Tilsyn

Etter forespørsel fra Lørenskog Videregående Skole sa jeg ja til å være tilsyn ved vårens eksamener. En hel uke har jeg voktet masse kjekke (og noen slappe....) ungdommer som har svettet over oppgaver av ymse slag.

Det første jeg registrerte var all hosting, nysing, surkling og snyting hele tiden.  Ungdommene var slitne og halvsyke etter årets russetid.  Hvem i all verden har funnet på at russetiden skal være før eksamen?  I min tid (et helt gulljubileum siden) hadde vi siste skriftlige eksamen 16. mai, deretter noen dager russefeiring og så full konsentrasjon om muntlig eksamen.  Deretter dro mange (langt fra alle) på russetur,- de fleste til København.  Selv var jeg så heldig å få reise på min første store utenlandsreise til Wien - en opplevelse som stimulerte reisetrangen for alltid.

Klart til eksamen i norsk

Nå ja, tilbake til dagens ungdom.  De kan jo ta det litt roligere i russetiden, sier mange, men det må da være de voksnes (myndighetenes) ansvar å tilrettelegge slik at flest mulig oppnår gode skoleresultater.

Eksamen på Lørenskog (og andre skoler) er en stor og logistisk utfordrende affære, og det virker svært godt organisert.  Jeg ble innkalt til et informasjonsmøte i forkant, og der møtte over 80 tilsynsvakter, og det var langt fra alle.  

Første vaktdag var det språkfag - engelsk, spansk, tamilsk, polsk, kurdisk, urdu.... ikke ante jeg at det var undervisning i alle disse språkene på videregående.  Fint med litt almenndannende påfyll for oss tilbaketrukne. Så var det kjemi og matte, og her var det todelte eksamener - også dette nytt for meg. Først 2 timer teori uten hjelpemidler og deretter 3 timers "case" hvor alle hjelpemidler er tillatt.  

Det høres kanskje kjedelig ut å være tilsyn, men jeg opplever det som et stort ansvar, og alle detaljer må være korrekte.  Nå leveres de fleste besvarelser elektronisk, og for privatistene kan det av og til by på påloggingsproblemer etc.  Heldigvis har vi IT-hjelp som kontaktes ved problemer, så alt løser seg. 

Det positive ved å være tilsyn er møtet med alle de hyggelige ungdommene.  Noen har store mål og ambisjoner, andre har strøket to ganger tidligere....  Noen er kjempenervøse, andre helt avslappet (og uengasjerte) med capsen på snei og snusen på pulten.  Man ser alt - et utsnitt av befolkningen.

Mobiltelefoner for oppbevaring

Reglene er krystallklare - alle mobiler skal skrus av, merkes og leveres inn,  Hvis noen blir tatt med mobil, er det å betrakte som fusk og man må forlate eksamen.  Enda er det noen som prøver seg. En dag ba en ung dame om følge til toalettet, og da hun reiste seg fra pulten, falt mobilen ut av jakkelommen.  Liten tvil om hva hun skulle på toalettet???  Hennes undskyldning var at hun ikke hadde den i veksen og ikke trodde at hun hadde den med....  sukk....  Damen ble straks ført til kontoret, og fikk fortsette etter sjekking av at mobilen ikke var benyttet.  Meget snill reaksjon, spørr du meg, men det er en ytterst alvorlig handling å vise bort en kandidat.  Den unge damen leverte imidlertid bare noe tull på del 1 og noen skriblerier på del 2 og så gikk hun,  Matte kunne hun tydeligvis ikke, og jeg trodde ikke et sekund på hennes bortforklaringer.  Hun fikk en ekstra sjanse hun ikke fortjente og misbrukte den også.

Man hører mye rart når man "lufter" ungdom.  En privatist fortalte om en venn som hadde brukt 40.000 kroner på ekstraundervisning og eksamensgebyr og som ikke møtte til eksamen.  Sånt blir jeg forundret over, men da fikk jeg til svar "ungdommen i dag bryr seg ikke asså.." "du kjenner ikke dagens ungdom..".  Mulig det, svarte jeg, men så har jeg da heller aldri hatt 40.000 å kaste ut gjennom vinduet.

Rart å jobbe full dag hver dag igjen - opp kl. 06:00 og hjem kl. 15:00 nokså sliten.  Engasjementet og ansvaret ligger fortsatt i ryggmargen hos meg etter mange år som leder, og jeg har gitt beskjed til skolens ledelse om at jeg gjerne vil være hovedtilsyn (sjef).  Det ble de glade for, da de manglet folk som ville påta seg det ansvaret.

Uken er over, timelistene levert og fruen er fornøyd.  Veldig hyggelig å kunne være til nytte og bidra i samfunnet.  Noen ekstra slanter i reisekassen er bonus!!  Jeg stiller gjerne igjen ved neste eksamensperiode.

Pinsen

Pinsen 2015 ble en kald affære.  Vinteren er akkurat i ferd med å slippe taket, og det raslet friskt i bekker og elver og vegetasjonen lå flat etter snøen.  Det friske grønne på trærne lar vente på seg..  Allikevel var det overraskende mange på hyttene og på fotturer i fjellheimen. Topp!

Vi ankom torsdag kveld etter først å ha vært eksamenstilsyn på Lørenskog Videregående Skole.  Selv om det var kaldt, var det et meget spesielt lys og solnedgang, og vi nøt den vakre kvelden med siste semifinale i ESC.  Heldigvis gikk Norge videre til finalen.

Vakker solnedgang

Fredag var det våronn med raking og gjødslig, og lørdag gikk vi en tur til Vardebua.  Det var mer snø enn forventet, så vi måtte gå litt slalåm oppover.

Fottur til Vardebua

Søndag fikk gemalen lokket meg med på tur opp heistraseen i slalåmbakken.Vi må teste kondisen og trene til Aurlandsdalen, sa han, og det har han jo rett i.  Vi kom opp, men det var sykt bratt et stykke, ja, så bratt at jeg ble litt svimmel. 

Fottur opp heistraseen

Karin lå litt på etterskudd med lesing til neste møte i Recito, så hun ga seg i kast med Pinneberg og Tuppas liv i 1930-årenes Tyskland.  "Hva nå lille mann?" av Hans Fallada var i sin tid pensum i tysk på gymnaset, men det er leeeenge siden... Interessant å lese den på nytt med andre øyne.  Jammen var det vanskelige tider i Tyskland på 1930-tallet. Boken er skrevet i 1932, og i 1933 tok Hitler makten. 

Recito er tydeligvis inne i en periode med gamle klassikere, og foran oss ligger både John Williams, Knut Hamsun og John Steinbeck.

Lørdag kveld var det grillmiddag og finalen i ESC.  Vi heiet på den norske som presterte bra, men trodde aldri at den skulle vinne.  Hvorfor Sverige stadig vinner ESC er uforståelig for oss.

Men pinsen var fin allikevel!

Kjekstadmarka

I dag gikk turen til Kjekstadmarka i Asker hvor Thor Erik og Bodil hadde lagt opp en middels krevende og interessant tur i et område som var ukjent for alle.

Vi startet ved Heggedal stasjon med bratt oppstigning til Verkensmåsan (250 m på ca. 3 km). Underveis stoppet vi på Bekkestua hvor en dyktig dame fra Heggedal Historielag ga en orientering om Osvald-gruppens motstandsoperasjoner under siste verdenskrig.  Bekkestua var en av Osvald-gruppens viktigste baser etter at de måtte flykte fra sin base på Eina.  

Ved Asker Turlags hytte "Småvannsbu" var det fine benker og bord (og sol), så dagens høydepunkt (matpausen) fant sted der.

Vi fortsatt i lett kupert terreng ned til Dikemark hvor de fleste avsluttet turen med kanelbullar og kaffe hos en dame som har åpnet kafe etter at hun gikk av med pensjon.

Vi måtte imidlertid raskt hjem, så vi tok første buss tilbake til Heggedal stasjon.  Dagens tur var på 4,5 time, og bloggeren var litt sliten etterpå.  Det er så deilig......

Orientering om Osvald-gruppen

Osvald (Asbjørn Sunde)

Det kom noen regndrypp i dag også

Dikemark

Van Gogh + Munch

Årets store kunstbegivenhet - utstillingen Van Gogh + Munch - ble åpnet 09. mai av Dronning Sonja og Prinsesse Beatrix.  Man ventet så stor pågang at publikum ble anbefalt å forhåndskjøpe billetter, noe Dalia selvfølgelig gjorde.  I går var dagen da vi skulle se disse to store kunstnerne side om side i Munch-museet i Oslo.  Utstillingen er et samarbeid mellom to av verdens ledende enmannsmuseer, Van Gogh Museet i Amsterdam og Munch-museet i Oslo.

Vi besøkte Van Gogh Museet i Amsterdam for et par måneder siden, og det bidro i stor grad til interessen for denne utstillingen i Oslo.  

Vincent Van Gogh ble født i 1853 og Edvard Munch i 1863, og til tross for at de bodde en periode i Paris samtidig traff de hverandre aldri.  Begge levde et konfliktfylt liv og skapte kunst med et sterkt følelsesinnhold, og det var interessant å se dem ved siden av hverandre.  I utstillingen var det mye kjent, men også noe vi ikke hadde sett tidligere (utlånt fra private samlinger og små museer). Vincent Van Gogh tok sitt eget liv bare 37 år gammel, men takket være svigerinnen som tok vare på hans bilder har det vært mulig å skape det fantastiske Van Gogh Museet i Amsterdam.

Det var en fin og informativ utstilling, og iflg. kritikken "ufarlig".  Etter all omtale av "Melgaard + Much" var det kanskje riktig?

Det var ikke lov å fotografere i utstillingen, så vi måtte nøye oss med plakaten i foajeen.  Ute blomstret de vakreste kirsebærtrær, så da fotograferte jeg dem i tillegg.

Det var stappfullt da vi ankom ved lunsjtid, men roet seg noe utover ettermiddagen.  Ved stengetid kom det frem høye glass og sushi og snacks, og vi så både en gruppe amerikanere og en gruppe japanere.

Vi hadde en koselig dag som vanlig, og avsluttet med å gå gjennom programmet for neste sesong på Operaen.  Der fant vi interessante forestillinger helt frem til mai/juni 2016..... Kulturdamene holder koken.....

17. mai

17. mai og ny bunad.  Jeg hadde gledet meg til å ta den i bruk.  Etter å ha holdt pusten de siste ti nasjonaldagene, bestemte jeg meg i fjor for å kjøpe ny bunad.  Den gamle ble lagt ut til salgs på finn.no, og en hyggelig dame fra Løten kjøpte alt uten å prute.  Dermed kunne jeg bestille en ny, Østerdalsbunad denne gang også, men noe annerledes enn den gamle.

Jeg var meget godt fornøyd med håndverksarbeidet og service underveis i prosessen, og hele stasen passet utmerket. 

Fruen klar for 17. mai i ny bunad

Tradisjonen tro ruslet vi opp til Kløfta Gamle Skole hvor vi alltid treffer venner og kjente, koser oss meg kaffe, kaker og eggedosis med no' godt i....

Else, Jan Håkon og Gunn

Karin, Donald og Else

Deretter bar det hjem for å legge siste hånd på årets 17. mai kake.  Tradisjonen tro er kaken bakt og pyntet av husbonden - ROS!!!!   Dekoren tegner han først på papir og så går han i gang med detaljene på kaken.   Vi var invitert til 17. mai lunsj hos Alexander og Margrethe, og kaken skulle med til selskapet.  

De unge tok i mot med deilig gravlaks, røkelaks, roastbeef med masse tilbehør og et nydelig dekket 17. mai bord.  Margrethes mamma Mette, hennes mann Knut og sønnen var også invitert i tillegg til Marius, Cathrine og oss, og det ble et koselig selskap med nydelig mat og god stemning.  

Husbondens 17. mai kake

Nydelig 17. mai bord

Alexander med de siste forberedelsene

Vi avsluttet dagen med Prosecco i vakre kunstglass og en pølse med lompe (!!!!), samt Linn, Hege og Cess i fri utfoldelse på LATTER.... og bunaden satt på helt til sengetid..... Sånn er det når man kan puste.....

Prosecco i kunstglas

En tradisjonell og koselig 17. mai til tross for regn, vind og kulde.

• Koselig familie
• Koselige venner
• Fritt og vakkert land

VI ER HELDIGE !!!

Kristi Himmel tur

I vinter gikk vi Kyststien på Bygdøys østside, og nå bestemte vi oss for å gå på vestsiden.  Vi startet på Huk og fulgte skilt mot Frognerkilen, men rotet litt med alle små villaveier og plutselig sto vi utenfor Holocaustsenteret i Villa Grande.  Du verden for et sted.  Vi har mange ganger snakket om å ta en tur dit, men hadde ingen anelse om at hus og eiendom var av så store dimensjoner.  Vi kikket bare litt rundt i parken denne gang, så får vi ta utstillingen senere.

Deretter fortsatte til til Herbernveien og tok den lille fergen over til Lille Herbern.  Der spiste vi deilig lunsj ute i det vakre været.  Hvilket herlig sted.  Store nydelige rekesmørbrød og kjempegod service av unge svenske damer.  Men litt dyrt......

Superkoselig Kristi Himmel tur!!! 

Kristi Himmel tur på Bygdøy

Haukåsen/Lutvann

Nok en tur i nye områder, til Haukåsen og Lutvann i Østmarka denne gang.  Vi startet ved Østmarksetra, passerte Nøklevann og Kroktjern og kravlet opp bratte og glatte lier til Haukåsen.  På toppen er "kula" som man ser fra store deler av Oslo-området, men som vi aldri har vært i nærheten av tidligere.  Den inneholder radar for flytrafikken over hele Østlandet og styres fra kontrollsentralen i Røyken.

Deretter fortsatte vi til Lutvann hvor vi rastet.  Det kom noen drypp innimellom, så regntøyet gikk på og av, men plutselig plasket det ned, og det fortsatte å plaske ned hele veien tilbake til Østmarksetra. 

Østmarka er litt en en trollskog, og det er opp og ned hele veien.  Det var en sliten, klissvåt og blid gjeng som nådde Østmarksetra etter 5 timer.  Litt stive i leddene var vi morgenen etter også, men det var bare deilig.

Ragnhild hadde lagt opp denne turen, og den var betegnet som middels/tung.  Vi må vel si at den var TUNG.....

Radaren på Haukåsen

Mange turmuligheter fra Haukåsen

Tre staute karer

Plaskregn (se stien)

Blaute katter i mål

Bobler

I går kveld smakte vi på bobler, noe vi aldri har gjort tidligere.  Vi hadde bobler fra tre forskjellige land, Cava fra Spania, Cremant fra Frankrike og Prosecco fra Italia. 

Ut fra en enkel beskrivelse av hver enkelt skulle man finne de riktige i en tradisjonell blindtest. Jammen var det forskjell på boblene, og alle hadde Cava riktig. De fleste hadde også de to andre riktige.  Dette er en dyktig vinklubb....

Etter avslutning av klubbmøtet inkl. lesing av protokoll, gikk vi i gang med middagen som besto av:

• Diverse skinker, ost og gåselever innkjøpt i Spania + Karins hjemmebakte solsikkebrød
• Ovnsbakt Salma-laks med vokede grønnsaker og Amadine poteter
• Sjokoladefondant med vaniljeis, bringebær og blåbær

og vi fortsatte med boblene og deretter Gewürztraminer.  Skravla gikk som vanlig og diskusjonene kunne bli høylytte, men alltid i en god tone.  Plutselig var klokken 02:00... stakkar Arild som skulle tidlig opp og ut på tur i Drammensmarka i dag.

May-Brith og jeg derimot hadde laaang frokost og laaang god samtale.  Veldig koselig!  

Neste møte er studieturen til Italia 07. - 10. september og deretter møte hos May-Brith 17. oktober.

Sjokoladefondant in the making

Vårbord

Boblende gratier!!!

En kunstnerlig aften

Koselige Bente tok initiativ til en kunstnerlig aften i går, og det ble en skikkelig kunstfest. Det hele startet i Shoot Gallery hvor vi så fotografier av Tom Sandberg.  Vi har også tidligere sett utstilling av denne talentfulle fotografen som døde så alt for tidlig i fjor. Akkurat nå er det en utstilling av hans fotografier i Kunstnernes Hus også, men den rakk vi ikke i går.

Klare for kunst-maraton

Vakre fotografier

Deretter spaserte vi opp Bogstadveien til Galleri A hvor vår gamle kjente Tor-Arne Moen igjen hadde vernissage.  Nye og rare bilder, svært fargerike og stoooore, egner seg til offentlige bygg.  Vi likte nok bedre hans nostalgiske bilder fra 1950-årene, men en kunstner må jo alltid utvide sitt uttrykk i nye retninger.  Dette er fjerde eller femte gang vi besøker en Tor-Arne Moen utstilling, og det var moro denne gang også.  

"Sirkusnetter" og kunstinteresserte damer

"Astrologens metode"

Siste post på programmet var Camilla Grythes utstilling i Galleri Fine Art, og her var det stappfullt hus, høye glass, fargerik og nydelig kunst og en blid kunstner. Vi har også truffet Camilla Grythe tidligere, og det ble et hjertelig gjensyn.

Kunstneren med Bente og Berit

Vakker kunst og ..... damer....

Programmet var egentlig over, men så fikk vi øye på enda en vernissage, i Galleri Brandstrup på Tjuvholmen.  Her var det en dame ved navn Trine Lise Nedreass som hadde utstillingen"Superterrestrial" med video og noe skulpturelt - veldig fint, men vanskelig å ta bilder av.

Kunst av Trine Lise Nedreaas

Berit dro en "grovis".....

Kveldens kulturelle utflukt ble avsluttet med middag på "The Thief" på Tjuvholmen - god service, god mat og uformell atmosfære - men alt var sort.......  Hvorfor? 

Tusen takk til Bente og Berit for en strålende aften med gode venner og god kunst.  Jeg vil ha mer....

Markatraverne på Bjønnåsen

I går var det vår tur til å lede Markatraverne - og turen gikk til topps på Bjønnåsen i Rælingen kommune, 396,5 m.o.h.

Heldigvis var det fint vær i går formiddag (regn tirsdag og regn i dag......), men alt regnet tirsdag hadde gjort stien veldig bløt, til tider var det rene bekken. Men den glade gjeng som møtte frem, besteg toppen i fin form.  Turen er kort, kun 2,6 km, men bratt hele veien, og på toppen har man fantastisk utsikt sørover mot Oslo og vestover i Akershus.  Bjønnåsen er forøvrig Østmarkas nest høyeste punkt etter Barlindåsen. Den er også Rælingen kommunes tusenårssted.

Det er mulig at de første menneskene i Rælingen i steinalderen holdt til på Bjønnåsen, og at de jaktet på rein.  Sannsynligvis har stedet fått navet fordi det også har vært drevet bjørnejakt her.

I gammel tid ble åsen brukt til vardetenning, og den er første gang nevnt på 1600-tallet.  Under 2. verdenskrig samlet lokalbefolkningen seg til illegal 17. mai feiring på Bjønnåsen, og i 1942 var det over 200 personer som deltok i feiringen.

De siste to årene har en gruppe tatt opp igjen tradisjonen for å minnes veteranene, men så kom det frem at initiativtakeren til arrangement hadde bakgrunn i det nynazistiske miljøet og at morfaren var medlem av NS, så arrangementet ble avlyst.  Gå inn på linken nedenfor hvis du vil lese mer om dette.

http://www.rb.no/Tidligere_nynazist_avlyser_17__mai_arrangement_etter_trusler-5-43-61119.html 

Markatraverne + Mathias 7 måneder på toppen

På toppen traff vi en ung pappa og hans 7 måneder gamle sønn som var på sin første fjelltur, og bloggeren måtte holde barnet, mens faren fotograferte Markatraverne.

Opp gikk vi via Blystadlia, og ned direkte til Marikollen.  Det var en fin tur til tross for glatte røtter og stener, og alle kom ned i god behold.  

På vei opp og like blid....

Turlederen på toppen

En liten refleksjon tilslutt.

I dag er det 70 år siden frigjøringen da alle norske flyktninger i Sverige, England, USA og overlevende fanger i konsentrasjonsleirene kunne vende hjem.  Det er nettopp det de aller fleste flyktninger i dag drømmer om også  - å vende hjem til et fritt fedreland.  De flykter ikke til Norge fordi de ønsker det, men de flykter fra et fedreland med krig og forferdelse.  Når jeg leser alle racistiske og forferdelige innlegg i avisenes kommentarfelt, stiller jeg meg spørsmålet:  

• Hva har skjedd med nordmenn? 
• Er vi blitt historieløse? 
• Hva har velstanden gjort med oss?  

JEG ER SKREMT.

Wild

Cheryl Strayeds liv raser sammen da moren blir syk og dør bare 43 år gammel. Cheryl er 22 år og livet fylles av stoff, mange (veldig mange) menn og psykiske problemer. Helt på bunnen tar hun den impulsive beslutningen om å gå Pacific Crest Trail (PCT)  alene. (PCT er en tursti som strekker seg langs hele vestkysten av USA fra Mexico til Canada).

Bloggeren kom tilfeldigvis over denne selvbiografiske boken på Gardermoen, og så at den var filmet med flotte Reese Witherspoon i rollen som Cheryl  Hun ble også Oscarnominert for rollen i Wild.

Heldigvis gikk filmen fortsatt på Klingenberg, og i går så vi Cheryls vandring både på PCT og i sitt eget liv. 

Det var en nydelig og stillferdig film ispedd spenning, dramatikk og vakker og varierende natur.   Her var alt fra ørken med uutholdelig varme til bratte fjellpass og store snømengder. Cheryls doble vandring gjorde tydeligvis inntrykk på publikum, for folk satt helt stille lenge etter at filmen var slutt.

Cheryl på PCT (her i ørken)

Cheryl på PCT (her i Sierra Nevada)

Wild er historien om hvordan Cheryl fant ny mening med livet, men hvordan livet ble i ettertid vet vi ikke enda....  Kanskje kommer det en oppfølger en gang i fremtiden?

En fin kinokveld!!!  ... som ble avrundet med pizza og "takk for at du tok meg med på denne filmen" av gemalen.

Tilslutt et rykende ferskt bilde av vakre Reese tatt på gårsdagens Met Gala i New York.

Reese Witherspoon

Byvandring Kampen/Vålerenga

Årets første tur med Markatraverne var en byvandring på Kampen og Vålerenga med avslutning i Botanisk Hage.

Vi startet på Tøyen Senter, og allerede etter få meter så vi pittoreske hus med små idylliske hager.  Vi fortsatte opp trappene til Kampen, og her var det forandringer siden jeg bodde der for 50 (!!!) år siden.  Så mange koselige hus i flotte farger.  Noe var gamle hus som var pusset opp og noe var nok nybygg.  I tillegg var det bygget nye blokker og rekkehus, men alt var planlagt til å passe inn i den gamle bebyggelsen. Plutselig dukket Ullensakergata (visste ikke at den fantes) og deretter Østerdalsgata (det heter gata med a på Kampen).

Vandringen gikk videre via Galgeberg og gjennom Vålerenga, og det samme så vi der. Himmel... vi som trodde Vålerenga var fargeløst og loslitt.  Nei, her var det trendy hus i matchende farger, grøntområder, koselige kafeer, barnehage i et gammelt og spesielt hus, nydelig prestebolig (som Gelius måtte flytte fra) og herr Granlund!!  Herr Granlund sto utenfor en garasje, og inne i den garasjen hadde han mye rart - alt systematisert og pent utstilt.  Er dette et museum? spurt jeg. Nei, dette er bare resultatet av min samlermani, sa Granlund og inviterte gruppen inn på omvisning. Veldig koselig kar.

Vi passerte Sotahjørnet og de flotte skulpturene av Vålerengapartrioter og gikk tilbake til Kampen hvor vi spiste matpakken vår i parken.

Turen ble avsluttet med en runde i Botanisk Hage - littt tidlig enda, men nydelig park og flott tulipanblomstring.

Veldig koselig med en byvandring også.  Det er så mye fint å se i Oslo  #diggeroslo

Ullensakergata

Herr Granlund i sitt "museum"

Vålerengaspiller

Tilslutt følger en bukett pittoreske hus som vi passerte.  Det var mange flere.

Neste uke er det vi som har tur, og den går til Bjønnåsen i Rælingen.  I dag tok vi en inspeksjonstur, og bildet nedenfor er tatt på toppen.  Vi krysser fingrene og håper på like fint vær til onsdag.

Bjønnåsen 396 m.o.h.