Sykkeltur i Østmarka

Ny praktfull høstdag, og ny praktfull tur - sykkeltur i Østmarka denne gang. Vi har gått noen turer i Østmarka og begynner å bli litt kjent, men vi har ikke syklet der før.  Nå fant vi en anbefalt sykkelrunde på www.skiforeningen.no og bestemte oss for å prøve den.

Turen startet ved Ellingsrud og gikk på fin skogsvei innover til Mariholtet, videre opp og ned til Nøklevann og rundt Nøklevann til Rustadsaga.  Vi fortsatte opp (ganske bratt) og videre mot Haraløkka og Østmarksetra hvor vi rastet ved bredden av Ulsrudvannet.  Matpakke og kaffe på termos er standard på enhver tur og vi bare nøt solen, maten og de vakre høstfargene.

Siste stopp var den historiske plassen Sarabråten hvor det i sin tid sto en praktfull villa i dragestil tilhørende Thomas Heftye.  Her underholdt han forfattere, prominenser og kongelige, og både Ibsen, Vinje og Asbjørnsen har vært gjester her.  Det var også her at den første speidergruppe i Christiania ble startet i 1911 og det sies at også Den norske Turistforening ble startet her.  I dag kan vi se muren etter den flotte villaen som ble revet i 1917.  Noe av tømmeret ble benyttet i byggingen av Østmarksetra.  Det finnes også en bauta over Milorg-jegere som falt under 2. verdenskrig og en stor informasjonstavle om stedet.  Her hadde vi aldri vært før, så dette var interessant.   De må ha hatt det fint sosieteten på slutten av 1800-tallet med hjuldamper på Nøklevann og vakre kvinner i krinoliner.....

Nå gikk turen tilbake til Mariholtet og ned til utgangspunktet ved Ellingsrud.    Topp tur på ca. 25 km med mye opp og ned, og vi ble slitne som vanlig.  Det var usedvanlig mye folk ute i marka på søndag - veldig koselig det, men de kan jo dra inn båndet på hundene sine og passe litt på trehjulsykler og barnevogner....  Og så så vi tre hoggormer på turen....

Strålende søndag som ble avsluttet med bakt laks med squash, tomater og purre og et lite glass hvitt. Vi har det fantastisk godt i Norge.  

Ved Ulsrudvannet

Ved Ulsrudvannet

Nøklevann

Gamle murer på Sarabråten

Nøklevann 

Fjordpromenaden

En vakker høstlørdag, og en vakker spasertur på Fjordpromenaden fra Sørenga til Tjuvholmen.

Fruen trodde vi skulle på skogstur, men gemalen ville det annerledes.  Han inviterte fruen på bytur med lunsj og spasertur.  Vi startet i Barcode og gikk deretter ut til Sørenga for å se på denne nye bydelen og det flotte sjøbadet.  Du verden så fint det var blitt der ute med blokker i forskjellig design, restauranter langs strandpromenaden og det fine sjøbadet med sandstrand og store arealer for avslapping. Kunne vi tenke oss å bo her???  Tja.... ser fint ut, men de leilighetene vi kunne tenke oss er det nok ikke midler til......

Vi spiste lunsj på Buns Burger som også hadde andre ting enn burger.  Fruen spiste en deilig salat med kyllingburger og sprek smak av syltet ingefær - meget smakfullt.

Deretter startet vi vår vandring på Fjordpromenaden forbi Operaen, Havnelageret, Akershus festning, Rådhuset og til Aker Brygge.  Promenaden er merket med piler, og mange mennesker benyttet formiddagen til samme tur som oss.

Ved Aker Brygge møtte vi Alexander og Margrethe, og vi hadde et hyggelig måltid sammen (lunsj på de unge, men kun et glass vin på seniorene....)

Turen ble avsluttet med fotoutstilling på Rådhusplassen, og der fant Alexander og Margrethe bilde av Torshovdalen, et prosjekt som har fått flere priser - moro!

Langs Fjordpromenaden

Oslos nye skyline Barcode

Samling på Aker Brygge

Torshovdalen - prosbelønnet prosjekt

Vel hjemme, laget fruen hjemmelaget kantarellsuppe,- dog uten selvplukkede kantareller, og den smakte fortreffelig.  Ja, det ble endog litt igjen til lunsj på mandag.

Hjemmelaget kantarellsuppe

Deilige Oslo #diggeroslo

Geir Lippestad

I går tok vi turen til Lørenskog Hus for å høre en samtale mellom Geir Lippestad og kultursjefen i Lørenskog om å leve "På Grensen".  Geir Lippestad fortalte åpent om hvordan det var å bli kontaktet og anmodet om å forsvare Norges største terrorist Anders Behring Breivik.  Midt oppe i dette hadde han en dødssyk datter og ventet et nytt barn i tillegg til de seks han hadde fra før.  Hans første reaksjon var flukt "dette vil jeg ikke", men så sa hans kloke kone "Hva er problemet egentlig?" Anders Behring Breivik har krav på rettssikkerhet og rettferdig behandling som enhver annen norsk borger og dette er nedfelt i grunnloven.  Det handler om etikk og menneskeverd.

Som vi vet, så tok Lippestad saken og ble etterhvert beundret og svært respektert for måten han løste oppgaven og håndterte pressen på.  Etterhvert er han simpelthen blitt kjendis, og er nå også valgt inn i bystyret i Oslo,- noe han gledet seg til å ta fatt på.

Men det var ikke slik i starten da han fikk fy-telefoner og hakekors malt på stakittet og han jobbet døgnet rundt og holdt på å "gå i kjelleren".  Men hans kloke kone stilte krav om å slå av TV, legge bort mobilen og leve et normalt familieliv hjemme.  Det var et av hans hovedbudskap i går.  Når kriser inntreffer, behold de daglige rutinene i hverdagen.

Geir Lippestad

Med sine personlige erfaringer med to syke barn i rullestol snakket han også mye om annerledeshet og oppfordret til aksept for annerledeshet.  Det er ikke de funksjonshemmede som er de svake, sa han - noe å tenke på kanskje?

Samtalen ble avsluttet med noen refleksjoner rundt dagens flyktningesituasjon og utfordringene knyttet til dette. Han avsluttet med å si at han så positivt fremover og hadde stor tro på at Norge vil greie seg fint, men kanskje med litt mindre velstandsøkning enn vi har vært vant til. 

Det var en interessant samtale i en nesten fullsatt "Storstue" i Lørenskog Hus, og Geir Lippestads røde tråd gjennom hele samtalen var menneskeverd, menneskerettigheter og etikk.  Ethvert menneske har en egen verdi og det må vi aldri miste av syne når vi omtaler mennesker i grupper.  Ord kan være svært stigmatiserende.  KLOKT SAGT !!  La oss tenke litt mer på det av og til......

Takk for påminnelsen Geir Lippestad.

Sinober, Sørskogen og Brennberget

Dagens tur i Lillomarka startet ved Kruttverket i Nittedal.  Området har fått navnet etter det tidligere Nitedals Krudtværk som produserte krutt her fra 1882 til det ble nedlagt etter en eksplosjon i 1976. Også tidligere hadde det vært eksplosjoner i kruttverket, og gjennom historien har 17 mennesker mistet livet på arbeid her.  Nå er hele området lagt ut til et gigantisk boligområde, og her bygges tusenvis av boliger i alle kategorier.  Litt "in the middle of nowhere" synes vi, og så kunne dagens turleder Asbjørn fortelle om dårlig adkomst og mangel på fortau og sykkelvei til alle disse nye boligene.  Hvordan kan man planlegge slik i dag når vi alle skal reise "grønt".....???

Vi forlot straks boligene ved Georg Frølichs Hage (Georg Frølich grunnla kruttverket i 1882) og ga oss ut og oppover i skogen.  Vi startet i tett skog på lite brukte stier oppover bratte lier til Sinober og Nydalshytta.  Her var det glade barn i friluftsbarnehage og overnattingsmuligheter i hyttene.  Deretter fortsatte vi forbi Speiderhytta, Åbortjern og til Sørskogen.

Her ble vi hjertelig mottatt av eieren Atle Sørskogen som åpnet kun for oss.  Han hadde fyr i peisen og nybakte kanelboller og fortalte livlig om Sørskogens lange og tildels dramatiske historie.  Stedet har historie helt tilbake til finnene på 1600-tallet, men ble senere husmannsplass under Skøien gård. Under krigen ble Sørskogen og området rundt benyttet av Milorg og familien levde farlig.  Atle fortalte historier fra denne tiden da han selv var bare en "guttunge".  Tyskerne oppdaget aldri den illegale virksomheten på Sørskogen.

Stor maurtue og blid mann

Utkikkspost for elgjegere

Kloke ord på veien

Vakkert og grønt i skogen nå 

Deilige kanelboller bakt av Atle Sørskogen

Rester av Nitedal Krudtværk

Fra Sørskogen fortsatte vi videre til Lillomarkas nest høyeste punkt Brennberget på 441 m.o.h. og derfra bratt nedover til Jensrud.  Siste stopp var restene av Kruttmølla i Nitedals Krudtværk som nå skal utvikles til kulturhistorisk sted.  Asbjørn kunne fortelle at ideene var mange, men at pengene manglet.  Så da så....

Dagens tur var på 11km (middels/tung) med mye opp og ned på våte stier.  En av deltakerne hadde et lite uhell med blodsutgytelse, men vi tror det gikk bra.  Det er skummelt å gå bratt nedover på våte røtter og mose når skogen er så gjennomvåt som nå.

Turen tok i overkant av 5 timer, og vi innrømmer gjerne at vi var slitne da vi kom hjem. Tusen takk til Asbjørn for utmerket turledelse i et for oss ukjent område.

P.S.

Det er masse tyttebær i skogen nå, så kom deg ut !!!

Dagens tur er merket med sort 

Jeg er Ingrid

Ingrid Bergmann er en av Sveriges mest kjente skuespillere gjennom tidene og den eneste som med rette kan kalles Hollywood-stjerne.

Filmen "Jeg er Ingrid" er en dokumentar som handler om Ingrid Bergmanns liv og virke - hennes enestående karriere og hennes noe turbulente privatliv.

Ingrids foreldre døde tidlig, og Ingrid vokste opp hos slektninger i Sverige.  Hun begynte på Dramatens Elevskole og fikk etterhvert filmroller. Hun lengtet etter noe mer, og da hun fikk filmroller i Hollywood, reiste hun fra mann og datter i Sverige for å realisere drømmene.  Drømmene ble virkelig realisert, og hun gjorde enorm suksess i store filmer og med kjente skuespillere og regissører. Her kan nevnes "Casablanca" med Humphry Bogart, "Trollbundet" med Gregory Peck og "Stromboli" med Roberto Rosselini. Hun fikk OSCAR to ganger.

Allikevel huskes hun kanskje best for skandalen med den italienske filmregissøren Roberto Rosselini - en skandale som ble fordømt i USA og som gjorde at hun holdt seg borte fra Amerika i mange år.  Hun giftet seg med Rosselini og de gjorde flere filmer sammen uten stor suksess.  Etterhvert ville begge videre,- Ingrid til Paris og Roberto til India.  Ekteskapet ble oppløst da Roberto ventet barn med en indisk kvinne.

Ingrid fant tilslutt lykken med teaterregissøren Lars Schmidt og levde med han til hun døde av brystkreft i 1982.

Dette var en skikkelig damefilm for damer i vår alder..... Ikke mange menn å se i salen nei......

Mye av filmen er Ingrids egne filmopptak av familielivet i Amerika, Italia, Frankrike og Sverige. Hun var hele livet svært ivrig med filmkameraet, og det var mange koselige opptak av hennes fire barn.  Det var også intervjuer med alle fire barna som har bidratt til at denne filmen kunne realiseres. De tegner et varmt bilde av en morsom mor som de gjerne skulle sett mer av.  Ingrid var ingen riktig mor, sa de, hun var en venn som kom og gikk.  Hennes egen karriere kom alltid først. Hun simpelthen elsket å stå foran filmkameraet.  Så var hun da også usedvanlig vakker og en flott skuespiller.

En slik enestående karriere har alltid en pris - og det er et personlig valg.

Vi likte filmen godt og koste oss på Gimle Kino.  Du verden så lenge det er siden jeg var der.  Kinosalen er nå innredet med små bord, akkurat som på Chat Noir, og man kan hygge seg med vin under forestillingen.  Det skjer mye i Norge.  Nå serverer også frisøren min vin mens man sitter med hårfargen.....

Etter forestillingen spaserte vi ned til Hotel Continental og tok et smørbrød i Dagligstuen. Der var det en skikkelig glamorøs dame i paljettkjole, og det viste seg å være Se og Hør redaktør Ellen Arnstad som feiret sin 50-års dag med masse kjendiser....  Vi spottet bl.a. Jan Thomas.....  Kvelden ble altså avsluttet med gratis underholdning.....

Ellen Arnstad 50 år - glitter og glamour og Jan Thomas

Nytt kjøkken (2)

Godseieren er ustoppelig med sine oppussingsprosjekter - denne gang er det nytt kjøkken og nytt gulv på Chateau Magnifique.

Lørdag kjørte vi nordover med tilhengeren lastet med ny oppvaskmaskin, stekeovn og kokeplate (induksjon så klart), og allerede samme ettermiddag startet utrydding av skuffer og skap.  Huff, så rotetete  det ble.

Søndag opprant med tåke og regn, og den ivrige godseier fortsatte med riving og rydding allerede før fruen hadde drukket morgenkaffen.

I løpet av formiddagen forsvant kjøkkeninnredningen ut, og mandag morgen ringte rørleggeren før vi hadde stått opp.  Vannet ble koblet fra, veggen bak skap og benk malt, og nå er er husbonden i gang med legging av nytt gulv.  Her går det unna!!!

Det nye kjøkkenet er spesialbestilt hos SR Produkter, en lokal snekkerbedrift som tilpasser alt til mål og farge.  Vi har bestilt innredning malt i samme farge som enkelte møbler vi har, så det tror vi blir fint.  Vi tok en tur ned til leverandøren idag, og han kunne opplyse av vårt nye kjøkken nå er under montering.  Dette blir spennende.

Ny oppdatering følger senere i prosessen.

Godseieren i arbeid

Vi rakk også en tur ut i går, og det bugner av blåbær og tyttebær nå.  Håper vi får tid til å plukke litt.

Høst i fjellet 

Vi har heist flagget i dag og gleder oss til valgsendingen i kveld.  Nå håper vi på et skifte i Ullensaker.  12 år med Frp er nok.  Vi heier på Janka!

Cascina Castagna

Årets studietur for "På Druen" gikk nok en gang til Italia - til Hilde og Morten på Cascina Castagna i Piemonte.  Hilde og Morten er et driftig ektepar som sa opp sine sikre jobber og solgte huset sitt i Norge for å realisere drømmen om å drive en vingård i Italia. I 2009 flyttet de inn på en falleferdig vingård ved landsbyen Calosso i vakre Piemonte og startet arbeidet med å utvikle gården til turistdestinasjon og vinprodusent.  

Det første de gjorde var å bygge to ferieleiligheter i det gamle høyloftet, slik at de raskt kunne ta imot turister og tjene penger.  Senere er nok en leilighet bygget ut og nå gjenstår den fjerde. I tur og orden er garasjen bygget om til en deilig paviljong, det er bygget svømmebasseng og gården er malt og opprustet. Cascina Castagna produserer tre viner (en hvit og to røde) som kan kjøpes på bestillingsutvalget på Vinmonopolet.  Hittil har de satt bort produksjonen hos andre, men fra i høst har de installert eget annlegg og produserer i sitt eget mikrovineri. Vi er kjempeimponerte over hva disse driftige menneskene har fått til på få år og at de har skaffet seg et levebrød av dette.

Mandag satte "På Druen" kursen for Milano og deretter med leiebil de 16 milene til Piemonte. Her ble vi hjertelig mottatt av Hilde og Morten. Leilighetene var av høy kvalitet, og i kjøleskapet sto kveldens måltid bestående av italienske skinker og oster.  Men før det hadde vi tid til litt avslapping ved svømmebassenget og en omvisning og vinsmaking med vertskapet.

Cascina Castagna produserer altså tre viner: Moscato d'Asti Cascina Castagna, Barbera d'Asti Cascina Castagna og Barbera d'Asti Superiore Cascina Castagna.  Den første er en lett og søt hvitvin med kun 5% alkohol og smaker deilig på terrassen en sommerkveld eller til jordbærene 17. mai.  De to røde Barbera-vinene med 13,5% alkohol smakte begge fortreffelig, men "På Druen" likte den "superiore" best. Den siste vinen var fatlagret og kraftigere enn den ordinære Barbera d'Asti og Hilde kunne opplyse at den passet utmerket til ost, grillmat, rødt kjøtt og vilt.  Vinen kan kjøpes fra bestillingsutvalget på Vinmonopolet fra november 2015, og den skal vi kjøpe.

Morten kunne i tillegg opplyse at han har designet etikettene selv og at de forestilte en drueranke. 

I den deilige sommerkvelden hentet vi maten ut til paviljongen, og her koste vi oss med italienske spesialiteter og gårdens vin mens solen gikk ned og månen kom opp over det vakre landskapet i Piemonte.  Ja, vi må vel innrømme at stemningen ble litt høy.... men bare moro.... Det var et ektepar fra Fredrikstad der også, og de ble invitert inn i "På Druens" felleskap.  Ble de litt sjokkert over våre høylytte politiske diskusjoner mon tro????

"På Druen" på Cascina Castagna

Aftensmåltid med italienske spesialiteter

Morgen i Piemonte (kl. er 07:00)

Neste dag opprant med sol fra skyfri himmel og vi tok en tur inn i landsbyen Calosso,  Dette er en liten og døsig landsby, men veldig koselig.  Vi spaserte rundt og bare nøt de vakre omgivelsene før vi fant oss en liten bar med italiensk is og musserende vin.  De livlige politiske diskusjonene fortsatte, og vår Fredrikstad-venn fra kvelden før dukket plutselig opp da han hadde hørt oss på lang avstand.....

Lunsjen, som besto av restene av gårsdagens måltid, inntok vi på balkongen før det var tid for utflukt og vinsmaking på to forskjellige vingårder.

Calosso

Pit stop i Calosso

Lunsj på balkongen

Morten og Hilde

Cascina Castagna

Første stopp var Scagliola Sansi, og her ble vi vist rundt av en ung engelsktalende dame før vi smakte på et utvalg av gårdens viner, både hvite og røde.  Her må nevnes etikettene spesielt da de var laget av en lokal kunstner og meget spesielle,- ja nesten naive.  Meget fine.

Vi fortsatte deretter til Favia Giorgio og ble mottatt av "svigermors drøm", en lekker ung mann med glimt i øyet...  Denne gården var mye mindre og guidingen foregikk på italiensk med Hilde som tolk.

Her smakte vi på hele seks viner - hvit, rose, rød og musserende - sammen med deilig italiensk pølse og parmesanost.  Her koste vi oss faktisk i flere timer før det var tid for kveldens middag på en restaurant i Calosso.  Middagen var grei, men merkelig grå uten fargerike grønnsaker.  

Også denne dagen ble avsluttet med litt politikk i paviljongen, men vi tok kvelden tidligere enn første dagen. 

Scagliola Sansi

Vinbønder i Piemonte

Dagene går raskt i godt selskap og i slike omgivelser.  Onsdag tok vi en tur til Barolo og La Morra. Hvilke idyller!!  La Morra ligger vakkert på en høyde med strålende utsikt og her nøt vi vår lunsj. Siste ettermiddagen hygget vi oss på gården og ved svømmebassenget før vi spiste middag i landsbyen. Av maten må nevnes spesielt "Antipasti misti", litt av hvert av restaurantens alle forretter - nydelig.

Torsdag morgen var det tidlig opp og avskjed med Hilde og Morten på Cascina Castagna.  Vi skulle gjerne ha vært der noen flere dager, men slik ble det ikke denne gang.  For denne gjengen aktive pensjonister ventet både politiske møter og annet frivillig arbeid.

Kassene skal vaskes for innhøsting

Barolo

May-Brith på kunstutstilling i Barolo

Utsikt fra La Morra 

Mer utsikt fra La Morra 

Antipasti misti smakte fortreffelig

Takk for oss Cascina Castagna

Nok en fin studietur er gjennomført.  Neste års reiseledere er Gunn og Jan Håkon, og vi venter i spenning på turforslag.  

Forsvarets Flysamlinger/Ravinedalen

Etter styrtregn og flom de siste dagene, opprant søndagen med strålende sol.  Dette passet utmerket for vår tur med Markatraverne til Gardermoen.  Vi trodde kanskje Gardermoen var litt for langt fra Oslo, og ble gledelig overrasket over at 14 turglade personer møtte opp.

Første post på programmet var omvisning i Forsvarets Flysamlinger.  Mange tror kanskje at de befinner seg i Bodø, og det er forsåvidt riktig.  Regjeringen bestemte seg for noen år siden å flytte flysamlingen dit, men der var det ikke plass til alt, så masse interessant ble igjen på Gardermoen. Dermed måtte Forsvaret bygge et nytt stort bygg til den gjenværende samlingen, og siden er stadig nye klenodier kommet til.  Flysamlingen på Gardermoen har idag flere fly enn den i Bodø.

Vi hadde ikke forhåndsavtalt omvisning, men en "artikaill" av en veteran tilbød seg å vise oss rundt, og det ble en morsom runde.   Fyren het Bjarne Olsen, var fadder for et av flyene og en skikkelig veteran fra Forsvaret.  Her var kunnskap blandet med humor og glimt i øyet,- noe våre gjester satte stor pris på.  Gratis adgang... så vi kvitterte for besøket ved å kjøpe is og kaffe.

God morgen Gardermoen

Herlige Bjarne Olsen med samlingens eldste fly

Jagerklenodier

Etter denne historiske og kulturelle opplevelsen startet vi dagens fottur i Ravinedalen. Dette er Norges største intakte ravineområde og fredet landskapsvernområde.  Rett under innflyvningen på vestre rullebane er det en ukjent jungel (nesten regnskog) med en mosaikk av forskjellige landskapstyper, ulike skogstyper, gamle beiteraviner og et stort plante- og dyremangfold. Så mye som 230 ulike plantesorter er registrert. Det var litt bløtt og klissete etter de siste dagers regn, men hva gjorde det ....  

Frodig vegetasjon

Nede ved rasteplassen dukket det helt tilfeldig opp en annen "artikaill", nemlig den tidligere kultursjefen i Nannestad Lars Jahr.  Han fortalte ivrig og engasjert om historien og arbeidet med å lage tursti i området.  

Nede i ravinen er det også en minnelund over et engelsk fly med 20 personer fra forskjellige nasjoner ombord som styret her i krigens siste dager.  Også denne historien kunne den tidligere kultursjefen mange detaljer om.  Vi var heldige som hadde slik førsteklasses guiding helt uten at det var planlagt.

Tidligere kultursjef Lars Jahr

Minnelund

Minnestein 

Turen var en liten runde og kom opp igjen ved innflyvningsmerkene fra syd.  Her dundret flyene bare meter over vårt hode for å lande på Ullensakers stolthet - Norges hovedflyplass.

Deltakerne uttrykte stor begeistring for turen som inneholdt både sjelden kultur og sjelden natur, og det var vi svært fornøyde med.  

Innflyvning fra syd

Norwegian i lav høyde over Ravinen

Halve Kongeriket

Det nærmer seg valgtider, og hva kunne vel passe bedre enn en skikkelig satire over kongehus og makt?  Vi tok turen til Det norske teatret  for å se "Halve Kongeriket" av Are Kalvø og Ingrid Bjørnov.  Det ble en festlig aften.

Stykket tar utgangspunkt i Kronprins Haakon og Mette-Marits bryllup i 2001 og det blir skikkelige forviklinger når det dukker opp tre friere fra Kronprinsens frie liv som student ved Berkely - en homofil, en "utfrika" hippie og en pen pike fra god familie......

Nå fikk kontroll- og konstitusjonskomiteen under ledelse av Martin Kolberg problemer med lovene... og det ble skikkelig harselas med mange kjente politikere.... Erna Solberg, Siv Jensen, Kjell Magne Bondevik, Jens Stoltenberg, Jan Petersen, Per Sandberg, Jonas Gahr Støre og selvfølgelig Gunnar Stålsett med sin tale "bla, bla, bla kjærligheten, bla, bla, bla kjærlighetn....."   Her dukket også Kong Harald og Dronning Sonja opp i herlige parodier.  

Mette-Marit med sin dårlige holdning og "Veldig, veldig, veldig, veldig, veldig pent....." var også treffende fremstilt.

Vi lo og koste oss skikkelig i en stappfull sal.  Stykket hadde premiere kvelden før og fikk terningkast fem i alle aviser.  Se det, og du vil garantert more deg!  Ikke noe er så fornøyelig som å le av maktelite og kongehus.

Kronprinsbryllupet 

Kronprins Haakon på Berkeley med sin "utfrika" hippie

Kong Harald og Dronning Sonja

Kan man skrive "vitt" nå eller...?

På Karl Johan traff vi Kjakan Gunnar Sønsteby