Bølgen

I kveld har vi sett den mye omtalte filmen "Bølgen". Filmen omhandler raset i fjellet Åkeneset i Storfjorden som utløser en tsunami som utsletter hele Geiranger.

Filmen er basert på den reelle muligheten for at raset vil komme, og geologene er sikre på at det vil komme, men de vet bare ikke når.  I øyeblikket beveger fjellet seg 15 cm i året, og det er mye, men ekspertene beroliger med at det er under stadig overvåkning og at varsling vil skje i god tid.

Dette er en skikkelig katastrofefilm med Kristoffer Joner i hovedrollen som geologen Kristian og Ane Dahl Torp som hans hustru Idun.  Kristian jobber i teamet som overvåker Åkeneset, men er i ferd med å flytte til Stavanger og en jobb i oljenæringen da katastrofen rammer og Geiranger utslettes.

Jeg opplevde dette som en ekkel film da flodbølgen skyllet innover fjorden, Geiranger ble lagt i ruiner og folk panikkflyktet oppover fjellveiene.  Filmen er meget godt laget og det blir happy endring for Kristian og Idun og barna Julie og Sondre, men alle påkjenningene som de måtte gjennom for å overleve hadde nok ingen overlevd.......  Slik sett ble historien ganske usannsynlig.

Kristoffer Joner som geologen Kristian

                       

Jeg forstår at befolkningen i Geiranger ikke liker filmen, men tror ikke at den vil dempe turisttilstrømmingen til stedet.

Kinosalen var stappfull, og det er det ikke ofte vi opplever på Jessheim.   Se den gjerne, men vær forberedt på grøss og katastrofe.

Varingskollen rundt

Ny solskinnssøndag og ny sykkeltur - rundt Varingskollen i Nittedal denne gang (var det noen som snakket om dårlig sommer???...)

Vi startet ved Nittedal stasjon og syklet på fine skogsveier og litt trillesti via Movatn til Ørfiske.  Dette er et nydelig vann syd/øst for Varingskollen med fine rasteplasser, Ørfiske gård, Fredrikstad gård og mange hytter.  Her så vi syklister som plukket både blåbær og kantareller.

Deretter fortsatte vi opp til turens høyeste punkt (410 m.o.h.) på vestsiden av Varingskollen og nedover til Hakadal.  Her var det en eneste lang nedoverbakke på 4,2 km.  På Hakadal stasjon spiste vi matpakken før vi tok sykkelveien langs riksvei 4 tilbake til Rotnes og Nittedal stasjon.  Siste etappe fra Rotnes opp til parkeringen var tøff oppoverbakke hele tiden.

Dette var en veldig fin sykkeltur på fine skogsveier.  Det er så mange fine veier videre innover i Nordmarka at dette skal vi utforske senere.

Turen var på ca. 27 km og beskrevet som lett.  Forrige ukes tur i Skogbygda var beskrevet som medium, men den var mye lettere enn denne.  Vi vil si at Varingskollen rundt er en medium tur, og vi var absolutt slitne da vi kom rundt.

Turen kan forlenges på flere måter, men en anbefalt rute er å krysse riktvei 4 og sykle tilbake Gamleveien via Glitre og Hakadal kirke.  Det får vi gjøre en annen gang.

Denne turen kan vi trygt anbefale alle mosjonssyklister som liker litt opp og ned og fine sykkelveier i skogen.   Kom deg ut!

Husbonden ved Ørfiske

Bloggeren ved Ørfiske

Hakadal stasjon

Vakre rognebær i Nittedal

Alexia Nathalie

Familiens siste tilskudd er grandniese Alexia Nathalie, datter av Elisabeth og Stian og barnebarn av Randi og Arne.  I går ble hun feiret med navnefest hos Randi og Arne på Røa med gjester fra København, Trondheim, Kristiansand og Oslo.  Vi var hjertelig tilstede og nøt både vegetarisk lunsjbuffe og navnekake.  Takk for invitasjonen og hyggelig selskap.

Alexia Nathalies dag 

Renere Kløfta

Som "miljøaktivist" er det hyggelig å få positiv omtale i Kløfta Velnytt 2015.  Det er også hyggelig å notere at det er mye renere langs veier og plasser på Kløfta i år enn i fjor.  Hvorvidt det skyldes facebook-aksjonen eller andre ting vet jeg ikke, men jeg har flere eksempler på at det nytter å si fra.

Henvendelser til butikker, skoler, bensinstasjoner og firmaer nytter.  Det skjer noe!!  En dag så jeg til og en eldre herre med søppelklype og plastpose langs gangveien.  

Mitt ønske er imidlertid et sterkere engasjement fra Kløfta Vel.  Jeg har oppfordret dem til å arrangere en konkurranse om å kåre det vakreste boligfeltet på Kløfta, men det ble visst for avansert og kontroversielt.....  

Nå har vi fått en ny utfordring, og det er Iberiasneglen.... 

Byvandring Sinsen - Skillebekk

Høstsesongen for Markatraverne er i gang, og vi startet med en byvandring fra Sinsen til Skillebekk - en tur på ca. 9 km.  Dette var en vandring i historie og kultur fra øst til vest, fra arbeiderboliger, kolonihager og industristrøk til det mest fasjonable Oslo kan by på, flotte villaer, ambassader og leiligheter på Frogner og Gimle terrasse.  

Vi trodde vi var ganske kjente i Oslo, men slike vandringer gir mye ny kunnskap.  Ikke hadde vi vært på Rodeløkka eller Bolteløkka tidligere, ikke hadde vi sett de pittoreske husene i Telthusbakken, de gamle gravstenene ved Gamle Aker Kirke (fra 1150), synagogen eller Lalla Carlsens hus i Lallakroken.  

Det kom noen kraftige regnskurer underveis, men pytt pytt..... Husbonden har kjøpt flotte regnponchoer til seg selv og hustruen og lunsjen ble inntatt under parasoller på St. Hans Haugen.

Stor takk til Gunnar som hadde lagt opp denne interessante vandringen.

Marianne Heskes "Dukkehode" i Torshovdalen

Rodeløkka

Grynerløkka

Telthusbakken

Hans Nielsen Hauges grav ved Gamle Aker Kirke

Synagogen i Oslo

Lunsj på St. Hans Haugen

Fint med ny regnponcho

Hans Nielsen Hauge ved Uranienborg Kirke

Lalla Carlsens hus

Øymarksjøen, Ørje

Vigdis og Arild inviterte til syning av sin nyoppussede hytte ved Øymarksjøen i Ørje, og vi tok turen i det vakre sommerværet.  Ja, vi tok det bokstavelig som en tur, og bestemte oss for en liten sightseeing i Indre Østfold på veien til Ørje.  Vi kjørte via Fetsund, Gansdalen, Løken, Hemnes og langs Rødenessjøen og Øymarksjøen til Ørje.  Her var det vakre og velstelte gårder, mange store villaer med nydelige hager, gule kornåkre og vann og sjøer.  Vi har aldri (tror vi) vært på de kanter tidligere, så det var moro å se.

Vel fremme hos Vigdis og Arild møtte vi hele DnC-gjengen.  Vigdis og Arild har bygd om og pusset opp familiens gamle hytte og fått moderne faciliteter som bad med dusj og vannklosett og kjøkken med induksjonsovn og oppvaskmaskin.  De hadde også hogget en del trær og pyntet opp ute, så nå er det ikke lenger hytte, men landsted.....

I det fantastiske været startet vi med kaffe/vafler og eplekake m/is på terrassen.  Deretter var det skravling og oppdatering og bading og soling for de som ønsket.

Besøket ble avsluttet med grillmiddag, mens solen glitret i den vakre Øymarksjøen.  En koselig dag med gode venner i vakre omgivelser.  Takk for oss Vigdis og Arild.

Pene mennesker og flott bakgrunn

Noen badet ja....

Solen går ned over Øymarksjøen

Dronningstien

Den årlige fjellturen med Inger og Ivar gikk i år til Hardanger.  Her gikk vi Dronningstien som Dronning Sonja selv har merket og åpnet i 2013.  Vi forstår godt hvorfor dette er en av hennes favoritturer for makan til utsikt i praktfull natur skal du lete lenge etter.

Vi startet fotturen ved Røte (ca. 300 m.o.h.) og gikk på fin skogsvei opp til 766 m.o.h. hvor Dronningstien (HM Queen Sonja's Panoramic Hiking Trail) egentlig starter.  Herfra var det fenomenal utsikt utover fjord og fjell i alle retninger, og enda flottere ble det etterhvert som vi kom høyere og høyere til turens høyeste punkt 1107 m.o.h.   Herfra gikk det nedover på Munketreppene og sti helt ned til Hotel Ullensvang hvor vi bodde.

Dette er kanskje den flotteste fjellturen vi har gått, mye takket det flotte været selvfølgelig, men det er ikke mye som kan måle seg med den spektakulære naturen i Hardanger heller.

Selv med bratt nedstigning fra 1107 m.o.h. gikk det kjempefint med knærne for alle.  Turen var på ca. 16 km og er beregnet til ca. 6 timer.  Vi stoppet og nøt øyeblikkene, så vi brukte litt lenger tid.

Herr og fru på Dronningstien

Vakre Hardangerfjord

Oppover på litt snø

Vestlendingen Ivar 

Østlendingen Karin

Kom igjen Inger.....

Utsikt

Vi møtte disse koselige skapningene

Det hører med til historien at eierne av Hotel Ullensvang ba om å få noen av våre bilder og har lagt dem ut på hotellets facebookside.  Vi er stolte.

https://www.facebook.com/hotelullensvang?fref=ts

Til Skogbygda fra Vormsund

Deilig sommerdag og deilig sykkeltur i de dype skoger med min kjære.

Skiforeningen har mange forslag, og i dag syklet vi en tur vi aldri har tatt tidligere. Turen startet ved Vormsund i Nes på fin asfaltvei innover Skogbygda til Ingeborgrud,  Vi passerte store velstelte gårder og bugnende solmodne kornåkre på vår vei til det lille tettstedet Ingeborgrud.  Her var det et lite kapell, skole og en liten JOKER-butikk.  Vi fortsatte turen over Ingeborgrudmoen før det bar rett til skogs. Nå begynte oppoverbakkene på alvor med en stigning på 70 meter på 1,5 kilometer. Deretter gikk det nedover til Putten og Snippen og til Råkalidammen hvor vi krysset demningen og syklet i løypetraseen et stykke.  

Etter noen kilometer på fin skogsvei kom vi frem til Greniskogen og ut på asfaltvei tilbake til Vormsund.  Der slo vi oss ned ved bryggen og spiste matpakken mens vi så på båttrafikken på Vorma.  Det er fint i innlandet også.  

Turen var på ca. 30 kilometer, akkurat passe en varm sommerdag.  Denne turen tar vi gjerne igjen!!

http://www.skiforeningen.no/marka/turer/?id=392

Skogbygda

Ironman support

Ironman Alexander hadde invitert hele familien med som support crew, og vi hadde en koselig helg på Øland og i Kalmar.  Vi bodde på det hyggelige Hotel Skansen i Färjestaden på Øland, og fredag fikk supporterne mulighet til egne aktiviteter, mens ironman-deltakerne deltok i forberedende aktiviteter inne i Kalmar.  

Mens Margrethe og Marius valgte sykkeltur i ironman-traseen (research for deltaker Alexander), tok bloggeren og gemalen en biltur rundt på Øland.  Vi har faktisk vært her tidligere, men det er mange år siden, så det var moro å komme tilbake.  I Ølands "hovedstad" Borgholm spaserte vi rundt i det fine været og nøt en deilig lunsj ute.  Deretter kjørte vi over på vestsiden og besøkte både kirker, vindmøller og runestener.  

Om kvelden spiste vi alle pizza-middag ute på bryggen, og så var det tidlig byssan lull... for allerede kl. 05:00 lørdag morgen var det frokost. Ironman startet kl. 07:00, og vi kjørte inn til Kalmar som krydde av folk og biler denne tidlige lørdag morgen.  Dette var folkefest, og slik var det hele dagen. Vi flyttet oss fra sted til sted for å kunne gi muntre tilrop til vår deltaker som passerte i fin stil,- også etterhvert som timene gikk.  Helt utrolig innsats.

Øyvind var også med, og var full av pågangsmot etter å ha fullført ironman Nice i fjor.  Han svømte glimrende og holdt koken i syklingen og presterte langt utover forventet.  Det var kanskje ikke så lurt, for på 2. runde av løpingen fikk han mageproblemer og måtte bryte.  Trist for Øyvind, men han tok det med smil og godt mot.  Han er ironman fra tidligere.

Klar for forberedende aktiviteter

Vakre Øland

Pizzamiddag i Färjestaden

Margrethe support crew

Energisk support crew

Ironman er ute på siste runde, og support crew er optimistisk

Det ble sen middag, men stemningen var god da vår ironman fikk enda en medalje - av support crew denne gang - og denne var i GULL!!!

Ironman god som gull

Ironman og deler av support crew

Support crew Marius

Vi hadde en flott helg i Sverige, og er kjempeimponert over alle sprekingene som deltok i ironman. Ja, det var mange damer med også, og distansene var de samme. 

Aller mest imponert er vi selvfølgelig av vår egen 

IRONMAN ALEXANDER

Ironman

IRONMAN består av 3,8 km svømming i havet, 180 km sykling og 42 km (maraton) løping sammenhengende.  På lørdag gjennomførte Alexander Ironman Kalmar i Sverige. Svømmingen startet kl. 07:00 på morgenen i et nokså opprørt hav, og Alexander kom i mål som IRONMAN 12 timer senere.  

STOOOOR GRATULASJON 

fra support teamet bestående av Margrethe, Marius, Arild og Karin.

Swim

Bike

Run

Ironman

Nordåsen

Vi våknet til en vakker sommerdag, sjekket www.skiforeningen.no og fant en sykkeltur i Nordåsen som vi aldri hadde tatt før.  Med matpakke og termos i en liten sekk satte vi kursen mot Maura i Nannestad.  Her parkerte vi og startet syklingen oppover og oppover mot skistadion i Nordåsen.  Her var det sommerstille nå, men noen joggere og syklister, samt kuer og sauer (og en snok og to ihjelkjørte hoggorm) så vi.  

Vi fortsatte oppover og oppover igjen, og neste sjekkpunkt var Grustaket (vi så ikke noe grus vi....) og deretter satte vi kursen innover mot Dalstjern og videre mot Kjønstadsætra. Nå var det bratt og mye stein, så vi måtte leie syklene - nederlag.....  Det var også 300 meter i skiløypetrase før vi kom ut på fin skogsvei igjen og vi fikk øye på Honsjøen.  Vi gjorde et par fotostopp og rastet ved Honsjøhytta.

Derfra gikk det nedover og nedover igjen helt til Maura.  Turen var på tilsammen 25 km, akkurat passe for oss i dag.  

Ved Honsjøen

Arild ved Honsjøen

Ved utløpet av Honsjøen og starten på elven Hona

Flere toppturer

Det har blitt mange fjellturer i sommer, og det er ikke slutt enda.  Vi har vært noen dager på Chateau Magnifique igjen, og benyttet dagene til to nye "Ti på topp".  Første turen gikk til Renåfjellet som vi kjenner godt, og det er en enkel tur på ca. 6 km t/r.  Grunnen til at den nevnes her er de flotte bildene som bloggeren og ektemannen tok av hverandre på toppen.  Nydelig vær og tur!

På Renåfjellet

På Renåfjellet

Søndag bar det ut på ny tur i nytt område.  Vi kjørte inn til Misterdalen - en nydelig gammel seter ved den brusende Mistra.  Her inne bor det virkelige fjellfolket med propan og solcellepanel.  Her hadde vi to muligheter for "Ti på topp"-turer - Øversjøen 749 m.o.h. eller Tissvola 1198 m.o.h.  Vi valgte å gå til Øversjøen, som er en tur halvt rundt Tissvola.  Frem og tilbake ble det ca. 9 km med en del opp fra Misterdalen og ned igjen til sjøen. Ved sjøen var det riktig idyllisk med muligheter for både bading, fiske og kos.  Vi nøyde oss med kosen og utsikten til de majestetiske omgivelsene.  Veldig hyggelig tur en deilig sommerdag uten de alt for store anstrengelsene.   

Ved Øvresjøen

RECITO høsten 2015

Onsdag 25. november 2015 hos Hilde

Det var en svært spesiell bok vi drøftet denne gang - "Ensomheten i Lydia Ernemanns liv" av Rune Christiansen.  

Lydia vokste opp som eneste barn på et småbruk nord i Jämtland med svært spesielle foreldre.  Hun utdannet seg til veterinær og flyttet til Skåne og senere til et lite tettsted i Norge.  Vi følger hennes voksne liv som veterinær på landsbygda i Norge  og hennes tilsynelatende enkle tilværelse.  Hun har liten kontakt med foreldrene, og enda mindre blir det med faren etter at moren dør.

Dette var en bemerkelsesverdig bok som alle hadde lest med stor interesse.  Alle kjente seg igjen i den hverdagslige historien som i utgangspunktet var enkel, men kanskje ikke så enkel allikevel.... Hva skulte seg egentlig mellom linjene?  Hva var det vi aldri fikk vite? 

Glimrende språk og lettleselig,- så ha da også Rune Christiansen fått BRAGE-prisen for denne boken. Les den gjerne.

Torsdag 22. oktober 2015 hos Karin

Nok en klassiker ble drøftet- "Drep ikke en sangfugl" av Harper Lee.  Boken kom ut første gang i 1961 og ble en bestselger over natten. Den har vært Harper Lees eneste bok inntil det i 2014 dukket opp et manuskript fra 1955.  Det viste seg at "Drep ikke en sangfugl" egentlig var Harper Lees andre bok og at den "nye" "Sett ut en vaktpost" egentlig var hennes første.  På denne måten ble klassikeren "Drep ikke en sangfugl" aktuell igjen og pensum for RECITO.

Handlingen utspilles i en liten sørstatsby i 1930-årene da den hvite advokaten Atticus Finch stilte som forsvarer for en sort mann som ble anklaget for voldtekt på en hvit kvinne. Mannen ble uskyldig dømt selvfølgelig......

Handlingen, familielivet til Finch og samfunnet rundt skildres gjennom barnas øyne og spesielt den lille guttejenta Scout.   

En interessant og tankevekkende bok, men langt fra overraskende.  Vi ser fortsatt at det utøves rasistisk vold i USA (og andre land) og gremmes over politiet som raskt skyter sorte ungdommer.

Interessant bok syntes alle som hadde lest den.  Kanskje bør vi lese "Sett ut en vaktpost" også.  Den omtales som en litterær verdenssensasjon.

Tirsdag 01. september 2015 hos Alice

Vi holder oss fortsatt til klassikere som er noen år gamle - John Steinbecks gjennombruddsroman "Dagdrivergjengen" denne gang.  Boken kom ut i 1935 og ble en av de største boksuksesser Amerika har opplevd.  Den ble filmet i 1942 med Spencer Tracey i hovedrollen.

I boken møter vi den hjulbente vagabonden Danny og hans amoralske venner blant Montereys "paisanos" (de som drikker dram av syltetøyglass.  Danny arver to gamle rønner og etterhvert flytter det inn venner (og hunder) av ymse slag.  De er late, ikke helt ærlige og tar det ikke så møye med sannheten; de er slu, men på samme tid naive og trofaste, kvinnekjære - og lykkelige.  Deres utrolige oppfinnsomhet når det gjelder å skaffe seg det daglige brød - ikke minst den daglige vin - og deres mange selsomme bedrifter er skildret med humor, menneskelighet og en uimotståelig sjarm.

Dagdrivergjengen blir stående i minnet som levende bevis på at lykken har sitt utspring i livskunst, og ikke i gods og gull.

Dette var en humoristisk bok som de fleste hadde lest med smil om munnen bortsett fra en som ikke hadde fått noe ut av den.

Vi fikk samtidig oppdatert oss på John Steinbeck og hans forfatterskap og lærte at han har fått både Nobelprisen og Haakon VIIs frihetskors.  Den siste utmerkelsen fikk han for boken "Natt uten måne" hvor han skriver om den norske motstandskampen under krigen.

Les gjerne denne og flere av Steinbecks legendariske romaner

Onsdag 05. august 2015 hos Elna

Denne eksklusive lesegruppe startet høsten tidlig i år.  Det må vi, for i oktober og november befinner vi pensjonister oss på andre og varmere breddegrader, så da blir det pause.

I dag drøftet vi en skikkelig klassiker - nemlig "På gjengrodde stier" av Knut Hamsun.  Vi hadde alle lest denne tidligere, men det var interessant å lese den pånytt og ikke minst, diskutere den med de andre i gruppen.  Hilde, som har hovedfag i norsk og Hamsun som spesialitet, hadde forberedt seg ekstra godt ved også å lese den store Hamsun-biografien.  

Det store spørsmålet er?  Var Hamsun en gammel tusseladd som ikke forsto hvorfor han ble stilt for retten etter krigen?  Eller var han en beregnende nazist som utmerket godt visste hva han gjorde?

Svaret vi kom frem til er nok at hans meninger og støtte til nazistene neppe var så uskyldig som han selv fremstiller det i "På gjengrodde stier".  

Vi hadde en fin samtale om Hamsun, hans liv og andre bøker, samt rettsprosessen etter krigen.  Alle hadde lest seg opp på Hamsuns liv ved siden av den obligatoriske boken, så dette er damer som tar livslang læring alvorlig.  Flott møte.