Carina og Grunde

Carina og Grunde

Så var det bryllup igjen - Carina og Grunde denne gang.  De inviterte til vielse og bryllupsfest i Gøteborggaten 37 B, en leilighet full av kunst og antikviteter og som leies ut til private selskaper av og til.  Vi hadde vært der tidligere, i Bentes 50-års lag, så det var en vinteropplevelse.  Nå var det sommeropplevelse med vielse på takterrassen, mingel på nederste terrasse og middag i galleriet.

Tilsammen 70 personer tok del i Carina og Grundes store dag, og hele familien Jacobsen/Gåsvær/Bondeson Berntsen stilte i finstasen.

Jeg må tilføye at Margrethe og Alexander hadde syklet Lillehammer - Oslo tidligere på dagen og at Margrethe vant sin klasse.  Cathrine syklet Eidsvoll - Oslo og skiftet til selskapsklær på jobben.  Her går det raskt i svingene.....

Det ble servert veganermiddag med dertil hørende safter og bryllupskake og fransk kakebord.

Stor gratulasjon til de nygifte!

Bondeson Berntsen, Gåsvær, Heimdal, Berntsen og von Tangen 

Berntsen-gutta kysser bruden

Og etterpå var det nachspiel på Torshovtoppen....

Flotte ungdommer

La Traviata

"Tragisk, mørk og vakker Traviata" skrev Aftenposten, og det må vi si oss enig i.  Den omstridte operasjefen Per Boye Hansen hadde nok en gang satt opp en spesiell operaforestilling - "La Traviata" i moderne versjon med vulgære sexscener og mange rare påfunn.  Musikken og sangen var imidlertid den gamle, gode og vakre, så Dalia og jeg hadde en flott operaaften med sang som ga gåsehud.

Dalia hadde sett "La Traviata" flere ganger, men for meg var det første gangen (bortsett fra den enkle versjonen vi så i et palass i Venezia for et par år siden).  Jeg hadde lyttet til musikken, og gledet meg stort. Så ble vi da heller ikke skuffet over musikk og sang. Jeg burde vel nevne Kristina Mkhitaryan som sang Violetta først, men den som gjorde størst inntrykk og fikk mest applaus var Yngve Søberg som Giorgio Germont.  Så karakteriseres han da også som "vesentlig, oppsiktsvekkende stemmebegavelse" og han mottok i 2012 et av Norges største kulturstipendier, nemlig Tom Wilhelmsens Stifelses opera- og ballettpris. Da han sang duett med Kristina Mkhitaryan i rollen som Violetta Valery fikk vi både ståpels og tårer i øynene.  Bedøvende vakkert.

Russiske Kristina Mkhitaryan som Violetta hadde en stor og vakker stemme, og hun vant Dronning Sjonja Internasjonale Musikkkonkurranse i 2013. 

I rollen som Alfredo Germont hørte vi den amerikanske tenoren Evan Bowers. Han får meget god omtale for rollen, som sies å kle han bedre enn da han spilte den forfyllede Hoffmann som vi også så for en tid siden.

Det er mektig å se en opera med fullt kor, og her var koret både partygjeng, publikum og tilslutt gravfølge. 

Historien om den fattige Violetta Valery som ble gledespike for de rike og fornemme i Paris endte med tragisk død, og vi lurte fælt på hvordan Violetta skulle dø på den smale perrongen på scenen. Det var imidlertid snedig løst ved at Violetta døde stående med hendene mot himmelen, hun ble en engel.....

Nydelig og kjent musikk av Guiseppe Verdi gjorde dette til en stor aften for meg. Her er noen bilder fra forestillingen.

Kristina Mkhitaryan som Violetta Valery

Yngve Søberg som Giorgio Germont sammen med Violetta

Evan Bowers som Alfredo Germont sammen med Violetta 

Som vanlig var vi på introduksjonen først, og før det igjen spiste vi pizzamiddag på Brazziera i Østbanehallen.  Kultur og vennskap er uslåelig kombinasjon.  Nok en gang stor takk til Dalia som bestilte billetter til denne opplevelsen. 

Damene på vift

Vaaghals

VAAGHALS er et av de siste tilskudd til restaurantmangfoldet i Oslo.  Restauranten ligger i Barcode/Bjørvika og eies av Arne Brime, Arne Gjeltnes, Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang, og er trendy akkurat nå.  Kjøkkenet er åpent, så man ser kokkenes arbeid hele tiden. Nedenfor ser du hva eierne selv skriver om stedet:

Vaaghals skal vera møteplassen mellom dei unike norske råvarene og gode

norske og internasjonale rettar.
 

Maten kjem på bordet slik me sjølve kan tenka oss å servera den til gode vener. 

Det gode måltidet oppstår i samlinga rundt gode smakar og den gode stemninga.

Kjøkenet vårt speglar sesongane og matriket Noreg sine utrulege skattar med røter i  tradisjonane, men og med kreativitet og nyskaping.
 

Her skal delast, nytast, snakkast og drikkast.

Det er restauranten me alltid har drøymt om å skapa.  

Endeleg!

Lite skifte 

Vi valgte et såkalt "lite skifte" som besto av tre forretter, en hovedrett og tre desserter - alt servert på små fat/boller og på et stativ oppå bordet - som skapt for å deles. Forrettene var blomkål i forskjellige varianter, fritert skatevinge med noe sprøtt grønt og asparges med yoghurt og ramsløk.  Hovedretten var deilig lammefilet med bitte små poteter med grovt salt på og dessertene var rabarbra med hvit sjokolade, lun eplepai, epler med lakrisis og jordbær med ferskostsorbet og noe smulder....  Utrolig god mat og rikelig av alt.  Vi ble stapp mette.  Godt vi ikke valgte "stort skifte".

Grete med fritert skatevinge 

VAAGHALS ble valgt til årets sommermiddag med Storebrand-damene Sidsel og Grete, og det var et meget godt valg.  Mye folk og høyt støynivå, men sånn er det jo på denne tiden av året når alle skal ha sine sommeravslutninger.

Prisene var som forventet (kr. 590,- pr. person for "lite skifte"), men kr. 136,- for en flaske eplesaft syntes vi var i drøyeste laget.  

Vi likte serveringsmåten og at vi kunne dele og smake på litt av hvert, og bloggeren anbefaler gjerne stedet til en koselig vennemiddag. http://www.vaaghals.com/

Sofia og Carl-Philip

Det har vært tett med kongelige brylluper i Sverige de siste årene, og "dronningene" (gratiene) har luftet ordensbånd og diadem hver gang.  I år var det nok en gang Gunn som samlet oss dronninger til vielse m/champagne og påfølgende middag med svenske spesialiteter. 

Det var en meget vakker vielse med en nydelig brud (kanskje den flotteste brudekjolen jeg har sett), en usedvanlig forelsket prins og mange vakre kjoler på gjestene.  Vi dronninger samlet oss i god tid for å få med gjestenes kjoler, og kommentarene satt løst.  De to danske prinsessene og dronning Maxima av Nederland var flotte, men vår egen Mette-Marit var ikke heldig denne gangen.  Det var heller ikke dronning Sonja som kom i en gammel gul plissert sak.  Hun skal ha ros for gjenbruk, men dette var ikke vellykket.  Hun har da så mange andre pene og velbrukte kjoler hun kunne ha benyttet. Vi hørte at Sveriges TV kritiserte Silvias kjole og sa at den så ut til å koste kr. 299,- på H&M....  Det var vel i drøyeste laget av en statlig TV-kanal?  Kronprinsesse Victoria derimot strålte i sin H&M kjole, og fikk ros som festens flotteste.

Brudens mor, bestemor og søstre var alle flotte i sine blondekjoler, mens kongens ene søster stilte i et heslig bukseantrekk i rosa (+ pels....).  Kongelig byrd er ingen garanti for god smak.

Prinsen holdt en nydelig tale til Sofia, og alle dronningene gråt en skvett.  Vi likte også Sofias "stunt" da hun grep mikrofonen og introduserte sin sang til brudgommen.  Det kan bli mye moro fremover med denne prinsessen....  

Dronningene (gratiene) holdt ut kvelden, og vi tok sågar en bit nattmat.  Det var et strålende kongelig bryllup, og vi dronningene hadde det veldig moro.  Vi har ikke mer moro enn vi lager selv !!!

Brudepar og dronninger

Selv etter lørdagens utskeielser var vi klare for skogstur søndag morgen.  Turen gikk til Ravinedalen på Gardermoen,- et spesielt landskapsvernområde med stort botanisk mangfold og en liten minnelund over et britisk bombefly som styrtet her i krigens siste dager.  Vi planlegger å lage en tur for Markatraverne hit, kanskje sammen med en omvisning i Forsavarets Flysamlinger.  

I Ravinedalen 

En flott helg med mye moro.

Færdern 2015

Nok en gang var vi invitert til Grethe og Svein-Erik for å observere Færderseilasen fra "orkesterplass".  Nesten to år etter den fatale brannen står den nye og meget flotte hytten nå nesten ferdig. Vertsskapet holdt fortsatt på med utendørsarbeid og planering, men en stor terrasse med panoramautsikt og glass rekkverk var ferdig.  Det ble fint.  Dermed kan man sitte inne og ha fantastisk utsikt ut gjennom panoramavinduene og rekkverket.  Smart (men kostbar) lørsning.

Det blåste "kattunger" inn fjorden, så det tok tid før de første båtene viste seg i Drøbak-sundet.   Hva gjorde vel det.  Grethe og Svein-Erik bød på jordbær og champage og deretter sildemiddag med alt tilbehør.  Silden var kjøpt på Harry-tur og smakte fortreffelig.  For et par av gjestene var det første møte med sildemiddag, men for oss innlandsrotter er dette alltid et av sommerens store måltider. Sjokolademousse til dessert og deretter kaffe og "verdens beste" ble nesten i meste laget, men godt var det.

På den nye store terrassen (150 m2)

Sildemiddag

Mer sildemiddag

Til slutt kom det da noen båter, men vi hadde egentlig mistet interessen.... Kong Harald var ikke med i år.  Han var kanskje på en annen guttetur mens Sonja feiret prinsebryllup i Stockholm??

Cinque Terre 2015

Årets dametur til Cinque Terre er gjennomført, og i år var det 8 glade damer som nøt fotturer i vakker natur, deilige måltider og vennskapelig sosialt samvær i disse perlene av noen byer langs Italias kyst.

Deltakerne var venner og venners venner - alle kjente noen, men ingen kjente alle.  Det gjorde vi raskt noe med ved å  ha et lite "get toghether" ved ankomst til stamhotellet La Villa Degli Argentieri.Her fikk vi en varm velkomst av Enrico som til og med hadde pyntet med norske flagg.  

Programmet varieres litt hvert år avhengig av deltakernes form og motivasjon, og vi drøfter hver dags program ved frokosten.  Stor ros til alle som gikk første dags trappetest fra Monterosso til Vernazza. Alle ville se alle fem byene, så neste dag tok vi båten til Riomaggiore.  Her ruslet vi rundt i byen, og tok deretter toget til Manarola hvor vi tittet på Via del'Amore som fortsatt er stengt (men de har åpnet et lite stykke ved Manarola).  Etter lunsj startet fotturen på den vakreste etappen fra Volastra til Corniglia.  Her vandret vi på høyden gjennom vinmarker, blomster, en liten gård, irrgrønn skog med fuglesang og ned til Corniglia som ligger på en klippe.  Fra denne høyden kan vi se alle fem byene samtidig.

Siste dag valgte noen strand og avslappende aktiviteter, mens noen klatret opp til Punta Mesco og fortsatte videre på høyden til Levante.  Dette er også en flott tur hvor man vandrer på åskammen med det azurblå Middelhavet nedenfor.  

Vidunderlig første kveld i Monterosso

Det blomstret i Cinque Terre

Pikene (Dalia og Kirsten Guro) på broen

Line, Alice, Ragnhild og Astrid på Punte Mesco

Reiselederen på Punte Mesco

Litt mat

Om kveldene samlet vi oss rundt bordet og nøt Italias kulinariske gleder.  Som tidligere år, hadde vi også i år festmiddag på Ristorante Miki, og her spiste vi saltinnbakt fisk og nøt den lokale hvite vinen.  Tidligere har vi hatt hummermiddag her, men restauranten hadde nå kun lokal kortreist mat, og det var ikke hummersesong der akkurat nå.

Dagene går raskt i slike omgivelser, og plutselig var de fire dagene over.  I år var vi usedvanlig heldige med været - sol fra klar himmel og mellom 25 og 30 grader.  Vi koste oss.  Kanskje blir det ny tur neste år?  Flere har spurt meg, men det er jo grenser for hvor stort nettverk jeg har av damer som vil på fotturer. Time will show.

Til Griseputten i Lillomarka

Liv og Olaf hadde lagt opp en fin tur i Lillomarka i går, og mange møtte frem i det fine været. Fremmøtested var i Østreheimsveien på Årvoll, et helt ukjent område for familien Berntsen.  Dette ligger i bunnen av Grefsenkleiva øst i byen.  Fint å bli kjent i nye by- og skogsområder.

Turen gikk innover i Lillomarka til Linnerudbakken og videre forbi Sætertjern opp til Griseputten hvor dagens lunsj ble inntatt.  Det var mye opp og ned, og Liv og Olaf hadde lagt om turen noe på grunn av arbeider med nytt langrennsanlegg i området.

Det var lagt opp en runde, og tilbake gikk vi via Evensætervae, Hadelandsveien og Isputten ned til urbane Årvoll.  Vi traff også en gruppe fra Krigsskolen på vår vei, og de hadde stor fart.  Kun bakerste mann (sjefen) visste hvor langt de skulle.

Turen i går var på 14 km og tok hele 5 timer (vi gikk litt sakte da....), men vi var slitne da vi kom hjem.  Det var utrolig deilig med hjemmelaget fiskemiddag og resten av kvelden på sofaen.

Gruppebilde ved Hadelandsveien

Moro med dubbeditter

Strekk og tøy

Krigsskolen på utmarsj

Alice og Olaf ved Isputten

Det var en flott tur i vakkert sommervær med Liv og Olaf som dyktige guider. Dette var siste tur for oss denne vårsesongen, men vi ser frem til nye turer til høsten.  

Blå stemninger

Årets hovedutstilling på Blaafarveværket er "Blå stemninger" med hovedvekt på Kjell Nupen, men også med bilder av andre kjente norske malere som Peder Balke, Kitty Kielland, Harriet Backer, Oda Krogh, Edvard Munch, Harald Sohlberg og mange flere.

Sammen med mine gode venninner May-Brith og Gunn tilbrakte jeg en hel dag i vakre omgivelser på Modum.  Solen skinte fra skyfri himmel, og vi startet med piknik og en kopp medbrakt kaffe og samtaler om mange ting.  Ja, praten gikk så livlig at vi plutselig så på klokken og sa:  Skal vi ikke se utstillingen før de stenger ??....

Det var en koselig utstilling med mange klassiske malerier og Kjell Nupens blå.  Spesielt rørende var det å se det siste bildet Nupen malte før han døde i 2014.  Jeg liker Kjell Nupens bilder godt, men de to andre likte nok andre bilder bedre.

Gratiene foran Kjell Nupens siste bilde

Nydelig bilde av Kjell Nupen

Lucy og Nana av Per Krogh

Vi fortsatte vår kulturelle utflukt til Nyfossum hvor det var broderiutstillinger i låven. "Livsfriser" heter årets utstilling med broderier av Torvald Moseid og Vigdis Hjorth.  Torvald Moseids lange broderi av de fire årstidene var både vakkert og spesielt, og Vigdis Hjorts broderiterapi må vel karakteriseres som både alvorlig og humoristisk.  Ikke visste vi at Vigdis Hjort broderte....  

Broderi av Vigdis Hjorth

Lisvfrise av Torvald Moseid

Det er vakkert på Nyfossum.  Den gamle direktørboligen er nydelig restaurert og inne er det gamle fine møbler, røde pelargonier i alle vinduer og nyplukkede blomster på alle bord. Nyfossum er også fast galleri for Ida Lorentzen, og bildene som henger her er fra interiøret, veldig fint.

I parken er det benker og bord og en liten butikk som selger keramikk, urter og litt ting og tang. Gunn kjøpte blå keramikkpotter til den nye hagestuen og en kattepotte til Jan Håkon.

Vi koste oss i det vakre været, nøt en is og var først tilbake på Kløfta kl. 19:00.  Veldig koselig dag med gode venninner.  

Askepott igjen

Jeg hadde invitert Margrethe og Cathrine til ballettaften for å se eventyrballetten "Askepott".  Dette kjente eventyret om fattigjenta som blir prinsens hustru er blitt ballett med Sergjev Prokofjevs vakre musikk, så det var bare å nyte.

Dessverre fikk Cathrine datacrash for en kunde og rakk ikke frem i tide, men Margrethe svingte seg og skaffet en venninne på kort varsel, slik at billettene ble benyttet.  

I går var det amerikanske Melissa Hough som danset Askepott og cubanske Yoel Carreno som danset prinsen, og de slemme stesøstrene ble danset av menn - svært fornøyelig.  De slemme stesøstrene satte en spiss på forestillingen med sine humoristiske ablegøyer og svært spesielle dans. 

De vakreste partiene er selvfølgelig "pas de deux" når prinsen og Askepott danser på ballet og bryllupsdansen.  Hvis man kan nyte vakker dans, nydelige kulisser og melodiøs musikk, ja så kan man nyte denne balletten.

Operaen var fullsatt, som vanlig.  Jeg hadde en veldig koselig aften sammen med de unge damene, og jeg tror de hadde det samme.  

Askepott  (her danset av Maiko Nishino)

De slemme stesøstrene danser....

Marianne og Margrethe

Dælivann/Kolsås

På denne turen var det bare meg som stilte fra Bakkevn 40. Karin var eksamensvakt ved Lørenskog Videregående skole denne uken.Det var regn og ikke noe trivelig turvær, men vi (Alice og Arne)   bestemte oss allikevel for  å reise til Asker og ta turen rundt Dælivannet/Kolsås.

13 personer møtte opp denne regnfulle dagen, og turen ble bra selv om det var veldig vått og litt kaldt. Vi hadde godt med regnklær og ble ikke så veldig våte.

I en sofa fra Ikea.....

Fleskum gård

Hvor er gutten med seljefløyten?

Turen gikk forbi Fleskum Gård hvor den såkalte «Fleskumsommeren» fant sted i 1886. Christian Skredsvig og hans kone Maggie Plahte samlet denne sommeren mange av Norges beste malere (Kitty Kielland, Erik Werenskiold, Harriet Backer, Eilif Peterssen, Gerhard Munthe). Velkjente motiver «Gutten med seljefløyten», "Sommernatt" og mange flere ble malt her. 

Turen gikk videre ned til Dæhlivannet hvor vi så tavlen som viser hvor Skredsvig malte sitt seljefløytemotiv. Videre gikk vi til Søndre Skotta og deretter til  Dalbo gård. Gården fra 1750 har distriktets største samlinger av helleristninger. Derfra gikk turen tilbake til p-plassen ved Dælivannet via KIF-hytta hvor vi inntok lunsjen på terrassen, ca. 8 km totalt.

Turens høydepunkt

Hellerisninger

Ansvarlig for turen var Elin Lygre som hele tiden orienterte om hvor vi var og hva vi så. Flott tur!

Arild

Gullbryllup + 75 år

En liten påminnelse om hvilken generasjon man tilhører er det når venner inviterer til gullbryllup. Else og Donald har vært gift i 50 år og Else fylte 75 år - to store begivenheter som måtte feires.

Allan og Aino med familier inviterte og hadde forberedt det hyggelige selskapet for familie og nære venner.  Alle hadde bidratt til den bugnende tapasanretningen og det like bugnende kakebordet. 

Gullbrudeparet

Talene var mange og kjærlighetserklæringene like mange.  Det var særdeles rørende og varme taler fra barnebarna, og en av dem sang en vakker kjærlighetssang av Celine Dijon. 

Allan og Aino ønsker velkommen

Malene taler

Ruben taler 

Gullbruden og søster Karen

Inger, Karin og Signe

Gunn talte på vegne av "de 5 gratier", som ga blå blomsterpotter til den nye hytten og den tradisjonelle blomsterkransen til gullbruden.

Hyggelig fest for 50 års ekteskap.  

Gave fra de 5 gratier

Med flyktninger til Bygdøy

Lørdag var det tid for vårens utflukt for flyktninger og guider - til Bygdøy denne gang. Tanken var å ha en fin fottur på kyststien på Bygdøy, men været gjorde at turen ble litt annerledes.  

Vi startet med tog fra Jessheim til Nationaltheatret, og gikk deretter ombord i en båt som tok oss ut til Bygdøynes.  Der regnet det "kattunger" og blåste nordavind fra alle kanter, så den planlagte langsomme spaserturen ble en meget rask tur ned til bryggen ved Lille Herbern.  Vi hadde bestilt bord og lunsj på Lille Herbern og ankom en halv time for tidlig. Vi ble heldigvis svært positivt mottatt og fikk varme oss mens de gjorde de siste forberedelser. Vi hadde et chambre separee i 2. etasje, og de måtte sette inn ekstra varmeovn for å tine opp gruppen fra Romerike.

Lunsjen (and m/potetgrateng og is m/jordbær og bringebær) smakte fortreffelig, og som drikke fikk vi hyllebærsaft og eplesaft fra Ringi Gård, meget velsmakende.

På vei til lunsj på Lille Herbern

Da lunsjen var ferdig, hadde det heldigvis sluttet å regne, og vi fortsatte spaserturen videre til Huk. Vi gikk forbi Sjømannskirken, mange vakre hus og hager og tok et felles bilde ved Henry Moores skulptur på Huk.  Derfra tok vi buss til Rådhusplassen og tog tilbake til Jessheim.

Et poeng med disse turene er å gjøre flyktningene kjent i nærområdene ved å bruke tog, buss, båt og trikk.  Hvorvidt de har sans for vår intense trang til å gå tur kan sikkert diskuteres, men at de trenger å bevege seg er helt sikkert.  Det går svææært sakte, og de blir slitne.... 

Ved Henry Moores skulptur på Huk

Til tross for været, var turen svært vellykket og alle deltakerne glade og fornøyde.  Det er de sist ankomne som møter opp, og det er fint.  Jeg skulle gjerne sett flere deltakere, men det er alltid mange forklaringer på hvorfor det ikke passer.  Sånn er det bare....

Gunn 69 år

Gunn fylte 69 år og inviterte til dameselskap.  Egentslig skulle selskapet vært i den nye hagestuen, men på grunn av regn og kulde var det dekket inne.  Her var det 14 damer i sin beste alder med forskjellige relasjoner til bursdagsbarnet - søstre, nieser, skolevenninner, organisasjonsvenninner, venninner fra lærerskolen i forming, vinklubbvenninner og bare venninner.  En herlig gjeng samfunnsengasjerte og snakkesalige damer.

Jeg slutter aldri å forundre meg over alle ressurser og aktiviteter tilbaketrukne damer bedriver.  Jeg nevner i fleng:  Foreningen Norden Ullensaker, Ullensaker Kulturråd, Seniornett, Røde Kors, Revmatikerforeningen, Zulufadder, Misjonen, Seniordansen, Hagelaget, Sangkor, Frimerkeklubben, hjelpelærer, eksamenstilsyn, bunadsøm og masse annet.  Hvor hadde samfunnet vært uten all denne energiske innsatsen fra oss som har gått ut av lønnet arbeid?  Et helt annet sted i hvertfall......  

Vel, grunnen til at Gunn inviterte til 69-års lag var at hun fyller 70 neste år, og det syntes hun virket så gammelt....  Hvorfor ikke feire de 69?  Flott ide, syntes alle vi som var invitert.

Herlig gjeng

Vertinnen hadde dekket et nydelig bord i lindegrønt og rosa og serverte Ørjan Johanssons fiskesuppe fra Bekjarvik med hjemmebakt foccacia, dessert av rød rabarbra, crisp og eggedosis og rose- og rødvin.  Etterpå var det kaker av alle slag.

I denne ressurssterke forsamlingen ble det talt og deklamert, og stemningen var god.  Takk til Gunn for et hyggelig selskap og en god ide.....

Nydelig bord

Gunn ønsker velkommen og presenterer damene