..I will never forget!
Bourbon Street
Jeg sitter på balkongen på Maison Dupuy Hotel i New Orleans og nyter kvelden. På gaten nedenfor patruljerer stadig ridende politi og utsikten mot Marriott og Sheraton Hotels er formidabel. Ja, det er viktig å nyte livets gyldne øyeblikk!
Vi har lenge ønsket å komme til New Orleans, og nå er vi her. Dette er en spesiell by. Vi bor på et nydelig hotell i French Quarter - luksusrom med balkong - og nyter hvert minutt.
I dag har vi kjørt fra Houston, ca. 55 mil (lenger enn vi trodde på forhånd), men en fin tur. I store områder var motorveine bygget opp på broer gjennom sumpene og det var ganske spesielt.
Vi har spasert litt rundt og kjent på stemningen i kveld, og i morgen skal vi utforske New Orleans. Allerede nå undres vi over at så mange menneskeliv kunne gå tapt under orkanen Katarina i verdens rikeste og mest siviliserte (?) land. Svaret er vel at det var de fattigste og svarte som ingen (les George W. Bush) brydde seg om som døde. Hvorfor ble disse ulykkelige menneskene stablet sammen på en stadion i stedet for i toppetasjene på et av byens luksushoteller? De rike, hvite gjestene hadde jo allerede reist....
Svaret får vi kanskje i morgen når vi skal ut på bytur inkl.orientering om Katarina.
Bourbon Street
Jeg sitter på balkongen på Maison Dupuy Hotel i New Orleans og nyter kvelden. På gaten nedenfor patruljerer stadig ridende politi og utsikten mot Marriott og Sheraton Hotels er formidabel. Ja, det er viktig å nyte livets gyldne øyeblikk!
Vi har lenge ønsket å komme til New Orleans, og nå er vi her. Dette er en spesiell by. Vi bor på et nydelig hotell i French Quarter - luksusrom med balkong - og nyter hvert minutt.
I dag har vi kjørt fra Houston, ca. 55 mil (lenger enn vi trodde på forhånd), men en fin tur. I store områder var motorveine bygget opp på broer gjennom sumpene og det var ganske spesielt.
Vi har spasert litt rundt og kjent på stemningen i kveld, og i morgen skal vi utforske New Orleans. Allerede nå undres vi over at så mange menneskeliv kunne gå tapt under orkanen Katarina i verdens rikeste og mest siviliserte (?) land. Svaret er vel at det var de fattigste og svarte som ingen (les George W. Bush) brydde seg om som døde. Hvorfor ble disse ulykkelige menneskene stablet sammen på en stadion i stedet for i toppetasjene på et av byens luksushoteller? De rike, hvite gjestene hadde jo allerede reist....
Svaret får vi kanskje i morgen når vi skal ut på bytur inkl.orientering om Katarina.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar