.no/ullensaker

We are family

Siste programpost på vår store reise var et besøk hos familien Bondeson Gaffron i Minneapolis.  For få år siden ble jeg kjent med at jeg har mange slektninger i USA.  Hele seks av min bestemors søsken reiste til USA rundt 1900.  Av en søskenflokk på ti ble min bestemor Karoline og tre andre igjen i Norge.  

Norma og Bernie bor i et vakkert villaområde utenfor Minneapolis, og vi ble tatt i mot med norsk flagg og åpne armer.  Norma er datter av min bestemors bror Peder og således min fars kusine.  Vi hadde truffet dem en gang tidligere på et slektstreff i Norge i 2004, og det var koselig å bli bedre kjent med dem.

Både Norma og hennes mann Berne har akkurat rundet 80 år, men var friske og spreke pensjonister med mange interesser.

Norma var lærer, skribent, forfatter og arrangør av kreative utstillinger på et teater i Minneapolis.  Hun var dessuten en lidenskapelig samler av fingerbøll, og hadde en stor og flott samling som hun med stolthet viste frem.  Det er rart gitt, men jeg følte absolutt familietilknytning - kanskje fordi vi har mange av de samme interessene.  Dessuten sier Arild at vi har like neser.....

Karin og Norma

Bertie hadde tidligere en ledende stilling (utdannet sivilingeniør) ved 3M's hovedkontor.  Han gikk av pensjon for 20 år siden og bygget samtidig et imponerende verksted i tilknytning til sin garasje hvor han utøvet sine mange spesielle hobbyer.

Hans første hobby som vi fikk ta del i var "cooking".  Han tilberedte og serverte oss en nydelig tre retters middag av beste kvalitet.

Dagen etter fikk vi en omvisning av alle hans prosjekter.  Han er en dyktig treskjærer, og her ser vi en "mountain lion".  Samlingen var stor, og vi fikk et par ting i gave.  Veldig hyggelig.

Mens hans aller største lidenskap var nok "music boxes", og han var et svært aktivt medlem i "Music Box  Society  International".  Han hadde en imponerende samling - kjelleren var et museum med "boxes" av alle kategorier.  Vi fikk en gjennomgang av historien og hvordan han hadde bygget opp samlingen.... og så spilte han litt på de forskjellige "boxes".  Veldig artig!

Bernie samlet også på låser, og fortalte at han hadde en verdifull samling.

Så til hans "band organ", og nå ble vi skikkelig imponert.   Det "band organ" som vises nedenfor har han bygget selv etter byggebeskrivelse og brukt to år på.  Han hadde bestilt en spesiell tilhenger med glass til å frakte det rundt, og det ble brukt til forskjellige arrangementer både i Minnesota og andre stater.  Her var det skikkelig kraftig musikk og trommer, og vi underholdt hele nabolaget.  Helt utrolig prestasjon og en for oss meget spesiell hobby.

Men det var fortsatt ikke slutt med spesielle hobbys.  Bernie drev nemlig vedlikehold av hester for en flott karusell i en park i St. Paul.  Han laget også hele hester.  Han hadde flere slike hester i sitt museum i kjelleren, og også en oppe i entreen.  Utrolig flotte var de, og vi besøkte selvsagt parken inne i byen og så på selve karusellen.

Norma og Bernie tok oss med på en rundtur i Minneapolis og St. Paul - to flott byer som ligger ved Missisippis bredd.  Lunsjen inntok vi i hagen på en tysk restaurant, og om kvelden bød vertskapet på middag på en fin restaurant i nabolaget i New Brigton.

Nå er vi tilbake i hverdagen etter tre uker med mange forskjellige opplevelser og inntrykk.  Jeg har lovet Norma å fylle ut familietreet med bestemor Karolines etterkommere...... og navnet mitt vil om kort tid bli endret til Karin Bondeson Berntsen.   Sånn er det med den saken!!!